Redigerer Angela Merkel

{{Infoboks politiker
| verv = [[Tysklands forbundskansler]]
| regjering = [[Angela Merkels første regjering|Merkel I]], [[Angela Merkels andre regjering|Merkel II]], [[Angela Merkels tredje regjering|Merkel III]], [[Angela Merkels fjerde regjering|Merkel IV]]
| periode = [[22. november]] [[2005]]–8. desember 2021
| forgjenger = [[Gerhard Schröder]]
| etterfølger = [[Olaf Scholz]]
| verv2 = [[Christlich Demokratische Union|CDUs leder]]
| periode2 = [[10. april]] [[2000]]–[[7. desember]] [[2018]]
| forgjenger2 = [[Wolfgang Schäuble]]
| etterfølger2= [[Annegret Kramp-Karrenbauer]]
| verv3 = [[Tysklands miljø- og atomsikkerhetsministre|Tysklands miljø- og atomsikkerhetsminister]]
| periode3 = [[17. november]] [[1994]]–[[26. oktober]] [[1998]]
| regjering3 = [[Kohl V]]
| forgjenger3 = [[Klaus Töpfer]]
| etterfølger3 = [[Jürgen Trittin]]
| verv4 = [[Tysklands familieministre|Tysklands familieminister]]
| periode4 = [[18. januar]] [[1991]]–[[17. november]] [[1994]]
| regjering4 = [[Kohl IV]]
| forgjenger4 = [[Hannelore Rönsch]]
| etterfølger4 = [[Claudia Nolte]]
}}
'''Angela Dorothea Merkel''' (født '''Kasner'''; 1954)<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.eimsbuetteler-nachrichten.de/cdu-parteitag-merkel-nachfolger-akk/|tittel=CDU-Parteitag: Eimsbüttelerin Angela Merkel bekommt Nachfolgerin|besøksdato=1. mars 2020|forfattere=Fabian Hennig|dato=7. desember 2018|forlag=Eimsbütteler Nachrichten|sitat=Am 17. Juli 1954 wurde Angela Dorothea Kasner im damaligen Elim-Krankenhaus in der Hohen Weide 17 geboren. Heute befindet sich dort das Agaplesion Diakonieklinikum Hamburg.}}</ref> er en [[Tyskland|tysk]] fysiker og kristendemokratisk politiker ([[Christlich Demokratische Union|CDU]]). Hun var leder for sitt parti fra 2000 til 2018 og [[Tysklands forbundskansler]] fra 2005 til 2021. I 2007 var hun samtidig president for [[Det europeiske råd]].

Merkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]] i 1989. Hun meldte seg inn i partiet [[Demokratischer Aufbruch]], og ble pressetalskvinne i [[Lothar de Maizière]]s [[Regjeringen de Maizière|kristeligdemokratiske regjering]] i DDR.

Etter [[Tysklands gjenforening]] i 1990 ble hun valgt inn i [[Forbundsdagen]] for delstaten [[Mecklenburg-Vorpommern]]. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler [[Helmut Kohl]], og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1998|valget i 1998]].

Merkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder [[Wolfgang Schäuble]] måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder.

Hun tok over som opposisjonsleder i [[Forbundsdagen]] i 2002. Etter [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2005|valget i 2005]] avløste hun [[Gerhard Schröder]] som kansler, og dannet regjering i [[storkoalisjon]] med [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] ([[Angela Merkels første regjering|Merkel I]]). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2009|forbundsdagsvalget i 2009]] gikk CDU-CSU i koalisjon med [[Freie Demokratische Partei]] (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, [[Angela Merkels andre regjering|Merkel II]]. [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2013|Valget i 2013]] førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode ([[Angela Merkels tredje regjering|Merkel III]]). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før [[Angela Merkels fjerde regjering]] kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD.

Merkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2017|valget i 2017]]. Kansleren velges av Forbundsdagen. Med sine {{Alder i dager|2005|11|22|2021|12|8}} dager som forbundskansler har Merkel bare [[Helmut Kohl]] foran seg på listen over forbundskanslere med lang styretid (Han var kansler i {{Alder i dager|1982|10|1|1998|10|26}} dager).

Merkel hadde som president i [[Det europeiske råd]], en nøkkelrolle i forhandlingene om [[Lisboa-traktaten]] og utarbeidelsen av [[Berlin-erklæringen]]. Hun har forbedret Tysklands tradisjonelt gode forhold til [[USA]], etter uenigheten om [[Krigen i Irak|Irakkrigen]] under forgjengeren [[Gerhard Schröder]]. I innenrikspolitikken har helsereform, energipolitikk og asylpolitikk vært sentrale temaer.

Hun har mottatt flere priser for sitt arbeid for blant annet demokrati, menneskerettigheter, miljøvern og europeisk samarbeid, blant annet [[Karlsprisen]]. ''[[Forbes|Forbes Magazine]]'' utpekte henne hvert år fra 2006 til 2009 til den [[Verdens 100 mektigste kvinner|mektigste kvinnen i verden]]. Hun ble kåret til [[Årets person (Time)|«årets person»]] av magasinet ''[[Time (magasin)|Time]]'' i 2015.

== Familie og utdannelse ==
=== Familiebakgrunn ===
[[Fil:Ludwik Marian Kaźmierczak in the uniform of Haller's Army with fiancée Margarethe.jpg|miniatyr|Angela Merkels besteforeldre: Margarete og Ludwik Marian Kaźmierczak (før 1920).]]
Angela Merkel ble født Kasner, som datter av Horst Kasner, født Kaźmierczak (1926–2011), luthersk prest fra [[Berlin]], og Herlind Jentzsch (1928–), latin- og engelsklærer fra [[Gdańsk#Danzig|Danzig]]. Paret fikk ytterligere to barn: Marcus i 1957 og Irene i 1964.<ref>Brekke, Ingrid (2016). ''Angela Merkel Et europeisk drama,'' side 41</ref> [[Fil:Templin town hall 01.jpg|thumb|250px|Rådhuset i [[Templin]]]]

Merkels farfar Ludwik Marian Kaźmierczak (1896–1959), var tysk statsborger. Han ble født i [[Poznań|Posen]] som utenomekteskapelig barn av Anna Kazmierczak og Ludwig Wojciechowski. Posen som nå heter Poznań, hørte da til [[Det tyske keiserrike]], og ble etter [[Versaillestraktaten|Versailletraktaten]] overført til Polen. Ludwik Kaźmierczak vokste opp hos sin mor og hennes senere ektefelle Ludwig Rychlicki.<ref name=":0" />

Ludwik Kaźmierczak tjenestegjorde både som vernepliktig i den tyske hæren under første verdenskrig, og som frivillig i den polske blå arméen som kjempet for Polens uavhengighet. Han deltok etter første verdenskrig som polsk soldat i [[den polsk-ukrainske krigen]] og [[den polsk-sovjetiske krig]]. Etter at Polen ble en eget stat, valgte han å beholde sitt tyske statsborgerskap, og flyttet i 1920-årene til sin hustru Margaretes hjemby Berlin.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dw.com/en/the-german-chancellors-polish-roots/a-16698783|tittel=The German chancellor's Polish roots {{!}} Germany {{!}} DW.COM {{!}} 26.03.2013|besøksdato=2017-05-16|fornavn=Deutsche Welle|etternavn=(www.dw.com)|språk=en|verk=DW.COM}}</ref> Han arbeidet som politimann i Berlin, og bodde der resten av livet.

Ludwik og Margarete Kaźmierczak fikk sønnen Horst i 1926, som opprinnelig bar etternavnet Kaźmierczak. I 1930 endret familien navn fra det polske Kaźmierczak til det mer tyskklingende Kasner. Familien konverterte fra [[katolisisme]] til [[den evangelisk-lutherske kirke]], i 1930-årene.<ref name=":0">{{Cite news|publisher=[[Süddeutsche Zeitung]] |date=13. mars 2013 |archivedate=2013-09-06 |url-status=live |url=http://www.sueddeutsche.de/politik/familiegeschichte-der-kanzlerin-merkel-hat-polnische-wurzeln-1.1623363 |title=Merkel hat polnische Wurzeln |trans_title=Merkel has Polish roots |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130906161618/http://www.sueddeutsche.de/politik/familiegeschichte-der-kanzlerin-merkel-hat-polnische-wurzeln-1.1623363 }}</ref><ref>{{Cite news|url=http://www.dw.de/the-german-chancellors-polish-roots/a-16698783 |title=The German chancellor's Polish roots |publisher=[[Deutsche Welle]] |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130503221041/http://www.dw.de/the-german-chancellors-polish-roots/a-16698783 |archivedate=2013-05-03 |url-status=dead }}</ref>

=== Tidlige år ===
Hun ble født på ''Elim-Krankenhaus,'' (pr 2020 ''Agaplesion Diakonieklinikum Hamburg'')'','' i bydelen ''[[Hamburg-Eimsbüttel]].''<ref name=":7" /> Få uker etter at hun ble født, flyttet familien fra bydelen Barmbek i Hamburg, til [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]], hvor faren fikk en stilling som sogneprest i Quitzow, en liten bydel med ca. 300 innbyggere, i [[Perleberg]] i delstaten [[Brandenburg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article114407379/Kanzlerin-Angela-Merkel-ist-zu-einem-Viertel-Polin.html|tittel=Ahnenforschung: Kanzlerin Angela Merkel ist zu einem Viertel Polin - WELT|besøksdato=2017-05-16|verk=DIE WELT}}</ref> På denne tiden var det fremdeles mulig å bevege seg forholdsvis fritt mellom øst- og vestsonen. Familien bodde i presteboligen i Quitzow.

