Redigerer Anders Paulsen

{{Infoboks biografi}}
'''Anders Paulsen''' eller '''Anders Poulsson''' (samisk ''Poala-Ánde''; 1600–1692) var en samisk sjaman, en [[noaidi]], som var den siste som ble tiltalt og dømt under [[hekseprosessene]] i [[Finnmark]]. Han ble drept mens han satt i forvaring etter rettssaken og før dommen falt. Paulsens historie er en viktig kilde til kunnskap om [[samisk religion]] og om den rituelle bruken av [[runebomme]]n; fordi hans runebomme er bevart, og fordi han selv forklarte betydningen av symbolene under rettssaken mot ham.

Høsten 2021 ba [[Sametinget]] om at det samiske samfunnet måtte få tilbake eierskapet til Anders’ sjamantromme/runebomme. Eierskapet til tromma ble tilbakeført fra [[Nationalmuseet|Nasjonalmuseet i København]] til [[De Samiske Samlinger]], [[Karasjok]] i januar 2022.

== Rettssaken ==
[[Fil:Rune drum 1691 AD crop.jpg|miniatyr|Kopi av Anders Paulsens [[runebomme]], utstilt i [[Kulturhistorisk museum]], Oslo. Runebommen ble konfiskert i tinget i [[Vadsø]] i 1691. Siden 1979 har originalen vært oppbevart i [[De Samiske Samlinger]] i [[Karasjok]].<ref>Eva D. Johansen [http://fellesloft.wordpress.com/2013/05/21/hva-skjedde-med-poala-ande/ Hva skjedde med Poala-Ánde?]; museumsbloggen ''Felles løft for Finnmark'', 21.&nbsp;mai 2013</ref>]]

=== Hekseprosessene i Finnmark ===
Trolldomsprosessene var vanlige rettsprosesser der kongen i [[Danmark-Norge]] ga lovene, og domstolene var de lokale [[Bygdeting|bygdetingene]] (laveste instans på den tiden) som dømte etter trolldomslovene.<ref>''Morgenbladet'' 17.&nbsp;april 2015, s. 44.</ref> I alt kjenner man navnet på 860 kvinner og menn som ble anklaget for å være trollfolk i Norge. Størst var antallet i Finnmark med 160 saker mens det i Troms var under 20 saker. I Rogaland var det 60–80 prosesser. Ingen av de norske sakene tyder på at de tiltalte selv var knyttet til en form for organisert heksetro.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1126-fantes-det-hekser-pa-1600-tallet.html|tittel=Fantes det hekser på 1600-tallet?|besøksdato=2023-03-25|forfattere=Erling Sandmo|dato=2015-11-25|forlag=Norgeshistorie/Universitetet i Oslo}}</ref> Heksejakten i Norge rammet [[Finnmark]] verst, der 91 mennesker fikk dødsdom.<ref>[http://www.vegvesen.no/Turistveg/varanger/Utforte+anlegg/Steilneset Steilneset minnested]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}} hos vegvesen.no</ref><ref>[https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/storstilt-åpning-av-steilneset Åpning av Steilneset Minnested] {{Wayback|url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/storstilt-%C3%A5pning-av-steilneset|date=20201014213153}} hos vegvesen.no</ref> Finnmark hadde på denne tiden omkring {{formatnum:3000}} innbyggere, og i forhold til folketallet hadde Finnmark de mest intense hekseprosessene i Europa.<ref>{{Kilde bok|tittel=Trolldomsprosessene i Finnmark. Et kildeskrift|etternavn=Willumsen|fornavn=Liv Helene|utgiver=Skald|år=2010|isbn=978-82-7959-151-1|utgivelsessted=Bergen|sider=11|kapittel=}}</ref> En femtedel av de dømte var samer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Trollkvinne i nord|etternavn=Willumsen|fornavn=Liv Helene|utgiver=Skriftserien Høgskolen i Tromsø|år=1994|isbn=82-7389-010-4|utgivelsessted=Tromsø|sider=29, 39|kapittel=5}}</ref> i I Norge er det dokumentert at 307 mennesker ble henrettet for trolldom fra 1570-årene til 1695; bruken av dødsstraff avtok utover mot slutten av 1600-tallet.

