Redigerer Anders Fogh Rasmussen

{{Infoboks politiker
| verv = [[NATOs generalsekretær]]
| periode = 1. august 2009–30. september 2014
| forgjenger = [[Jaap de Hoop Scheffer]]
| etterfølger = [[Jens Stoltenberg]]
| verv2 = [[Liste over Danmarks statsministre|Danmarks statsminister]]
| regjering2 = [[Anders Fogh Rasmussens første regjering|Fogh Rasmussen I]], [[Anders Fogh Rasmussens andre regjering|II]] og [[Anders Fogh Rasmussens tredje regjering|III]]
| periode2 = 27. november 2001–5. april 2009
| forgjenger2 = [[Poul Nyrup Rasmussen]]
| etterfølger2 = [[Lars Løkke Rasmussen]]
| verv3 = [[Venstre (Danmark)#Partiledelse|Venstres formann]]
| periode3 = 18. april 1998–17. mai 2009
| forgjenger3 = [[Uffe Ellemann-Jensen]]
| etterfølger3 = [[Lars Løkke Rasmussen]]
| verv4 = [[Liste over Danmarks økonomiministre|Danmarks økonomiminister]]
| periode4 = 18. desember 1990–19. november 1992
| regjering4 = [[Poul Schlüters fjerde regjering|Schlüter IV]]
| forgjenger4 = [[Niels Helveg Petersen]]
| etterfølger4 = [[Thor Pedersen]] 
| verv5 = [[Liste over Danmarks skatteministre|Danmarks skatteminister]]
| periode5 = 10. september 1987–19. november 1992
| regjering5 = [[Poul Schlüters andre regjering|Schlüter II]], [[Poul Schlüters tredje regjering|III]] og [[Poul Schlüters fjerde regjering|IV]]
| forgjenger5 = [[Isi Foighel]]
| etterfølger5 = [[Peter Brixtofte]]
| verv6 = [[Folketinget|Folketingsmedlem]]
| periode6 = 13. november 2007–20. april 2009
| valgkrets6 = [[Sjællands storkrets]]
| periode7 = 20. november 2001–13. november 2007
| valgkrets7 = [[Københavns amt]]skrets
| periode8 = 1. juli 1978–19. november 2001
| valgkrets8 = [[Viborg amt]]skrets
}}
'''Anders Fogh Rasmussen''' (født 1953) er en [[dansk politikk|dansk politiker]], som har representert partiet [[Venstre (Danmark)|Venstre]]. Han var [[Danmarks statsminister]] fra 2001 til 2009 og [[NATOs generalsekretær]] fra 2009 til 2014.

Han ble formann i Venstre i 1998 og statsminister etter [[folketingsvalget 2001|folketingsvalget i 2001]]. Venstre og [[Det Konservative Folkeparti]] regjerte i mindretall med støtte fra [[Dansk Folkeparti]]. Regjeringen ble kjent for sin «kontraktspolitikk», ikke minst i skattepolitikken, et oppgjør med [[kulturradikalisme]]n i dansk offentlighet, og en mer restriktiv innvandringspolitikk.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kurrild-Klitgaard, Peter|utgivelsesår=2011|tittel=Kontraktpolitik, kulturkamp og ideologi 2001–2011|publikasjon=Økonomi & Politik|bind=84|nummer=3|side=47–62|url=http://mpra.ub.uni-muenchen.de/id/eprint/43052|språk=dansk|issn=0030-1906}}</ref> I hans regjeringstid besluttet Danmark å delta i krigene i [[Krigen i Afghanistan (2001–)|Afghanistan]] og [[Irak-krigen|Irak]]. Da Danmark hadde formannskapet i [[Den europeiske union|EU]] i 2002, sluttførte Rasmussen forhandlingene med de åtte landene i Sentral- og Øst-Europa som kom med i EU i 2004.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Scocozza, Benito og Jensen, Grethe|år=2007|tittel=Politikens etbinds danmarkshistorie|utgave=6|utgivelsessted=København|forlag=Politikens Forlag|side=394–401|isbn=978-87-567-8500-6|språk=dansk}}</ref><ref name="Hardis">{{Kilde artikkel|forfatter=Hardis, Arne|utgivelsesår=2010|tittel=Magtens pris. Et portræt af Anders Fogh Rasmussen|publikasjon=Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri|bind=86|nummer=2|side=153–160|språk=dansk|issn=0029-1501|url=http://www.letterstedtska.org/wp-content/uploads/2014/03/NT2-10.pdf|besøksdato=2015-04-12|arkiv-dato=2016-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305054034/http://www.letterstedtska.org/wp-content/uploads/2014/03/NT2-10.pdf|url-status=yes}}</ref>

