Redigerer Anders Huitfeldt til Tronstad og Ulefos

{{Infoboks biografi}}
'''Anders Huitfeldt til Thronstad, Ulefos og Snidstrup''' (– ca. 1620) var lensherre og stamfar til slekten [[Huitfeldt]] i Norge.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Huitfeldt|url=https://snl.no/Huitfeldt|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2023-09-28|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Bratberg}}</ref>

Huitfeldt var sønn av lensherre Claus Huitfeldt til Krumstrup og Dorte Joachimsdatter Beck. Han ses først i Norge etter 1580, hvor han nevnes blant norske adelsmenn som lovet å hylle hertug Christian (den senere [[Christian IV]]. Mens hans eldre brødre tok opphold i Danmark, overtok Anders Huitfeldt farens to gods i Norge; Ulefos i Holden ([[Holla]]) og Halsaa i [[Mandal]].<ref name=briand>{{Kilde bok|tittel=Iver Huitfeldt - hans liv og daad|etternavn=Crevecoeur|fornavn=E. Briand de|utgiver=H. Hirschsprungs Forlag|år=1947|utgivelsessted=København|sider=12-13}}</ref> 

I januar 1582 inngikk han ekteskap i [[St. Hallvardskirken]] i Oslo med Margrethe (d. 1602), datter av [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]] og lensherre [[Peder Hanssøn Litle]]. Ekteskapet ble inngått i nærvær av tre riksråder, kansler [[Niels Kaas]], stattholder [[Ludvig Munk]] og en mengde representanter for norsk adel.<ref name=mallingske>{{Kilde bok|url=https://slaegtsbibliotek.dk/923165.pdf|tittel=Efterretninger om Familien Huitfeldt|etternavn=Huitfeldt-Kaas|fornavn=H. J.|utgiver=Det Mallingske Bogtrykkeri|år=1908|utgivelsessted=Kristiania|sider=1-16}}</ref> Deretter skrev han seg også til gården [[Tronstad Gård|Thronstad]], som han fikk råderett over gjennom hustruen. Huitfeldt hadde også forskjellige forleninger, deriblant gården Hof på [[Hurum]], hvor han også bodde.<ref name=briand/> 

Anders Huitfeldt synes å ha vært en trettekjær mann. Han lå i årelange stridigheter med en nabo om eiendomsgrenser, samt rett til skog og fiske. Han hadde også prosesser mot to av sine søsken, henholdsvis søsteren fru Anne Huitfeldt (gift med [[Mogens Bille]]), og broren Otte Huitfeldt til Frøsløfgaard.<ref name=mallingske/> Han hadde forskjellige gjeldssaker for retten, og til tross for len, gårder og gods i Norge samt også Smidstrup i Skåne, var hans bo nærmest fallitt ved hans død i 1620. Derfor ville heller ikke hans eldste sønn, Hartvig, vedkjenne seg hverken arv eller gjeld, og det oppstod derfor en tvist mellom Hartvig Huitfeldt og hans søsken.<ref name=briand/> 

Huitfeldt ble muligens bisatt i Hurum kirke.<ref name=mallingske/> Han var far til Jacob Huitfeldt (1585–1632), og farfar til Jacobs sønn [[Tønne Huitfeldt (1625–1677)|Tønne Huitfeldt]] (1625–1677).

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Huitfeldt (slekt)]]