Redigerer Andreas Munch

{{Infoboks forfatter
| periode        = [[Nasjonalromantikken]]
| debutarbeid    = ''Ephemerer'' (1836)
| WK             = Andreas Munch
}}
'''Andreas Munch''' (født [[19. oktober]] [[1811]] i [[Oslo|Christiania]], død [[27. juni]] [[1884]] i Vedbæk ved [[København]]) var en norsk skribent, forfatter og redaktør. I sin samtid var Munch anerkjent som tidens mest betydningsfulle dikter &ndash; i dag er han mest kjent for diktet [[Brudeferden i Hardanger]]. Han var også en iherdig motstander av forbudet mot jøder i [[Norges Grunnlov|Grunnloven]]s [[Jødeparagrafen|§2]].

== Bakgrunn ==
Han var sønn av [[Johan Storm Munch]], som var feltprest i Christiania, og Else Hofgaard. Faren var kjent som forfatter av patriotiske sanger. Da den fremtidige dikteren var 11 år gammel, flyttet han med foreldrene til [[Kristiansand]], hvor faren var blitt utnevnt til [[biskop]]. I 1830 gikk han ut av byens [[latinskole]] og dro til [[universitetet i Christiania]]. Etter å ha tatt [[examen artium]] og [[examen philosophicum]] vendte han imidlertid tilbake til Kristiansand sommeren 1831, og tilbragte den følgende høsten og vinteren hjemme hos familien. Oppholdet ble avbrutt da faren døde i januar 1832. Ved hans død satt moren tilbake med syv barn, i en økonomisk vanskelig stilling. Familien flyttet til Christiania, hvor Andreas Munch måtte sørge for sitt eget livsopphold ved å undervise i skolen. Til slutt fikk han en sikker stilling som [[kopist]] i [[finansdepartementet]].

Munch hadde alt fra barneårene vært opptatt av diktning, og fikk etter hvert noen av diktene sine på trykk i aviser og tidsskrifter. I 1836 utga han sin første diktsamling, ''Ephemerer'', og snart etter et større dikt, ''Sangerinden''. I 1837 vant han [[Christiania Theater]]s pris for det beste drama, med ''Kong Sverres Ungdom''. Stykket skulle oppføres ved innvielsen av Christiania Theaters nye bygning, men kom helt i skyggen av [[Henrik Wergeland]]s ''[[Campbellerne]]'' som utløste «[[Campbellerslaget]]» i selve teaterbygningen og «[[Campbellerfeiden]]». Ved hjelp av prispengene kunne Munch likevel foreta sin første utenlandsreise; han bodde to måneder i [[Paris]] og reiste tilbake gjennom Tyskland.

== Redaktør til kamp mot jødeparagrafen ==
Tilbake i Norge kom han i kontakt med avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' - på folkemunne ''Nella'', hvor han først skrev teaterkritikk, og siden kom med i redaksjonen. Med Andreas Munch i [[redaktør]]stolen kom ''Den Constitutionelle'' til å bli det mest radikale talerøret i kampen mot utestengelsen av jøder fra Norge. Munch var den første som offentlig tok avstand fra «[[jødeparagrafen]]» med diktet ''Jøderne'' fra 1836:
:''Du lukker dine Havne til
:''naar Jøden Fristed søge vil.
:''Du støder fornem bort et Folk -
:''er det at være Friheds Tolk?<ref>[https://w2.uib.no//filearchive/bokens_folk_utstillingskatalog.pdf Torgeir Skogen: Utstillingskatalog ''Bokens folk'', Bergen 2012]</ref>

I 1839 engasjerte ''Nella'' seg da en jøde fra [[Altona]] ble nektet å gå i land i Christiania. I september 1844 gikk to [[jøder]], Philipson og Lopez, inn i Lütkens [[biljard]]salong, et tiår etter at [[optiker]]en Henri Leia var blitt arrestert i Christiania for å være jøde, noe som hadde skapt overskrifter langt utenfor Norges grenser. Likevel var det jevnlig en og annen jøde med ærend til byen innlosjert på madame Grues lille [[pensjonat]] på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], der hun frem til sin død i 1848 var kjent for å ta imot reisende «uden hensyn til Navn, Stand eller Nation»<ref>Andreas Snildal: «De ere Jøder», ''[[Morgenbladet]]'' nr 18/2019</ref> - og for [[maskeball]],<ref>http://oslohistorie.no/2018/10/04/madame-grues-danseball/</ref> behørig omtalt i ''Nella''.<ref>[https://www.nb.no/items/0638da95c0e3c8e24a5f6ef0b85ab14f?page=1&searchText=bal%20en%20masque ''Den Constitutionelle'' om madame Grues danseball, 23. januar 1838]</ref>