I 2009 gikk han av som statsminister for å tiltre som generalsekretær i NATO. Han tok en mer synlig rolle og deltok mer aktivt i politikkutformingen enn mange tidligere generalsekretærer. NATO besluttet under [[den arabiske våren]] i 2011 å støtte opprørerne i [[Libya]] ved å opprette en [[Den libyske flyforbudssonen|flyforbudssone]] og siden gå til luftangrep mot militære mål. Forholdet mellom NATO og Russland kjølnet, og Rasmussen kom til å betrakte Russland som en sikkerhetstrussel. [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|Russlands anneksjon av Krim i februar 2014]] satte dette på spissen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Böller, Florian|år=2018|tittel=“Guardian of the international order”? NATO’s contested identity, the discourses of Secretaries General, and the Ukraine crisis|publikasjon=East European Politics|bind=34|nummer=2|side=217–237|språk=engelsk|doi=10.1080/21599165.2018.1458616}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hendrickson, Ryan C.|år=2016|tittel=NATO’s next secretary general: Rasmussen’s leadership legacy for Jens Stoltenberg|publikasjon=Journal of Transatlantic Studies|bind=14|nummer=3|side=237–251|språk=engelsk|doi=10.1080/14794012.2016.1200301}}</ref> Rasmussens mandatperiode ble forlenget og utløp i september 2014.<ref>{{Kilde www|url=http://politiken.dk/udland/ECE2156818/anders-fogh-fortsaetter-som-natos-generalsekretaer/|tittel=Anders Fogh fortsætter som Natos generalsekretær|verk=Politiken|dato=11. desember 2013|besøksdato=13. august 2014|forfatter=Ritzau|språk=da}}</ref> Siden har han drevet rådgivnings- og foredragsvirksomhet.<!--I 2020 ble han seniorrådgiver for [[Citibank]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.businesswire.com/news/home/20200402005321/en/Anders-Fogh-Rasmussen-Secretary-General-NATO-Prime?linkId=85665266|tittel=Anders Fogh Rasmussen, Former Secretary General of NATO and Former Prime Minister of Denmark, joins Citi|utgiver=Business Wire|dato=2. april 2020|besøksdato=2. april 2020|språk=engelsk}}</ref>-->

== Familie, oppvekst og utdannelse ==
Anders Fogh Rasmussens foreldre var Martha, født Fogh, og Knud Rasmussen. Han heter Rasmussen til etternavn, men blir i Danmark ofte omtalt som «Fogh» for å skille ham fra statsministrene [[Lars Løkke Rasmussen]] og [[Poul Nyrup Rasmussen]].

Han ble født i [[Ginnerup]] på [[Djursland]]. Da han var seks år gammel, flyttet familien til gården Hviddinglund i [[Vorning]] i [[Viborg kommune]]. Anders og hans to yngre brødre ble oppdratt til flid, nøysomhet og høflighet, i «en også etter den tids normer en strengt patriarkalsk familie».<ref name="røde">{{Kilde bok|forfatter=Mørch, Søren|år=2013|artikkel=Røde Anders|tittel=Anders Fogh Rasmussen. En dansk statsminister fra det 21. århundre|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|isbn=978-87-02-15341-5|språk=dansk}}</ref> Faren var også lokalpolitiker. Anders’ mor døde i 1985, og faren overlot gården til en av Anders’ brødre.<ref>{{Kilde www|url=http://nyhederne.tv2.dk/article.php/id-11780142.html|tittel=Foghs far: Anders opdraget til ydmyghed og hårdt arbejde|utgiver=TV 2 Nyhederne|dato=29. mai 2008|besøksdato=20. desember 2013|språk=da}}</ref><ref name="hjemegnen">{{Kilde www|url=http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/201934:Kirke---tro--Fogh-besoeger-hjemegnen|tittel=Fogh besøger hjemegnen|verk=Kristeligt Dagblad|forfatter=Boddum, Dorte Ipsen|dato=15. november 2001|besøksdato=20. desember 2013|språk=da|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131220144504/http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/201934:Kirke---tro--Fogh-besoeger-hjemegnen|arkivdato=2013-12-20}}</ref>

Anders Fogh Rasmussen gikk folkeskolen i [[Hammershøj]],<ref name="hjemegnen" /> deretter språklig-samfunnsfaglig linje ved katedralskolen i [[Viborg]]. Han studerte økonomi ved [[Aarhus Universitet]] og ble [[cand.oecon.]] i 1978. Ved siden av politikken arbeidet han i en del år som konsulent for Håndværksrådet, en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter innen industri, bygg og anlegg, handel og tjenesteyting.<ref name="røde" /><ref name="ft">{{Kilde www|url=http://www.ft.dk/folketinget/findmedlem/vanfr.aspx|tittel=Anders Fogh Rasmussen (V)|utgiver=Folketinget|besøksdato=20. juli 2015|språk=da}}</ref>