Alt i alt var en femtedel av de som ble hekseforfulgt i Nord-Norge av samisk herkomst; i alt 37 personer, som utgjør 21 % av prosessene.<ref name="H05"/> De fleste anklaget for trolldom i Finnmark var norske kvinner bosatt på kysten. Mange av dem var kommet reisende nordover til Finnmark fra områder lenger sør for å søke arbeid.<ref name="H05">Hagen 2005</ref> Det var flere samiske menn enn norske menn blant de hekseforfulgte.<ref>Hagen 2005 oppgir trolldomsprosesser mot 120 norske kvinner, 14 norske menn, 11 samiske kvinner og 26 samiske menn.</ref>

Den første dommen i en trolldomssak mot en same var bøteleggelsen av Olof Mårthensson fra [[Utsjok]] i 1593; den første dødsdommen falt mot Morten Olsen fra Varanger i 1601. Den siste som ble anklaget for trolldom i Finnmark var Anders Paulsen i 1692. Domsavsigelsen ble betraktet som vanskelig.

=== Saken mot Anders Paulsen ===
Anders Paulsen ble ført for retten i Vadsø den 9.&nbsp;og 10.&nbsp;februar 1692, anklaget for å ha brukt et instrument kalt «Runnebomen» og for å ha utøvd slem og ugudelig trolldomskunst.<ref>[https://www.nrk.no/beskyldt-for-trolldom-og-drept-av-sinnssyk-fangevokter-1.15729671 Beskyldt for trolldom og drept av sinnssyk fangevokter : historien om Poala-Ánde og hans mystiske tromme]; NRK Sapmi, 14.11.2021</ref> Tromma var blitt tatt fra ham av myndighetene i desember 1691. Rettsreferatet er den beste historiske kilden til denne saken.<ref>Willumsen 2017</ref> Det er oppbevart i sorenskriveren i Finnmarks arkiv, [[Statsarkivet i Tromsø]].<ref name="W13"/> I tillegg til rettsdokumentene er saken kjent gjennom amtmann [[Hans H. Lilienskiold]]s bok ''Finmarchens beskrifuelsis''.

Under forhøret i rettssalen forklarte han de 25 symbolene på runebommen.<ref name="W13"/> Fem av disse symbolene er knyttet til storm, torden, vill rein, sol og måne. De resterende symbolene er forklart ut fra kristendommens begreper: treenighet, kirke, bibelske skikkelser og djevel. Anders Paulsens forklaring under rettssaken må derfor betraktes med forbehold når det gjelder kunnskap om samisk sjamanisme. Å bli anklaget i en trolldomssak var meget alvorlig, og forhørssituasjonen kan ha påvirket hans utlegning av trommas symboler.<ref>Willumsen 2016</ref>

På slutten av 1600-tallet var det påkrevet at dødsdommer i trolldomssaker skulle ankes til en høyere rettsinstans. Det ble derfor ikke avsagt noen dom over Anders Paulsen på tinget i Vadsø. Saken ble sendt til de øverste juridiske myndigheter i København for avgjørelse. I påvente av svar skulle Anders Paulsen holdes i forvaring i Vadsø. Han ble drept med øks av en sinnsforvirret person 11.&nbsp;februar 1692, dagen etter siste rettsmøte, derfor vet man ikke hva dommen ville blitt. Drapsmannen var amtmannsdrengen Villum Gundersen.<ref name="EN">Einar Niemi {{NBL}}</ref>

== Anders’ liv ==
Anders var reineier, og var trolig født i [[Tornedalen|Torneområdet]]. Antagelig vandret han med reinen mellom Utsjok og [[Varangerhalvøya]] i løpet av året.<ref name="H05"/> Han var gift, og fire av hans mange barn fulgte rettssaken mot ham. Rettssaken var muligens motivert av at han var uønsket eller utstøtt fra samfunnet av andre, muligens nykristnede samer i Varangerregionen.<ref name="H05"/> Den konkrete bakgrunnen for rettssaken var at Anders eide en sjamantromme, også kalt [[runebomme]].<ref name="W13">Willumsen 2013</ref>

Anders ga ulike, motstridende forklaringer om sin rolle som noaidi under rettsforhøret.<ref name="H02"/> Dels hadde han lært noaidikunstene av moren, dels av den eldre samen Anders Persson. Motivasjonen for å tilegne seg trolldomsferdigheten var framfor alt å kunne gjøre gode gjerninger og hjelpe andre. Den guddommelige kraften som tromma ble oppfattet å ha ga ham også mulighet til å se inn i framtida, eller se hva som skjedde andre steder.<ref name="H05"/>