Situasjonen for kirken var vanskelig i DDR, og de kristne ble ofte forfulgt. Mange tyske teologer i vest følte et ansvar for sine trosfeller i øst, og flyttingen var resultatet av farens kall. Kasner ga senere uttrykk for at han ville reist hvor som helst kirken ønsket, om så til Afrika.<ref>Brekke, Ingrid (2016). ''Angela Merkel Et europeisk drama''. Oslo: Kagge. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/9788248918424|9788248918424]] side 37.</ref>

Tre år etter ankomsten til DDR, i 1957, flyttet familien til Waldhof (skoggården), en eiendom utenfor sentrum av byen [[Templin]]. På Waldhof etablerte faren og Andreas Rosenbaum, et kirkelig videreutdannelsesseminar, pastoralkollegium. Horst Kasner var nå ikke sogneprest, men leder for pastoralkollegiet, en viktig posisjon i den protestantiske kirken i Berlin-Brandenburg. Endelig var Waldhof også et hjem for psykisk utviklingshemmede. I DDR overlot myndighetene ofte omsorgen for psykisk utviklingshemmede til kirken. Pasientene og familien fungerte som deler av det samme bofellesskapet.<ref>Brekke, Ingrid (2016). ''Angela Merkel Et europeisk drama,'' side 38</ref>

Moren fikk yrkesforbud i DDR-skolevesenet. Myndighetene ønsket ikke en prestekone som underviser. Hun brukte derfor tiden på å undervise sine egne barn.<ref>Brekke, Ingrid (2016). ''Angela Merkel Et europeisk drama,'' Oslo: Kagge. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/9788248918424|9788248918424]] side 41</ref>

I 1961 begynte hun på den polytekniske overskolen i Templin. På skolen var hun blant de flinkeste i de fleste fag, bortsett fra i gymnastikk. Selv om skoletesten gikk ut på at hun ikke var egnet for noen sportsgren, gikk drømmene likevel ut på å bli kunstløper.<ref>Brekke, Ingrid (2016). ''Angela Merkel Et europeisk drama''. Oslo: Kagge. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/9788248918424|9788248918424]] side 46.</ref> I 1973 tok hun [[Abitur]] (artium) med gode karakterer, og som ga henne mulighet til å studere ved universitetet.

Faren meldte henne fra første klasse ikke inn som medlem av [[Pionerorganisasjon Ernst Thälmann|Junge Pioniere]], barneorganisasjonen i den kommunistiske masseorganisasjonen [[Freie Deutsche Jugend]] (FDJ). Det kostet henne en utmerkelse som beste elev, på tross av at vinneren påtalte at hun hadde vært best. Fra andre klasse fikk hun velge selv. Hun meldte seg inn, og kunne ikle seg det blå halstørklet.<ref name=":2">Brekke, Ingrid (2016). ''Angela Merkel Et europeisk drama''. Oslo: Kagge. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/9788248918424|9788248918424]] side 44.</ref>

De fleste ungdommer i DDR (ca. 97 %) gjennomførte i det åttende skoleår den såkalte [[Jugendweihe]], en pendant til den kirkelige konfirmasjon.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dra.de/online/dokument/2005/maerz.html|tittel=DRA: Dokument des Monats März 2005|besøksdato=2017-05-14|språk=de|verk=www.dra.de|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160815005641/http://www.dra.de/online/dokument/2005/maerz.html|arkivdato=2016-08-15}}</ref> Den unge Angela deltok også i denne undervisningen, men gjennomførte ikke den offentlige seremonien.<ref name=":2" /> Isteden ble hun 3. mai 1970 kirkelig konfirmert i St. Maria-Magdalenen-Kirche i Templin.

=== Studium i Leipzig ===
Allerede i skoletiden bestemte hun seg for å studere fysikk ved universitetet i [[Leipzig]]. I likhet med de fleste andre studenter fortsatte hun å være aktiv i FDJ. Hun ble regnet for en flittig student. Hun ble ferdig med hovedfag i fysikk i 1978.

=== Ekteskap og skilsmisse ===
Under studiet møtte hun sin første ektefelle, Ulrich Merkel. De ble gift 3. september 1977 i det gamle kapellet i Templin, og ikke i den store kirken inne i byen. Angela Kasner tok mannens navn. Det var bruden som insisterte på kirkelig bryllup, og den ateistiske brudgommen lot seg overtale.

Etter studiet flyttet paret til Berlin. Etter en tid tok Merkel initiativet til å separasjon. Paret ble skilt i 1982 etter et års separasjon, men hun beholdt mannens navn.<ref>Brekke, Ingrid (2016). ''Angela Merkel Et europeisk drama,'' Oslo: Kagge. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/9788248918424|9788248918424]] side 60, 66</ref>

Etter bruddet flyttet hun til en liten leilighet i Templinerstrasse i [[Prenzlauer Berg]] i Berlin. Hun brøt seg inn og okkuperte leiligheten, og fikk hjelp av venner og kjente for å møblere den. Deretter legaliserte hun okkupasjonen gradvis, ved å betale husleie. Etter en tid klarte hun å bytte til seg en helt ny, og lovlig leilighet.<ref>Brekke, Ingrid (2016). ''Angela Merkel Et europeisk drama,'' Oslo: Kagge. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/9788248918424|9788248918424]] side 66 flg.</ref>

=== Vitenskapelig arbeid (1978–1989) ===
I Berlin hadde Merkel fått en stilling ved Zentralinstitut für Physikalische Chemie (ZIPC) i [[Adlershof]], en del av Akademie der Wissenschaften (Vitenskapsakademiet).<ref>{{Kilde bok|tittel=Angela Merkel Et europeisk drama|etternavn=Brekke|fornavn=Ingrid|utgiver=Kagge|år=2016|isbn=9788248918424|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bundeskanzlerin.de/Webs/BKin/DE/AngelaMerkel/Biografie/biografie_node.html|tittel=Bundeskanzlerin {{!}} Biografie|besøksdato=2017-05-12|språk=de|verk=www.bundeskanzlerin.de|arkiv-dato=2017-08-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170827213028/https://www.bundeskanzlerin.de/Webs/BKin/DE/AngelaMerkel/Biografie/biografie_node.html|url-status=død}}</ref> Ved ZIPC arbeidet Merkel med teoretisk kjemi, og tok doktorgraden i 1986. Hennes avhandling ble vurdert som ''svært god''. Studentene måtte imidlertid også ta kurs i [[marxisme-leninisme]], og i dette faget oppnådde hun bare «tilstrekkelig» (''genügend''). Etter doktorgraden ble hun tilknyttet prosjekter innen analytisk kjemi. Hun fikk også reise på møte i [[Vest-Tyskland]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Wie Angela Merkel beinahe Thüringerin wurde|url=http://www.thueringer-allgemeine.de/web/zgt/politik/detail/-/specific/Wie-Angela-Merkel-beinahe-Thueringerin-wurde-387147233|besøksdato=2017-05-13|språk=de|arkiv-dato=2016-01-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160109184004/http://www.thueringer-allgemeine.de/web/zgt/politik/detail/-/specific/Wie-Angela-Merkel-beinahe-Thueringerin-wurde-387147233|url-status=yes}}</ref>

Under årene ved ZIPC var Merkel fortsatt aktivt FDJ-medlem og blant annet «sekretær for agitasjon og propaganda». Hun har selv beskrevet dette arbeidet som «kulturarbeid». Hun var ikke politisk aktiv utover dette.

På instituttet ble hun kjent med kjemikeren [[Joachim Sauer]], som hun giftet seg med i 1998.

== Politisk karrière ==
[[Fil:KAS-Merkel, Angela-Bild-26766-4.jpg|miniatyr|Fotografi fra tiden i Demokratischer Aufbruch, siden brukt som verveplakat for CDU: ''Vi har en forkjærlighet for folk som kommer inn fra siden'' (Quereisteiger)''…'']]

=== Starten: Demokratischer Aufbruch (1989) ===
Merkels aktive arbeid i et politisk parti, startet i desember 1989, som var etter Murens fall. I likhet med andre DDR-borgere med interesse for politikk, gjorde hun undersøkelser flere steder. Hennes mor og søster gikk til SPD, og broren havnet i [[Bündnis 90]].<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Angela Merkel Et europeisk drama|etternavn=Brekke|fornavn=Ingrid|utgiver=Kagge forlag|år=2016|isbn=9788248918424|utgivelsessted=Oslo|sider=78,79|kapittel=Kamp og kaos|sitat=}}</ref>

Merkel likte ikke stemningen i SPD.<ref name=":4" /> I desember 1989 deltok hun på et møte i [[Demokratischer Aufbruch]] (Demokratisk Oppbrudd), i hennes egen bydel [[Prenzlauer Berg]]. Blant de ca. 15 personer som møtte, var også [[Andreas Apelt]], som senere skulle bli en nær medarbeider av henne. Merkel presenterte seg som fysiker og politisk interessert, uten å opplyse om noe særlig mer, heller ikke sin egen doktorgrad. Apelt kunne senere ikke huske om hun sa noe under møtet, og han hadde ikke ventet at hun skulle komme tilbake. Snart dukket hun likevel opp igjen, og ble satt igang med all slags forskjellig arbeid. Etterhvert skrev hun flyveblader, og endte opp som partiets pressetalskvinne.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/wolfgang-schnur-ist-tot-krebs-a-1072932.html|tittel=Wolfgang Schnur: Der Mann, der Angela Merkel entdeckte, ist tot - SPIEGEL ONLINE - Politik|besøksdato=2017-05-14|fornavn=SPIEGEL ONLINE, Hamburg|etternavn=Germany|verk=SPIEGEL ONLINE}}</ref>

Valgforbundet [[Allianz für Deutschland]] ble stiftet i februar 1990, i nærvær av Helmut Kohl.<ref>{{Kilde www|url=http://www.chronikderwende.de/lexikon/glossar/glossar_jsp/key=allianz.html|tittel=Chronik-Glossar: Allianz für Deutschland|besøksdato=2017-05-14|verk=www.chronikderwende.de}}</ref> I dette valgforbundet inngikk Demokratischer Aufbruch. Valgforbundet omfattet også [[Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR)|CDU i DDR]], som hadde vært et «[[blokkparti]]» under [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]-styret, og [[Deutsche Soziale Union]], som sto nærmere det bayerske [[Christlich-Soziale Union in Bayern|CSU]].