I 1978 giftet han seg med Anne-Mette Jacobsen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/201023:Liv---Sjael--Foghs-private-bagstoette|tittel=Foghs private bagstøtte|verk=Kristeligt Dagblad|dato=24. november 2001|forfatter=Ahlgreen, Anne Mette|besøksdato=12. januar 2014|språk=da|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140112220219/http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/201023:Liv---Sjael--Foghs-private-bagstoette|arkivdato=2014-01-12}}</ref> Paret ble introdusert for hverandre av Rasmussens venn [[Flemming Damgaard Larsen]], som satt i kommunestyret i [[Bramsnæs kommune|Bramsnæs]] sammen med hennes far. De bodde i [[Skals]] i Viborg kommune frem til 1999, da de flyttet til [[Nærum]] ved [[København]]. Paret har tre barn.<ref name="røde" /><ref name="hjemegnen" />

På fritiden har Rasmussen drevet med mosjonsløp, sykling og kajakkpadling.<ref>{{Kilde www|url=http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/defence/8147301/Profile-Anders-Fogh-Rasmussen.html|tittel=Profile: Anders Fogh Rasmussen|forfatter=Swami, Praveen|dato=19. november 2010|besøksdato=20. desember 2013|verk=The Telegraph|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://politiken.dk/indland/article544011.ece|tittel=Lars Løkke føler sig presset af statsministeren|verk=Politiken|forfatter=Bech, Rasmus|dato=24. juli 2008|besøksdato=20. desember 2013|språk=da}}</ref>

== «Røde Anders» og inn i Folketinget ==
Som 17 år gammel katedralskoleelev meldte han seg inn i [[Venstres Ungdom]] i 1970.<ref name="røde" /><ref name="Lauritzen">{{Kilde www|url=http://politiken.dk/navne/foedselsdage/ECE1879873/fogh-fylder-60-men-er-langt-fra-faerdig-med-politik/|tittel=Fogh fylder 60, men er langt fra færdig med politik|verk=Politiken|dato=26. januar 2013|besøksdato=20. desember 2013|forfatter=Lauritzen, Thomas og Østergaard, Mette|språk=da}}</ref> Samme år stiftet han Liberal Ungdom på skolen, et mottrekk til den venstredreiningen som hadde funnet sted, også i partiet Venstre, etter [[Mai 1968|1968-opprøret]].<ref name="sde">{{Kilde www|url=http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_historie/Danmark_efter_1945/Anders_Fogh_Rasmussen|tittel=Anders Fogh Rasmussen|verk=Den Store Danske Encyklopædi|utgiver=Gyldendal|besøksdato=20. desember 2013|forfatter=Rasmussen, Uffe|språk=da}}</ref> Liberal Ungdom var virksom på skolen i et par år under Rasmussens ledelse.<ref name="Lauritzen" />

[[Fil:Anker Jørgensen (1975).jpg|mini|upright|left|[[Anker Jørgensen]], sosialdemokratisk statsminister 1975–1982, regjerte ett år med Venstre. {{byline|Rob Mieremet/Anefo/<br />Nationaal Archief}}]]

Han avanserte til medlem av Venstres hovedstyre 1973–1978 og formann i Venstres Ungdom 1974–1976.<ref name="ft" /> Han fikk en nær venn og støttespiller i Flemming Damgaard Larsen. Som formann i Venstres Ungdom viste han interesse for fordelingspolitikk og økonomisk demokrati og fikk kallenavnet «Røde Anders». Da Venstres formann [[Poul Hartling]] ble utnevnt til [[FNs høykommissær for flyktninger]] i 1978, og etterfølgeren [[Henning Christophersen]] muliggjorde et [[Anker Jørgensens tredje regjering|regjeringssamarbeid]] mellom Venstre og [[Socialdemokratiet]], var Rasmussen blant pådriverne for dette. Rasmussen ble skuffet over regjeringens handlingslammelse, og mente at de sterke forbindelsene mellom Socialdemokratiet og [[Landsorganisationen i Danmark|LO]] stod i veien for reformer. Regjeringen gikk i oppløsning etter ett år.<ref name="røde" /><ref name="Lauritzen" />

