Redigerer Amsterdam

{{Infoboks kommune Nederland2
|navn = Amsterdam
|kortnavn = Amsterdam
|kart = LocatieAmsterdam.svg
|provins = [[Noord-Holland]]
|administrasjonssenter = Amsterdam
|GPS = {{Koord|52|22|N|4|54|E|type:city_region:NL}} 
}}
'''Amsterdam''' er den offisielle hovedstaden i [[Nederland]]. Den er landets største by og ligger i [[Liste over nederlandske provinser|provinsen]] [[Noord-Holland]]. Til tross for at Amsterdam er titulær hovedstad i landet, er [[Haag]] residensby for statsoverhodet. Også landets parlament og regjering sitter i Haag, og der er også alle ambassader.

Byen hadde {{Wikidata-norsk|egenskap|P1082}} innbyggere per {{Wikidata-norsk|kvalifikator|P1082|P585}}.{{Wikidata-norsk|referanser|P1082}}

Amsterdam har en bykjerne med mange kanaler, og ble grunnlagt rundt en demning i elven [[Amstel]], som også har gitt byen navn (Amstelredam: demningen i elven [[Amstel]]). Byens flyplass [[Schiphol lufthavn|Schiphol]], som ligger i nabokommunen [[Haarlemmermeer]], er en av de viktigste i [[Europa]].

== Historie ==
<div style="float:right;clear:right;">
[[Fil:Dampaleis.jpg|miniatyr|Det kongelige palasset i Amsterdam]]
[[Fil:De Wallen, Dam Square - panoramio.jpg|miniatyr|Dam-plassen, med det kongelige palasset til venstre]]
[[Fil:River Amstel by Night - Frans Koppelaar.jpg|miniatyr|Elven Amstel<br />http://www.frans-koppelaar.nl Frans Koppelaar]]</div>
Amsterdams tidligste historie kan spores til et tidspunkt på [[1200-tallet]], hvor der var et mindre fiskersamfunn ved elven Amstels bredder. I [[1204]] oppførte [[Giesebrecht 2.|Giesebrecht II]], herre til [[Amstelland]], borgen "[[t'Aemstel]]", og senere anla hans sønn en demning, eller «dam», som stengte elven ved [[Ĳ (Amsterdam)|Ĳ]]fjorden, for å skape en havn ved Amstels utløp.<ref name="language">{{Cite book
 | last = Berns
 | first = Jan
 | coauthors = Daan, Jo
 | title = Hij zeit wat: de Amsterdamse volkstaal
 | date = 1993
 | location = [[The Hague]]
 | publisher = BZZTôH
 | pages = p. 91
 | language = [[Dutch language|Dutch]]
 | isbn = 90-6291-756-9
}}</ref>

Amsterdam omtales første gang [[1275]], da grev [[Floris V av Holland]] ga den begrensede privilegier under navnet Amstelledamme. I [[1296]] kom byen, som herren av Amstel hadde hatt i [[len]], direkte under [[Grevskapet Holland|greven av Holland]]. Sin første forfatning fikk byen i [[1300]], og i det følgende århundret fulgte ytterligere privilegier.<ref name="netspirit.dk">[http://www.netspirit.dk/new/?page=1279 www.netspirit.dk] {{Wayback|url=http://www.netspirit.dk/new/?page=1279 |date=20121018114150 }} Dansk hjemmeside om UNESCOs verdensarvsliste</ref>

Byen tok ivrig del i handelen på [[Østersjøen]]. På [[Skånemarkedet]] var amsterdammerne de mest fremtredende blant de nederlandske kjøpmennene. Byen var dog ikke medlem av [[Hansaforbundet]], men handlet ivrig med de deltagende byene. I [[1481]]–[[1494]] ble det bygget en bymur for å befeste byen. Muren ble bygget av bystyret på oppfordring av [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike]] som ønsket at byen skulle være bedre beskyttet. ''[[De Waag]]'' og ''[[Schreierstoren]]'' er rester etter to av portene.<ref>[http://www.stadswandelkantoor.nl/navigation/rondleidingen/beschrijvingen/Medieval.html www.stadswandelkantoor.nl] {{Wayback|url=http://www.stadswandelkantoor.nl/navigation/rondleidingen/beschrijvingen/Medieval.html |date=20080225000526 }} Byvandringskontoret i Amsterdam</ref><ref>[http://sketchup.google.de/3dwarehouse/details?mid=a7414f9252056f5cb51ab0295fd8242c sketchup.google.de]{{Død lenke}} Google om De Waag</ref><ref>[http://www.searchforhotels.com/amsterdam/cityguide-weepingtower/ www.searchforhotels.com] {{Wayback|url=http://www.searchforhotels.com/amsterdam/cityguide-weepingtower/ |date=20080517150608 }} En hotelhjemmeside om Schreierstoren</ref>