== Anders’ tromme ==
[[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 079.png|miniatyr|Figurene på Anders’ tromme, skjematisk gjengitt. Dette er den eneste kjente, bevarte tromma med fem horisontale nivåer, tilsvarende tre gudeverdener, én menneskeverden, og ett underjordisk dødsrike.<ref name="FLM">Se ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]]'' for en nærmere redegjørelse om et samisk verdensbilde med fem nivåer.</ref> Utsnitt fra trommemotivene ble gjengitt på et norsk frimerke i 2006, i en serieutgivelse om nordisk mytologi.<ref>[http://www.frimerkehuset.no/fh/lager/16934.jpg Bl29]; frimerkehuset.no</ref>]]

Tromma som ble beslaglagt samtidig med at man pågrep Anders 7.&nbsp;desember 1691 var en skåltromme utført av en [[rirkule]]; den måler på det meste 44&nbsp;×&nbsp;34&nbsp;cm. Sammen med tromma ble det beslaglagt to runebommehammere av reinhorn, og en [[viser (runebomme)|viser]] av messing.<ref name="H05"/> Som vedheng hadde den to reveører, et revetryne og en reveklo.<ref name="W13"/>

Anders beskrev seks ulike bruksområder for tromma:<ref name="H05"/>

# hvis noen hadde satt [[ganding|gand]] i et annet menneske, kunne Anders med trommas hjelp fjerne den onde trolldommen
# han kunne oppspore tyver og skaffe tyvegods tilbake
# han kunne skaffe reinlykke og hindre at reinen ble drept av rovdyr
# han kunne lindre smerte hos fødende kvinner
# han kunne konsultere tromma for å få kunnskap om det som skjedde andre steder
# han kunne samtale med tromma når han holdt den i været, og få svar fra den

Historikeren [[Rune Blix Hagen]] oppsummerer med at «Poulsen var en noaidi eller sjaman som spilte på sin runebomme uten å falle i transe for å foreta sjelereiser i underverden. For ham var tromma primært et [[Divinasjon|divinatorisk]] hjelpemiddel.»<ref name="H02">Hagen 2002</ref> «Selv om vi ikke finner spor av transetilstander, er det allikevel tydelig at Poulsen har brukt sin tromme til å kommunisere med hjelpende ånder fra det hinsidige. Hans evner minner mye om de egenskaper som blir tillagt de ungarske magikyndige Táltos […], slik deres evner er oppsummert av den ungarske etnologen Éva Pócs: oppspore tyvgods og gjenglemte gjenstander, Helbredelse, Behersker spådomskunst […]»<ref name="H02"/>

=== Trommas motiver ===
Noen av motivene på tromma er forklart av Anders tilknyttet natur og samisk levevis, som vær og forhold knyttet til fangst av villrein. Disse gir et innblikk i virksomheten til en samisk sjaman. <ref>[http://www.saivu.com/web/index.php?artihkkal=393&giella1=nor Anders Paulsens tromme] {{Wayback|url=http://www.saivu.com/web/index.php?artihkkal=393&giella1=nor|date=20150924093635}}; nettutstillingen «Samisk tro og mytologi»</ref> Andre motiver er forklart ut fra en kristen fortolkningsramme, noe som reduserer påliteligheten av Anders Paulsens forklaring under rettssaken med henblikk på kunnskap om samisk sjamanisme.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Anders Poulsen – Sámi Shaman Accused of Witchcraft, 1692|publikasjon=Folklore|url=https://www.researchgate.net/publication/341690082_Anders_Poulsen-Sami_Shaman_Accused_of_Witchcraft_1692|dato=2020|forfattere=Liv Helene Willumsen|bind=131|hefte=2|sider=135–158|sitat=s. 153–154}}</ref>