Han stilte første gang som kandidat til Folketinget som 20-åring ved det såkalte [[folketingsvalget 1973|jordskredvalget i 1973]]. Han var [[valg i Danmark|sideordnet]] kandidat i Viborg amtskrets, og ble ikke valgt. Året etter ble han nominert fra [[Kjellerup]] krets i samme amtskrets, og fra 1977 var han nominert fra Viborg krets.<ref name="ft" /> I 1978 ble han valgt til medlem av Folketinget, og som 25-åring ble han det yngste medlemmet av nasjonalforsamlingen. Venstre som parti slet derimot i denne perioden; valgresultatene til og med 1982 var svært nedslående.<ref name="røde" />

== Skatte- og økonomiminister ==
<!--[[Fil:Anders Fogh Rasmussen, Danmarks tidligere statsminister, under presskonferens vid Nordiska radets session i Stockholm (1).jpg|thumb|upright|Rasmussen blir intervjuet høsten 2004. {{Byline|Magnus Fröderberg/norden.org}}]]-->

I 1980-årene lot han seg påvirke av politiske strømninger knyttet til [[Margaret Thatcher]] og [[Ronald Reagan]]. Sommeren 1982 var han på en seks uker lang studiereise i USA, og møtte blant andre økonomer av den [[monetarisme|monetaristiske]] Chicago-skolen. Etter den borgerlige valgseieren samme år, da den konservative [[Poul Schlüter]] ble statsminister, ble Rasmussen sitt partis finanspolitiske ordfører.<ref name="skatteminister">{{Kilde bok|forfatter=Mørch, Søren|år=2013|artikkel=Skatteminister|tittel=Anders Fogh Rasmussen. En dansk statsminister fra det 21. århundre|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|isbn=978-87-02-15341-5|språk=dansk}}</ref> Han var nestformann i Folketingets boligutvalg 1981–1986 og medlem av Folketingets finansutvalg 1982–1987.<ref name="ft" />

[[Fil:Poul Schluter.jpg|mini|upright|Poul Schlüter, konservativ statsminister 1982–1993, tok Rasmussen inn i regjeringen som skatteminister i 1987. {{byline|Verdens økonomiske forum}}]]

Rasmussen var utålmodig og overveide å forlate politikken i både 1982 og 1987.<ref name="Lauritzen" /><ref name="Kragh">{{Kilde bok|forfatter=Kragh, Anne Sofie|tittel=Fogh. Historien om en statsminister|utgivelsessted=København|forlag=People's Press|år=2004|isbn=978-87-91293-27-6|språk=dansk}}</ref> Han ble formann i Venstres opplysningsutvalg i 1984 og nestformann i Venstres landsorganisasjon under [[Uffe Ellemann-Jensen]] i 1985. Ellemann-Jensen hadde vunnet over den mer tradisjonelle og opplagte kandidaten [[Ivar Hansen]] om å etterfølge Christophersen, mens Rasmussen ble hjulpet frem av den nye partisekretæren [[Claus Hjort Frederiksen]] og vant over undervisningsminister [[Bertel Haarder]] og sosialminister [[Elsebeth Kock-Petersen]]. Det var i særlig grad i samarbeid med partisekretær Frederiksen at Rasmussen satte i gang en idépolitisk debatt og organisatorisk modernisering. Rasmussens foredragsturné ble svært omfattende, og lot ham knytte mange kontakter i velgerforeningene.<ref name="sde" /><ref name="skatteminister" />

Han var en landskjent figur da han i 1987 ble skatteminister i Schlüters regjering. Han mistrodde embedsverket, og forsøkte å styrke [[Skatteministeriet]]s stilling på bekostning av [[Finansministeriet]], hvilket gjorde ledelseforholdene innad i ministeriet og regjeringen vanskeligere.<ref name="skatteminister" /> Biografer som Søren Mørch og Anne Sofie Kragh mener at Rasmussens lederstil skyldtes manglende erfaring.<ref name="Lauritzen" /><ref name="skatteminister" /><ref name="Kragh" />

Da han i tillegg ble økonomiminister i 1990, ble Rasmussens en av regjeringens mest sentrale aktører, og deltok i forhandlingene om [[Den økonomiske og monetære union]].<ref name="sde" /> Rasmussen og Ellemann-Jensen underskrev også [[Maastricht-traktaten]] på vegne av Danmark i februar 1992. Da flertallet av velgerne avviste traktaten i en folkeavstemning i juni, bad Rasmussen de danske politikerne om å følge folkeviljen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Archer, Clive|utgivelsesår=1992|tittel=Denmark says ‘no’|publikasjon=The World Today|nummer=8–9|side=142–143|issn=0043-9134|språk=engelsk}}</ref> Først etter Schlüter-regjeringens avgang gikk traktaten til ny folkeavstemning og ratifikasjon.