Alle byggverk i Amsterdam (inkl. broer, kanalmurer, etc.) hviler på 10–12 m lange påler, i stor grad hentet fra [[Norge]], som hadde rikelig med [[tømmer]]. Også eventyrlystne norske gutter tok [[hyre]] på nederlandske skip. Mye av sjøfarten var underlagt restriksjoner med hensyn til destinasjoner, og norsk skipsfart var på den tiden ellers begrenset til kystfart. Den [[gen]]etiske utvekslingen førte bl.a. til en del nederlandske [[slektsnavn]] i Norge. Et par kvartaler i [[Flekkefjord]] heter fortsatt «hollenderbyen». Utflytting fra Norge til Amsterdam er belagt fra sist på 1500-tallet til tidlig 1700-tall. Ca 5&nbsp;000 norske menn og ca. 3&nbsp;000 norske kvinner tok ut lysning på Amsterdams [[rådhus]] i perioden [[1621]]–[[1720]]. Byens befolkning økte fra 30&nbsp;000 til 200&nbsp;000 for å stabilisere seg på det nivået, hvorav utlendinger utgjorde ca. 30%, for det meste tyskere, mens [[Skandinavia|skandinavene]] utgjorde 13-15%. Rundt [[1650]] var den norske andelen av Amsterdams befolkning ca. 13&nbsp;000, dvs at Amsterdam på 1600-tallet var Norges største by.<ref>Aud M. Tretvik: «Lokalhistorie som grensekryssande historie», ''Historikeren'' (s. 17-8), nr 1/2011</ref>

På [[1500-tallet]] ble byen et fristed for religiøse som var forfulgt i sine hjemland, blant annet [[jøde]]r fra [[Spania]] og [[Portugal]], som flyktet fra den spanske [[inkvisisjonen]], og [[hugenotter]] fra [[Frankrike]]. [[Jøde]]ne grunnla en omfattende [[diamant]]handel, som byen dog stort sett mistet etter [[andre verdenskrig]] fordi den jødiske befolkningen ble deportert. Diamanthandelen og den stadig stigende [[Østersjøen|østersjøhandelen]] gav byen et nytt oppsving. Da [[åttiårskrigen]] ([[1568]]–[[1648]]) brøt ut, holdt Amsterdam seg en tid tilbake, og først i [[1578]] sluttet den seg til opprøret. Da [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] ble erobret av Spania i [[1585]] og dens handel ødelagt, var Amsterdam kvitt sin største konkurrent, og da noen av kjøpmennene fra de erobrede [[provins]]ene flyktet til Amsterdam, begynte byens egentlige storhetstid.<ref name="Kamen">{{Cite book
 |last=Kamen 
 |first=Henry 
 |year=2005 
 |title=Spain, 1469–1714: a society of conflict 
 |edition=3rd 
 |publisher=Pearson Education 
 |url=http://www.pearsoned.co.uk 
 |location=[[Harlow]], [[Storbritannia|United Kingdom]] 
 |id=ISBN 0-582-78464-6 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170329032322/http://www.pearsoned.co.uk/ 
 |archivedate=2017-03-29 
}}</ref><ref name="Antwerpen">[https://web.archive.org/web/20091026202818/http://www.geocities.com/losterciosespaoles/amberes.htm www.geocities.com] Spansk side om erobringen av Antwerpen</ref> Mellom [[1585]] og [[1595]] ble byens innbyggertall nesten fordoblet.<ref name="netspirit.dk" />

