Redigerer Anarisulykken

{{Infoboks ulykke
| navn = Anarisulykken
| dato = 23.-25. februar 1978
| årsak = Dårlig vær
| ulykkessted = Anarisfjellene, Sverige
| omkomne = 8
| skadde = 1
| overlevende = 1
| posisjonskart = 
| breddegrad = 63.07388897078414
| lengdegrad = 13.134650790431945
| zoom = 6
}}

'''Anarisulykken''' var en ulykke i fjellet som fant sted mellom 23. og 25. januar [[1978]] i [[Anarisfjellene]], cirka 100 kilometer vest for [[Östersund]] i [[Sverige]], der åtte personer [[Hypotermi|frøs i hjel]] og én overlevde, med forfrysningsskader. 40 år seinere regnes ulykken som Sveriges alvorligste fjellulykke i moderne tid.<ref name="svt" /> Ulykkesstedet er markert med et trekors.<ref name=":0" />

== Hendelsesforløp ==
I februar 1978 planla en gruppe skiløpere bestående av to 17-årige kvinner og fire menn mellom 22 og 37 år fra [[IOGT-NTO]] i [[Växjö]] en tredagers skitur i [[Jämtland]]sfjellene<ref>{{Kilde avis|tittel=|avis=Dagens nyheter|dato=26.-28. februar 1978}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Anarisolyckan - 40 år sedan tragedin i Jämtlandsfjällen|publikasjon=Turist|url=https://www.turist.se/anarisolyckan-40-ar-sedan-tragedin-i-jamtlandsfjallen/|dato=2019-11-27|forfattere=Lena Hedman|via=Turist.se|sted=Stockholm|utgiver=Svenska turistföreningen|sider=66-70|issn=0041-4190}}</ref>. Den første turdagen, 22. februar 1978, gikk gruppen fra vintersportsstedet [[Vålådalen]] til fjellhytta [[Lunndörrsstugan]]. På turens andre dag var planen å gå videre 14 kilometer til en ny fjellhytte: [[Anarisstugan]]. Ved halv ni-tiden den 23. februar 1978 startet de turen mot Anarisstugan. Også en annen gruppe, bestående av tre menn med lett oppakning, startet samme morgen for å gå dagstur. Været var klart med svak vind og temperatur på -16°C.<ref name=":0" />

Ved tolvtiden om dagen, då Växjögruppen hadde gått fire av de 14 kilometrene mot Anarisstugan, oppstod kraftige [[Fallvind|fallvinder]] på 25 meter per sekund og en temperatur på omkring -20°C.<ref name="svt" /> For å beskytte seg mot [[Snøstorm|snøstormen]] grov gruppen en enkel grop i snøen med ski, en fjellduk og snøblokker som tak. De bygde tilfeldigvis skjulet sitt i en bekkedal med tynt snødekke. Det viste seg i etterkant å ha vært et dårlig sted, med blant annet for lite snø til å lage en ordentlig snøhule. I nærheten fantes det snøfonner med en dybde på fire meter, de ville ha fungert bedre å grave i.<ref name="svt" />

Dagsturgruppen bestående av de tre mennene dukket seinere opp og ba om å få ly i bivuakken. Hendelsesforløpet da det skjedde varierer i ulike kilder: én sier at en av mennene får komme inn og de to andre søker ly i fjellduker utenfor - mens andre andre kilder sier at mennene presser seg inn skjulet<ref name="svt" />. 

=== Ulykken ===
I sekkene lå [[Fjellduk|fjellduker]], [[Dunjakke|dunjakker]], [[Sovepose|soveposer]], mat og varm drikke. Da vinden økte ble de nedgravde sittende i skjulet og åtte av de ni frøs i hjel. Den som overlevde, 22-årige Christer Almqvist fra Växjö, var hela tiden aktiv. Han prøvde også å forbedre bivuakken, kom seinere ikke inn igjen, åt noe, men mistet vottene i vinden. Da vinden stilnet den 25. februar [[1978]] prøvde han med bare hender å grave fram og vekke de andre, men gav til slutt opp. Seinere gikk han tilbake til Lunndörrsstugan, fire kilometer unna, med [[Frostskade|forfrosne]] hender og føtter, for å hente hjelp. Han møtte to fiskere som kontaktet [[fjällräddningen]], den svenske fjellredningstjenesten. Då redningstjenesten kom fram til bivuakken ble to av de åtte personene vurdert å vise svake livstegn og de ble transportert med helikopter til [[Östersunds sjukhus|Östersunds sykehus]], der de kort tid senere døde. Ulykken ansporet oppstarten av [[Fjälledarlinjen]] i 1979, en utdannelse for fjellgaider.