Fare for budsjettoverskridelser i Skatteministeriet gjorde at han satte i verk en spareplan, men embedsverket unnlot å påpeke urealistiske sider ved planen. I 1992 ble det avdekket tilfeller av kreativ bokføring ved at påløpte utgifter ble ført på neste års regnskap.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Reuters|tittel=Dansk statsråd i hardt vær|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|dato=19. november 1992|side=10}}</ref> Uregelmessighetene har blitt forklart med embedsverkets frykt for represalier. Saken førte til at Folketingets flertall uttrykte mistillit til Rasmussen, som ble anklaget for å ha gitt Folketinget ufullstendige og feilaktige opplysninger. Han var uenig i anklagen, men gikk av som minister for å skåne resten av regjeringen; det berget i stor grad også hans egen anseelse. Schlüter-regjeringen falt på [[tamilsaken]] i januar 1993, og ble avløst av Poul Nyrup Rasmussens sosialdemokratiske regjeringer.<ref name="skatteminister" /><ref name="Kragh" />

== Partileder ==
Tilbake i Folketinget var Rasmussen sitt partis [[politisk ordfører|politiske ordfører]] 1992–1998 og nestformann i Folketingets politisk-økonomiske utvalg 1993–1998.<ref name="ft" />

== Statsminister ==

=== Utenrikspolitikk ===
==== Irakkrigen ====
Som statsminister var Rasmussen en ivrig støttespiller av den amerikansk-ledete [[invasjonen av Irak i 2003]]. Som i de fleste andre europeiske landene møtte han betydelig motstand, både i folketinget og i befolkningen generelt. Påfølgende meningsmålingene viste den danske befolkningens holdning var splittet i saken. En demonstrant klarte å komme inn i Folketinget i perioden før krigen, der han kastet rød maling på statsministeren mens han ropte «Du har blod på dine hænder». I månedene etter den innledende fasen av krigen deltok danske tropper i den multinasjonale styrken stasjonert i Irak. Om lag 550 danske soldater var stasjonert i Irak fra 2004 og inn til 2007, først ved «Camp Dannevang» og senere i «Camp Einherjer», begge i nærheten av [[Basra]]. Da kontingenten av tropper ble trukket tilbake i august 2007 ble den ikke erstattet, og Danmark flyttet fokuset til ikke-militær støtte rundt Bagdad. Den offisielle grunnen var at den irakiske regjeringen skulle nå selv kunne håndtere sikkerheten i Basra-området. Kritikere av Rasmussen hevder at tilbaketrekningen var motivert av en fallende innenlandsk støtte til krigen.

I 2004 kom Rasmussens regjering under kritikk basert på spørsmål om hvor mye etterretning man hadde med hensyn til irakiske masseødeleggelsesvåpen. Regjeringen holdt høringer i Folketinget og ble tvunget til å publisere klassifiserte rapporter som de hadde konsultert, om sannsynligheten for eksistensen av ulovlige våpen i Irak. Mens [[Tony Blair|Blair]] og [[George W. Bush|Bush]]-administrasjonene har vært gjenstand for kritikk over lengre perioder på grunn av at de hadde konsultert tvilsom etterretning, klarte Rasmussen å unngå en potensiell regjeringskrise. Dette er sannsynligvis hovedsakelig fordi forslagene vedtatt av Folketinget som autoriserte utplasseringen av danske tropper i Irak, var basert på et grunnlag av at Irak fortsatte å nekte å samarbeide med FNs våpeninspektører i strid med vedtakene til [[FNs sikkerhetsråd]]. Utstasjoneringen av danske tropper var således ikke formelt basert på en påstand om at Irak hadde [[masseødeleggelsesvåpen]].