# rad: ''Ilmaris'', som kan skape eller stoppe storm og uvær; ''Diermis'', en lignende værgud som kan skape regn og torden, blant annet til skade for båter; ''Govdde'', en villreinfigur som gir reinlykke.
# rad: ''Beaivi'', Solen; ''Jumal-barn'', Kristusfigur som tar bort synd; ''Jumal-Etiem'', Gud Fader selv, som straffer syndere; ''Dom Kirch'' (''Duopmogirku''), en kirke som gir sjelefred og kristelig hvile i døden; ''Engil'', Den hellige ånd.
# rad: ''St. Anna'', Marias søster, som bistår barselkvinner; ''Maria'' (''Jumal Enne'' eller ''Jumal Ache''), Jesu mor og Guds kvinne, hjelper barselkvinner; Tre bilder som kalles ''Julle Peive'', ''Gugt Julle Herr'' og ''Gvolme Jul peive herr'', forestiller de hellige tre juledager, eller juleherrer. Hjelper den som helligholder juledagene, og straffer den som byter julefreden
# rad: ''Manna'' (''Mánnu''), månen, som tilbes for godt og klart nattvær; To menn som kalles ''Olmoug Mane Kirche'', mennesker på vei til kirken; En kirke, hit ofrer Anders både vokslys, penger og annet; En manns skikkelse. Han står på andre siden av kirken og skal være en som vil gå inn i den.
# rad: «Den bundne Djevels kvinne», Anders hadde ikke noe navn på henne; En menneskeskikkelse som står litt nedenfor den første, skal være en djevel som dreper folk og kalles sykdom; Et annet menneske som er den Djevelen som hersker er i Helvete og som svever rundt i verden; (tre opprettede tenner) ''Helvit Tol'', Helvetes ild hvor menneskenes sjeler brennes; (ring) ''Helvit tarve Geidm'', Helvetes kjele som koker sjelene; (rektangel) ''Hilvet Haufd'', Helvetes grav – dit kastes alle som tror på Satan; ''Hvenaales Gvolisis'', den bundne djevelen i lenker.

=== Trommas historie ===
Etter Anders’ død ble tromma ført til København. I 1694 ble den overført til [[Kongens kunstkammer|Det kongelige kunstkammer]] i [[København]], og etterhvert i det danske [[Nationalmuseet]].

Siden 1979 har tromma vært utlånt til [[RiddoDuottarMuseat]]s avdeling i Karasjok, [[De Samiske Samlinger]]. Lånet ble avtalt på nytt hvert femte år. Høsten 2021 skrev daværende sametingspresident [[Aili Keskitalo]] til den danske dronning [[Margrethe II av Danmark|Margrethe II]] og ba om at eierskapet til tromma måtte bli repatriert til Sápmi.<ref>[https://sametinget.no/adasa/brev-til-h-m-dronning-margrethe-om-repatriering-av-samisk-tromme-til-riddoduottarmuseat.16509.aspx Brev til H.M. Dronning Margrethe om repatriering av samisk tromme til RiddoDuottarMuseat]; sametinget.no, 29.9.2021</ref><ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/28mlQq/krav-til-danmarks-dronning-gi-oss-trommen-dere-tok-etter-bestialsk-sjamandrap-for-300-aar-siden Krav til Danmarks dronning: Gi oss trommen dere tok etter bestialsk sjamandrap for 300 år siden]; vg.no, 9.10.2021</ref><ref>[https://www.theguardian.com/world/2021/oct/13/sami-people-norway-ask-danish-queen-to-return-sacred-witchcraft-trial-drum Sámi people ask Danish queen to return sacred witchcraft trial drum]; The Guardian, 13.10.2021</ref> I januar 2022 ble tromma tilbakeført fra Nasjonalmuseet i København til De samiske Samlinger.<ref>[https://rdm.no/wp-content/uploads/2022/06/2021-Arsmelding-RDM.pdf Årsmelding 2021]; RiddoDuottarMuseat</ref>

== Ettertidens vurdering ==
Ettertiden har vurdert Anders’ forklaring ulikt. Spørsmålet har blant annet vært om hans forklaring gjenspeilet en kristen påvirkning eller om forklaringen var taktisk motivert. Både når det gjaldt bruken av tromma, og betydningen av symbolene på den, legger han seg nær en kristen forståelse av motivene. Historikeren [[Einar Niemi]] skriver at Anders setter «runebommens kosmologi inn i en kristen kontekst, trolig både fordi samisk religion lenge hadde vært under kristen påvirkning og fordi forhørssituasjonen betinget det».<ref name="EN"/> Andre forskere mener at forklaringen gjenspeiler en reell kristen påvirkning: «hans utsagn utvilsomt gjenspeiler de religiøse forhold som preget samtiden. Hans vitneutsagn er for eksempel preget av en utstrakt bruk av både kristen og førkristen terminologi når han skal redegjøre for sin bruk av tromma.»<ref>Sverre Dag Mogstad mfl. ''Evaluering av Trosopplæringsreformen. Samisk trosopplæring; Delrapport 6''. Utgitt av Arbeidsfellesskapet, 2008. ([http://www.etor.no/doc/Delrapport6_27_mai_SDM_OH.pdf pdf])</ref>