Dr. Börje Renström, tidligere overlege i anestesiologi, gjorde en oppsummering av ulykken i en rapport om [[hypotermi]] for [[Socialstyrelsen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.socialstyrelsen.se/publikationer2003/2003-123-6|tittel=Hypotermi - Kylskador - Drunkningstillbud i kallt vatten - Bilag 4 - Anarisolyckan|besøksdato=2018-03-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170724092245/http://www.socialstyrelsen.se/publikationer2003/2003-123-6|arkivdato=2017-07-24|dato=Februar 2003|url-status=død|sider=136-137|forlag=Socialstyrelsen}}</ref>, som kort kan sammenfattes slik:

De i gruppen fra Växjö hadde rikelig med mat og godt utstyr. Da været ble dårligere besluttet de å søke ly uten å få klart for seg hvilke forhold som fantes i nærheten. De grov en fordypning som på grunn av den knappe snømengden kun var ca åtti centimeter dyp, og der taket hele tiden holdt på å blåse av. Kun 15-20 m unna fantes 5-6 m dyp snø. Da ytterligere tre personer sluttet seg til gruppen hadde man flere fjellduker og soveposer som ikke ble tatt i bruk.

Den person som kom til å overleve ulykken prøvde å reparere taket i snøhulen, men fikk det ikke til og klarte ikke komme inn igjen fordi snøen hadde tettet inngangen. Verken han eller to av de nyankomne var sultne eller frøs særlig mye, men da de begynte å forstå at de antakelig kom til å fryse i hjel besluttet de to seg senere for ”å gjøre kort prosess" og gikk rett ut i uværet.

Dr. Renström angir en del læringspunkter, blant annet:

* Beslutningen om å finne ly ble tatt på et seint stadium og man burde tatt seg tid til å finne et bedre sted å grave seg ned i snøen. 
* Utrustningen hadde blitt igjen i ryggsekkene, fordi det ikke var mulig å åpne dem med frosne hender. 
* Vottene burde ha vært festet til klærne.
* De var godt påkledd, men skiløperne hadde gått seg svette i starten av turen, og kom til å [[Kuldediurese|væte klærne sine med urin]] inne i snøskjulet, fordi de ikke klarte å kle av seg av seg med kalde fingre.

== Fjellsikkerhet ==
Etter den tragiske Anarisulykken kom fjellsikkerhetsarbeidet i gang i Sverige. Regjeringen startet en utredning, hvis forslag var at staten skulle ha det overgripende ansvaret for fjellsikkerheten, og allerede i 1979 ble [[Fjällsäkerhetsrådet]] (fjellsikkerhetsrådet) dannet. Fjällräddningen ble styrket med ressurser for både organisering og feltvirksomhet. Informasjonskampanjer ble startet, fjellruter ble bygd ut med vindskjul og nødtelefoner, og spesielt utsatte ruter ble endret til å gå i mer beskyttet terreng, ofte i tregrensen. Dette ble tilfelle for den vindutsatte ruta mellom Lunndörrstugan og Anarisstugan. [[SMHI]] lagde lokale fjellværprognoser og fra 1980 har særskilte værvarsler og advarsler for fjellområdene blitt utstedt vinterstid.<ref name=":0" />

Ved Anarisulykken hadde mye kald luft samlet seg på fjellet. Da et stort lavtrykk nærmet seg økte vinden først kun på fjelltoppene mens kaldluften lengre nede holdt imot. Til slutt trengte vinden ned til skiruta og vinden økte veldig raskt, med det ødeleggende resultatet. Advarsler blir utstedt ved sterk vind på 14 m/s eller ved 11 m/s om følt temperatur er -28°C eller lavere. Disse varslene har på tydelig vis gjort allmennheten bevisst på værets betydning i fjellene, og ulykker på grunn av været har seinere vært få.{{Trenger referanse}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="svt">
{{Kilde avis|tittel=Åtta omkom i landets svåraste fjällolycka – Anarisolyckan|avis=SVT Nyheter|url=https://www.svt.se/nyheter/lokalt/jamtland/atta-omkom-i-landets-svaraste-fjallolycka-anarisolyckan|etternavn=Selander|fornavn=Marie|dato=2018-02-24|språk=se|besøksdato=2021-05-19|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180224154539/https://www.svt.se/nyheter/lokalt/jamtland/atta-omkom-i-landets-svaraste-fjallolycka-anarisolyckan|arkivdato=2018-02-24}}
</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{bokref|efternamn=Abrahamsson|förnamn=Tore|titel=Okända fjäll|utgivare=STF|utgivningsort=Örebro|år=1992|isbn=91-7156-103-X|sid=191f}}

{{Autoritetsdata}}
{{gode nye}}

[[Kategori:1978 i Sverige]]
[[Kategori:Katastrofer og ulykker i Sverige]]
[[Kategori:Åre kommune]]
[[Kategori:Sveriges historie]]