== NATOs generalsekretær ==
=== Nominasjon ===
De første spekulasjonene om Rasmussens kandidatur som [[NATOs generalsekretær]] kom frem da ''[[Financial Times]]'' den 12. februar 2009 nevnte den danske statsministeren som mulig kandidat til topposten i NATO.<ref>Dansk TV2: [http://nyhederne.tv2.dk/politik/article.php/id-19763224.html Fogh generalsekretær i NATO]</ref> Få dager etter ble spekulasjonene forsterket da den danske politiske kommentatoren [[Hans Engell]] den 13. februar uttalte at Rasmussen innen en måned ville bli utnevnt til NATOs generalsekretær.<ref>Dansk TV2: [http://nyhederne.tv2.dk/politik/article.php/id-20454696.html Engell: Fogh får topposten i Nato]</ref> Snart fikk Rasmussens kandidatur oppbakking fra [[Tyskland]], [[Frankrike]], [[Storbritannia]] og [[Italia]]. Da [[USA]] den 21. mars meddelte at de også ville støtte Rasmussen så utnevnelsen til at være på plass.<ref>DR.dk: [http://www.dr.dk/Nyheder/Politik/2009/03/21/170948.htm?rss=true Nato-kilder: USA støtter Fogh til Nato-post]</ref><ref>Berlingske: [http://www.berlingske.dk/article/20090321/verden/903210354/ USA ønsker Fogh i spidsen for Nato]</ref> I Norge støttet både statsminister [[Jens Stoltenberg]]
<ref name="Aftenposten Uenighet i NATO">{{Kilde www
  |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3014970.ece
  |tittel=– Ingen enighet om ny generalsekretær i NATO
  |besøksdato= 2009-04-04
  |utgivelsesdato= 2009-04-04
  |utgiver=[[Aftenposten]]
 }}</ref> og [[Fremskrittspartiet]] med [[Siv Jensen]] i spissen<ref>{{Kilde www
  |url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article407680.ece
  |tittel=– Frp støtter Fogh Rasmussen som NATO-sjef
  |besøksdato=2009-04-04
  |utgivelsesdato=2009-03-28
  |utgiver=[[Dagsavisen]]
  |url-status=død
  |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090331025728/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article407680.ece
  |arkivdato=2009-03-31
  }}</ref> den danske statsministerens kandidatur.
Men da det kreves konsensus blant alle medlemslandene i NATO om hvem som skal etterfølge [[Jaap de Hoop Scheffer]] i posten som generalsekretær, og alle land dermed har [[veto]]makt, viste det seg å være et problem mellom Rasmussens kandidatur og et av medlemslandene. I [[Tyrkia]] uttalte topprådgivere i landets regjeringsparti og statsminister [[Recep Tayyip Erdoğan]] at Tyrkia ikke ville akseptere Rasmussen.<ref>{{Kilde www
  |url= http://jp.dk/indland/indland_politik/article1646927.ece
  |tittel= Erdogan: Fogh irriterer tyrkerne
  |besøksdato= 2009-04-04
  |utgivelsesdato= 2009-03-27
  |språk= da
  |utgiver= [[Jyllands-Posten]]
  |arkiv-dato= 2009-03-31
  |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20090331100238/http://jp.dk/indland/indland_politik/article1646927.ece
  |url-status=død
  }}</ref> Dette skulle skyldes hans håndtering av, og hans lave popularitet i den muslimske verden etter, [[Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten|Muhammed-krisen]]. En annen begrunnelse for den tyrkiske motstanden var at den kurdiske TV-stasjonen Roj, som ifølge Tyrkia er et talerør for terrororganisasjonen [[PKK]], hadde hatt mulighet for å sende fra København selv om Tyrkia siden 2005 hadde krevet TV-stasjonen stengt.<ref>Jyllands-Posten: [http://jp.dk/udland/article1646037.ece Tyrkiet opgiver modstand mod Fogh] {{Wayback|url=http://jp.dk/udland/article1646037.ece |date=20090401215426 }}</ref> Spekulasjonerne om Tyrkias motstand ble dog avvist da Tyrkias president [[Abdullah Gül]] ved et pressemøte den 27. mars uttalte: «Vi er ikke imot noen personer, heller ikke Rasmussen, hvis han blir kandidat». Dermed mente mange analytikere at veien var ved å være banet for Rasmussen, som hadde avvist sitt kandidatur gjentatte ganger<ref>DR.dk: [http://www.dr.dk/Nyheder/Politik/2009/02/17/115811.htm?rss=true Fogh afviser NATO-kandidatur]</ref>, men etter Tyrkias aksept av ham endret han sin uttalelse til: «ingen kommentarer».<ref>Jyllands-Posten: [http://jp.dk/indland/indland_politik/article1646223.ece Fogh afviser ikke Nato-kandidatur] {{Wayback|url=http://jp.dk/indland/indland_politik/article1646223.ece |date=20090330004613 }}</ref>

