Redigerer Andreas Faye

{{Infoboks biografi
| bilde = Andreas Faye - foto Jan Arve Olsen.JPG
| bildetekst = Prost Andreas Faye. Maleri av [[Christiane Schreiber]], 1861.
| byline = Rektorgalleriet, Universitetet i Agder.
}}
'''Andreas Faye''' (1802–1869) var en norsk [[prest]], folkeminnesamler, historiker og stortingsmann. Han er kjent for ''Norske Sagn'' 1833 (2. utgave ''Norske Folke-Sagn'' 1844), den første samling av folkeminner som utkom i Norge. 

Han satt på [[Stortinget]] en periode. I 2021 utkom professor emeritus Ernst Håkon Jahrs første helhetlige biografi om ''Nybrottsmannen Andreas Faye'', og i 2024 utkom Jan Faye Braadlands utgivelse av ''Drammens galante Chevalier 1818-1823'', Bind I av Andreas Fayes dagbøker 1818-1832.

== Bakgrunn og virke ==
Faye var sønn av skipsfører Christopher Faye (død 1825) og Maren Mathea Borgen. Han ble gift første gang 1. oktober 1835 med Ditlevine Madsen (1810&ndash;1846), annen gang 1. mai 1850 med Octavia Knudsen (f. 1828).

Det var opprinnelig bestemt at han skulle til sjøs, men sogneprest Wettergren i [[Borre]], som underviste ham, fikk faren til å la ham studere. I 1817 begynte han ved Drammens skole, og 1823 ble han student med [[laud]]. Fra nyttår 1826 til juli 1827 var han konstituert timelærer ved samme skole. I juni 1828 tok han [[teologisk embetseksamen]] med laud. 

I januar 1829 ble han ansatt som lærer ved [[Arendal]]s Middelskole, før han 12. mars 1833 ble utnevnt til sogneprest i [[Holt (Tvedestrand)|Holt]]. 1839 ble han forstander og førstelærer ved det nyopprettede [[Kristiansand lærerhøgskole|Christianssands Stifts Lærerseminarium]]. Han ble værende i disse stillingene inntil han 27. august 1860 ble [[sogneprest]] i [[Sande (Vestfold)|Sande]]. [[16. januar]] 1864 ble han [[prost]] i [[Nord-Jarlsberg prosti|Nordre Jarlsberg prosti]].

I 1831 foretok han for egen regning en reise til [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Italia]] og [[Frankrike]]. På denne reisen besøkte han universitetsforelesninger (for eksempel av [[Friedrich Schleiermacher|Schleiermacher]] og [[Johann August Wilhelm Neander|Neander]] i [[Berlin]]), oppsøkte [[Goethe]] i [[Weimar]],<ref>[https://avtrykk.no/da-andreas-faye-traff-det-tyske-diktergeniet-goethe Da Andreas Faye traff det tyske diktergeniet Goethe], ''avtrykk.no''. 15.11.2022</ref> og satte seg inn i allmueskolevesenet i [[Preussen]] og [[Sachsen]]. Etter hjemkomsten var han med på å stifte [[Arendals Museum|Arendals Museum og offentlige Bibliothek]] i 1832.<ref name="Paasche">Fredrik Paasche (1959): ''Norges litteratur fra 1814 til 1850-årene.'' Oslo: Aschehoug.</ref> Fra 1835 til 1841 var han formann i Nedenæs og Robygdelagets Amts Landhusholdningsselskab. Han var dessuten medlem av [[formannskap]]et i Holt, og var 1842 [[stortingsrepresentant]]. 

Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i [[Trondheim]] 1831 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i [[Kristiania]] 1864. På Holt ble han godt kjent med jernverkseier og eidsvollsmann [[Jacob Aall]]. Han var fra tidligere venn med Aalls sønner, Nicolay og Jørgen.<ref>[http://avtrykk.no/julebesok-pa-nes-i-1820 Julebesøk på Nes i 1820], Avtrykk.no, 24.12.2016</ref> Faye ga ut tredje bind av Aalls store verk ''Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800-1815'' etter at Jacob Aall var død.<ref name="Paasche" />

== ''Norske Sagn'' ==
[[Fil:Faye Norske Sagn.jpg|thumb|Tittelbladet til førsteutgaven av ''Norske Sagn'']]
Hans ''Norske Sagn'' fra 1833 var den første folkloristiske bok som utkom i Norge. Dette var det første målrettede innsamling «med den hensikt å hente opp fra folkedypet et kulturstoff for senere anvendelse i kulturpolitisk arbeid» ifølge [[Bjarne Hodne]].<ref name="Hodne">Bjarne Hodne (1994): Norsk nasjonalkultur. En kulturpolitisk oversikt. Oslo: Universitetsforlaget.</ref> I arbeidet med sagnene var Faye inspirert av [[Brødrene Grimm]]s ''[[Deutsche Sagen]]'' fra 1816, og som norsk pionerverk kom ''Norske Sagn'' med referanser til gresk og norrøn mytologi, og til allerede utgitte folkloristiske tradisjonssamlinger fra Norges naboland. Faye bearbeidet stoffet (ifølge Hodne) med opplysningstidens perspektiv og Faye var trolig også påvirket av [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] som han møtte i 1831. Senere folklorister kom på bakgrunn av [[Asbjørnsen og Moe]]s utgivelser til å oppfatte Fayes stil som en noe tørr, skriftspråklig gjengivelse av de muntlige kildene. Fayes utgivelser var omkring ti år tidligere. Asbjørnsen og Moes bruk av særnorske ord og en mer nasjonal setningsbygning kom til etter hvert.

