Redigerer Andrusovo-traktaten

'''Andrusovo-traktaten''' ([[polsk]]: Rozejm w Andruszowie, [[russisk]]: Андрусовское перемирие (''Andrusovskoje peremirie''), [[ukrainsk]]: Андрусівське перемир'я, (''Andrusivske peremirja'') var en våpenhvile på 13 og et halvt år, undertegnet i 1667<ref>[https://denstoredanske.lex.dk/Andrusovo-forliget Andrusovo-forliget] i [[Den Store Danske]]</ref> mellom [[Storfyrstedømmet Moskva]] og [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samvelde]], som en avslutning på en krig som hadde pågått siden 1658 over områdene som dekker dagens [[Ukraina]] og [[Belarus]]. I praksis ble traktaten en oppsummering av utfallet av krigene fra 1654 etter [[Perejaslav-traktaten]], i og med at [[Niemież-traktaten]] fra 1656 var kun av midlertidig karakter. Den var også knyttet til Sveriges militære suksesser i [[Karl Gustav-krigene]], som utgjorde en trussel mot begge nasjonene.

Traktaten ble undertegnet den 30. januar 1667 i landsbyen Andrusovo, nær [[Smolensk]], fra russisk side signerte diplomaten og statsmannen [[Afanasij Ordin-Nasjtsjokin]] mens [[Jerzy Chlebowicz]] signerte for Det polsk-litauiske samvelde. Polen-Litauen godtok å avgi Smolensk og [[Tsjernihiv|Tsjernihiv voivodskap]] og aksepterte russisk kontroll over Ukraina øst for [[Dnepr]]. Vest for Dnepr og Belarus skulle fortsatt være under polsk-litauisk styre. Byen [[Kiev]] skulle kun ligge under Russland til 1669, men Russland klarte å beholde byen ved å undertegne [[Den evige fredstraktaten]] med Polen-Litauen i 1686, som også stabiliserte den østlige grensen mellom de to nasjonene i nesten 100 år, frem til Polens første deling i 1772. Området Zaporizjzja skulle være under felles styre mens de to landene skulle samarbeide om å forsvare seg mot [[Det osmanske rike]]. 

Traktaten medførte store territoriale tap for Polen-Litauen, og ble en endelig stopper for samveldets aktive politikk i øst. Til tross for indre konflikter greide Russland, takket være ytre forhold som [[Bogdan Khmelnytskij|Khmelnytskyj-oppstanden]] og den såkalte [[Syndfloden]], å overvinne Storhertugdømmets nesten 100-årige dominans og gikk slik over til offensiv politikk, i tillegg til å danne et grunnlag for den senere ekspansjon som gav Russland status som europeisk stormakt. 

I Russland ble avtalen stort sett lovprist og dessuten sett som et viktig steg for å slå sammen tre øst-slaviske nasjonaliteter; ukrainere, belarusere og russere innenfor en stat, [[Det russiske keiserdømmet]]. I Ukraina blir traktaten ofte sett som et ledd i delingen av Ukraina mellom dets mektige naboer.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Russiske traktater]]
[[Kategori:Polens historie]]
[[Kategori:Ukrainas historie]]
[[Kategori:Traktater av 1667]]
[[Kategori:1667 i Russland]]
[[Kategori:1667 i Polen-Litauen]]