Redigerer Anders Lauritzen Smith

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Stavanger Cathedral pulpit.jpg|right|thumb|[[Prekestol]]en i [[Stavanger domkirke]] kom på plass i [[1658]].]]
'''Andrew Lawrenceson''' mest kjent som '''Anders Lauritzen Smith''', er trolig født omkring [[1620]] i [[Skottland]].<ref>Olliver Smith: Andrew Lawrenceson Smith og Lauritz Anderssøn Smith's mannlige etterkommere i Norge og Danmark, 1943, side 5 - https://www.nb.no/items/de7ab8acd67df7ad220ec90024cfb8bf?page=9&searchText=flensburg. Forfatteren prøver å koble ham mot slekten Smith of Braco, men det er bare en [[hypotese]].</ref> Det ble avholdt skifte [[14. desember]] [[1692]], så han døde noe før.<ref>Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.</ref> Han var en [[maler]] som kan ha vært sentral i [[stavangerrenessansen]], og i utsmykningen av [[Stavanger domkirke]]. Det er uvisst om han også var [[bilthugger|billedhogger]]. Han brukte ikke selv Smith-navnet, som er tillagt ham i ettertid.

Anders Smith regnes som en av de aller største [[maler]]ne innen [[bruskbarokk|bruskbarokkstilen]]. Det kalles bruskbarokk fordi utskjæringene minner om buene i et øre.

== Var han i Bergen eller Flensburg?==
Det er gjettet på at Anders Lauritzen kom til [[Bergen]] på slutten av 1630-tallet.<ref>Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier.</ref> Doretea Platou mente at billedhoggerstilen som en senere ser i Stavanger, kom fra Bergen.<ref>Doretea Platou: Anders Smith, Kunst og kultur (trykt utg.). 1927 Vol. 14 - https://www.nb.no/items/fa0ec1f14324a4a64152e8839ae0153f?page=53&searchText=Andrew%20Lawrenceson.</ref> Ut fra billedhoggerstilen, er hevdet at Anders antakelig arbeidet for billedskjæreren [[Peiter Negelsen]] i Bergen.<ref>Henning Alsvik: Anders Lauritzen Smith i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 23. november 2022 fra https://nkl.snl.no/Anders_Lauritzen_Smith</ref> Doretea Platou mente han laget Lammers- og Witte-eptiafiet i [[Mariakirken i Bergen]].<ref>Doretea Platou: Anders Smith, Kunst og kultur (trykt utg.). 1927 Vol. 14, side 42 - https://www.nb.no/items/fa0ec1f14324a4a64152e8839ae0153f?page=53&searchText=Andrew%20Lawrenceson.</ref> For malerarbeidene i Stavanger, er det ikke påpekt noen kobling mot Bergen. 

Han skal ha kommet til Stavanger fra [[Flensburg]] i 1658.<ref>Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier.</ref> Axel Kielland mente han kom direkte fra Skottland til Stavanger.<ref>Axel Kielland: Familien Kielland : med dens kognatiske ascendents, side 233 - https://www.nb.no/items/44ba9af027826871b6e73325b25ff2cd?page=241&searchText=smith.</ref> Doretea Platou mente at han kom fra Bergen til Stavanger, uten å nevne Flensburg.<ref>Doretea Platou: Anders Smith, Kunst og kultur (trykt utg.). 1927 Vol. 14 - https://www.nb.no/items/fa0ec1f14324a4a64152e8839ae0153f?page=53&searchText=Andrew%20Lawrenceson.</ref>

== Maler i Stavanger og Sola==
[[Fil:1633 og 1684 - kart over bybrannene.png|thumb|Utstrekningen av bybrannene i Stavanger i 1633 og 1684. Bokstavene "B" viser til hus som vi vet brant i 1633, og bokstavene "C" til hus vi vet brant i 1684. De røde og blåe strekene er omtrentlige grenser for brannene.<ref>Arne Kvitrud: De indre delene av Vågen i Stavanger fra middelalderen til tidlig på 1600-tallet, [[Stavanger Museum]]s årbok, 2019. Kartet er tegnet i stor grad med grunnlag i opplysningene i Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807  - http://kvitrud.no/Huseiere.htm. Kartgrunnlaget er fra Stavanger byarkiv, Torstrup K. F. Detaljkart over Stavanger: 22 plater oppmålt i årene 1863-1867. </ref> {{byline| Arne Kvitrud, 2018.}}]]
En Anders Lauritzen betalte skatt i [[Stavanger]] senest fra regnskapsåret 1654-1655 til 1676.<ref>Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980, med flere oppgir at han han kom til Stavanger i 1658 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier.</ref> <ref>Stavanger byarkiv, PA 267 Axel Kielland, leding og stadsgjeld om 1654-1655 og 1655-1656 + . Hans E. Næss: Samlinger til Stavangers historie, bind 4, 1971, side 256. om 1657 + http://www.kvitrud.no/1658-leding%20og%20stadsgjeld.htm om 1658 + http://www.kvitrud.no/1673%20Likningsmanntall1.htm om 1673 + http://www.kvitrud.no/1674%20Likningsmanntall.html{{Død lenke}} om 1674 + https://web.archive.org/web/20081010175242/http://www.vigerust.net/by/stavanger1676.html om 1676. + Hans E. Næss: Samlinger til Stavangers historie, bind 4, 1971, side 269 om 1661.</ref> Han er ikke i alle regnskapene, som tyder på at han kan ha flyttet inn og ut av byen. Det var også en styrmann i Stavanger med samme navn, så hvem som var hvem i kildene er ikke lett å avklare med sikkerhet.<ref>Erik S. Gundersen: Samlinger til Stavangers historie, bind 3, 1953, side 65.</ref> Siden det bare var en med det navnet i skattelistene, kan det være at maleren Anders Lauritzen ikke kom til Stavangerområdet, før like før han giftet seg på Sola i 1669.

