Redigerer Andreas Peter Bernstorff

{{Infoboks politiker}}
[[Fil:AP Bernstorff.jpg|thumb|A. P. Bernstorff]]
'''Andreas Peter Bernstorff''' (1735–1797) var en [[Danmark|dansk]] [[greve]] og [[utenriksminister]] i [[Danmark-Norge]] 1773&ndash;1780 og 1784&ndash;1797.

== Slekt ==
[[Fil:JohanHE Bernstorff.jpg|thumb|Onkelen, utenriksminister [[Johan Hartvig Ernst Bernstorff]]]]
A. P. Bernstorff tilhørte den adelige slekten [[Bernstorff]], som stammet fra [[Hannover]] i [[Tyskland]]. Faren var den  rike godseieren Andreas Gottlieb, friherre Bernstorff, som var bror av den danske utenriksministeren [[Johan Hartvig Ernst Bernstorff]] (1712&ndash;1772). Moren var født von Weitersheim.<ref name="DBL139">DBL, s. 139.</ref> Selv var han gift to ganger, med to søstre. Han var først gift med Henriette Frederikke Stolberg (1747&ndash;1782), søster av [[Christian Stolberg|Christian]] og [[Friedrich Leopold Stolberg]]. Med henne fikk han seks sønner og tre døtre. I [[1783]] giftet han seg igjen med søsteren Augusta Louise Stolberg, og fikk enda en sønn.<ref>DBL, s. 151.</ref> En av sønnene var utenriksminister [[Christian Bernstorff]] (1769&ndash;1835).

== Læreår ==
Som gutt hadde A. P. Bernstorff [[generalsuperintendent]]en i [[Celle (by)|Celle]], [[Johann Friedrich Jacobi]], som lærer. Det var imidlertid onkelen, som i [[1751]] var gått i dansk tjeneste, som oppdaget guttens evner og rådet ham til å velge en løpebane som statsmann. Han studerte i [[Leipzig]], [[Göttingen]] og [[Genève]], og foretok lengre reiser i [[Italia]], [[Frankrike]] og [[Nederland]]. Under studiene og på reisene ble han kjent med flere av sin tids berømte menn, som dikteren [[Christian Fürchegott Gellert|Gellert]] i Leipzig, historikeren [[Gottfried Achenwall|Achenwall]] i Göttingen, den senere franske finansministeren [[Jacques Necker|Necker]] i Genève, og [[Étienne-François de Choiseul|hertugen av Choiseul]] og forfatteren [[Jean-Jacques|Barthélemy]] i Italia. I England ble han særlig imponert av det moderne jordbruket. Minnet om dette skulle siden få stor betydning for gjerningen som statsmann, ettersom Bernstorff skulle bli en varm tilhenger av [[landboreformene]].<ref name="DBL139" />

== I dansk statstjeneste ==
Som ung ble Bernstorff oppfordret til å gå inn i statstjenesten i hjemstaten [[Hannover (stat)|Hannover]], men ambisjonene fikk ham til å følge onkelens eksempel og gå i dansk tjeneste. Alt i [[1755]] ble han utnevnt til dansk [[kammerjunker]], og etter studie- og reiseårene fikk han i [[1759]], 24 år gammel, en stilling ved [[Tyske Kancelli]] i [[København]]. Her sto han under onkelens oppsyn, men ved siden av ble han i [[1760]] deputert i [[det vestindisk-guineiske Rente og Generaltoldkammer]]. Kort tid senere ble han deputert i [[General-Landøkonomi- og Kommercekollegiet]], og i [[1766]] ble han dessuten deputert i [[Rentekammeret]]. I tillegg ble han i [[1767]] medlem av [[Overskattedirektionen]], som var et slags finansdepartement.<ref>DBL, s. 140.</ref>

I [[1770]] kom [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] til makten i Danmark, og A. P. Bernstorff falt i unåde sammen med onkelen. Derfor forlot han statstjenesten og København samme år. Etter Struensees fall i [[1772]] lot han seg overtale til å vende tilbake i dansk tjeneste, og ble førstedeputert i [[Finanskollegiet]], [[Økonomi- og Kommercekollegiet]] og [[Bergværksdirektoiret]].<ref>DBL, s. 141.</ref>