Historikeren [[Liv Helene Willumsen]] skriver: «Noen fortolkninger av runebommens symboler er knyttet til den gamle samiske religion og forklarer trommens potensial til å gi svar på spørsmål knyttet til blant annet værforhold og reinsdyrdrift. Disse er helt klart pålitelige ut fra trommens gamle bruk. Andre fortolkninger er knyttet til den protestantiske kristne religion […] Disse er problematiske ut fra trommens opprinnelige bruk knyttet til samisk naturreligion.»<ref name="W13"/> Anders’ svar gir derfor ikke nødvendigvis et komplett bilde av den innsikt en erfaren sjaman hadde.<ref name="W13"/>

== Se også ==
* [[Hekseprosessene]]
* [[Steilneset minnested]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Rune Blix Hagen. «Harmløs dissenter eller djevelsk trollmann? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692» I: ''Historisk tidsskrift''; 2002; nr 2/3 ([http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/910/1/article.pdf pdf])
* Rune Blix Hagen. ''Samer er trollmenn i norsk historie : trolldomsforfølgelsene av samer''. ČálliidLágádus forlag, 2005. {{ISBN|82-92044-28-0}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Hans H. Lilienskiold]]|utgivelsesår=1998|tittel=Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark|isbn=8291378193|utgivelsessted=Tromsø|forlag=Universitetsbiblioteket i Tromsø|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104100}} 
* Ole Lindharsen. «Lensherrer, heksejakt og justismord i Finnmark på 1600-tallet». I: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022801010 Flytting og forandring i Finnmarks fortid : artikkelsamling fra museene i Finnmark]''. Finnmark museumsråd, 2002. {{ISBN|82-99631-10-6}}
* Liv Helene Willumsen. "Anders Poulsen – Sámi Shaman Accused of Witchcraft". I ''Folklore'', vol. 131, nr. 2, s. 135–138
* {{Kilde artikkel|tittel=Trolldomssak mot en samisk noaide – Anders Poulsen, Vadsø, 1692|publikasjon=Heimen|url=http://www.livhelenewillumsen.no/res/trolldomssak_mot_en_samisk_noaide_-_anders_poulsen_vadsoe_.pdf|dato=2016|forfattere=Liv Helene Willumsen|bind=53|hefte=2|sider=203–225}}
* Liv Helene Willumsen. ''Dømt til ild og bål, trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark''. Orkana forlag, 2013. {{ISBN|978-82-8104-203-2}}. Kapitlet om Anders Paulsen s. 336–353
* Liv Helene Willumsen, ''Kilder til trolldomsprosessene i Finnmark. Modernisert språklig utgave''. Statsarkivet i Tromsø ; Skald forlag, 2017, kap. 14, s. 241–249 {{ISBN|9788279592594}}
* Liv Helene Willumsen, ''Trolldomsprosessene i Finnmark. Et kildeskrift''. Statsarkivet i Tromsø ; Skald forlag, 2010 {{ISBN|9788279591511}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.nrk.no/beskyldt-for-trolldom-og-drept-av-sinnssyk-fangevokter-1.15729671 Beskyldt for trolldom og drept av sinnssyk fangevokter : historien om Poala-Ánde og hans mystiske tromme]; NRK Sapmi, 14.11.2021
* {{Språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1238-en-runebomme-pa-rettens-bord.html En runebomme på rettens bord], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]], 24.&nbsp;aug. 2016
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20150924093635/http://www.saivu.com/web/index.php?artihkkal=393&giella1=nor Anders Paulsens tromme]; fra nettutstillingen «Samisk tro og mytologi»; [[Varanger Samiske Museum]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paulsen, Anders}}
[[Kategori:Personer dømt for trolldomsutøvelse]]
[[Kategori:Samisk religion]]
[[Kategori:Samisk historie]]
{{anbefalt}}