12. juni 1676 tok han [[borgerskap]] i Stavanger som [[Kontrafei|kontrafeier]] ([[portrettmaler]]).<ref>Axel Kielland: Stavanger borgerbog, side 67 - https://www.nb.no/items/8ba9b550b0a40028775e842f28c831ec?page=72&searchText=billedhugger.</ref> I 1682 er han i Sola omtalt som maler. Han hadde da hatt en [[lærling]].<ref>Doretha Platou: Anders L. Smith : en norsk billedskjærer fra 1600 årene, 1928, side 77. - https://www.nb.no/items/9e322f6eb23ac559116a7fe46a7443a8?page=83&searchText=kontrafeier</ref> <ref>Bård Amundsen: Forskere har oppdaget at noe ikke stemmer med Norges flotteste barokkunst fra 1600-tallet, Forskning.no, 191.11.2022 -  https://forskning.no/kunst-kunsthistorie/forskere-har-oppdaget-at-noe-ikke-stemmer-med-norges-flotteste-barokkunst-fra-1600-tallet/2109287.</ref> 

Det er hevdet at han på 1650-tallet fikk i oppdrag å lage en ny [[prekestol]] til Stavanger domkirke av [[lensherre|lensherren]] Henrik Below.{{tr}} Prekestolen kom på plass i 1658 &ndash; og er betegnet som et av de mest betydelige kunstverkene i Norge fra [[barokk]]tiden.{{tr}} I tillegg er det hevdet at han laget de fem [[epitafium|familieepitafiene]] som henger på veggene i [[våpenhus]]et og i [[sideskip]]ene.{{tr}} Det er imidlertid ikke skriftlige spor etter ham i kildene som [[billedhogger]].<ref>Bård Amundsen: Forskere har oppdaget at noe ikke stemmer med Norges flotteste barokkunst fra 1600-tallet, Forskning.no, 191.11.2022 -  https://forskning.no/kunst-kunsthistorie/forskere-har-oppdaget-at-noe-ikke-stemmer-med-norges-flotteste-barokkunst-fra-1600-tallet/2109287.</ref> Det er blitt reist tvil om Anders Lauritzen både har skåret og malt prekestolen og epitafienes rammeverk i domkirken, og i tillegg er kunstneren bak familieportrettene i domkirken.<ref>Bård Amundsen: Forskere har oppdaget at noe ikke stemmer med Norges flotteste barokkunst fra 1600-tallet, Forskning.no, 191.11.2022 -  https://forskning.no/kunst-kunsthistorie/forskere-har-oppdaget-at-noe-ikke-stemmer-med-norges-flotteste-barokkunst-fra-1600-tallet/2109287.</ref> <ref>Lise Chantrier Aasen og Hilde Smedstad Moore: «Stavanger domkirkes barokke inventar under lupen: Hvem har skåret og hvem har malt?», Norske Konserves, 2001/2</ref> [[Andreas Emil Erichsen]] mente at flere av epitafiene i Domkirken er laget av Peiter bilthugger.<ref>Andreas Emil Erichsen: Samlinger til Stavangers historie. B. 1 : Stavangers Retsprotokoller 1617-1683 i uddrag (nb.no)</ref>