Den 2. april 2009 erklærte Rasmussen sitt kandidatur til generalsekretærposten i NATO etter måneder med spekulasjoner.<ref>DR.dk: [http://www.dr.dk/Nyheder/Udland/2009/04/02/175835.htm Fogh erklærer sig som Nato-kandidat]</ref> Innen åpningen av NATOs jubileumstoppmøte i Strasbourg/Kehl gikk den tyske forbundskansleren [[Angela Merkel]] fredag den 3. april tungt ut med støtte til Rasmussen, og slo nærmest fast at en avgjørelse ville komme i løpet av kvelden. Men til tross for bred støtte blant de andre medlemslandene fortsatte Tyrkia åpent å blokkere for Rasmussen som neste generalsekretær. Den tyske forsvarsministeren [[Franz Josef Jung]] uttalte at Tyrkia truet med å nedlegge veto mot Rasmussen, og gjorde det klart at saken likevel kunne bli utsatt. Også ifølge amerikanske diplomatkilder var det ikke sikkert at det ville bli noen avgjørelse i saken på toppmøtet, ettersom USA ikke hadde hastverk i saken.<ref name="Tyrkia mot resten på NATO-toppmøte">{{Kilde www
  |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3015286.ece
  |tittel=– Tyrkia mot resten på NATO-toppmøte
  |besøksdato= 2009-04-04
  |utgivelsesdato= 2009-04-04
  |utgiver=[[Aftenposten]]
 }}</ref>
De andre NATO-landene fortsatte utover kvelden og natten mellom den 3. og 4. april lørdag morgen med å legge press på Tyrkia, blant annet var det hemmelige forhandlinger mellom USAs president [[Barack Obama]], Tyrkias president [[Abdullah Gül]] og Rasmussen.<ref>{{Kilde www
  |url=http://www.berlingske.dk/article/20090404/verden/90404023/
  |tittel=Fogh til møde med Gül og Obama
  |besøksdato= 2009-04-04
  |utgivelsesdato= 2009-04-04
  |utgiver=[[Berlingske Tidende]]
  |språk=da
 }}</ref> 
Toppmøtet ble ytterligere forsinket på grunn av striden, og planlagte pressemøter ble forsinket i flere timer. Obama tok personlig hånd om saken, og holdt flere samtaler med Abdullah Gül parallelt med det egentlige toppmøtet. Fra tyrkisk side sluttet man å nevne Muhammed-karikaturene, og fokuserte nå kun på problemet om den danske sendetillatelsen til Roj TV. Klokken 14.45 fikk Rasmussen fortalt at han har full støtte, da president Gül langt om lenge hadde bøyd seg for det massive presset noen minutter før.

Toppmøtet sluttet som en suksess, og i en pressekonferanse klokken 15.20 den 4. april ble Anders Fogh Rasmussen presentert av avtroppende generalsekretær de Hoop Scheffer som NATOs nye generalsekretær på NATOs egen tv-kanal, som Danmark hadde finansiert en stor del av.<ref>{{Kilde www
  |url=http://jp.dk/indland/indland_politik/article1654483.ece
  |tittel=Anders Fogh får Nato-toppost
  |besøksdato=2009-04-04
  |utgivelsesdato=2009-04-04
  |utgiver=[[Jyllands-Posten]]
  |språk=da
  |arkiv-dato=2009-04-06
  |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090406000601/http://jp.dk/indland/indland_politik/article1654483.ece
  |url-status=død
  }}</ref>

Rasmussen inntok dermed den høyeste, internasjonale stillingen som en dansk politiker har oppnådd.<ref>{{Kilde www|url=http://www.b.dk/verden/fogh-faar-nato-toppost|tittel=Fogh får NATO-toppost|verk=Berlingske|dato=4. april 2009|forfatter=Nielsen, Ole Bang|besøksdato=20. desember 2013|språk=da}}</ref>

I pressekonferansen sa han at «Jeg er dypt beæret over å bli valgt som den neste generalsekretær, og jeg vil gjøre mitt ytterste for å leve opp til den tillit mine kolleger har gitt meg. I dag er en historisk dag. Ikke bare fordi en danske oppnår posten, men først og fremst fordi vi feirer 60-årsdagen for den mest suksessfulle fredsbevegelsen i verden noensinne.»<ref>{{Kilde www
  |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3015507.ece
  |tittel=Rasmussen blir Nato-sjef
  |besøksdato= 2009-04-04
  |utgivelsesdato= 2009-04-04
  |utgiver=[[Aftenposten]]
 }}</ref> Han nevnte at samarbeidet med den muslimske verden og [[Afghanistan]] ville bli hans viktigste utfordringer.

== Æresbevisninger ==
Anders Fogh Rasmussen ble tildelt [[Fortjenstmedaljen (Danmark)|Fortjenstmedaljen i gull]] i 2002 og storkorset av [[Dannebrogordenen]] i 2009.

