Redigerer Angrepsvinkel

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Wing profile nomenclature.svg|thumb|right|Engelsk figur som viser angrepsvinkelen (alfa) mellom den røde korden og relativ vindretning.]]
'''Angrepsvinkel''' er vinkelen mellom [[luft]]a/[[vann]]ets bevegelsesretning, og retningen for planet til en [[vinge]] eller annen gjenstand med en vingeprofil. Angrepsvinkelen er en viktig aerodynamisk verdi som i stor grad bestemmer løftet av en vinge, draget av en [[propell]], løftet av en [[helikopter]]rotor, avdriften for en [[seilbåt]]kjøl, pumpeeffekten av en [[vifte]] og så videre.

Løftekraften til en vinge øker med [[hastighet]]en gjennom lufta og med økende angrepsvinkel, men når angrepsvinkelen når ca. 18 grader vil løftet forsvinne og flyet begynner å falle. Ved stor fart og store [[G kraft|G-krefter]], mister vingen løftet ved den samme angrepsvinkelen.

Forskjellige [[vingeprofil]]er, [[slats]] og [[virvelgenerator]]er kan påvirke angrepsvinkelen ved [[steiling]] / stall (når vingen mister løftet), slik at løftet forvinner ved litt større vinkel, eller at løftet forsvinner mer gradvis og ikke så plutselig. 

De fleste fly har en alarm (engelsk: stallwarning) som varsler med høy lyd når angrepsvinkelen nærmer seg vinkelen for steiling / stall, altså før vingen mister løftet. En type alarminnretning er en åpning foran på vingen med rørforbindelse inn i cocpit der en fløyte lager lyd når luften suges ut mot vingen. Ved økende angrepsvinkel vil trykket ved åpningen reduseres til et sug så lufta i røret blåser ut av hullet, og ikke inn i hullet som ved vanlig flyging. En annen løsning er en liten plate omtrent samme sted. Ved vanlig flyging trykkes den nedover, men før steiling / stall, blåser lufta oppover fran vingen og løfter platen som flytter en elektrisk bryter som starter en summer i cockpit. Mange passasjerer i [[småfly]] har hørt denne alarmen når flyet er i ferd med å sette hjulene på rullebanen under landing.

Det er vurdert om en [[ferge]]propell, som ikke er koblet til fremdriftmaskineriet, gir mest motstand når den roterer passivt i vannet eller når den står stille i vannstrømmen og ikke roterer. Selv om bladene står nesten på tvers av vannstrømmen når den ikke roterer, gir de mindre motstand da enn ved fri rotasjon, fordi angrepsvinkelen mellom vannstrømmen og propellbladet er stor, og langt over 18 grader.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aerodynamikk]]
[[Kategori:Fluiddynamikk]]