Det fremkom beskyldninger om falskspill under et parti «pung ut», og [[harpe]]spillersken madame Petersen, som stod for aftenens underholdning, pekte på dem og utbrøt: «De ere Jøder!» Politi ble tilkalt, jødene arrestert, men beskyldningen om falskspill frafalt, og Lopez snart løslatt som [[sefardisk]] jøde (jfr en unntaksbestemmelse fra 1750 for portugiserjøder). Philipson ble derimot idømt 30 dagers [[fengsel]] fordi han ikke kunne betale boten på 800 [[spesidaler]] (prisen for en middelstor gård). [[Henrik Wergeland]] som ellers ledet kampen mot jødeparagrafen, ergret seg i brev over de to «fordømte Jøder», som han håpet ville få seg en smekk av sine trosfeller i [[Gøteborg]] når de kom dit. Wergeland roste nabolandenes [[assimilering|assimilerte]] jøder, men mislikte de nordtyske «sjakrer»-jødene som fartet rundt og falbød varer. Likeledes forsvarte hans talerør ''[[Morgenbladet]]'' arrestasjonen med at «det Onde, som disse Mosaiter nu have brakt over sig, er ikke andet eller mere, end hvad de ved sine egne frivillige Handlinger have forskyldt» - mens ''Den Constitutionelle'' kritiserte arrestasjonen som eksempel på «det barbariske, det [[Marokko|marokkanske]], det utaalelige i vore Jødebestemmelser».<ref>Andreas Snildal: «De ere Jøder», ''Morgenbladet'' nr 18/2019</ref>

Munch skrev som oppfølging et [[satire|satirisk]] [[skuespill]], ''Jøden'', som ikke ble satt opp, og først ble utgitt i 2012. Arrestasjonen av Philipson og Lopez avslørte [[dobbeltmoral]]en hos jødeparagrafens fremste motstandere som nok ønsket jødene velkommen - såfremt de la bort det jødiske.<ref>Andreas Snildal: «De ere Jøder», ''Morgenbladet'' nr 18/2019</ref>

== Forfatter ==
Som redaktør fikk Munch lite tid til diktning, men i 1842 utkom ''Donna Clara, en Natscene''. Han giftet seg med Charlotte Juul i 1844 og ble dermed finansielt uavhengig. I 1845 overtok han eierskapet av ''Den Constitutionelle'' og sluttet i [[finansdepartementet]]. Alt året etter solgte han imidlertid avisen igjen og la ut på en toårig dannelsesreise til Frankrike, Italia, Sveits og Tyskland sammen med sin hustru og to sønner,<ref>https://nbl.snl.no/Andreas_Munch</ref> før han vendte tilbake til Norge høsten 1847 for å beskjeftige seg med diktningen.

I 1848 utga han to diktsamlinger, først ''Digte, gamle og nye'', og så ''Billeder fra Nord og Syd''. 25. april 1850 fikk han [[tvilling]]sønner, men kort tid etterpå, 20. april døde konen hans av [[lungebetennelse]]. En måned senere døde plutselig den ene av tvillingene, og den andre ble sykelig. Etter denne sorgfulle perioden utgav Munch diktsamlingen ''Sorg og Trøst'' i 1852. I mellomtiden var han blitt utnevnt til [[amanuensis]] ved [[universitetsbiblioteket]] i Christiania.

I de neste årene skrev Munch sin første [[tragedie]], ''Salomon de Caus'' (1854), det historiske skuespillet ''En Aften paa Giske'' (1855) og diktsamlingen ''Digte og Fortællinger''. I 1857 fulgte en ny tragedie, ''Lord William Russell''. Han hadde funnet inspirasjon til stykket ved å betrakte et maleri på en kunstutstilling i Paris i 1855. Stykket ble oppført i Christiania vinteren 1857, og ble en stor suksess. Det ble utvalgt til å spilles på 40-årsdagen for Norges Grunnlov 17. mai 1858, med [[Karl IV|kronprins Carl]] blant publikum, og ble senere spilt i [[Stockholm]]. Stykket ble også oversatt til tysk og vant Munch et publikum i Tyskland.

Om høsten 1858 reiste han til Italia, i håp om at klimaet der ville være gunstig for den syke sønnen. Men sønnen døde i [[Nice]]. Munch reiste da tilbake til Norge og foretok en tur blant de norske fjellene. Munch var den første som fikk [[kunstnerlønn|dikterlønn]] i Norge.<ref>[http://andreasmunch.blogspot.com/2014/05/et-nordisk-digterhjem-anmeldt-i.html Dikterlønn]</ref> I 1860 bevilget [[Stortinget]] ham lønn som [[dosent]], men uten at han behøvde å forelese. I 1866 ble han [[professor]].