I februar 1990 tok Merkel permisjon fra stillingen ved Akademie der Wissenschaften for å arbeide på heltid med valgkamp for DA. Få dager før valget ble det kjent at partiets leder [[Wolfgang Schnur]] hadde en fortid som [[Inoffizieller Mitarbeiter|Stasiinformant]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.chronikderwende.de/lexikon/biografien/biographie_jsp/key=schnur_wolfgang.html|tittel=Chronik-Biographie: Wolfgang Schnur|besøksdato=2017-05-14|verk=www.chronikderwende.de}}</ref> Det ble Merkels oppgave å lede pressekonferansen hvor DA-ledelsen uttalte seg i saken.<ref>{{Kilde bok|tittel=Angela Merkel. Et europeisk drama|etternavn=Brekke|fornavn=Ingrid|utgiver=Kagge forlag|år=2016|isbn=9788248918424|utgivelsessted=Oslo|sider=85 flg.|kapittel=Stasis mann|sitat=}}</ref>

=== Regjeringstalskvinne for regjeringen Maizière (1990) ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-0803-017, Lothar de Maiziere und Angela Merkel.jpg|miniatyr|Lothar de Maiziere og Angela Merkel 3. august 1990. Foto: Bernd Settnik.]]
[[Folkekammervalget i DDR 1990|Folkekammervalget i mars 1990]] som var det første frie valget til denne forsamlingen, endte for DA med et resultat på bare 0,9 %. Takket være alliansepartneren CDUs resultat på 41 %, ble [[Allianz für Deutschland]] likevel valgets vinner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.wahlrecht.de/ergebnisse/volkskammerwahl-1990.htm|tittel=Volkskammerwahl 18.03.1990 – Endgültiges Ergebnis|besøksdato=2017-05-14|språk=de-DE|verk=www.wahlrecht.de}}</ref>

[[Lothar de Maizière]] (CDU) ble valgt som ministerpresident, og dannet den eneste demokratisk valgte regjering i DDR, basert på en koalisjon av Allianz für Deutschland, sosialdemokratene og de liberale. Angela Merkel ble stedfortredende regjeringstalskvinne.<ref>{{Kilde bok|tittel=Angela Merkel Et europeisk drama|etternavn=Brekke|fornavn=Ingrid|utgiver=Kagge|år=2016|isbn=9788248918424|utgivelsessted=Oslo|sider=89|kapittel=|sitat=}}</ref>

Det første viktige skritt på veien mot en gjenforening av Tyskland, var forhandlingene om en nærings-, valuta- og sosialunion mellom BRD og DDR. Angela Merkel deltok under samtalene om avtalen, som ble inngått 18. mai 1990, og gjaldt fra 1. juli samme år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/zeitgeschichte/deutschlandarchiv/53303/ost-berlins-weg-zur-einheit?p=all|tittel=DA 9/2011 – Ohse: Ost-Berlins Weg zur Einheit|besøksdato=2017-05-16|forfattere=|dato=2011|fornavn=Marc-Dietrich|etternavn=Ohse|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Der erste wichtige Schritt auf dem Weg zur Einheit war die Währungs- und Wirtschaftsunion.}}</ref> DDRs viktigste forhandlingsleder var Maizières statssekretær [[Günther Krause]], som ble en viktig mentor for Merkel. Den senere gjenforeningstraktaten ble underskrevet i Bonn 31. august 1990, av Krause og Vest-Tysklands innenriksminister [[Wolfgang Schäuble]]. Angela Merkel ledsaget Maizière under flere utenlandsreiser.

=== Innmelding i CDU og medlem av Forbundsdagen (1990) ===
Småpartiene fra DDR, Demokratischer Aufbruch og [[Christlich-Demokratische Union Deutschlands (DDR)|CDU i DDR]], gikk inn i sin store alliansepartner fra vest, CDU. Angela Merkel fikk en av de tre delegatpostene til CDUs partidag i Hamburg. I en tale presenterte hun seg som tidligere pressetalskvinne for Demokratischer Aufbruch og medarbeider av Lothar de Maizière. Om ettermiddagen fikk hun en personlig samtale med [[Helmut Kohl]], CDUs leder og Vest-Tysklands kansler.

Med [[Tysklands gjenforening]] 3. oktober 1990, tok Merkels virksomhet som regjeringstalskvinne i DDR slutt. Hun ble i stedet utnevnt til ministerialråd i [[Presse- und Informationsamt der Bundesregierung]]. Instituttet i Adlershof, hvor hun hadde arbeidet i 12 år, skulle avvikles, så det var intet alternativ.

Angela Merkel ønsket seg inn i [[Forbundsdagen]]. I Berlin var det for mange om beinet, og i Brandenburg kom hun ikke overens med partilederen. Men i [[Mecklenburg-Vorpommern]] åpnet det seg en mulighet. Günther Krause hjalp henne til kandidaturet fra kretsen [[Stralsund]]/[[Rügen]]/Grimmen, og hun vant valget med 48,6 % av stemmene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Angela Merkel. Et europeisk drama|etternavn=Brekke|fornavn=Ingrid|utgiver=Kagge forlag|år=2016|isbn=9788248918424|utgivelsessted=Oslo|sider=91|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Merkel, Dr. Angela|avis=Deutscher Bundestag|url=https://www.bundestag.de/abgeordnete18/biografien/M/merkel_angela/258788|besøksdato=2017-05-15|språk=de|url-status=død|arkivdato=2017-03-20|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170320095548/https://www.bundestag.de/abgeordnete18/biografien/M/merkel_angela/258788}}</ref>

=== Minister for kvinner og ungdom (1991–1994) ===
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F087611-0001, Berlin, Staatsakt Rohwedder, Merkel, Rönsch.jpg|miniatyr|Angela Merkel (til venstre) med [[Hannelore Rönsch]], under minnestunden (statsakten) for [[Detlev Karsten Rohwedder|Detlev Rohwedder]] i april 1991, avholdt i [[Königliches Schauspielhaus|Schauspielhaus]], [[Berlin]].]]Etter [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1990|valget til Forbundsdagen i desember 1990]], tiltrådte [[Helmut Kohls fjerde regjering|Helmuth Kohls fjerde regjering]] i januar 1991. Det gamle departementet for ungdom, familie, kvinner og helse ble delt i tre. [[Gerda Hasselfeldt]] ble helseminister og [[Hannelore Rönsch]] minister for familier og eldre. Merkel ble utnevnt til minister for kvinner og ungdom.<ref name=":3" /> Som statssekretærer valgte hun [[Peter Hintze]] og Willi Hausmann. Merkels departement hadde liten politisk innflytelse, sammenliknet med de øvrige departementene. Kvinner og ungdom var heller ikke et tema som interesserte Merkel mest av alt, i denne perioden.<ref name="Brekke, Ingrid 2016">Brekke, Ingrid (2016). ''Angela Merkel Et europeisk drama,'' Oslo: Kagge. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/9788248918424|9788248918424]] side 104 flg.</ref>

Merkel hadde da hun ble politiker i en alder av 35 år, ikke på noen måte hatt en tilsvarende karrièrevei som sine kolleger fra vest. Hun hadde ikke etablert de samme forbindelser som sine jevnaldrende kolleger i CDU. Omverdenen så på henne som en innkvotert kvinne, fra partiets venstreside, og helt avhengig av Helmut Kohl. Særlig det siste, som innebar at hun ikke ble tatt på alvor på selvstendig grunnlag, plaget henne.<ref name="Brekke, Ingrid 2016"/>

For å skaffe seg en territoriell basis forsøkte hun i november 1991 å bli valgt til leder for CDU i Brandenburg, men tapte valget mot Ulf Fink. Men i desember samme år ble hun valgt til nestleder i CDU på partidagen i Dresden, den stillingen som Lothar de Maizière hadde hatt før han trakk seg på grunn av Stasibeskyldninger. I juni 1993 ble hun valgt til Krauses etterfølger som leder for CDU i Mecklenburg-Vorpommern.

=== Miljøvernminister (1994–1998) ===
[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1994|Valget til Forbundsdagen i 1994]] førte til [[Helmut Kohls femte regjering]]. Denne gang ble Merkel utnevnt til minister for miljø, naturbeskyttelse og reaktorsikkerhet, en langt viktigere ministerpost.<ref name=":3" />

Hennes forgjenger var [[Klaus Töpfer]], som også utenfor CDU var anerkjent for sin innsats for miljøet. Hans politikk støtte imidlertid på økende motstand fra næringslivsfløyen i CDU og koalisjonspartneren FDP, og forflytningen av Töpfer til minister for bygningsvesen kan derfor ses på som en degradering. Tre måneder etter å ha tiltrådt avskjediget Merkel Töpfers mangeårige statssekretær Clemens Strotmann og erstattet ham med Erhard Jauck.

=== Generalsekretær (1998–2000) ===
==== Slutten på Kohl-æraen ====
Ved [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1998|valget til Forbundsdagen i 1998]] gjorde CDU/CSU sitt dårligste valg siden 1949, og Helmut Kohl gikk av som kansler. [[Gerhard Schröder]] (SPD) dannet [[Schröder I|sin første regjering]], med grunnlag i en koalisjon mellom eget parti og [[Bündnis 90/Die Grünen]].

[[Wolfgang Schäuble]] ble valgt til ny leder av CDU. Schäuble var Kohls «evige kronprins», og hadde alt fra 1996 forsøkt å få igang en diskusjon om hvem som skulle være kanslerkandidat ved neste valg. Men «den evige kansleren» Kohl, hadde ikke vært villig til å gi fra seg makten, noe Schäuble kritiserte.

Merkel ble på Schaübles forslag ny generalsekretær i partiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/angela-merkel.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Angela Merkel|besøksdato=2017-05-17|forfattere=Chmura, Nadine/Eimermacher, Stefanie/Haunhorst, Regina|kapittel=Biographie Angela Merkel|dato=2016|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.hdg.de|forlag=Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|sitat=}}</ref> Dette var en av de viktigste postene i partiet, i dets nye rolle som opposisjonsparti. Helmut Kohl ble valgt til æresformann, med sete i presidiet og styret.

I månedene etter gjorde CDU noen gode delstatsvalg, og et godt valg ved Europavalget i juni 1999. At velgerne straffet de regjerende partiene ved mindre viktige valg var kjent allerede fra Kohls regjeringstid. Disse valgresultatene styrket likevel Merkels posisjon i partiet.

==== Ulovlige pengegaver til CDU ====
I november 1999 ble det kjent at CDU hadde mottatt milliongaver for å finansiere sine valgkamper, men uten at gavene var ført i regnskapene. Helmut Kohl innrømmet å ha kjent til forholdet, men nektet å fortelle hvem som hadde gitt gavene, under henvisning til at hadde gitt sitt «æresord».<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/apuz/32244/kapitulation-vor-der-korruption?p=all|tittel=Kapitulation vor der Korruption?|besøksdato=17. mai 2017|forfattere=Wolfgang Hetzer|dato=6. januar 2009|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Im Dezember des Jahres 1999 verbreiteten deutsche Nachrichtenagenturen, dass der Bundeskanzler a. D. Helmut Kohl eingeräumt habe, in seiner Amtszeit anderthalb bis zwei Millionen DM Spenden angenommen zu haben. Unter Hinweis auf sein Ehrenwort verweigert Kohl bis heute gesetzwidrig Angaben zur Identität der Finanziers.}}</ref>

Merkel kritiserte Kohl for hemmeligholdet, blant annet i et innlegg 22. desember 1999, i avisen [[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]. Hun hevdet allerede i artikkelens overskrift at Kohl hadde skadet partiet ved de handlinger han hadde innrømmet («Die von Kohl eingeräumten Vorgänge haben der Partei Schaden zugefügt»). Videre hevdet hun at ingen kunne gi løfte om å skjule en urettmessig handling:<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Angela Merkel|tittel=Die von Helmut Kohl eingeräumten Vorgänge haben der Partei Schaden zugefügt|publikasjon=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/docpage.cfm?docpage_id=4595|dato=22. desember 1999|sitat=Die von Kohl eingeräumten Vorgänge haben der Partei Schaden zugefügt. Nicht nur sind ihr für die von ihm angegebenen und angenommenen 1,5 bis 2 Millionen Mark Spenden, die nicht in Rechenschaftsberichten aufgeführt wurden, 50 Pfennig pro Spenden-Mark staatlicher Zuschüsse – also insgesamt bis zu einer Million D-Mark – entgangen; nicht nur drohen ihr Rückzahlungen in Millionenhöhe; die Partei – und nicht nur er allein – muss sich auch dafür rechtfertigen, wie ein solches Vorgehen nach der Flick-Affäre möglich sein konnte. Ein Wort zu halten und dies über Recht und Gesetz zu stellen mag vielleicht bei einem rechtmäßigen Vorgang noch verstanden werden, nicht aber bei einem rechtswidrigen Vorgang. Es geht um die Glaubwürdigkeit Kohls, es geht um die Glaubwürdigkeit der CDU, es geht um die Glaubwürdigkeit politischer Parteien insgesamt.}}</ref>

{{Sitat|Å holde ord, og å sette dette over lov og rett, vil kanskje bli forstått dersom det dreier seg om en rettmessig handling, men ikke dersom handlingen er urettmessig. Det dreier seg om Kohls troverdighet, det dreier seg om CDUs troverdighet, det dreier seg om troverdigheten til samtlige politiske partier. 
<br>
Ein Wort zu halten und dies über Recht und Gesetz zu stellen mag vielleicht bei einem rechtmäßigen Vorgang noch verstanden werden, nicht aber bei einem rechtswidrigen Vorgang. Es geht um die Glaubwürdigkeit Kohls, es geht um die Glaubwürdigkeit der CDU, es geht um die Glaubwürdigkeit politischer Parteien insgesamt.
|Angela Merkel i Frankfurter Allgemeine Zeitung 22. desember 1999.}}

I et krisemøte 18. januar 2000 oppfordret ledelsen i CDU Helmut Kohl om midlertidig å nedlegge sitt verv som æresformann i CDU, inntil saken om pengegaver var avklart. Kohl svarte med å frasi seg vervet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/helmut-kohl.html|tittel=Biografie Helmut Kohl|besøksdato=17. mai 2017|forfattere=Zündorf, Irmgard/Eimermacher, Stefanie|dato=2016|forlag=LeMO-Biografien, Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland|sitat=18. Januar: Auf einer Krisensitzung der CDU-Führung in Berlin wird Kohl aufgefordert, den Ehrenvorsitz der Partei solange ruhen zu lassen, bis er seinen Beitrag zur Aufklärung der Spendenaffäre geleistet hat. Am Abend legt Kohl das Ehrenamt nieder. Nach eigenen Angaben sieht er sich nicht in der Lage, die Namen der Spender zu nennen, da er ihnen sein Wort gegeben habe.}}</ref>

Wolfgang Schäuble begynte, sammen med Merkel å rydde opp i saken. I januar 2000 innrømmet imidlertid Schäuble at han også selv hadde penger fra våpenlobbyisten Karlheinz Schreiber. Pengene var gått til partiet og ikke til Schäuble personlig. Da CDUs kasserer Brigitte Baumeister sådde tvil om Schäubles redegjørelse var helt korrekt, mistet han troverdighet, og måtte gå av som CDU-formann og fraksjonsleder i februar 2000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/wolfgang-schaeuble.html|tittel=Biografie Wolfgang Schäuble|besøksdato=17. mai 2017|forfattere=Zündorf, Irmgard/Eimermacher, Stefanie|dato=|forlag=LeMO-Biografien, Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland|sitat=10. Januar: Schäuble gibt zu, vom Waffenhändler Karlheinz Schreiber (geb. 1934) 1994 eine Barspende über 100.000 D-Mark für die CDU entgegengenommen zu haben. 31. Januar: Schäuble benennt, entgegen früheren Aussagen, ein weiteres Treffen mit Schreiber im Jahr 1995.}}</ref>

=== CDU-leder (2000–2018) ===
Partiet hadde etter Schäubles avgang ingen leder, og Merkel befant seg som generalsekretær i en nøkkelposisjon. Det utviklet seg snart en overveiende støtte for henne som Schäubles etterfølger. Den nedersaksiske CDU-lederen [[Christian Wulff]] uttalte seg tidlig til støtte for Merkel. Derimot var [[Volker Rühe]] og [[Friedrich Merz]], samt CSU-lederen [[Edmund Stoiber]], kritiske til Merkels kandidatur.

Den 10. april 2000 på partidagen i [[Essen]], ble Merkel valgt til ny leder i CDU, med 897 av 935 stemmer. Etter Merkels forslag ble [[Ruprecht Polenz]] ny generalsekretær, men allerede samme år byttet ut med [[Laurenz Mayer (politiker)|Laurenz Mayer]]. Friedrich Merz ble leder av CDUs fraksjon i Forbundsdagen.
[[Fil:Edmund stoiber.jpg|thumb|right|[[Edmund Stoiber]], 2005]]
Merkel er siden gjenvalgt seks ganger. Hennes til nå (per 2017) beste resultat var på landsmøtet i Hannover 2012, med 97,94 prosent av stemmene.<ref>[http://www.welt.de/politik/deutschland/article111805499/Rekordergebnis-CDU-waehlt-Merkel-mit-97-94-Prozent.html ''Parteivorsitz: Rekordergebnis – CDU wählt Merkel mit 97,94 Prozent''] i welt.de, 4. desember 2012 (abgerufen am 4. Dezember 2012).</ref> Merkel ble gjenvalgt også i 2016 (Essen), med tilslutning fra 89,5 % av de ca. 1000 landsmøtedelegatene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tagesschau.de/inland/merkel-rede-107.html|tittel=Merkel als CDU-Chefin wiedergewählt|besøksdato=2016-12-07|etternavn=tagesschau.de|språk=de-DE|verk=tagesschau.de}}</ref>

På landsmøtet i 2018 ble Merkel etterfulgt som partileder av [[Annegret Kramp-Karrenbauer]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Liveblog zum CDU-Parteitag: Annegret Kramp-Karrenbauer ist neue Vorsitzende der CDU|url=https://www.faz.net/1.5929379|besøksdato=2019-06-12|issn=0174-4909|språk=de}}</ref>

=== Opposisjonsleder (2002–2005) ===
De store partiene i Tyskland (CDU/CSU og SPD) lanserer tradisjonelt en kandidat til vervet som forbundskansler (Kanzlerkandidat).<ref>{{Kilde www|url=http://corpora.informatik.uni-leipzig.de/de/res?corpusId=deu_newscrawl_2011&word=Kanzlerkandidat|tittel=Wortschatz – deu_newscrawl_2011 – Kanzlerkandidat|besøksdato=2017-05-17|verk=corpora.informatik.uni-leipzig.de}}</ref> Kandidaten lanseres foran hvert valg til Forbundsdagen. Det er ingen selvfølge at det er partilederen som er kanslerkandidat.

Merkel lanserte sitt kandidatur som kanslerkandidat 6. januar 2002. Hun merket imidlertid snart at hun kom til å tape en avstemning mot Edmund Stoiber fra Bayern. Da reiste hun straks til Stoiber i München, og forsikret ham om at hun ville støtte ham. På landsmøtet i Magdeburg 11. januar, erklærte hun at hun ville støtte Stoiber, som var den som hadde sterkest oppslutning i partiet. Partiet var lettet over å slippe en ny konflikt, og Merkel fikk Stoibers lojalitet.<ref>Brekke, Ingrid (2016). ''Angela Merkel Et europeisk drama,'' Oslo: Kagge. [[ISBN]] [[Spesial:Bokkilder/9788248918424|9788248918424]] side 114, flg.</ref>

De konservative hadde ligget godt an på meningsmålingene foran [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2002|valget til forbundsdagen i september 2002]]. Det endte likevel med en knapp seier for den sittende [[Schröder I|rødgrønne regjeringen]], under ledelse av [[Gerhard Schröder]]. Regjeringens effektive håndtering av Elbeflommen og klare nei til krig mot Irak, såvel som lite heldige uttalelser fra Stoiber, bidro til deres valgseier.

Umiddelbart etter valget gjorde Merkel krav på fraksjonsledervervet i Forbundsdagen, som Friedrich Merz hadde innehatt til da. Hun ville fremstå som opposisjonsleder overfor regjeringen i parlamentet. Merz ønsket imidlertid ikke å gi opp fraksjonsledervervet, og kritiserte Merkel. På det avgjørende styremøtet i CDU skal Stoibers stemme til fordel for Merkel ha gjort utslaget. Forholdet mellom Merz og Merkel hadde allerede tidligere båret preg av konfliktfylt konkurransesituasjon. I november 2002 ble Merkel gjenvalgt som CDU-leder med 746 av 796 stemmer.

I 2003 gjorde CDU gode delstatsvalg i Hessen og Niedersachsen, og CDUs styrkede stilling i Forbundsrådet gav Merkel mulighet til i større grad å påvirke den føderale regjeringens politikk.

Ved valget til parlamentet i bystaten Hamburg i begynnelsen av 2004 fikk CDU et godt resultat. Etter en reise til Tyrkia utviklet hun idéen om et «privilegert partnerskap» heller enn fullt medlemskap for Tyrkia, som var regjeringen Schröders politikk.

Slutten på president [[Johannes Rau]]s embetsperiode innebar at Tysklands høyeste embete skulle besettes på nytt. Wolfgang Schäuble foreslo tidlig seg selv, og kunne håpe på støtte fra deler av CDU og CSU. Motspillere i partiet som [[Roland Koch]] og Friedrich Merz favoriserte Schäuble, og det samme gjorde Edmund Stoiber. [[Horst Köhler]], som var forholdsvis ukjent og ikke hadde noen egen politisk tyngde, ble regnet som Merkels kandidat, og da han ble valgt ble det tolket som en videre utvidelse av hennes maktposisjon.

Landdagsvalgene og Europavalget i 2004 ble for CDU likevel alt i alt skuffende, noe flere mente skyldtes samarbeidet med regjeringen om reformer. De regjerende partiene gjorde imidlertid enda dårligere valg. 12. oktober annonserte Merz i et brev til «kjære Angela» at han trakk seg fra ledelsen i partiet og fraksjonen. 22. desember 2004 gikk Merkels generalsekretær Laurenz Meyer av, og ble etterfulgt av [[Volker Kauder]].

== Forbundskansler (2005–2021) ==
=== Storkoalisjon (2005–2009) ===
==== Det fremskyndte valget ====
[[Fil:Schroeder 2003.jpg|thumb|250x250px|[[Gerhard Schröder]]]]
Delstatsvalget i [[Nordrhein-Westfalen]] 22. mai 2005 innebar et stort nederlag for SPD, og fortsettelsen av en negativ trend som hadde pågått helt siden 2003. Den konservative opposisjonen hadde et klart flertall i [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]], og kunne blokkere regjeringens politikk. Denne situasjonen førte til at forbundskansler [[Gerhard Schröder]] bestemte seg for å fremskynde det føderale valget med ett år, til [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2005|september 2005]].

30. mai bestemte ledelsene CDU og CSU i et felles møte at Merkel skulle være kanslerkandidat. På dette tidspunktet var Merkels motstandere i partiet marginalisert. Merkel utnevnte et skyggekabinett kalt «kompetanseteam». Den planlagte finansministeren Paul Kirchhofs radikale høyttenkning om økonomi, skremte flere velgere og bidro til et utilfredsstillende valgresultat.

Ved valget fikk CDU/CSU 35,2 %, mens SPD fikk 34,2 %. Merkel vant sin egen valgkrets i Mecklenburg-Vorpommern med 41,3 %. Begge partiene gikk klart tilbake, men SPD mest. CDU/CSU gjorde et dårligere valg enn de hadde regnet med, og oppnådde ikke det som hadde vært deres mål, et absolutt flertall sammen med [[Freie Demokratische Partei|FDP]]. Men den sittende regjeringen bestående av SPD og De grønne mistet også sitt parlamentariske grunnlag.

==== Koalisjonsforhandlinger ====
I ukene etter valget ble flere konstellasjoner diskutert. De grønne avviste ideen om en [[Jamaica-koalisjon]], bestående av CDU/CSU, FDP og De grønne. [[Gerhard Schröder]] sa seg villig til å samarbeide med alle andre partier enn det venstreekstreme [[Die Linkspartei]], som gjorde et svært godt valg og kunne sikret ham fortsatt flertall, om partiets erklærte mål ikke hadde vært å kaste den rødgrønne regjeringen. Det ble etter hvert klart at eneste mulige måte å få en regjering i landet på var et samarbeid mellom CDU/CSU og SPD. Samtidig gjorde Schröder krav på kanslerembetet, og viste til at SPD var blitt største parti (fordi CDU og CSU er to partier, om enn med et meget nært samarbeid, blant annet felles fraksjon i Forbundsdagen). De konservative på sin side pekte på at CDU/CSU var største fraksjon. Først etter flere ukers tautrekking valgte Schröder å gi avkall på kanslerembetet, og dermed bane veien for Merkel. I mellomtiden hadde Merkel blitt demonstrativt gjenvalgt som fraksjonsleder for CDU/CSU med 219 av 222 stemmer, og dermed fått tydelig ryggdekning i eget parti.

Den 10. oktober offentliggjorde SPD, CDU og CSU at det var blitt enighet om at Merkel skulle velges til kansler i en regjering bestående av disse partiene. 12. november presenterte partiene en koalisjonsavtale som la grunnlaget for regjeringens politikk.

Merkel ble så 22. november 2005 valgt til Tysklands første kvinnelige kansler med 397 av 611 stemmer i Forbundsdagen. 202 stemte mot, 12 avstod fra å stemme. Merkel fikk 51 stemmer mindre enn koalisjonspartiene hadde til sammen.

==== Regjeringsdannelse ====
{{Utdypende|Angela Merkels første regjering}}
I forbindelse med diskusjonene om regjeringsdannelse erklærte Edmund Stoiber overraskende at han gav avkall på posten det var meningen at han skulle få i den føderale regjeringen, som næringsminister. Den offisielle grunnen var at [[Franz Müntefering]] gikk av som SPD-leder etter å ha tapt en intern maktkamp.

I den viktige stillingen som leder for [[Kanzleramt (Berlin)|Kanzleramt]] valgte Merkel [[Thomas de Maizière]], fetter av [[Lothar de Maizière]].

=== Koalisjon CDU-FDP (2009–2014) ===
==== Valget til Forbundsdagen ====
[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2009|Valget i 2009]], som var et ordinært valg til [[Forbundsdagen]], fant sted 27. september 2009. [[Unionen]] oppnådde sammen med [[FDP]] det nødvendige flertall i [[Forbundsdagen]].<ref>[http://www.stern.de/politik/fdp-macht-merkel-zur-kanzlerin-von-schwarz-gelb-1511129.html Stern.de: FDP macht Merkel zur Kanzlerin von Schwarz-Gelb]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} besøkt 9. september 2014</ref> Begge unionspartiene mistet imidlertid stemmer og fikk sitt dårligste resultat siden [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949|valget i 1949]].<ref>[http://www.bundeswahlleiter.de/de/bundestagswahlen/fruehere_bundestagswahlen/ Internettsiden til Bundeswahlleiter: ''Ergebnisse der Bundestagswahlen 1949 bis 2005''] {{Wayback|url=http://www.bundeswahlleiter.de/de/bundestagswahlen/fruehere_bundestagswahlen/ |date=20140818040933 }} besøkt 9. september 2014</ref> Merkel vant sin valgkrets Stralsund – Nordvorpommern – Rügen med 49,3&nbsp;prosent av [[Tysklands valg#Valgordningen|førstestemmene]] (i personvalget) og økte dermed sin oppslutning med 8 prosent i forhold til forrige valg til Forbundsdagen.<ref>[http://www.op-online.de/bundestagswahl-2009/merkel-verteidigt-wahlkreis-stimmenzugewinne-478497.html op.online: ''Merkel verteidigt Wahlkreis und gewinnt Stimmen''] besøkt 9. september 2014</ref><ref>[http://www.zeit.de/newsticker/2009/9/27/iptc-hfk-20090927-137-22522462xml Zeit.de: ''Merkel gewinnt im eigenen Wahlkreis''] besøkt 9. september 2014</ref><ref>[http://www.sueddeutsche.de/politik/250/488644/text/ sueddeutsche.de: parteiloser Direktkandidat 2009 gegen Merkel] besøkt 9. september 2014</ref>

==== Regjeringsdannelse ====
{{Utdypende|Angela Merkels andre regjering}}
Etter at Unionen og FDP hadde fullført koalisjonsforhandlingene ble Merkel 28. oktober 2009 gjenvalgt til kansler med 323 av tilsammen 612 avgitte stemmer. Det var ni stemmer færre enn koalisjonen hadde i Forbundsdagen.<ref>[http://www.welt.de/politik/deutschland/article5002111/Schwarz-Gelb-verweigert-Merkel-neun-Stimmen.html ''Schwarz-Gelb verweigert Merkel neun Stimmen''], ''Die Welt'', 28. oktober 2009.</ref> Oppnevnelsen av regjeringen Merkel II fulgte deretter.<ref>[[Spiegel Online]]: [http://www.spiegel.de/politik/deutschland/daempfer-bei-kanzlerwahl-schwarz-gelb-verweigert-merkel-volle-stimmenzahl-a-657782.html spiegel.de: ''Dämpfer bei Kanzlerwahl: Schwarz-Gelb verweigert Merkel volle Stimmenzahl''] lest 9. september 2014</ref>

=== Storkoalisjon (2013–2017) ===
[[Fil:BT2013 - Chancellor Merkel after first Prognosis3.JPG|miniatyr|Angela Merkel opplevde igjen økt personlig oppslutning under valget i 2013]]
==== Forbundsdagsvalget ====
[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2013|Valget i 2013]] fant sted 22. september 2013. Unionspartiene oppnådde 41,5 % av partistemmene og dermed det beste partivalget siden 1990. Koalisjonspartneren FDP kom under sperregrensen på 5 % og forsvant ut av Forbundsdagen hvor partiet hadde vært representert siden 1949. Merkel økte sin oppslutning i egen valgkrets til 56,2 %.

==== Regjeringsdannelse ====
{{Utdypende|Angela Merkels tredje regjering}}
Unionspartiene og SPD samlet seg til en [[storkoalisjon]]. Merkel ble 17. desember 2014 gjenvalgt som forbundskansler med 462 av 621 avgitte stemmer. Det var 42 stemmer færre enn unionspartienes samlede medlemstall i Forbundsdagen.

=== Ny koalisjon med SPD (2018–2021) ===
{{Utdypende|Angela Merkels fjerde regjering}}

Merkels fjerde regjering tiltrådte 14. mars 2018 etter 171 dagers forhandlinger om ulike koalisjoner. Den endelige avtalen ble inngått mellom CDU/CSU og SPD.

I juni 2018 oppsto det en regjeringskrise, idet CDUs [[Bayern|bayerske]] søsterparti opponerte mot en felleseuropeisk asyl- og migrasjonspolitikk. I begynnelsen av juli truet CSUs innenriksminister [[Horst Seehofer]] med å trekke seg fra sin stilling, hva som kunne medføre at koalisjonsregjeringen gikk i oppløsning. Imidlertid endte saken i et kompromiss.{{Trenger referanse}}

== Politisk ståsted ==

=== Utenrikspolitikk ===

==== Europakommisjonen ====
Merkel er en sterk tilhenger av [[europeisk integrasjon]]. I 2012 uttalte hun seg for at [[Europakommisjonen]] en gang skulle bli som en regjering for Europa.<ref>{{Kilde www|url=http://www.abendblatt.de/politik/article110767639/Merkel-wirbt-fuer-Vereinigte-Staaten-von-Europa.html|tittel=Merkel wirbt für "Vereinigte Staaten von Europa"|besøksdato=26. mai 2017|forfattere=|dato=7. november 2012|forlag=Hamburger Abendblatt|sitat="Ich bin dafür, dass die Kommission eines Tages so etwas wie eine europäische Regierung ist", sagte Kanzlerin Merkel in Brüssel.}}</ref>

==== Europeisk politikk og G8 ====
[[Fil:Angela Merkel (G8 2007).jpg|thumb|Merkel som vert for [[G8-toppmøtet 2007]] i [[Heiligendamm]]]]

Tyskland hadde formannskapet i EU våren 2007, og Merkel var vert for toppmøtet i Berlin i forbindelse med 50-årsfeiringen av det europeiske samarbeidet. Der ble [[Berlin-erklæringen]] vedtatt.

Under formannskapsperioden ledet Merkel også forhandlingene om [[Lisboa-traktaten]], som endte med at det ble enighet blant medlemslandene.

Merkel ønsket opprinnelig en referanse til Europas kristne røtter i Lisboa-traktaten, og viste til den tyske grunnloven hvor det refereres til «ansvar overfor Gud og folket». Selv om flere andre land, blant annet [[Polen]], [[Irland]] og [[Italia]], også støttet dette ønsket, ble det ikke enighet om dette. I stedet viser Lisboa-traktaten til Europas «kulturelle, religiøse og humanistiske arv».

Andre viktige temaer i Tysklands formannskapsperiode var energipolitikk og samarbeidet med Russland.

Som leder for [[G8]] i 2007 var hun vert for [[G8-toppmøtet 2007]] i [[Heiligendamm]]. Merkel markerte seg som en forkjemper for å redusere klimautslippene. Etter sterk motstand fra [[George W. Bush]] vedtok G8-møtet en mindre forpliktende erklæring enn Merkel hadde ønsket seg. Toppmøtet vedtok også å gi [[Afrika]] 360 milliarder kroner i bistand de kommende årene.

==== Midtøstenpolitikk ====
[[Fil:Angela Merkel und José Barroso vor dem Brandenburger Tor.jpg|thumb|Det europeiske samarbeidets 50-årsjubileum i Berlin]]
Under en USA-reise i februar [[2003]] uttrykte Merkel sympati for USAs Irakpolitikk og «[[koalisjonen av villige]]». Hun kritiserte Schröders utenrikspolitikk, noe som førte til reaksjoner i Berlin. SPDs fraksjonsformann Franz Müntefering betegnet hennes holdning som «knefall for den amerikanske administrasjonen». Som kansler har hun lagt seg på en mer pragmatisk vilje og fører offisielt videre den forrige regjeringens politikk i dette spørsmålet. Det innebærer at det ikke er aktuelt å sende soldater til Irak.

Merkel har derimot gått inn for å sende marinefartøyer til kysten utenfor [[Libanon]].

=== Økonomisk og sosial politikk ===
Merkel gikk i slutten av 2000 inn for en «ny [[sosial markedsøkonomi]]», og står for mye av det samme som [[Tony Blair]] og [[Gerhard Schröder]] på dette området. Sentralt står reformer for å gjøre velferdsstaten mer effektiv og mindre dyr, og dermed sikre at statens finanser er bærekraftige også for fremtidige generasjoner.

=== Familiepolitikk ===
Som minister for kvinner og ungdom var Merkel konfrontert med en dramatisk synkende kvinneandel i arbeidslivet og samtidig en synkende fødselsrate. Hun gikk særlig inn for reform av [[abort]]lovgivningen, og fikk vedtatt likestillingsloven i 1993-94. Hun fikk også lovfestet retten til barnehageplass fra fylte tre år. Merkel gikk i 2013 mot adopsjonsrett for homoseksuelle par.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/adoptionsrecht-fuer-homosexuelle-merkel-loest-welle-der-empoerung-aus-a-921484.html|tittel=Adoptionsrecht für Homosexuelle: Merkel löst Welle der Empörung aus - SPIEGEL ONLINE - Politik|besøksdato=2017-05-11|fornavn=SPIEGEL ONLINE, Hamburg|etternavn=Germany|verk=SPIEGEL ONLINE}}</ref> I et intervju 30. juni 2017 ga hun uttrykk for at hun hadde endret standpunkt i det spørsmålet.<ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=„Ehe für alle“: Diese Unions-Politiker haben mit „Ja“ gestimmt|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/politik/inland/ehe-fuer-alle-diese-unions-politiker-haben-mit-ja-gestimmt-15084645.html|besøksdato=2017-06-30|dato=2017-06-30|språk=de-DE|issn=0174-4909}}</ref>

I 2017 åpnet hun for at partiets representanter i Forbundsdagen skulle få følge sin samvittighet i avstemningen over et forslag om å tillate ekteskap mellom likekjønnede. Forslaget om ''ekteskap for alle'' (''Ehe für alle'') ble vedtatt i Forbundsdagen 30. mai 2017. Merkel selv stemte mot forslaget.<ref name=":6" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Gleichstellung: Bundestag beschließt „Ehe für alle“|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/politik/inland/gleichstellung-bundestag-beschliesst-ehe-fuer-alle-15084396.html|besøksdato=2017-06-30|dato=2017-06-30|språk=de-DE|issn=0174-4909}}</ref>

=== Miljøpolitikk ===
I april 1995 var Merkel vert for FNs [[klimakonferanse]] i Berlin, der «[[Berlinmandatet]]» som i 1997 førte til [[Kyoto-avtalen|Kyotoavtalen]] ble vedtatt. Merkel gikk under Kyotoforhandlingene inn for høye reduksjonsmål. Som leder for [[G8]] var miljø en hovedsak for Merkel.

=== Kjernekraft ===
I oktober 2010 forlenget Tysklands regjering driftstiden for samtlige av de 17 [[Atomkraftverk|kjernekraftverk]] som fantes innenfor landets grenser.<ref>{{Kilde avis|tittel=Laufzeitverlängerung von Atomkraftwerken zugestimmt|avis=Deutscher Bundestag|url=http://www.bundestag.de/dokumente/textarchiv/2010/32009392_kw43_de_atompolitik/203098|besøksdato=2017-05-20|etternavn=Müller-Brandes|fornavn=Jörg|språk=de}}</ref> [[Fukushima-ulykken]] i 2011 medførte en helomvending i dette spørsmålet. I juni bestemte regjeringen å utfase samtlige kjernekraftverk i landet, innen 2022.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kabinett beschließt Atomausstieg bis 2022|avis=sueddeutsche.de|url=http://www.sueddeutsche.de/politik/gesetzespaket-zur-energiewende-kabinett-beschliesst-atomausstieg-bis-1.1105474|besøksdato=2017-05-20|dato=2011-06-06|språk=de|issn=0174-4917}}</ref>

=== Islam i Tyskland ===
Ved et besøk av den tyrkiske statsministeren [[Ahmet Davutoğlu]] i [[Kanslerbygningen i Berlin|Kanzleramt]] uttalte Merkel i januar 2015 at «– den tidligere [[Forbundspresidenten (Tyskland)|forbundspresidenten]] [[Christian Wulff|Christian Wullf]] har sagt at [[islam]] er en del av Tyskland. Og slik er det. Det er også min mening.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/angela-merkel-islam-gehoert-zu-deutschland-a-1012578.html|tittel=Der Islam gehört zu Deutschland|besøksdato=20. mai 2017|forfattere=|dato=12. januar 2015|forlag=Der Spiegel|sitat=Der frühere Bundespräsident Christian Wulff hat gesagt: Der Islam gehört zu Deutschland. Und das ist so. Dieser Meinung bin ich auch.}}</ref>

=== Asylpolitikk ===
[[Fil:Wien - Westbahnhof, Migranten am 5 Sep 2015.jpg|miniatyr|Migranter på [[Wien Westbanhof]] i september 2015, for å ta toget til [[München]]. Foto: [[Bruker:Bwag|Bwag]]]]
Sommeren 2015 skjøt [[den europeiske migrasjonskrisen]] fart, og i august 2015 tilsa prognosene at 800 000 innvandrere ville nå Tyskland i løpet av året.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bundesregierung.de/Content/DE/Mitschrift/Pressekonferenzen/2015/08/2015-08-31-pk-merkel.html|tittel=Bundesregierung {{!}} Aktuelles {{!}} Sommerpressekonferenz von Bundeskanzlerin Merkel|besøksdato=2017-05-11|språk=de|verk=www.bundesregierung.de}}</ref> Problemene tårnet seg opp, blant annet for de etater som skulle ta imot migrantene.

Merkel ga temaet stor plass under en pressekonferanse i [[Bundespressekonferenz]], 31. august 2015. Hun understreket i sin tale, menneskenes grunnleggende rett til asyl, og deres rett til et menneskeverdig liv. Hun advarte mot å følge dem som oppfordret til hat og vold mot migrantene. Landet Tyskland befant seg i god forfatning, mente hun, og det hadde truffet de riktige beslutninger under finanskrisen, i beslutningen om å nedlegge atomkraftproduksjonen, og under tidligere naturkatastrofer. Kostnadene med flyktningene måtte fordeles internt, og det ville melde seg et stort arbeid med å integrere dem, men dette ville de klare. Det var særlig de tre ordene ''Vi klarer det!'' (''Wir schaffen das!),'' som siden ble sitert, og som hun selv også gjentok''.'' Utsagnet inngikk i en lengre setning:<ref name=":1" />

{{Sitat|Deutschland ist ein starkes Land. Das Motiv, mit dem wir an diese Dinge herangehen, muss sein: Wir haben so vieles geschafft – wir schaffen das!<br>
Tyskland er et sterkt land. Vår overbevisning, når vi går igang med disse tingene, må være: Vi har klart så mye - vi klarer dette! 
|I [[Bundespressekonferenz]] 31. august 2015}}
Merkel la i Bundespressekonferenz også vekt på betydningen av en enhetlig europeisk flyktning- og asylpolitikk. De europeiske landene måtte dele på byrdene, mente hun. De universelle grunnrettigheter sto i tett forbindelse med Europas historie, og en grunnleggende motivasjon for etableringen av [[Den europeiske union]]. Dersom Europa sviktet i flyktningkrisen, mente Merkel at det samtidig beveget seg bort fra disse grunnleggende rettighetene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bundesregierung.de/Content/DE/Mitschrift/Pressekonferenzen/2015/08/2015-08-31-pk-merkel.html|tittel=Bundesregierung {{!}} Aktuelles {{!}} Sommerpressekonferenz von Bundeskanzlerin Merkel|besøksdato=2017-05-11|forfattere=|dato=|språk=de|verk=www.bundesregierung.de|forlag=|sitat=Die universellen Bürgerrechte waren bislang eng mit Europa und seiner Geschichte verbunden. Das ist einer der Gründungsimpulse der Europäischen Union. Versagt Europa in der Flüchtlingsfrage, geht diese enge Bindung mit den universellen Bürgerrechten kaputt.}}</ref>

I månedsskiftet august-september satt tusenvis av flyktninger fast ved den ungarsk-østerrikske grense. Det vakte oppsikt da Merkel, etter samtaler med regjeringssjefene i Østerrike og Ungarn, bestemte at alle disse flyktningene skulle få innreisetillatelse til Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/ausland/ungarn-fluechtlinge-duerfen-nach-deutschland-und-oesterreich-a-1051574.html|tittel=Österreich: Wien rechnet mit 10.000 Flüchtlingen aus Ungarn - SPIEGEL ONLINE - Politik|besøksdato=2017-05-10|fornavn=SPIEGEL ONLINE, Hamburg|etternavn=Germany|verk=SPIEGEL ONLINE}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kanzlerin in der Flüchtlingskrise: Angela Merkel und die Kunst der Normalität|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/politik/portraets-personalien/kanzlerin-in-der-fluechtlingskrise-angela-merkel-und-die-kunst-der-normalitaet-13811079.html?printPagedArticle=true#pageIndex_2|besøksdato=2017-05-10|etternavn=Bannas|fornavn=Günter|dato=2015-09-20|språk=de-DE|issn=0174-4909}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Tausende Flüchtlinge aus Ungarn erreichen Österreich|avis=Reuters Deutschland|url=http://de.reuters.com/article/fl-chtlinge-deutschland-sterreich-idDEKCN0R506F20150905|besøksdato=2017-05-10|etternavn=Editorial|fornavn=Reuters|språk=de-DE|arkiv-dato=2017-08-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170805183733/http://de.reuters.com/article/fl-chtlinge-deutschland-sterreich-idDEKCN0R506F20150905|url-status=død}}</ref>

I et intervju 11. september 2015 avviste hun at man kunne sette en øvre grense for antallet flyktninger: «- Den grunnleggende retten til asyl for politisk forfulgte, har ingen øvre grense i antall; det gjelder også for flyktninger som kommer til oss fra en borgerkrigs helvete.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.rp-online.de/politik/angela-merkel-asyl-kennt-keine-grenze-aid-1.5384531|tittel=Flüchtlingsandrang: Merkel: Asyl kennt keine Grenze|besøksdato=2017-05-11|forfattere=|dato=|fornavn=Michael Bröcker und Eva|etternavn=Quadbeck|verk=RP ONLINE|forlag=Rheinische Post|sitat=Das Grundrecht auf Asyl für politisch Verfolgte kennt keine Obergrenze; das gilt auch für die Flüchtlinge, die aus der Hölle eines Bürgerkriegs zu uns kommen}}</ref>

Etter fremmedfiendtlige demonstrasjoner i den lille [[Sachsen|saksiske]] byen [[Heidenau (Sachsen)|Heidenau]], reagerte Merkel med denne uttalelsen:<ref>{{Kilde avis|tittel="Merkel riskiert nicht weniger als ihre Kanzlerschaft"|avis=stern.de|url=http://www.stern.de/politik/deutschland/angela-merkel--fluechtlingskrise-zitat-stoesst-auf-breites-presse-echo-6453706.html|besøksdato=2017-05-10|dato=2015-09-16|språk=de-DE}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/merkel-und-faymann-zur-fluechtlingskrise-a-1053051.html|tittel=Merkel und Faymann zur Flüchtlingskrise: "Wir dürfen Menschen, die Asyl suchen, nicht im Stich lassen" - SPIEGEL ONLINE - Politik|besøksdato=2017-05-11|fornavn=SPIEGEL ONLINE, Hamburg|etternavn=Germany|verk=SPIEGEL ONLINE}}</ref>

{{Sitat|Jeg må si ganske ærlig: hvis vi nå skal begynne å måtte unnskylde oss for at vi viser et vennlig ansikt i en nødsituasjon, da er dette ikke mitt land.<br>
(Ich muss ganz ehrlich sagen: Wenn wir jetzt anfangen, uns noch entschuldigen zu müssen dafür, dass wir in Notsituationen ein freundliches Gesicht zeigen, dann ist das nicht mein Land.)|Pressekonferanse i Berlin, med [[Werner Faymann]], 15. september 2015.}}

Høsten 2015 sank Merkels personlige popularitet, ifølge meningsmålingene. Ifølge ARD-Deutschlandtrend var i september 2015, 54 % av de spurte fornøyd med Merkel. Dette var ni prosentpoeng lavere enn foregående måned, og den laveste måling siden desember 2011.<ref>ARD-Deutschlandtrend, 1. Oktober 2015: [https://www.tagesschau.de/inland/deutschlandtrend-405.html ''Deutsche besorgt über Flüchtlinge'']</ref>

I et møte i CDU/CSU-fraksjonen i Forbundsdagen, møtte hun kritikk, og svarte på denne blant annet:<ref>{{Kilde www|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article146898053/Die-Union-verweigert-Merkel-die-Gefolgschaft.html|tittel=Flüchtlinge: Angela Merkels Politik spaltet die Union - WELT|besøksdato=2017-05-10|verk=DIE WELT}}</ref>

{{Sitat|Det er det samme for meg om jeg har skylden for tilstrømmingen av flyktningene, nå er de faktisk her. <br> (Ist mir egal, ob ich schuld am Zustrom der Flüchtlinge bin, nun sind sie halt da.)|I CDU/CSU-fraksjonen i Forbundsdagen 22. september 2015}}
[[Fil:Angela Merkel mit Horst Seehofer 1738.jpg|miniatyr|CSUs landsmøte i 2015: Horst Seehofer kommenterte Angela Merkels tale før hun forlot scenen, og krevde en øvre grense for flyktningeinntaket. Kommentaren ble oppfattet som et forsøk på å ydmyke henne. Foto: Harald Bischoff]]
Kravet om en øvre grense for hvor mange flyktninger Tyskland skulle ta imot, ble særlig sterkt fremholdt av [[Horst Seehofer]], lederen av CSU, CDUs søsterparti i Bayern. Angela Merkel avviste at det var mulig å sette en grense for hvor mange som skulle få lov til å utøve [[Politisk asyl|asylretten]]. Under CSUs landsmøte i november 2015 var Angela Merkel gjest. Etter hennes tale til landsmøtet oppsøkte Seehofer talerstolen, og holdt et innlegg for en øvre grense for mottak av flyktninger. Innlegget ble holdt mens Merkel fortsatt sto på scenen, og ble oppfattet som om han søkte å ydmyke henne.<ref>{{Kilde bok|tittel=Angela Merkel. Et europeisk drama|etternavn=Brekke|fornavn=Ingrid|utgiver=Kagge forlag|år=2016|isbn=9788248918424|utgivelsessted=Oslo|sider=28|kapittel=Partileder Horst Seehofer benytter imidlertid hjemmebanen til å ydmyke kansleren. Han går til verbalt angrep for åpent kamera mens hun står ved siden av uten å kunne forlate scenen. Hun klarer knapt å holde masken.|sitat=}}</ref><ref>Se youtube-fil:CSU Parteitag in München. Seehofer widersprach der Kanzlerin nach ihrer Gastrede.</ref>

Under CDUs landsmøte 13. desember 2015, ble Merkels asylpolitikk, og særlig den konsekvente avvisningen av en øvre grense for inntak av flyktninger, ble støttet av flertallet. Samtidig ble det satt en målsetting om vesentlig å redusere tallet på flyktninger. Denne siste formulering ble også bifalt av Horst Seehofer.<ref name=":5" />

Merkel gjentok dagen etter landsmøtet sin uttalelse fra 31. august, om at «Vi klarer det (Wir schaffen das)» og fortsatte: «- Jeg kan si det, fordi det er en del av vårt lands identitet å yte det største. (Ich kann das sagen, weil es zur Identität unseres Landes gehört, Größtes zu leisten).»<ref name=":5">{{Kilde avis|tittel='Karlsruher Erklärung": CDU feiert Merkel für Flüchtlings-Kompromiss|avis=Westdeutsche Zeitung|url=http://www.wz.de/home/politik/inland/karlsruher-erklaerung-cdu-feiert-merkel-fuer-fluechtlings-kompromiss-1.2080855?page=all|besøksdato=2017-05-11|etternavn=Tückmantel|fornavn=Ulli|dato=2015-12-14}}</ref>

Horst Seehofer betegnet i et intervju [[askeonsdag]] 2016, med tanke på Merkels asylpolitikk at landet nå opplevde et ''Urettens overherredømme (Herrschaft des Unrechts).'' [[Politisk askeonsdag]] er opprinnelig i Bayern, men nå også i andre delstater, en tradisjonell dag for politiske folkemøter i partiene, der man karakteriserer sine politiske motstandere i kraftige ordelag.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/politik/deutschland/politischer-aschermittwoch-beckstein-warnt-vor-blutroter-koalition-a-533477.html|tittel=Politischer Aschermittwoch: Beckstein warnt vor "blutroter Koalition" - SPIEGEL ONLINE - Politik|besøksdato=2017-05-11|fornavn=SPIEGEL ONLINE, Hamburg|etternavn=Germany|verk=SPIEGEL ONLINE}}</ref> Dette var imidlertid en karakteristikk som vanligvis ble brukt om diktaturer som for eksempel DDR''.''<ref>{{Kilde avis|tittel=Seehofer, Merkel und Flüchtlinge: CSU wirft Kanzlerin „Herrschaft des Unrechts“ vor|avis=[[Handelsblatt]], fra [[Passauer Neuen Presse]]|url=http://www.handelsblatt.com/politik/deutschland/seehofer-merkel-und-fluechtlinge-csu-wirft-kanzlerin-herrschaft-des-unrechts-vor/12939890.html|besøksdato=2017-05-10|etternavn=|fornavn=|dato=9. februar 2016|side=|sitat=Wir haben im Moment keinen Zustand von Recht und Ordnung. Es ist eine Herrschaft des Unrechts.}}</ref> Seehofer tok igjen til orde for en øvre grense for hvor mange flyktninger som kunne tas imot i landet''.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article150543635/Seehofer-nennt-Obergrenze-von-200-000-Fluechtlingen.html|tittel=CSU: Horst Seehofer nennt Obergrenze von 200.000 Flüchtlingen - WELT|besøksdato=2017-05-11|verk=DIE WELT}}</ref>

På et partimøte i [[Neubrandenburg]] i januar 2016 ga Merkel uttrykk for at hun forventet at de fleste flyktningene ville vende tilbake til sine hjemland når krigen mot [[Den islamske staten Irak og Levanten|IS]] var over. Hun mente at bare en liten del av dem hadde krav på et klassisk asyl.<ref>{{Kilde avis|tittel=Flüchtlingskrise: Merkel: Die Meisten werden zurückkehren müssen|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/politik/fluechtlingskrise-merkel-die-meisten-werden-zurueckkehren-muessen-14043375.html|besøksdato=2017-05-10|etternavn=Pergande|fornavn=Frank|dato=2016-01-30|språk=de-DE|issn=0174-4909}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Flüchtlingskrise: Merkel: Die Meisten werden zurückkehren müssen|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|url=http://www.faz.net/aktuell/politik/fluechtlingskrise-merkel-die-meisten-werden-zurueckkehren-muessen-14043375.html|besøksdato=2017-05-11|etternavn=Pergande|fornavn=Frank|dato=2016-01-30|språk=de-DE|issn=0174-4909}}</ref>

Det amerikanske tidsskriftet [[Time (magasin)|Time]] kåret Merkel til [[Årets person (Time)|Årets person]] for hennes innsats under flyktningkrisen og Ukraina-krisen, herunder [[Krimkrisen 2014|Krim-krisen i 2014]].<ref>{{Kilde www|url=http://time.com/time-person-of-the-year-2015-angela-merkel-choice/|tittel=Why TIME Chose Angela Merkel as Person of the Year 2015|besøksdato=2017-05-10|verk=TIME.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/world-europe-35048796|tittel=Merkel is Time person of the year|besøksdato=2015-12-09|dato=2015-12-09|utgiver=''BBC''}}</ref>

== Utmerkelser ==
[[Fil:Angela Merkel (2008).jpg|thumb|Angela Merkel fotografert dagen før hun mottok [[Karlsprisen]] for 2008]]
21. mars 2006 mottok Merkel [[Republikken Italias fortjenstorden]].

Merkel ble i 2007 utnevnt til [[Æresdoktorgrad|æresdoktor]] ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]]<ref>{{Kilde www|url=https://www4.huji.ac.il/htbin/hon_doc/doc_search.pl?search|tittel=Something went wrong...|besøksdato=2024-11-26|verk=www4.huji.ac.il}}</ref> og i 2021 ved Technion - Israels teknologiske institutt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/international/technion-to-award-german-chancellor-merkel-honorary-doctorate-681271|tittel=Technion to award German Chancellor Merkel honorary doctorate|besøksdato=2024-11-26|dato=2021-10-07|språk=en|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com}}</ref>

I 2007 år mottok hun [[Leo Baeck-prisen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/angela-merkel-becomes-that-leo-beck-prize-je-07112007-08-utc/video-2879127|tittel=Angela Merkel becomes that Leo Beck prize - je 07.11.2007 08 UTC – DW – 11/07/2007|besøksdato=2024-11-26|språk=en|verk=dw.com}}</ref>

Under et statsbesøk fra [[Norge]] til Tyskland mottok hun 15. oktober 2007 storkors av [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]].<ref>''Norges statskalender 2011. Norwegian Government Yearbook. Fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltningen mv.'', Oslo: Kommuneforlaget, s. 659.</ref>

I november 2007 ble det kjent at Merkel ville motta [[Karlsprisen]] for 2008 for sitt arbeid med å reformere [[Den europeiske union]].<ref>[http://www.karlspreis.de/preistraeger/2008/vita.html Karlsprisens internettside] besøkt 28. juni 2014</ref> Overrekkelsen fant sted i kroningssalen i Aachens rådhus på [[Kristi himmelfartsdag]] (som falt på 1. mai) i 2008, laudator var [[Nicolas Sarkozy]].

Hun mottok i januar 2008 storkors av [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden|Bundesverdienstkreuz]].

I juni 2008 ble hun utnevnt til æresdoktor ved [[Universität Leipzig|Universitetet i Leipzig]] for «sine fortjenester for fagområdet fysikk og dets omdømme gjennom sin innsats for vern av miljøet, demokrati og menneskerettigheter». Laudator var [[Javier Solana]].

I 2014 ble Merkel tildelt den 12. [[Seouls' fredspris]].

I desember 2015 ble hun kåret til «[[Årets person (Time)|Årets person]]» av magasinet ''[[Time (magasin)|Time]]''.

== Utgivelser ==

* ''Frihet Memoarer 1954-2021''. Memorar, norsk utgave på Gyldendal , 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_frihet_-av-angela-merkel-1.17132039|tittel=«En spektakulær politisk askepott-historie»|besøksdato=2024-11-26|dato=2024-11-26|fornavn=Knut|etternavn=Hoem|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Litteratur ==
* [[Ingrid Brekke]] ''Angela Merkel - Et europeisk drama.'' Kagge forlag 2016 ISBN 978-82-489-1842-1
* Wolfgang Stock: ''Angela Merkel: Eine politische Biographie.'' München 2005. ISBN 3-7892-8168-9
* Jacqueline Boysen: ''Angela Merkel''. Berlin 2005. ISBN 3-548-36302-4
* Evelyn Roll: ''Das Mädchen und die Macht''. Berlin 2001. ISBN 3-87134-429-X
* Gerd Langguth: ''Angela Merkel''. München 2005. ISBN 3-423-24485-2
* Angela Merkel, Hugo Müller-Vogg: ''Angela Merkel − Mein Weg. Ein Gespräch mit Hugo Müller-Vogg''. Hamburg 2005. ISBN 3-455-09538-0

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}

{{Tysklands forbundskanslere}}
{{Tysklands familieministre}}
{{Tysklands miljøvernministre}}
{{CDUs ledere}}
{{Merkels første kabinett}}
{{Merkels andre kabinett}}
{{Merkels tredje kabinett}}
{{Merkels fjerde kabinett}}
{{Årets person Time 2001–2025}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Javier Solana]]|Pris=[[Karlsprisen|Mottager av Karlsprisen]]|År=[[2008]]|Neste=[[Andrea Riccardi]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Konservatisme|Tyskland}}
{{Anbefalt}}

{{STANDARDSORTERING:Merkel, Angela Dorothea}}
[[Kategori:Tyske kanslere]]
[[Kategori:Tyske miljøvernministre]]
[[Kategori:CDU-politikere]]
[[Kategori:Partiledere]]
[[Kategori:Medlemmer av Forbundsdagen]]
[[Kategori:Karlsprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Seouls fredspris]]
[[Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]
[[Kategori:Personer fra Perleberg]]
[[Kategori:Tyske familieministre]]
[[Kategori:Personer fra DDR]]