Redigerer Andreas Borch Sandsdalen

{{infoboks biografi}} 
'''Andreas Borch Sandsdalen''' (1916–1996) var en norsk forfatter, lyriker, [[teolog]], filmkritiker og [[lektor]]. 

Foreldre var skipsfører Leif Sandsdalen og hustru Hanna Borch Sandsdalen<ref name="kbl">[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=70&uid=426491&urnread_imagesize=gigant&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2530%25011%2581B%25C5J%25D6%2599V%25E6%2506%25D6%25B5%2500%25BF%25A7%2509%25B8 Langestrand kirke 1899-1919, klokkerbok]</ref> Hans barndomshjem var [[Øvre Fritzøegate]] 11 på [[Langestrand]].

Helt fra gutteårene var Sandsdalen opptatt av filmer. Mange kristne mente at de hadde intet å gjøre på en kino. Det var fortapelsens vei. Sandsdalen vokste imidlertid opp i et frisinnet kristent hjem, og han fikk blant annet lov til å se filmer med cowboystjernen [[Tom Mix]]. Helt fra filmens barndom var flere skeptiske til filmens påvirkning, deriblant kristenfolket, særlig de med tett tilknytning til [[Bedehus|bedehusene]]. I filmens første år var det mye rart og spekulativt som ble vist. For flere, inkludert Sandsdalen, ble det fort klart at mage filmer hadde store kvaliteter, og at det var viktig å lære seg å vurdere filmer og tilegne seg kunnskap om filmens virkemidler.

== Som kristen ==
Sandsdalen ble ansatt som reisesekretær<ref name="lunde">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060103039#350 ''Lundes sang og salmeleksikon : bakgrunnen for sangskattene fra kirke og bedehus, Oslo 1997'', s. 351]</ref> i [[Norsk søndagsskoleforbund]] i 1943.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012506063#152 Hagen, Ingar: ''Barnet i norsk kristenliv: søndagsskolen i Norge gjennom 100 år'', Oslo 1947, s. 153]</ref>

Han avla [[Candidatus theologiæ|teologisk embetseksamen]] i 1942 og ble [[ordinert]] til prest i 1946.<ref name="lunde" /> På 1940-tallet var Sandsdalen redaksjonssekretær i Santalmisjonens blad, ''Santalen''.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111608116 Hallen, Ernst: ''Santalmisjonens arbeid i årene 1948-50, Oslo 1951'', s. 16]</ref> Han ble menighetsprest i Sagene.<ref name="lunde" />

Sandsdalen holdt også mange morgenandakter på NRK radio.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/1bab6cffac81400054497b15f1a0b7a4?index=6 Firda Folkeblad 27. april 1952]</ref>

== Som filmkritiker og filmpedagog ==
Sentrale personer i utviklingen av Kristen Filmtjeneste fra starten i 1947 var Ellef Kolberg, Sverre Thinn-Syversen (senere Tinnå), Sandsdalen, Victor Andersson, Dag Smemo og Øyvind Berge. Filmtjenestenes viktigste oppgave var å skaffe, ferdigstille og distribuere 16&nbsp;mm-filmer og videoer til bruk i kristent arbeid innen menigheter og organisasjoner, i skoleverket og innen andre organisasjoner og foreninger.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808081 Norsk kristelig årbok 1990, s. 133]</ref>

Under psevdonymet ''abs'' var han filmanmelder i Vårt Land.

Sandsdalen hadde fra Danmark brakt med seg idéeen til et eget kirkelig blad for vurdering av filmer. I slutten av 1950-årene ble det realisert. Det ble besluttet at Kristent Filmråd skulle stå for redaksjonen og forlaget Land og Kirke skulle påta seg det økonomiske ansvaret. Intensjonen til publikasjonen skulle være å gi veiledning i filmspørsmål og anmeldelser av filmer på det norske markedet. Sandsdalen og Sverre Tinnå ble redaktører for ''Kirke og Film''. Første nummer utkom i januar 1957<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043005017#18 ''Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet'', Oslo 1981, s. 18]</ref> (Av økonomiske grunner måtte bladet gå inn i 1960).

I Kristelig Familiebok i 1957 skrev han avsnittet ''Vi ser på filmen''.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030101058#10 Kristelig Familiebok, s. 11]</ref>

I 1958 startet lektorene Andreas Borch Sandsdalen, Thorleif Stokke og Torleiv Hauge på Berles skole i [[Oslo]] en filmklubb utenfor skoletiden. Blant medlemmene fant man den senere kjente regissøren [[Ola Solum]].

