Redigerer Andrass Samuelsen

{{Infoboks politiker
| verv = [[Færøyenes lagmann]]
| periode = 12. mai 1948–15. desember 1950
| regjering = [[Andrass Samuelsens regjering|Samuelsen]]
| etterfølger = [[Kristian Djurhuus]] 
| verv2 = [[Sambandsflokkurin|Sambandsflokkurins formann]]
| periode2 = 1924–1948
| forgjenger2 = [[Oliver Effersøe]]
| etterfølger2 = [[Johan Poulsen]]
| verv3 = [[Landstinget|Landstingsmedlem]]
| periode3 = 1917–1918
| valgkrets3 = [[liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Færøyene]]
| verv4 = [[Folketinget|Folketingsmedlem]]
| periode4 = 22. april 1918–3. april 1939
| valgkrets4 = [[liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Færøyene]]
| periode5 = 20. mai 1913–7. mai 1915
| valgkrets5 = [[liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Færøyene]]
| verv6 = [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtingsmedlem]]
| periode6 = 2. februar 1914–8. november 1950
| valgkrets6 = [[Eysturoy]]
| periode7 = 18. juli 1906–2. februar 1914
| valgkrets7 = [[Norðurstreymoy]]
}}
'''Andrass Samuelsen''' (1873–1954) var en [[Færøyene|færøysk]] politiker og [[sysselmann (Færøyene)|sysselmann]].

Han ble valgt inn på det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] i 1906. Han var skeptisk til færøyske selvstyrekrav, og han grunnla [[Sambandsflokkurin]] sammen med sine likesinnede. Samuelsen var partiets formann fra 1924 til 1948. 

Samuelsen ble i løpet av mellomkrigstiden valgt inn i begge kamrene i den danske [[Rigsdagen]]. Færøyene ble avskåret fra Danmark under [[Færøyene under andre verdenskrig|den andre verdenskrig]], og Samuelsen ble formann i [[Landsnevndin]] og den offentlige vareforsyningen.

Etter krigen ble det holdt en [[folkeavstemningen på Færøyene 1946|folkeavstemning]] om Færøyenes uavhengighet, som førte til en egen [[hjemmestyre]]lov for Færøyene i 1948. Hjemmestyret innebar vide fullmakter til Lagtinget og et eget [[Færøyenes landsstyre|landsstyre]] (regjering). Samuelsen ble [[Færøyenes lagmann]] (regjeringssjef). Han stilte ikke til gjenvalg i 1950.

== Familie og yrke ==
Han vokste opp i [[Haldórsvík]] som sønn av husmann Sámal (Samuel) Joensen og hustru Katrina Malena Mikkelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://biografiskleksikon.lex.dk/Andreas_Samuelsen|tittel=Andreas Samuelsen|verk=Dansk Biografisk Leksikon|utgiver=lex.dk|utgave=digital|forfatter=Davidsen, John og Niclasen, Poul|besøksdato=8. september 2024}}</ref><ref name="Niclasen">{{Kilde bok|url=http://rosekamp.dk/DBL_All/DBL_20_text.pdf|forfatter=Niclasen, Poul|år=1941|artikkel=Samuelsen, Andreas|redaktør=Engelstoft, Povl og Dahl, Svend|tittel=Dansk Biografisk Leksikon|utgave=2|bind=20|side=534–535|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|språk=dansk}}</ref> Blant hans søsken var [[Mikkjal Samuelsen]], som også var lagtingsmann for Sambandsflokkurin.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni |år=2002 |artikkel=Ævisøgur |tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit |bind=2 |side=347 |utgivelsessted=Tórshavn |forlag=Løgtingið |url=http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |språk=færøysk |isbn=978-99918-966-5-6 |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140104002731/http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |arkivdato=2014-01-04 }}</ref>

Han arbeidet i en [[krambod]] i Haldórsvík før han i 1894 ble kontorist hos [[Hans Christopher Müller|H.C. Müller]], som drev handel, rederi og post- og dampskipsekspedisjon i [[Tórshavn]].<ref name="Kletti">{{Kilde artikkel|forfatter=Kletti, Pól á|dato=9. juli 1998|tittel=Okkara fyrsti forngripavørður og fyrsti løgmaður í nýggjari tíð. Andrass Samuelsen – eitt 125 ára minni|publikasjon=Dimmalætting|side=9|språk=færøysk}}</ref>