Den senere perioden i Munchs liv var hans mest fruktbare, i 1864 med ''Hertug Skule'' - som uheldigvis ble helt overskygget av [[Ibsen]]s gjennombruddsdrama ''[[Kongsemnerne]]'' om samme emnet, utgitt samme året<ref>https://nbl.snl.no/Andreas_Munch</ref> - og ''Lord William Russell'', som nok ble en suksess i Norge og Tyskland, men i Danmark forhindret [[grevinne Danner]] at det ble oppført, fordi hun feilaktig mente at Munch hadde brukt henne som modell. Dette var kilde til stor frustrasjon for ham.<ref>[http://andreasmunch.blogspot.com/2014/05/et-nordisk-digterhjem-anmeldt-i.html Grevinne Danner hindret oppførelse]</ref>
[[Fil:Villa Marina.png|thumb|Villa Marina i [[Nysted]], der Andreas Munch kom til å tilbringe somrene sine.]]
På en av sine reiser ble Munch kjent med danske Amalie Raben og giftet seg med henne i 1865. Resten av sitt liv tilbrakte Munch i Danmark, om vinteren i København og om sommeren i ekteparets villa i [[Nysted]] på [[Lolland]].<ref>https://nbl.snl.no/Andreas_Munch</ref> Datteren deres, malerinnen Anna Munch (1876-1960),<ref>[https://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1458/origin/170/query/anna%20munch/ Anna Munch]</ref> utga i 1954 en biografi med brev og erindringer om sine foreldre, ''Et nordisk digterhjem''.<ref>[http://andreasmunch.blogspot.com/2014/05/et-nordisk-digterhjem-anmeldt-i.html Redaktør Audun Hiermans anmeldelse av biografien]</ref> Anna Munch var [[tremenning]] til [[Edvard Munch]], siden hennes far var fetter til Edvard Munchs far.<ref>[http://andreasmunch.blogspot.com/2014/01/i-sin-erindringsbok-minner-om-mennesker.html] Slektskapet med [[Edvard Munch]]</ref>

== Munchs diktning ==
[[Fil:VFG_AndreasMunch01.JPG|thumb|Andreas Munchs grav på [[Vår Frelsers gravlund]].]]
Munch er en representant for [[nasjonalromantikken]] og norsk [[poetisk realisme]]. Han mistet etter hvert betydning som dikter ettersom interessen for nasjonalromantikken dalte. Han kom til å gi ut det nasjonalromantiske dramaet [[Hertug Skule (drama)|''Hertug Skule'']] samme år som [[Henrik Ibsen]] ga ut ''[[Kongs-Emnerne]]''. Dramaet til Munch kom helt i skyggen, og han trakk seg gradvis tilbake for den yngre generasjonen.

Munch var også avisskribent i ''[[Den Constitutionelle]]'' og i ''[[Norges Rigstidende]]'', og fulgte [[Johan Sebastian Welhaven|Welhaven]]s linje innenfor estetisk kunstbedømmelse. Han hører dermed til en høyreorientert romantisk retning, og til nasjonalromantikkens mer urbane fløy.

== Verker ==
* ''Ephemerer'' (1836)
* ''Kong Sverres Ungdom'' (1837)
* ''Sangerinden'' (1837)
* ''Donna Clara'' (1840)
* ''Den Eensomme: en Sjælehistorie'' (1846)
* ''Digte: gamle og nye'' (1848)
* ''Billeder fra Nord og Syd'' (1849)
* ''Nye Digte'' (1850)
* ''Sorg og Trøst'' (1852)
* ''Salomon de Caus'' (1854)
* ''Digte og Fortællinger, ældre og nyere'' (1855)
* ''En Aften paa Giske'' (1855)
* ''Lord William Russell'' (1857)
* ''Kongehallen i Bergen'' (1860)
* ''Pigen fra Norge'' (1861)
* ''Kongedatterens Brudefart'' (1861)
* ''Nyeste Digte'' (1861)
* ''Hertug Skule'' (1864)
* ''Reiseminder'' (1865)
* ''Eftersommer: ny Digtsamling'' (1867)
* ''Moder og Søn'' (1871)
* ''Barndoms- og Ungdoms-Minder'' (1874)
* ''Fjeldsøen'' (1875)
* ''Fangen paa Munkholm'' (1875)
* ''Mindedigte'' (1877)
* ''Pave og Reformator'' (1880)
* ''I Finmarken'' (1882)
* ''Jøden'' (1844/2012)

== Se også ==
* [[Andreas Munch-selskapet]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''[[Illustreret Tidende]]'' nr. 6, 1859, s.45&ndash;46. [http://illustrerettidende.dk/iti_pub/cv/main/Haefte.xsql?nnoc=iti_pub&p_AargangNr=1&p_HaefteNr=6]

== Eksterne lenker ==
{{Wikikilden forfatter|Andreas Munch}}
* [https://sceneweb.no/nb/artist/44012/Andreas_Munch Andreas Munch] i Scenewebarkivet
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22munch,a.%22 Digitaliserte bøker av Andreas Munch] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
* [http://www.andreasmunch.blogspot.no Andreas Munch-selskapets hjemmeside]

{{Autoritetsdata}}


{{STANDARDSORTERING:Munch, Andreas}}
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra Kristiansand katedralskole]]