Redigerer Analog regnemaskin

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:AKAT-1.JPG|thumb|250px|Polsk analog regnemaskin AKAT-1]]
En '''analog regnemaskin''' er en maskin for komplekse tekniske beregninger der verdiene for variable og løsninger er representert av fysiske størrelser som lengde, volum, tid, trykk, varme, [[elektrisk strøm]], [[elektrisk spenning]], [[elektrisk motstand]], [[kapasitans]] og [[frekvens]]. Opprinnelsen finnes i [[Euklidsk geometri]] og redskaper som [[passer]], [[linjal]], [[regnestav]], [[planimeter]] og [[nomogram]]. Den analoge regnemaskinen er til forskjell fra disse en maskin som mer eller mindre automatisk utfører en beregning i flere trinn.

Den analoge regnemaskinen hadde sin glanstid fra 1930- til 1950-tallet, som et alternativ til automatiske beregninger i sifferform med elektriske datamaskiner og [[kalkulator]]er. I overgangstiden ble de første moderne datamaskinene kalt siffermaskiner eller digitale matematikkmaskiner, for å skille dem fra sine analoge alternativer. Adjektivene digital (av engelsk ''digit'' = siffer, i sin tur latin ''digitus'' = finger) og analog (av [[analogi]]) er siden brukt for å skille mellom matematisk representasjon av diskrete (siffer) og kontinuerlige verdier. De første omformere fra analoge til digitale signaler ([[AD-omformer]]) og omvendt ([[DA-omformer]]) ble utviklet for grensesnittet mellom analoge maskiner og siffermaskiner. 

I tillegg til teoretiske beregninger brukes analoge regnemaskiner også direkte for styring av maskiner ved bruke av [[reguleringsteknikk]] og [[servo]]er. Det digitale alternativet kalles ofte "numerisk styring" eller [[CNC]] (datastyrt numerisk kontroll). En annen tidlig anvendelse av analoge maskiner var beregning i sanntid for [[artilleri]] mot bevegelige mål, til sjøs og i luften.

Det knyttet seg mest interesse til de elektroniske analogmaskinene. I sin enkleste form kan en [[Divisjon (matematikk)|divisjon]] utføres ved å sette en spenning (U) over en variabel motstand (R, [[potensiometer]]) og måle den resulterende strømmen (I). I = U / R er en svært linjær funksjon for normale motstandstyper. [[Eksponensialfunksjon]]er samt [[derivasjon]] og [[integrasjon]] kan studeres ved å lade opp og ut [[Kondensator (elektrisk)|kondensator]]er. Som grunnleggende byggesten i analoge maskiner for mer komplekse sammenhenger bruker man ofte en enkel elektronisk forsterker med svært høy forsterkningsgrad. Denne kalles vanligvis vanligvis en [[operasjonsforsterker]] og kan kjøpes som en [[integrert krets]] til meget lav kostnad. Miniatyriseringen innenfor elektronikk har for det meste utkonkurrert maskiner basert på mekanisk bevegelse eller hydraulisk trykk.

Innenfor elektronisk musikk har den analoge maskinen en nær slektning i den analoge [[synthesizer]]en, som på 1960 og 1970-tallet representerte en overgang mellom det elektromekaniske [[hammondorgel]]et og dagens digitale synthesizere. [[Robert Moog]] bygget tidlig store apparater som inneholdt en rekke analoge enheter for tonegenerering, modulasjon, klangfiltrering og tidsstyring. De [[spenningsstyrt]]e enhetene kan sammenkobles på ulik vis med ledninger, tilsvarende som for en [[manuell telefonsentral]].

==Se også==
* [[Antikytheramekanismen]]
* [[Oslo Analyzer]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elektronikk]]
[[Kategori:Historiske datamaskiner]]