Redigerer Andreas Grasmo

{{Infoboks biografi}}
'''Andreas Grasmo''' (født [[7. november]] [[1912]] i [[Vadsø]], død [[13. oktober]] [[1986]] i [[Tønsberg]]) var en norsk [[teolog]] og kirkelig organisasjonsmann, mest kjent som mannen som startet [[Kirkens Nødhjelp]], som omorganiserte [[Oslo Indremisjon]] og som avsluttet sin tjeneste i [[Den norske kirke]] som domprost i [[Tønsberg]]. Andreas Grasmo var prestesønn og etter examen artium i 1931, studerte han selv teologi. Han ble [[cand.theol.]] i 1937.

== KFUM ==
Sin første prestetjeneste fikk Grasmo i en stilling som sekretær i [[Kristiansund]] KFUM. I tiden før og de første årene av andre verdenskrig, bygget han opp et blomstrende ungdomsarbeid i byen, noe som førte til at han i 1943 ble hentet til Oslo som sekretær (leder) for guttearbeidet i [[Norges Kristelige Ungdomsforbund]] på landsplan. Her gjorde han en stor jobb under krigen. Etter krigen hadde han ansvar for organiseringen av en verdenskonferanse for 1500 kristne ungdommer i Oslo sommeren 1947.

== Kirkens Nødhjelp ==
Fra NKUF gikk han i 1947 til et arbeid med å bygge opp den organisasjonen som ble til Kirkens Nødhjelp. Sammen med [[Europahjelpen]] organiserte han i regi av [[Menighetspleiens landsforbund]] et kirkelig hjelpearbeid i [[Tyskland]] etter andre verdenskrig. Grasmo dro selv rundt i [[flyktningleir]]er og deltok i utvelgelsen av folk som fikk nye muligheter i Norge. For dette arbeidet høstet han stor anerkjennelse og ble tildelt tyske og østerrikske ordener.

== Oslo Indremisjon ==
I 1952 ble han kalt til å bli leder for Oslo Indremisjon, som var en medlemsorganisasjon som hadde drevet diakonalt og sosialt hjelpearbeid i Oslo siden 1855. Her satte han i gang et stort arbeid for alkoholikere og uteliggere og fikk bygget organisasjonens sosialbygg. Hans visjon var å kombinere frivillig innsats med offentlig støtte og faglig tyngde i hjelpearbeidet. Grasmo ledet organisasjonen i 20 år og før han sluttet i 1972, var medlemsorganisasjonen i 1971 omgjort til en [[stiftelse]] under navnet [[Kirkens Bymisjon]].

== Kirkelig engasjement ==
Andreas Grasmo var gjennom hele sitt liv engasjert i Den norske kirke. Han ble ordinert til prest i 1945 for å virke i Norges Kristelige Ungdomsforbund. Som leder for Oslo Indremisjon ansatte han prester til å gjøre tjeneste i drabantbyene rundt Oslo før det kom en kirkelig struktur der. Han ble viseformann i det første [[Kirkerådet]] og var i samarbeid med andre organisasjonsledere medvirkende til at det ble opprettet et diakoniråd for Den norske kirke. I 1972 ble Grasmo utnevnt til domprost i Tønsberg. Denne tjenesten hadde han til 1979, da han gikk av. Som pensjonist bosatte han seg i Tønsberg, hvor han døde i 1986.

== Heder ==
* [[St. Hallvard-medaljen]] (1967)<ref>{{Kilde www|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen |url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |utgiver=Oslo kommune |besøksdato=2017-01-30 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |arkivdato=2014-01-10 |url-status=død }}</ref>
* Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] (1970)

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Hvem Hva Hvor]] 1973 side 157
* [[Norsk biografisk leksikon]]; Andreas Grasmo

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/Andreas_Grasmo Andreas Grasmo i Store norske leksikon (utdypning)]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Grasmo, Andreas}}
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:Personer fra Vadsø kommune]]