Redigerer Andreas von Barby

{{infoboks biografi
| bilde = Epitaph Andreas Barbye 1508-1559 Dom Roskilde.jpg
| bildetekst = Tegning av [[epitaf]]en i Roskilde
}}
[[File:StatiusVonDürenInStAnnen04.JPG|thumb|Biskop Andreas von Barbys våpen (til venstre) i St. Annen-Museum Lübeck (ca. 1556–1559)]]
'''Andreas von Barby''' (født [[24. juli]] [[1508]] i [[Loburg]] i Tyskland, død [[3. august]] [[1559]] i [[Roskilde]]) var en tysk-dansk kansler og luthersk biskop.

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Andreas von Barby var uekte sønn av adelsmannen Nicolaus von Barby til [[Gut Loburg|Loburg]] og [[Gut Isterlin|Isterlin]] i [[Mark Brandenburg|Brandenburg]], amtmann på [[Gommern]] (død 1524, gift 1491 med Elisabeth von der Schulenburg, 1468-1553).

Han studerte rettsvitenskaper i [[universitetet i Wittenberg|Wittenberg]] for [[Hieronymus Schurff]]. Deretter gikk han i tjeneste som kansler hos danskekongen [[Christian III]]s svigerfar, hertug [[Magnus I av Sachsen-Lauenburg]].

Den danske konge benyttet ham i [[1541]] som underhandler med hertugene av [[Pommern]].

===Kansler===
Ved [[Melchior Kling]]s formidling ble han året etter den gamle kansler [[Wolfgang von Utenhof]]s etterfølger etter å ha tilsagt ''«i sin Livstid at ville blive boende i Danmark og lade sig bruge i Kancelliet»''. Det er imidlertid usikkert om Barby noensinne offisielt fikk selve tittelen som tysk kansler, selv om det ikke kan utelukkes at så skjedde sent i [[1550-årene]]. I dommen over [[Peder Oxe til Nielstrup]] juni [[1558]] kalles han tysk kansler, og på samme måte betegnes han av [[Jacob Bording]] i likprekenen over Christian III.

De tyske kanslere i Danmark har alltid hatt stor politisk innflydelse, ettersom den utenlandske korrespondanse ble ført gjennom [[det tyske kanselli]], og de hele tiden stod i et mer personligt forhold til kongene enn sine danske kolleger. Andreas von Barby har likesom sin forgjenger i så henseende spilt en ikke ubetydelig rolle; den kloke forsiktighet og tilbakeholdenhet som preger den danske politikk i tidsrommet [[1544]]-[[1559|59]] bærer han sin del av æren for.

Han synes jevnlig å ha stått i opposisjon til sin danske embedsbror [[Johan Friis]], og i enkelte tilfeller vites han å ha gått av med seieren, således i spørsmålet om Danmarks direkte innblanding i den russisk-liflandske strid i [[1558]]. Kong Christian viste ham stor tillit, og på sit dødsleie kalte han både ham og Johan Friis til seg.

Som alle tyske innvandrere har han imidlertid forstått å dra den ytterste fordel av det land i hvis tjeneste han stod. Han ble overøst med forleninger og gunstbevisninger. I [[1543]] fikk han domprostiet i [[Roskilde]], hvorved han ble en av [[Københavns Universitet|Universitetets]] konservatorer, senere domprostiet i [[Viborg]] og [[Sankt Clare Kloster]] i Roskilde. Kongen overdro ham [[1547]]-[[1548|48]] [[Favrholm]] gård og gods, som han senere solgte til [[Peder Oxe til Nielstrup|Peder Oxe]] for 17.000 Dlr., og tillike herresetet [[Selsø]], hvorav han fikk tillatelse til å opprette et adelig [[stamhus]] for sin brorsønn, Hans von Barby. I [[1554]] ble han opptatt i den danske adelsstand og fikk senere sete i [[Rigsrådet|Rigets Råd]].

===Biskop===
Det var også ved Christian IIIs innflytelse at han den 20. nov. 1556 ble valgt til biskop i [[Lübeck|Lybek]]. Men p.g.a.sin virksomhet i dansk tjeneste var han neppe tilstede i sitt bispedømme.

===Død, dårlig ettermæle===
Han kunne da også etterlate seg en betydelig formue som tilfalt hans uekte barn og andre slektninger, særlig brorsønnen Hans von Barby, som senere solgte Selsø til [[Corfitz Ulfeldt til Kogsbølle]] (d. 12. mars 1563), dansk kannik og riksråd, ugift.

Men han etterlot seg likeså et dårlig rykte, og en samtidig vet å fortelle om den store glede som hans plutselige dødsfall voldte, og om de tallrike vitnesbyrd om den bitre stemning han hadde vakt mot seg: ''«Han kom som en Ulv, han levede som en Løve, han døde som en Hund»'', het det.

Han døde 3. august 1559 og ligger begravet i [[Roskilde Domkirke]], hvor også hans likstein er bevart.

== Kilder ==
* {{runeberg.org|dbl|1|0534.html Barby, Andreas von|[[Arthur William Mollerup|A.W. Mollerup]]}}
* H.F. Rørdam:  ''Københavns Universitets Historie 1537-1621'', I, 420 ff. II, 753 f.

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Barby, Andreas von}}
[[Kategori:Danske politikere]]
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Danske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Tyske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Jerichower Land]]
[[Kategori:Fødsler i 1508]]
[[Kategori:Dødsfall i 1559]]