== Første periode som utenriksminister ==
I april [[1773]] kom over i den stillingen hvor han særlig kom til å gjøre seg gjeldende, som [[utenriksminister]]. Samtidig ble han medlem av [[geheimestatsrådet]], altså den dansk-norske [[regjering]]en. Hans første gjerning som utenriksminister ble å bringe i orden i forholdet til hertugdømmet [[Holstein-Gottorp]]. Den danske kongen hadde nemlig lenge ligget i strid med Gottorp-familien. Denne striden lyktes det endelig å få en ende på ved [[Makeskiftetraktaten]] av 1. juni [[1773]], som ble inngått med den nye hertugen av Holstein Gottorp, den senere tsar [[Paul I av Russland|Paul]] av Russland. Resultatet var at kongen kom i full besittelse av [[Hertugdømmene]]. I tillegg inngikk Russland en allianse med Danmark-Norge 12. august 1773. Disse spørsmålene var imidlertid nærmest ferdigforhandlet da Bernstorff ble utenriksminister, og æren for disse bedriftene tilfalt snarere A. P. Bernstorffs onkel.<ref>DBL, s. 142&ndash;143.</ref>

Gottorp-striden hadde vært et stadig uromoment i forholdet mellom Danmark-Norge og Sverige. Når dette spørsmålet var ordnet, og Danmark-Norge dessuten hadde fått en allianse med Sverige, mente Bernstorff at man kunne se med ro på forholdet til Sverige. Han anså imidlertid stadig Sverige for å være en fiendtlig stat, og dette førte også til at han så med skepsis på Sveriges allierte [[Frankrike]], mens han næret vennskap for Frankrikes motstander England. Under [[den amerikanske revolusjonskrigen]] ble riktignok forholdet til England spent, fordi England hindret det nøytrale Danmark-Norges handel, men Bernstorff håpet å kunne løse konfliktene uten at det kom til brudd. Overfor Russland, som hadde et vennskapelig forhold til England, foreslo han i [[1778]] et [[nøytralitetsforbund]], men dette ble avvist av keiserinne [[Katarina]]. Samtidig avviste Bernstorff Sveriges forslag om et [[væpnet nøytralitetsforbund]], for han mente et slikt forbund ville føre til brudd med England.<ref>DBL, s. 143&ndash;145.</ref>

1779&ndash;80 oppfordret England Danmark-Norge og Russland til å gå med i en [[trippelallianse]] rettet mot Frankrike og Spania. Bernstorff var postitiv til idéen, men [[Ove Høegh-Guldberg|Guldberg]] mente det var altfor risikabelt. Forslaget ble dessuten avvist av Russland, som fjernet seg fra England og foreslo et nøytralitetsforbund mellom de nøytrale maktene. Dette var det samme forslaget som Bernstorff hadde lagt frem i 1778. Samtidig som Bernstorff innså at forbundet var rettet mot England, kunne ikke Danmark-Norge nekte å slutte seg til det. Dette skjedde 9. juli [[1780]], men bare noen dager tidligere hadde Bernstorff kommet til enighet med England ved å inngå en særavtale 4. juli. Budskapet om avtalen ble mottatt med vrede i Russland, og av frykt for Russland fikk arveprins [[Frederik VI|Fredrik]] og Guldberg Bernstorff til å gå av som utenriksminister 13. november 1780.<ref>DBL, s. 145&ndash;146</ref>

== Andre periode som utenriksminister ==
[[Fil:Bernstorff and Frederick VI.JPG|thumb|A. P. Bernstorff og arveprins [[Frederik VI|Frederik]]]]
Bernstorff trakk seg nå tilbake til godsene sine i [[Holsten]] og [[Mecklenburg]], men etter at Guldberg hadde mistet makten og arveprins Frederik selv hadde overtatt styringen i [[1784]], ble han kalt tilbake til stillingen som utenriksminister, og kom til å beholde den inntil sin død. I denne perioden ble han en varm tilhenger av [[landboreformene]], som skulle avskaffe [[livegenskap]]et i Danmark. Disse reformene skyldtes først og fremst [[Grev Christian Ditlev Frederik Reventlow|Reventlow]] og [[Christian Colbjørnsen|Colbjørnsen]], men Bernstorff bidro ved å forsvare dem i geheimestadsrådet.<ref>DBL, s. 146&ndash;148</ref>