Av utenlandske [[Orden (utmerkelse)|ordener]] har han mottatt den latviske [[Trestjerneordenen]], [[Litauens fortjenstorden]], [[Republikken Polens fortjenstorden]], den luxembourgske [[Eikekroneordenen]], [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]], den portugisiske [[Fortjenstordenen (Portugal)|Fortjenstordenen]], den svenske [[Nordstjerneordenen]], den nicaraguanske [[Pedro Joaquin Chamorro-ordenen]] og [[Rubén Darío-ordenen]], den bulgarske [[Stara Planina-ordenen]] den rumenske [[Stjerneordenen]] og den brasilianske [[Sydkorsordenen]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
'''Biografier'''
* {{Kilde bok|forfatter=Christensen, Tim K.|tittel=Der hvor man vakler. Syv markante mænd om deres livs udfordringer|utgivelsessted=København|forlag=Borgen Forlag|år=2009|isbn=978-87-21-03512-9|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Kragh, Anne Sofie|tittel=Fogh. Historien om en statsminister|utgivelsessted=København|forlag=People's Press|år=2004|isbn=978-87-91293-27-6|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Larsen, Thomas|tittel=Anders Fogh Rasmussen. I godtvejr og storm|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|år=2001|isbn=978-87-02-01958-2|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Mylenberg, Troels og Steensbeck, Bjarne|år=2009|tittel=Præsidenten. Foghs Danmark 2001–2009|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|isbn=978-87-02-06946-4|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Mørch, Søren|år=2013|tittel=Anders Fogh Rasmussen. En dansk statsminister fra det 21. århundre|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|isbn=978-87-02-15341-5|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Qvortrup, Mads|tittel=Fogh, Krag, Schlüter og Stauning. Danmarks store statsmænd|utgivelsessted=København|forlag=Borgen Forlag|år=2009|isbn=978-87-21-03433-7|språk=dansk}}

'''Primærkilder'''
* {{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Anders Fogh|år=1979|tittel=Opgør med skattesystemet – der straffer de aktive og belønner de passive|utgivelsessted=Holte|forlag=Forlaget Liberal|språk=dansk|isbn=978-87-7519-045-4}}
* {{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Anders Fogh|år=1982|tittel=Kampen om boligen. Realiteter om dansk boligpolitik og nogle liberale forslag|utgivelsessted=Holte|forlag=Forlaget Liberal|språk=dansk|isbn=978-87-7519-066-9}}
* {{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Anders Fogh|år=1993|tittel=Fra socialstat til minimalstat|utgivelsessted=København|forlag=Samlerens Forlag|isbn=978-87-568-1204-7|språk=dansk|url=http://gf.dk/minimalstat.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304225011/http://www.gf.dk/minimalstat.pdf|arkivdato=2016-03-04}}
* {{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Anders Fogh|år=2006|tittel=30 taler – 30 år. Udvalgte taler 1976–2006|andre=Redigert av Ejvin Bjørnkjær|forlag=Jepsen & Co.|språk=dansk|isbn=978-87-91770296}}
* {{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Anders Fogh|år=2006|tittel=Vera og Benefica|forlag=Copenhagen Institute|språk=dansk|isbn=978-87-91530-00-5}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Rasmussen, Anders Fogh|utgivelsesår=2011|tittel=NATO After Libya: The Atlantic Alliance in Austere Times|publikasjon=Foreign Affairs|bind=90|nummer=4|side=2–6|språk=engelsk|issn=0015-7120|url=http://www.nato.int/cps/en/natohq/opinions_75836.htm}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Rasmussen, Anders Fogh|utgivelsesår=2012|tittel=Preface: NATO and Turkey –  Meeting the Challenge of Change |publikasjon=Perceptions |bind=17|nummer=1|side=3–5|språk=engelsk|issn=1300-8641}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Somelenker}}
* {{Politiker}}
{{Navboks
|navn = Anders Fogh Rasmussen
|navbar = plain
|tittel = Lenker til relaterte artikler
|listestil = padding:0px;font-size:111%;
|listepadding = 0px;
|liste1 = {{Danmarks statsministre etter 1945}}
{{Venstres formenn}}
{{Folketinget 2007–2011}}
{{Folketinget 2005–2007}}
}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rasmussen, Anders Fogh}}
[[Kategori:Danske statsministre]]
[[Kategori:Danske økonomiministre]]
[[Kategori:Danske skatteministre]]
[[Kategori:Folketingsmedlemmer fra Venstre (Danmark)]]
[[Kategori:Venstre-politikere (Danmark)]]
[[Kategori:Danske partiledere]]
[[Kategori:NATOs generalsekretærer]]
[[Kategori:Danske økonomer]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Fortjenstmedaljen (Danmark)]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Alumni fra Aarhus Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Viborg kommune]]