Redigerer Analogi (språkvitenskap)

'''Analogi''' er i språkvitenskapen det at en språklig konstruksjon blir endret etter mønster av en annen språklig konstruksjon.

== Etymologi og historie ==
Ordet ''analogi'' kommer av klassisk gresk ἀναλογία f 'proporsjon, jamnlik', og det [[gresk]]e ordet blei oversetter til [[latin]] med ''prōportiō'' f 'jamlik, samsvar, proporsjon, ''analogi'.''

<nowiki>#</nowiki>En fremstiller ofte en ''a''nalogi formelt som et samsvar mellom ''a–b'' og ''c–d'', slik at forholdet mellom ''a'' og ''b'' er proporsjonalt med forholdet mellom ''c'' og ''d''. Den romerske [[retorikk]]læreren [[Marcus Fabius Quintilianus|Mārcus Fabius Quīntiliānus]] (35–96 e.Kr.) gir dette eksempelet på en analogi i læreboka ''Īnstitūtiō Ōrātōria'' V.XI.26:
* ''Ut rēmiges sine gubernātōre, sic mīlites sine imperātōre nihil valgēre.''
* 'Som roere uten styrmann, slik er soldater uten hærfører intet verd.'
Her kan vi sette opp denne analogien: 
* Forholdet mellom (a) roere og (b) styrmann er proporsjonalt med forholdet mellom (c) soldater og (d) hærfører.
Å argumentere gjennom en analogi er et retorisk hjelpemiddel som har vært gjort siden antikken.

== Eksempel ==

=== Fra morfologien ===
Et eksempel fra [[Morfologi (lingvistikk)|morfologien]] har vi når flertallsformene av det norske [[substantiv]]et ''SAU'' i mange [[dialekter]] har blitt endret fra ''sauer'', ''sauene'' til ''sauar'', ''sauane'', etter det vanligste bøyingsmønstret for norske substantiv med [[genus]]et [[maskulinum]], eller når flertallsformene av det norske substantivet ELV i mange dialekter har blitt endret fra ''elvar'', ''elvane'' til ''elver'', ''elvene'', etter det vanligste bøyingsmønstret for norske substantiv med genuset [[femininum]]. Eksempel på substantiv som fra gammelt av følger de vanligste bøyingsmønstrene for substantiv i henholdsvis maskulinum og femininum, er ''HEST'' og ''SKÅL'', med flertalformene ''hestar'', ''hestane'' og ''skåler'', ''skålene''.

=== Fra syntaksen ===
På [[Norrønt (språk)|norrønt]] fantes det noen få verb som ikke krevde subjekt, mellom annet verb for ulike typer vær:
* ''Rignir.'' 'Det regner.'
* ''Snjóvar.'' 'Det snøer.'
I moderne norsk krever disse verbene et subjekt, ''det'' «upersonlige» det. En kan kalle den endringen som her har skjedd, for en analogi. Verbene ''rigna'' 'regne' og ''snjóa'' 'snøe' har tilpasset seg det vanlige mønstret for norske setninger, med et obligatorisk subjekt.

=== Fra leksikon ===
Det norske [[verb]]et ''håndtere'' betyr mellom annet 'bruke el. behandle (et redskap, et hjelpemidler, en materiale o. l.)'.<ref>{{Ordbok-søk|Handtere}}</ref> Når ordet blir skrevet '''''hånd'''tere'' istedenfor '''''han'''tere'', er det fordi en tenker seg at ordet henger i hop med substantivet hånd, noe det ikke gjør historisk. ''Håndtere'' er lånt fra [[nedertysk]], ''hanteren'' 'besøke ofte, drevet handel', som igjen kommer av [[fransk]] ''hanter'' 'ha omgang med'. Endringen ''hantere'' > ''håndtere'' har skjedd analogt med ''hånd.''<ref group="note">Jf. Gundersen (1995).</ref> På nynorsk er denne analogien rent ortografisk, siden ''handtere'' og ''hantere'' begge må uttales [ham¹teːre], og det handler trolig om en påvirkning fra bokmål/dansk, som har ''håndtere'', slik at analogien ikke bare gjelder skrivemåten, men også uttalen.

Det vanlige navnet på leksikalsk analogi er «folkeetymologi».

=== Fra fonologien ===
Endringene i [[kvantitet]]ssystemet fra [[Norrønt (språk)|norrønt]] til moderne norsk kan fremstilles som en fonologisk analogi.<ref group="note">Fremstillingen her er litt forenklet i forhold til Garmann.</ref> Norrønt hadde fire kvantitetsmønster i [[trykksterk]] [[stavelse]] (V = [[vokal]]; C = [[konsonant]])
# VC – td ''dag'' [ˈdaɣ]
# VːC – td ''hús'' [ˈhuːs]
# VCː – td ''mann'' [ˈ#enː]
# VːCː – td ''rétt'' [ˈreːtː]
Mønsteret (1) og (4) var mindre vanlige enn (2) og (3), og det første som skjedde fra overgangen fra norrønt til [[mellomnorsk]], var:
* a. (1) ble til (2) eller (3)
* b. (4) ble til (3)
I Nord-Gud''b''randsdalen har ennå bare endring ''b'' skjedd, i deler av [[Setesdal]]en bare endring ''a''. I resten ''a''v landet har både ''a'' og ''b'' skjedd, med mindre unntak.

Visse typer endringer som ofte blir sett på som "folkeetymologiske" (sjå avsnittet "Fra leksikon" over), kan kanskje tolkes som fonologisk analogi. Det er relativt vanlig at ordet legitimasjon blir uttalt som om det var skrevet ''legimitasjon'', trolig fordi …mitasjon er en vanligere fonemsekvens enn ''…timasjon''.<ref group="note">Jf. Gundersen (1995).</ref>

== Litteratur ==
* Anttila, Raimo 1977: ''Analogy.'' Trends in Linguistics, State-of-the-Art Reports, 10. The Hague: Mouton.
* Garmann, Nina Gram 2008.  ''The Quantity Shift. A Cognitive Usage-Based Analysis of the Quantity Shift in Eastern Norwegian with Data from Old Norse and North Gudbrandsdal.'' Oslo: Faculty of Humanities, University of Oslo.
* Gundersen, Helge 1995. ''Linjedansere og pantomine på sirkhus. Folkeetymologi som morfologisk omtolking.'' (Oslo-studier i språkvitenskap. 10.) Oslo: Novus forlag.

== Referanser ==
<references />

== Noter ==
<references group="note"/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lingvistikk]]