Redigerer Anestesi

'''Anestesi'''{{efn|fra [[gresk]] an- (nektelse) og aisthesis (αίσθησις), ''fornemmelse''}} er betegnelsen på å gjøre hele eller deler av [[kropp]]en ufølsom for [[smerte]]. Uttrykket brukes også dersom dette skyldes skader eller sykdom.

Det finnes tre hovedtyper av [[bedøvelse]]:

* [[Lokalbedøvelse]]
* [[Regionalbedøvelse]] ([[epidural]] / [[spinal]])
* [[Narkose]]

== Lokalbedøvelse ==
[[Lokalbedøvelse]] vil si at bare en svært begrenset del av kroppen bedøves, som regel hud eller slimhinner. Denne bedøvelsesformen brukes ofte ved tannbehandling og ved mindre kirurgiske inngrep, som for eksempel å fjerne [[melanom|føflekker]]. Det brukes som regel sprøyte for å gi lokalbedøvelse i [[underhuden]], men det kan også gis som bedøvende krem før nålestikk eller spray før for eksempel [[gastroskopi]].

== Regionalbedøvelse ==
[[Fil:Marcain 5 mg-ml 5 x 20.jpg|miniatyr|Marcain er en lokalbedøvelse som inneholder virkestoffet bupivacain.]]

Regionalbedøvelse eller [[sentral nerveblokade]], også kalt blokk-anestesi, innebærer at en region av kroppen bedøves. Man kan injisere bedøvelsesmiddel til epiduralrommet ('''epiduralanestesi''') eller væsken som omgir ryggmargen ('''spinalanestesi'''), slik at man skaper en midlertidige regionale lammelser. Regionalbedøvelse kan brukes i flere sammenhenger, for eksempel ved fødsler og ved operasjoner i nedre deler av kroppen. Denne bedøvelsesformen brukes mest hvis det er ønskelig at pasienten er våken eller hvis det er andre fordeler med regionalbedøvelse. [[Anestesilege]]n velger bedøvelsesform i samråd med kirurg og den som skal opereres. Epiduralbedøvelse brukes også sammen med narkose, for å gi smertelindring i dagene etter operasjonen. Dette kan redusere behovet for å gi sterke smertestillende midler som [[morfin]] intravenøst eller peroralt.

== Narkose ==
Narkose innebærer at hele kroppen bedøves, [[hjernen]] inkludert. Pasienten er bevisstløs gjennom hele operasjonen. Denne metoden brukes når det skal opereres på steder hvor lokalbedøvelse er umulig. Et annet formål med narkose er å holde muskulaturen slapp under inngrepet.

Barn får nesten alltid narkose, selv for små inngrep. Også voksne med angst legges i narkose, som for eksempel folk med sterk tannlegeskrekk. Narkose brukes også ved [[elektrosjokk]]behandling, for eksempel ved [[depresjon (sykdom)|depresjon]] eller [[atrieflimmer]].

Ved en del [[hjerte]]- og [[lunge]]lidelser prøver man å unngå narkose fordi det innebærer en større risiko for komplikasjoner. Ved senil [[demens]] kan narkosen gi betydelig forverring av demenstilstanden. Derfor er det grunn til å være tilbakeholdende med operative inngrep på demente pasienter. Enkelte hjerneoperasjoner blir også utført hvor pasienten er i våken tilstand. I enkelte tilfeller prøver en å unngå narkose ved enkelte hjerneoperasjoner for å lettere holde kontroll på pasientens funksjoner, slik som taleevner, slik at kirurgene vet om de har operert riktig i hjernen og ikke har truffet feil.

Anestesi er et område innen [[anestesiologi]].

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20120920013239/http://www.helsebiblioteket.no/Anestesi Helsebibliotekets emnesider om anestesi]
* [http://tidsskriftet.no/tema/anestesi Artikler om Anestesi i Tidsskrift for Den norske legeforening]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anestesiologi]]
[[Kategori:Bevisstløshet]]