== Mulige malerarbeider ==
[[Fil:1680_maleri_av_ellen_henriksdatter_reimer_i_stavanger_museum.jpg|right|thumb|Maleri av Ellen Henriksdatter Reimer ca. 1680. Er i [[Stavanger museum|Stavanger Museum]].]]
Noen av malerarbeider det hevdes at han har laget er listet nedenfor.<ref>Alsvik, Henning: Anders Lauritzen Smith i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 23. november 2022 fra https://nkl.snl.no/Anders_Lauritzen_Smith</ref> Malerarbeider det er reist tvil om er merket med et spørsmålstegn. Det kan likevel være at det er flere av arbeidene som ikke merket heller ikke er laget av ham:
* Maleri av Ellen Henriksdatter Reimer fra ca. 1680 i [[Stavanger museum]].
* [[Altertavle]] i [[Hareid kirke]] (1660), som opprinnelig er fra [[Hospitalkirken i Stavanger|Hospitalkirken]] i Stavanger.<ref>Sigurd Rygh: "Stavanger hospitalkirkes gamle altertavle”. Ætt og Heim 1972</ref>
* Altertavler i [[Åkra kirke (Kvinnherad)|Åkra kirke]] (1663), [[Time kirke]] (1666) og [[Førde kirke (Førde)|Førde kirke]] (1666).
* [[Prekestol]] i [[Sokndal kirke]] (1666).
* Prekestolen i Stavanger domkirke (1658)?
* Skap i [[Kunstindustrimuseet i Trondheim]] (ca. 1660)?
* Epitafier: 
** "Borgermester Severin Pedersen Godtzen med hustru og barn" (1660, staffert 1662)? 
** "Biskop [[Marcus Christensen Humble]] med familie" (1664)? 
** "Lektor Johan Hiermann med familie" (1664) i Stavanger domkirke?. 
** "Severin Fransøn med familie" (1674) i Stavanger domkirke?
** "Biskop Matz Tausan med familie" (1678) i Stavanger domkirke?
** "Sogneprest Christen Jenssen Hegelund med sine to hustruer" i Ørskog kirke (1673).
** "Lektor Jens Morsing med familie" i [[Hjelmeland kirke]] (1680)?

== Familie ==
Anders Lauritzen var trolig gift en første gang, og hadde barna: Knud og Henrik.<ref>Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.</ref>

Omkring 1669 ble han gift med enken Maren Knutsdatter på garden Sola på Sola (født 1641 og død 1695).<ref>Axel Kielland: Stavanger borgerbog, side 67 - https://www.nb.no/items/8ba9b550b0a40028775e842f28c831ec?page=72&searchText=billedhugger.</ref> <ref>Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.</ref> De overtok garden hennes der.<ref>Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier</ref> De hadde gården til om lag 1678, før de trolig fikk [[kår]].<ref>Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974, side 427 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.</ref><ref>Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier</ref>

I 1686 kjøpte de ei branntomt med en murt kjeller i Stavanger.<ref>3.4.1686 (Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1560-1699, Stavanger, 2019 - http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm med referanse til [[Digitalarkivet]], Statsarkivet i Stavanger, pantebok I, side 63ff) kjøpte Anders Lauritsen bonde på Sola og hans kone Maren Knutsdatter den nederste halvparten av en eiendom med oppmurt kjeller.  I nord 15 5/8 alen, i bredden i sør 26 alen, i nordvest 20 alen og i lengde ut til gaten 20,5 alen. Alt i norske mål. Videre et lite stykke grunn i lengde 8 alen 1,5 kvart. Eiendommen brant [[Bybranner i Stavanger|bybrannen i 1684]], og har da ligget i området som vist i brannkartet - https://no.wikipedia.org/wiki/Bybranner_i_Stavanger#/media/Fil:1633_og_1684_-_kart_over_bybrannene.png</ref> Ut fra hvem som var naboer, lå tomta trolig i området fra [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]] eller [[Domkirkeplassen (Stavanger)|Domkirkeplassen]], og ned til [[Vågen (Stavanger)|Vågen]].<ref>Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807 - http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm</ref>

[[Skifte|Skiftet]] fra 14.12.1692 viste at han ikke var rik. Han etterlot seg noen dyr, et par dyner, [[ljå|ljåer]] og spader, en [[hjulrokk]], ei [[kjerre]], en [[slede]], og en [[Bilegger|bileggerovn]]. Formuen var 15 [[daler]], mens gjelden var på 74 daler.<ref>Bjørn Myhre og Birger Lindanger: Soga om Sola og Madla. bind 1, 1980 - https://www.nb.no/items/b4e1d0fd731234b8aedeb8550487f70d?page=415&searchText=kontrafeier</ref>

Anders Lauritzen og Maren Knudsdatter hadde fem barn.<ref>Sigurd Refheim: Gard og ætt i Sola, 1974 - https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=427&searchText=andrew.</ref>

== Minner==
Ved [[Byhaugen]] i Stavanger finnes ''Andrew Smiths gate''.

== Galleri ==
<gallery widths="140px" heights="160px">
Fil:Adam&Eva.JPG|[[Adam og Eva]] i [[Edens hage]] framstilt i form av trefigurer i relieff på prekestolen i Stavanger domkirke.
Fil:Samson Stavanger domkirke.JPG|‪«[[Samson]] dreper løven», søyleskulptur under prekestolen i Stavanger domkirke.
Fil:Heraldry Matias Tausan.JPG|[[Våpenskjold]] for [[Matias Tausan]] i Stavanger domkirke. Del av [[epitaf]]et for Matias Tausan og de to konene hans.
</gallery>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090212123334/http://web3.aftenbladet.no/kultur/kulturby2008/article502539.ece Aftenbladet.no – Praktverket prekestolen]

{{Portal|Kunst}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Smith, Andrew}}
[[Kategori:Skotske malere]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]
[[Kategori:Personer fra Sola kommune]]