Fayes samling vakte interesse for norske folkeminner i de ledende vitenskapelige kretser. Professor [[P.A. Munch]] var interessert i innsamling, utgivelse og vitenskapelig forskning over norsk tradisjonsstoff, men kom til å vende seg mot Faye. P.A. Munch ga ''Norske Sagn'' svært negativ anmeldelse i bladet ''Vidar''.<ref name="NBL">http://nbl.snl.no/Andreas_Faye</ref> [[Henrik Wergeland]] og P. Chr. Asbjørnsen sendte Faye tekster til neste opplag av ''Norske Folke-Sagn'' (1844). Faye viste sin begeistring for Asbjørnsens stoff ved på spøk å utnevnte ham til «overordentlig Sagn-Ambassadør».<ref>[https://nbl.snl.no/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen Peter Christen Asbjørnsen], [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>

Både Asbjørnsen og Moe ble inspirert til å ta fatt på arbeidet med innsamling, gjenfortelling, granskning og utgivelse av [[eventyr]] og [[sagn]] gjennom sin kontakt med Andreas Faye. Faye har i ettertid havnet i skyggen av Asbjørnsen og Moe, og Moe blir stadig oppfattet som grunnleggeren av norsk folkloristikk.<ref name="NBL" /> [[Johan Sebastian Welhaven]] brukte Snorres kongesagaer og Fayes folkesagn som inspirasjon for sine ballader.<ref name="Hodne" />

== Verker ==
* ''Norges Historie til Brug ved Ungdommens Underviisning'' ([[1831]])
* ''Norske Sagn'' ([[1833]])
* ''Udtog af Norges Historie'' ([[1834]])
* ''Kort Fremstilling af Christendommens Indførelse i Norge'' ([[1837]])
* ''Alf Thorsen, den forstandige Bonde'' ([[1838]])
* ''Den christne Kirkes Historie'' ([[1842]])
* ''Almuskolen eller Vink til at opdrage og undervise Børn'' ([[1842]])
* ''Norske Folke-Sagn'' ([[1844]]), senere gjenutgitt i serien [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter nr 63 (1948). 
* ''Statholder Severin Løvenskiold'' ([[1857]])
* ''Bidrag til Holts Presters og Prestegjelds Historie'' ([[1859]])
* ''Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie'' ([[1861]])
* ''Landkrigen i Norge 1808, et lidet bidrag til Norges nyere historie'' ([[1861]])
* ''Norge i 1814'' (1863)
* ''Christiandssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie'' ([[1867]])

== Arkivet ==
Andreas Faye har etterlatt seg et rikholdig arkiv som inneholder omfattende korrespondanse, manuskripter (Fayes egne og andres), avskrifter og kildeutdrag m.m innenfor emnene teologi, folkeminneforskning, filosofi og historie. Det meste av materialet ble innkjøpt til Riksarkivet i 1870. Fra arkivet er serien som omhandler Norges historie i det 19. århundre digitalisert. 

Det finnes også et arkiv etter Andreas Faye ved [[Kuben (Arendal)|Aust-Agder museum og arkiv]] i Arendal. Dette arkivet omfatter bl.a. Fayes dagbøker<ref>[http://avtrykk.no/med-dampskip-fra-arendal-til-kobenhavn-i-1828 Fayes dagbøker] Avtrykk.no, 04.08.2018</ref>, brev, notater, undervisningsmateriell, familiehistorikk og tegninger.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Ernst Håkon Jahr]]: Nybrottsmannen Andreas Faye, hans liv og virke. Novus Forlag. 2022.[https://novus.no/products/jahr-ernst-hakon-andreas-faye]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [https://web.archive.org/web/20041224110052/http://www.tekstforlaget.no/andreasfaye.html Skriftserie om Andreas Faye] Alle 9 artiklene Jan Faye Braadland har publisert om Faye, kan leses ved innlogging på https://www.academia.edu/
* [https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&text=Faye Arkiver etter Andreas Faye om Norge på Digitalarkivet.]
* {{Arkivportalen|no-AAKS_arkiv000000039341}}
* [https://www.facebook.com/sagnsamleren/ Sagnsamleren] på Facebook
* [https://andreasfaye.no/ andreasfaye.no]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Faye, Andreas}}
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Norske folklorister]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1842–1844]]
[[Kategori:Ordførere i Holt]]
[[Kategori:Personer fra Drammen kommune]]
[[Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder]]
[[Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN]]