I 1960 var Sandsdalen styremedlem i Norsk Filmsamfunn.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082408266#27 ''Norsk Filmsamfunn 10 år: filmdebatt 1961'', s. 28]</ref>

Det var gjort noen forsøk med filmkronikk på NRK radio i 1930-årene, men fra 1946 ble kronikken en fast og hyppigere post, først med Arne Skouen som kronikør i to år, deretter [[Sigurd Evensmo]] i fjorten år og fra 1962 blant annet Aud Thagaard og Sandsdalen.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121406063#274 Evensmo, Sigurd: ''Det store tivoli: film og kino i Norge'', Oslo 1992, s. 275]</ref>

I 1966 ble hans bok ''Filmen - en makt i de unges verden'' utgitt.

Utviklingen av film som fagområde i skolen var i stor grad avhengig av enkelte entusiastiske mennesker med lidenskap for film som medium. De betydde meget for undervisning om film. Sandsdalen var én av de tidligste pionéerne.<ref name="urn.nb.no">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032906002#23 Braaten, Lars Thomas: ''Film og pedagogikk: dialog og refleksjon i møte med film'', Oslo 2000, s. 24]</ref> Sandsdalen var ansatt som [[lektor]] og [[Førsteamanuensis|førsteamanuenis]] ved [[Oslo lærerhøgskole|Oslo lærerskole]] fra 1967 til oppnådd aldersgrense i 1983.<ref name="lunde" /> Han førte filmen inn som et eget fag ved  lærerskolen høsten 1967. Sandsdalen utarbeidet en plan basert på 40 forelesningstimer, fordelt over skoleåret. Planen inkluderte filmens historie, filmproduksjon, filmens virkemidler, filmpåvirkning, filmsensur, store filmskapere i «vår» tid, bølger og tendenser i filmene, filmen som kunstart, film og livssyn, filmvurdering, filmen i fjernsynet, film i undervisningen, filmklubbarbeid på skolen, skolekino, lærernes ansvar som veiledere. Årets avgangsklasser fikk tilbudet og 96 elever sa ja. Foruten forelesningene ble en rekke kvalitetsfilmer vist og vurdert, noen på skolen, andre på kino.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121600038#236 Ramsfjell, Odd: ''Tradisjon og fornyelse i norsk allmennlærerutdanning: Oslo lærerhøgskole 1912-1992'', Oslo 1997, s. 237]</ref>

Sandsdalen skrev også en instruktiv bok om film, ''Filmen en makt på godt og vondt'' (A/S Lærerstudentenes Forlag, 1969).<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043005017#15 ''Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet'', Oslo 1981, s. 16]</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013043005017#26 ''Kristne og det levende bildet: bidrag til kristnes forhold til det levende bildet'', Oslo 1981, s. 27]</ref> Foruten å undervise om film var han også opptatt av å lage filmer. Gjennom den påvirkningen som han hadde på andre filmpedagoger satte han sine spor i norsk filmpedagogikk. En rekke av de personene som senere ble ildsjeler innen feltet, var Sandsdalens elever.<ref name="urn.nb.no"/>

Fra høsten 1975 ble filmkunnskap kompetansegivende eksamensfag ved høyskolene i Norge.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121600038#242 Ramsfjell, Odd: ''Tradisjon og fornyelse i norsk allmennlærerutdanning: Oslo lærerhøgskole 1912-1992'', Oslo 1997, s. 237]</ref>

Sandsdalen uttalte dette til Vårt Land 25. august 1975:

{{Sitat|«Norge er et u-land når det gjelder undervisning i forbindelse med massemedia»}}

Han forsøkte også å finne en definisjon på hva en god film var:

{{Sitat|- gode er de filmer som holder mål teknisk, og som hva innhold angår, gleder, inspirerer og vekker til ettertanke - eller på en redelig måtte setter problemer under debatt}}<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102200003#175 Hummelvoll, Gudmund: ''Levende bilder : innføring i filmkunnskap, Oslo 1988'', s. 176]</ref>

Sandsdalen var ansatt som timelærer ved [[Sagavoll folkehøgskole]] 1969-1973<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601058#144 ''For å gjøre hjertene glade : Sagavoll folkehøgskole 90 år'', s.145]</ref>

