Redigerer
Anafor
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Anafor''' eller '''anafora''' (av gr. ἀναφορά, «gjentagelse») er i [[retorikk]]en betegnelsen på en grammatisk [[parallellisme (retorikk)|parallellisme]], der åpningsordene i en setning gjentas flere ganger etter hverandre. Den manér det er å begynne flere påfølgende setninger med samme ord eller ordgrupper kan være valgt for bevisst å fremskaffe en suggererende virkning. Gjentakelsen kan også vise til en attityde, en grunnholdning eller et standpunkt, slik som for eksempel i [[William Shakespeare]]s ''King John'': ''Mad world! Mad kings! Mad composition!'' Eller eventuelt, som i [[Sigbjørn Obstfelder]]s «Jeg ser», at jeg-personen har et fast utgangspunkt eller ståsted, hvorfra hele scenariet betraktes: :''Jeg ser på den hvite himmel,''<br /> :''Jeg ser på de gråblå skyer,''<br /> :''Jeg ser på den blodige sol.'' På samme vis hos [[Alf Prøysen]] i den oversatte barneboka ''Tenk om'', hvor inngangsordene gir veiledning til å innta et skjevt blikk på den omvendte verden hvor dyr plasseres inn i menneskelike livssituasjoner og omgivelser, der også det hierarkiske system stilles til skue, og viser særordninger for de mindre dyrene, som lever ut sine liv i en lilleputtverden som det også gis plass til parallelt til det univers de store dyrene opererer innenfor. I "Øvelser i hjemlig diskriminering", fra diktsamlingen ''Farlig Vind'' (1972) har [[Harald Sverdrup]] (1923–1992) valgt å starte hver strofe med orden "Jævla ...", og så følger offeret for hans verbale utskjelling. Sverdrup reiste selv rundt og leste opp sitt dikt på datidens vise- og lyrikkfestivaler, og viste hvilke forventninger anaforen utløste med hensyn til hvilken forhatt gruppe som skulle få gjennomgå. Det politisk ukorrekte budskapet ble av festivalpublikumet oppfattet ironisk, men avfødte en storm av protester da et av opptakene samtidig ble vist i NRK fjernsynet. Teknikken kan dessuten være brukt med stor effekt for å slå fast fakta, f.eks. i partiprogrammer eller som retorisk virkemiddel gjennom politiske taler hvor hensikten er å meisle budskapet inn i tilhørerne: :«Vi vil ...»<br /> :«Vi vil ...»<br /> :«Vi vil ...»<br /> ==Se også== *[[Epanastrofe]] *[[Epifor]] *[[Symploke]] == Litteratur == *Harald Sverdrup: ''Farlig Vind''. Aschehoug. Oslo 1972. *Asbjørn Aarnes: ''Litterært leksikon. Begreper og betegnelser. Teori – Kritikk – Historie''. 3. utvidede og reviderte utgave. Oslo 1977 ISBN 82-518-0541-4 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Retorikk]] [[Kategori:Greske ord og uttrykk]] [[Kategori:Sjargong]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon