Redigerer Aneurin Bevan

{{Infoboks politiker}}
'''Aneurin «Nye» Bevan''' (1897–1960) var en britisk politiker som var uoffisiell leder av det [[Arbeiderpartiet (Storbritannia)|britiske arbeiderpartiet]]s venstrefløy. Bevan var født i [[Monmouthshire]], et [[grevskap]] i det sørøstlige [[Wales]], sønn av gruvearbeideren David Bevan. Hans far var [[baptister|baptist]], moren [[metodist]]. 

I 1928 ble han valgt inn i [[House of Commons|underhuset]], der han kjempet aktiv for arbeidernes rettigheter. Han var en tidlig kritiker av [[fascisme]] og [[nazisme]] og argumenterte for britisk støtte til sosialistene i [[Spania]] i deres kamp mot [[Franco]] og [[falangistene]]. Han argumenterte for en forent sosialistisk front med alle partiene på venstresida, inkludert [[Communist Party of Great Britain|kommunistpartiet]], noe som følte til en kortvarig eksklusjon fra partiet. Han ble imidlertid i november 1941 sluppet inn igjen i partiet etter å ha lovt ikke å delta i kampanjer i strid med partiets erklærte politikk. 

Bevan var en sterk kritiker av [[Neville Chamberlain]]s [[appeasement]]-politikk ovenfor [[Hitler]] og argumenterte for at [[Winston Churchill]] måtte ta over som statsminister, men motsatte seg [[Arbeiderpartiet (Storbritannia)|Labour]]s deltagelse i koalisjonsregjeringen under krigen. Han kritiserte også sensuren på radio og fjernsyn, samt en krigsregulering som ga innenriksministeren muligheten til å interne borgere uten rettssak. 

Bevan mente at den [[andre verdenskrig]] ville gi Storbritannia muligheten til å skape et nytt samfunn. Etter at [[Arbeiderpartiet (Storbritannia)|Labour]] vant valget i 1945 ble Bevan utnevnt til helseminister i den nye [[Clement Attlee|Attlee]]-regjeringen. I underhuset hadde [[Arbeiderpartiet (Storbritannia)|Labour]]  tilstrekkelig støtte til å gjennomføre flere velferdsreformer, på tross av opposisjon fra de [[Det konservative parti (Storbritannia)|konservative]]. I 1946 ble National Insurance Act, folketrygd, gjennomført, som erstatning for «fattiglovene», med arbeidsledighets- og syke-, barne- og enketrygd, samt statspensjon, alt finansiert av obligatoriske bidrag fra arbeidsgivere og arbeidstagere. Alle disse reformene var basert på anbefalinger i den såkalte [[William Henry Beveridge, 1st Baron Beveridge|Beveridge]]-rapporten fra 1944. I 1948, la National Health Service Act grunnlaget for et nasjonalt helsevesen. 

På tross av sin suksess ble Bevan i 1951 degradert til arbeidsminister, men han trakk seg snart fra regjeringen etter at finansministeren, [[Hugh Gaitskell]] ville innføre gebyr på bruk av tannleger og for briller, i sammenheng med de begrensningene [[Koreakrigen]] la på budsjettet. To andre ministre, [[John Freeman]] og [[Harold Wilson]], gikk av samtidig. Ute av regjeringen ble Bevan leder av partiets venstrefløy. Bevan var ledende i den såkalte [[Tribun]]e Group, som blant annet kritiserte høye forsvarsutgifter. Etter valget i 1955 trakk Attlee seg som partileder og Bevan stilte som kandidat til ny leder, men ble beseiret av Hugh Gaitskell, som representerte partiets høyreside. På tross av at han hadde utviklet kreft, ble han fire år seinere, i 1959 valgt som partiets nestleder, men han fikk gjort lite i denne posten før han døde året etter.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bevan, Aneurin}}
[[Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer for Labour]]
[[Kategori:Britiske ministre]]
[[Kategori:Personer fra Monmouthshire]]