I [[1787]] hadde Bernstorff samtaler med kong [[Gustav III av Sverige]], som ville at Danmark-Norge skulle slutte seg sammen med Sverige mot Russland. Bernstorff fremholdt at Danmark-Norge på grunn av alliansen med Russland ville bli nødt til å gå til krig mot Sverige dersom Gustav III angrep. Da Gustav III likevel gikk til krig, ble derfor Danmark-Norge trukket med i den såkalte [[tyttebærkrigen]]. Selv om Danmark-Norge var alliert med Russland, ønsket ikke Bernstorff at Russland skulle erobre land på Sveriges bekostning. Han sørget derfor for at Danmark-Norges hjelp i krigen ble så liten som mulig. Dessuten vakte krigen stor motvilje hos [[Preussen]] og England, slik at Danmark-Norge trakk seg ut av krigen i [[1789]]. Bernstorff ble dermed enda mindre populær i Russland.<ref>DBL, s. 148&ndash;149.</ref>

Etter [[den franske revolusjon]] i 1789 ble det store utenrikspolitiske spørsmålet hvordan Danmark-Norge skulle stille seg til det revolusjonære Frankrike. Bernstorff hadde ingen sympati for revolusjonen, men han mente heller ikke at andre stater hadde rett til å blande seg i Frankrikes indre anliggender. For ham var det viktigst å holde Danmark-Norge utenfor den krigen som brøt ut mellom Frankrike på den ene siden og England, Preussen og Østerrike på den andre. Denne kursen holdt han urokkelig fast på, selv om de allierte statene flere ganger inntrengende oppfordret Danmark-Norge til å bidra. Krigen førte også til at forholdet til Sverige ble endret, da Sverige også hadde interesse av å holde seg utenfor krigen. 27. mars [[1794]] ble det inngått et væpnet nøytralitetsforbund mellom Danmark-Norge og Sverige, slik at de to statene holdt felles flåter i sjøen for å beskytte handelen.<ref>DBL, s. 150.</ref>

[[Fil:Thorvaldsens 2 Bernstoff.jpg|thumb|To byster av A. P. Bernstorff, av [[Bertel Thorvaldsen|Thorvaldsen]]]]
Når det gjaldt nøytraliteten, hadde Bernstorff helt klart folkemeningen med seg, og han ble da også svært populær. For eksempel samlet handelsmennene i [[Bergen]] sammen 3000 [[riksdaler]] til et Bernstorffs legat for trengende handelsmenn, på hans fødselsdag 28. juli 1794. I [[Kristiansund]] fikk den nye [[borgerskole]]n navnet «den bernstorffske stiftelse».<ref>Steen (1933), s. 157.</ref> Da Bernstorff døde i 1797, ble det landesorg. Han ble etterfulgt som utenriksminister av sønnen [[Christian Bernstorff]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''[[Dansk biografisk Lexikon]]'' (DBL), bind II, «[https://runeberg.org/dbl/2/0141.html Bernstorff, Andreas Peter]»
* [[Sverre Steen|Steen, Sverre]]: ''Det norske folks liv og historie gjennem tidene,'' bind VII. Oslo: Aschehoug, 1933.

== Litteratur ==
* Nyerup, R.: ''Bernstorff's Eftermæle''. 1799&ndash;1800.
* Eggers, C. U. D.: ''Denkwürdigkeiten aus dem Leben des Grafen A. P. Bernstorf''. 1800.
* [[Edvard Holm|Holm, Edvard]]: ''Danmark-Norges udenrigske Historie 1791&ndash;1807''
* Hornemann, Jørgen og Bache, Niels: ''Danmarks statsmand: A. P. Bernstorff og hans samtid''. Valby: Borgen, 2001.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bernstorff, Andreas Peter}}
[[Kategori:Danske utenriksministre]]
[[Kategori:Adelige dansker]]
[[Kategori:Personer fra Hannover]]
[[Kategori:Mottakere av Troskapsordenen]]
[[Kategori:Riddere av Dannebrogordenen (1671–1808)]]
[[Kategori:Riddere av Elefantordenen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Huset Bernstorff]]