Redigerer Anders Andersen

{{Infoboks politiker}}
'''Anders Andersen''' (født [[22. oktober]] [[1846]]  på [[Jevnaker]], død [[1. september]] [[1931]] i [[Røyken]]) var en norsk [[politiker]] og første formann i  [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]].

Anders Andersen ble født og vokste opp på Jevnaker. [[Thranitterbevegelsen]] som var meget sterk i dette område. I [[1868]], 22 år gammel, forlot han Jevnaker og dro via [[Christiania]] til [[Arendal]], der han fikk arbeid ved et av byens nye dampdrevne sagbruk. 

Som sagbruksarbeider var Anders Andersen med på å stifte [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]] i [[Barbu]] ved [[Arendal]] [[21. august]] [[1887]]. På stiftelsesmøtet ble han valgt til partiets første formann. Anders Andersen arbeidet da ved Strømsbu sag i Barbu. Han var en av de mange innflyttere til Arendal i byens gullalder før [[Arendalskrakket]]. 

Han flyttet til Asker i 1898 og arbeidet ved Heggedal Trevarefabrikk. Da den gikk konkurs, flyttet han til Røyken i Buskerud. Her var han aktiv i arbeiderbevegelsen og var med på å bygge opp og starte flere lokale grupper av Arbeiderpartiet. Sine siste leveår tilbrakte han på Røyken Aldershjem. 

== Familieforhold ==
Sitt første ekteskap inngikk han i 1869 med Tarjer Nilsdatter (f. 1830) fra Landstveit på [[Herefoss]]. Hun hadde to barn fra før. Tarjers grufulle tilværelse før ekteskapet, har nok vært med på å prege Anders syn på samfunnets skjevheter, og han brukte all sin makt for å bedre folks levevilkår. Anders og Tarjer fikk ei jente i 1870, men allerede i 1873 døde Tarjer.

I 1874 giftet han seg for andre gang med Hedda Mathilde Johansdatter fra [[Arvika]] i [[Sverige]]. De fikk fire barn.

Fra 1868 bodde de på Strømmen i [[Øyestad]] kommune ved [[Arendal]] fram til 1886; de flyttet deretter til [[Ormetjern]] i [[Barbu]]. I 1890, flyttet de til Gårdalen i [[Øyestad]]. I 1898 flyttet de til Bølstad gård i Røyken.

== Politisk aktiv i Arendal ==
Høsten 1886 ble [[Samhold|Samhold I]] dannet som en reaksjon på konkurser og arbeidsløshet som følge av Arendalskrakket. Formann ble [[Karl Fostvedt]], Viseformann ble Anders Andersen, og som sekretær ble  [[Thomas Heimdal]] valgt. Disse tre dannet  kjernen i [[Samhold|Samholdsbevegelsen]]. De ble kalt "Spidskugle-klikken" og andre ganger "Hr. Heimdals Presidentskap". Under sin røde Fane, som bar innskriften "Frihed, Lighed, Broderskap.- Arbeide eller Brød" arrangerte Samhold massemøter og demonstrasjonstog gjennom byens gater. Butikkene stengte av frykt for gateopptøyer. Stemningen var til tider ganske bitter og stridbar.  

Det var denne Samholdsforeningen som sendte ut innbydelse til det berømte møte i Arendal, som resulterte i dannelsen av Det forenede norske Arbeiderparti.

[[Samholds Avis]] utkommer første gang 10. april 1887. Styreformann for avisen var Anders Andersen, Redaktør var [[Andreas Hansson]], men den som styrte avisen var  [[Thomas Heimdal]], ansatt som faktor, setter og trykker. Samtidig drev han sin egen avis [[Spidskuglen]]. Disse to avisene var de viktigste Samholdsbevegelsen hadde for å agitere for sine synspunkter.

21. og 22. august 1887 ble det historiske møte, seinere omtalt som [[Arendalsmøtet]], i [[Goodthemplar]]-lokalet ved Ormetjern holdt. Samhold I stilte med hele 12 representanter av 29 tilstede på dette møte, så at formannsvalget skulle komme derfra var naturlig. Den første formannen ble Anders Andersen. 

Det forenede norske Arbeiderparti under ledelse av Anders Andersen holdt fem styremøter i denne perioden som varte snaut et år. Vanskeligheter med å få inn kontingentene fra medlemmene resulterte i dårlig økonomi og liten handlefrihet. Andersen mente hovedstyret burde ligge mer sentralt, helst i hovedstaden.

== Politisk aktiv i Røyken-området ==
Straks Anders Andersen kom til Heggedal i 1898, organiserte og planla han nye arbeiderparti-grupper. Hans kampånd for sosialismens utvikling, var på ny glødende. Dette året hadde nemlig samholds og arbeiderpartiets største kampsak gått i oppfyllelse. Den allmenne stemmerett var lovfestet.
Nå da den industrielle revolusjonen avlet fram flere og flere arbeidsplasser, var det naturlig at arbeiderne organiserte seg i det partiet som ivaretok deres interesser. På kort tid var han med og dannet Asker Arbeiderparti, Spikkestad Arbeiderparti og Røyken Arbeiderparti. Selv var han aktiv med, som leder for Spikkestad Arbeiderparti var han formann de fem første årene. Han representerte også herredspartiet i Røyken, hvor han ble valgt inn for to perioder (1906 – 1913). 

== Gravminner ==
[[Fil:Anders Andersen Arbeiderpartiet minnesten.JPG|miniatyr|Minnestenen over Anders Andersen]]
Anders Andersen ble gravlagt på Røyken kirkegård 7.sept. 1931. Det store, horisontale minnesmerket som DNA og Røyken arbeiderparti bekostet, ble høytidelig avduket 7. okt. 1939, av DNAs sekretær Hjalmar Dyrendahl.
Før Arbeiderpartiets 100-årsdag i 1987, fant hønefossingen Egil Halvorsen ut, at Anders Andersen var født i nærheten av [[Hønefoss]], og flyttet minnesmerket til Haug kirkegård. En mindre gravstøtte ble satt opp på Røyken kirkegård.

Men etter hvert oppdaget flere at det rette fødestedet til Anders Andersen var Jevnaker. 1. mai 2002 ble den derfor endelig plassert på [[Kistefos]]-museet på Jevnaker. [[Thorbjørn Jagland]] var dagens hovedtaler og foretok avdukingen.

== Litteratur ==
* [[Helge Røed]]: Slik begynte det. Om stiftelsen av Det norske Arbeiderparti for 100 år siden. 1987.
* Bibliografisk artikkel i ''Jernbanemanden'' nr. 6/7 1987.

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/Anders_Andersen Gunnar Molden: Anders Andersen. I Norsk biografisk leksikon]
* [https://web.archive.org/web/20100919232208/http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Andersen-Anders "Jernbanemanden" Partiets 1. formann Sagarbeider Anders Andersen 1887 – 1888]
{{Arbeiderpartiets ledere}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Andersen, Anders}}
[[Kategori:Arbeiderpartiets ledere]]
[[Kategori:Ap-politikere i Buskerud]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i tidligere Røyken kommune]]
[[Kategori:Personer fra Jevnaker kommune]]
[[Kategori:Personer fra Arendal kommune]]