I 1899 ble Samuelsen fullmektig hos [[fogd|landfogden]], den øverste politimyndigheten på Færøyene. To ganger ble han konstituert som landfogd. I 1910 ble han [[sysselmann]] på [[Eysturoy]] med bosted i [[Fuglafjørður]].<ref name="Niclasen" /> Han gikk med alderspensjon i 1941.<ref name="Kletti" /><ref name="Krak">{{Kilde bok|år=1949|tittel=Kraks Blå Bog 1949|forlag=Kraks Forlag|utgivelsessted=København|språk=dansk|url=http://rosekamp.dk/BLAA_Bog_1949/A/s.htm}}</ref>

Han giftet seg i 1902 med Beate Emilie Lindenskov, datter av politibetjent Georg Lindenskov i Tórshavn.<ref name="Niclasen" /> Mange av deres etterkommere har vært knyttet til Sambandsflokkurin og partiorganet ''[[Dimmalætting]]'', som lenge var Færøyenes ledende dagsavis. Både sønnen [[Trygve Samuelsen]] og sønnedatteren [[Lisbeth L. Petersen]] har vært partiledere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni |år=2002 |artikkel=Ævisøgur |tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit |bind=2 |side=337 og 346–347 |utgivelsessted=Tórshavn |forlag=Løgtingið |url=http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |språk=færøysk |isbn=978-99918-966-5-6 |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140104002731/http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |arkivdato=2014-01-04 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.kvinfo.dk/side/170/bio/1736/|forfatter=Hoydal, Gunnar|år=2003|tittel=Lisbeth Petersen (1939–)|verk=Dansk Kvindebiografisk Leksikon|besøksdato=7. mai 2017|språk=dansk}}</ref>

== Politisk arbeid ==
Samuelsen ble første gang valgt inn på Lagtinget i 1906. Samme år stiftet han Sambandsflokkurin sammen med tolv andre likesinnede lagtingsmedlemmer. Samuelsen inntok sammen med [[Fríðrikur Petersen]] og [[Oliver Effersøe]] en ledende rolle i partiet. I 1924 overtok han som formann i partiet etter Effersøe.

Samuelsen var medlem av Færøyenes skoledireksjon fra 1908 til 1913 og en varm forsvarer av dansk som undervisningsspråk.

Samuelsen ble valgt inn i det danske [[Folketinget]] i 1913, og satt der inntil 1915. Deretter var han medlem av [[Landstinget]] fra 1917 til 1918, og i Folketinget på nytt fra 1918 til 1939. Han sluttet seg til det danske [[Venstre (Danmark)|Venstre]].

I 1948 ble den færøyske hjemmestyreloven innført, noe som innebar en egen, [[Færøyenes regjering|færøysk regjering]] skulle utgå fra Lagtinget. [[Fólkaflokkurin]] var den definitive valgvinneren fra [[lagtingsvalget på Færøyene 1946|1946]], men klarte ikke å stable på plass et flertall. De tre andre partiene, Sambandsflokkurin, [[Javnaðarflokkurin]] og [[Sjálvstýrisflokkurin]], dannet dermed en [[Andrass Samuelsens regjering|regjering]] med Andrass Samuelsen som lagmann (regjeringssjef eller statsminister). Samuelsen gikk samme år av som partiformann. 

Ved lagtingsvalget den 8. november 1950 økte regjeringspartiene sin oppslutning betraktelig. Samuelsen trakk seg da tilbake fra aktiv politikk, og den 15. desember ble Samuelsen etterfulgt av partifellen [[Kristian Djurhuus]] som statsminister.

== Æresbevisninger ==
Samuelsen ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1921 og tildelt [[Dannebrogordenens hederstegn]] i 1935.<ref name="Niclasen" />

== Referanser ==
<references />

{{Lagmenn på Færøyene}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Samuelsen, Andrass}}
[[Kategori:Færøyske statsministre]]
[[Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer]]
[[Kategori:Folketingsmedlemmer for Færøyene]]
[[Kategori:Landstingsmedlemmer for Færøyene]]
[[Kategori:Færøyske sysselmenn]]
[[Kategori:Personer fra Haldarsvík]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]