== Som forfatter ==
* Han utga diktsamlingene ''Mens verden synker'' (1939), ''Ingen tid å spille'' (1949), ''Kastevind'' (1955) og ''Livspoeng'' (1988).
* ''Barnet - vårt ansvar og håp'' (Kantate ved søndagskolens hundreårsjubileum i Norge) kom i 1944.
* Diktsamlingen ''Landet og livet : frihetsdikt og andre'' ble utgitt i 1945.
* Det første nummeret av avisen ''Vårt land'' kom ut 31. august 1945. På tredjesiden sto det et hyldningsdikt av Sandsdalen.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020100007#55 Voksø, Per: ''I strid siden freden : historien om Vårt Land 1945-1985'', Oslo 1994, s. 56]</ref>
* Han redigerte antologien ''Boken om mor'', som kom i 1947.
* Sandsdalen skrev kantate ved Risør kirkes 300-årsjubileum i 1947 til musikk av Sigurd Islandsmoen.
* Han var bidragsyter i ''Nye spor : en antologi'' (1948). Hans bidrag var ''Spillet om livet'' (fra ''Landet og livet''), ''Jul over Europa'', ''Syndsforlatelse'', ''Effektivitet'' samt ''Sjansen''.
* I 1948 kom også diktet ''En julenattsdrøm'' ut.
* Sandsdalen anvendte psevdonymet ''Arne Sanne'' i boka ''Brysomt bifall'' med tegninger av Trygve M() Davidsen i 1955.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070204032#17 Kolstad, Stener: Norsk anonym- og psevdonymleksikon, Oslo 1981, s. 18]</ref>
* På kong Haakon VIIs 85-årsdag 3. august 1957 hyllet ''Krigsropet'' ham med et dikt av Sandsdalen.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009103000093#430 Tandberg, H. A.: ''Hæren Gud ga våpen : historisk oversikt over hvordan Frelsesarmeen ble til, og hvordan den kom til Norge og har utviklet det evangeliske og sosiale virket sitt her fram til 75-årsjubileet 1963'', Oslo 1962, s.431]</ref>
* ''Knattholmen o hoi!'' (guttebok) kom på trykk i 1960.
* På kontoret til direktør Harald Thiis-Evensen ved Isola hang det et bilde av [[Fridtjof Nansen]], et gulnet avisutklipp med Sandsdalens kortdikt ''Sjansen'' var festet på rammen.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091104012#10 ''Isola 1940-1990 : en bedrift med tak på fremtiden'', s. 11]</ref>
* Sandsdalen skrev prolog til Kristelig Gymnasiums 50-årsjubileum i 1963.
* Han har skrevet tekst til speidersangen «Over hele jorden bølger» (melodi: Philip Paul Bliss).
* Sandsdalen skrev prolog til Santalmisjonens 100-årsjubileum: ''På et fjell i Galilea'' (1967).
* Sandsdalen og Vilhelm Møller sto for boka ''Kristendomslære 9. skoleår'' (utgitt i 1970).
* I boka ''Kristendommen : tekstsamling'' skrev han ''Etter en film'' (utgitt i 1973).
* Han skrev teksten til ''Pinsekantate, kall oss på ny. Op. 38'' (1976).
* Diktet ''Bønn i januar'' ble trykt i Vårt Land 25. januar 1981.
* Sandsdalen skrev teksten til den kristne sangen «Stjernen gir kurs» (Melodi: Sigurd Lunde - 1988).
* Han oversatte følgende bøker av Rainer Haak: ''Sorgen, en ny begynnelse'' (1991), ''På alle dine veier'' (1991), ''Det lille ordet takk'' (1992), ''Håpet er en gave'' (1992) og ''Glede hver dag'' (1993).
* Sandsdalen hadde idé og redaksjon for ''Hvis du fikk leve én dag av ditt liv om igjen?'' (1993).

== Andreas-prisen ==
''Andreas-prisen'' ble innstiftet i 1985 gjennom et samarbeid mellom avisen [[Vårt Land]] og en rekke kristelige organisasjoner med Kristen Filmtjeneste som bindeledd. Prisen ble oppkalt etter Sandsdalen.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042906061#134 Hetland, Sigurd Moe: ''Filmpriser og festivaler : en faktasamling, Oslo 1994'', s. 135]</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sandsdalen, Andreas Borch}}
[[Kategori:Norske filmkritikere]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Norske lektorer]]
[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]