På [[1600-tallet]] var byen en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer, samt sentrum for landets [[koloni]]rike. I [[1602]] ble [[Det nederlandske ostindiske kompani]] etablert, etterfulgt av [[Det nederlandske vestindiske kompani]] i [[1621]]; i [[1622]] hadde Amsterdam 100&nbsp;000 innbyggere og var en av Europas største byer.<ref name="netspirit.dk" /> Amsterdam gjorde kraftig motstand mot [[stattholder]]nes overgrep. Prins [[Vilhelm II av Oranien]] erobret dog byen i [[1650]]<ref>[http://www.authorama.com/history-of-holland-15.html www.authorama.com] Hjemmeside om Amsterdams historie (Vilhelm 2.'s vellykkede erobring)</ref>, mens et tilsvarende forsøk mislyktes for [[Ludvig 14. av Frankrike]] i [[1672]].<ref>[http://klimat.wordpress.com/2006/03/03/tovader-raddade-amsterdam/ klimat.wordpress.com] Svensk hjemmeside om den mislykkede 1672-invasjonen</ref>

[[Fil:Karte Amsterdam MKL1888.png|miniatyr|venstre|Amsterdam i 1888]]

På midten av det [[1700-tallet]] var Amsterdam Europas ledende handelsby, men i [[1787]] ble den erobret av [[Preussen|prøysserne]], igjen i [[1795]] av franskmennene og deretter gjort til hovedstad i [[Den bataviske republikk]] og i [[1808]] hovedstad i [[Kongeriket Holland]]. Da dette i [[1810]] ble forent med det franske keiserriket, ble Amsterdam fellesrikets tredje største by. [[Napoleon]]stiden medførte dog en betydelig nedgang i handel og befolkningstall. Etter etableringen av [[Det forente nederlandske kongedømme]] som en selvstendig stat i [[1815]], kom det igjen en stabil utvikling, og Amsterdam ble atter en av verdens rikeste byer. Slutten av 1800-tallet blir derfor av og til betegnet som Amsterdams annen [[gullalder]].<ref name="netspirit.dk" />

Kort før [[første verdenskrig]] ble nye forsteder bygget. Under krigen var Nederland nøytralt, men led som resten av [[Europa]] under mat- og brenselsmangel som utløste større opptøyer, hvor flere mennesker ble drept.

Under [[andre verdenskrig]] invaderte [[Tyskland]] Nederland den [[10. mai]] [[1940]] og oppnådde kontroll over landet etter fem dager. Tyskerne innsatte et [[nazisme|nazistisk]] sivilt styre i Amsterdam, som blant annet forfulgte [[jøde]]ne. Kun omkring 5&nbsp;000 av de 107&nbsp;000 deporterte nederlandske jødene overlevde krigen. Amsterdam var den eneste vesteuropeiske byen der tyskerne vurderte å etablere en [[getto]], men trakk planen etter protester fra Amsterdams byråd og den nederlandske regjeringen.<ref>[[Timothy Snyder]]: ''Svart jord'' (s. 269), Gyldendal forlag, ISBN 978-82-05-41843-1</ref> 

I de siste månedene av krigen brøt kommunikasjonen med resten av landet sammen, og det ble vanskelig å skaffe mat og brensel. Hunder, katter og rå [[sukkerroe]]r ble spist for å overleve, og de fleste trær i Amsterdam ble felt for å skaffe brensel. Alt treverk ble også fjernet fra de deportertes hjem.<ref name="Holocaust" uddannelse">[http://www.holocaust-uddannelse.dk/holocaust/deportationer.asp www.holocaust-uddannelse.dk] Dansk hjemmeside om koncentrationslejre og jøderne i Amsterdam</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/74/a2006074.shtml www.bbc.co.uk] {{Wayback|url=http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/74/a2006074.shtml |date=20081025084320 }} Personlig erindring om 2. verdenskrig I</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/48/a2002348.shtml www.bbc.co.uk] Personlig erindring om 2. verdenskrig II</ref>

Etter andre verdenskrigs ødeleggelser ble byen gjenoppbygd. Fra 1960-årene av ble mildere [[narkotika|illegale rusmidler]] tolerert. I perioden var husokkupasjoner også utbredte. Okkupasjonene ledet til demonstrasjoner mot regjeringen og kongehuset. På [[1980-tallet]] steg antallet utenlandske innbyggere kraftig, primært personer fra [[Surinam]], [[Tyrkia]] og [[Marokko]]. I denne perioden skjøt utflyttingen til forstedene også fart, og Amsterdam utviklet seg fra å være en relativ fattig nederlandsk by til å være en av de rikeste, grunnet den økte andelen av serviceyrker i forhold til industriyrker.

Etter årtusenskiftet begynte sosiale problemer som utrygghet, etnisk distriminering og større skiller mellom religiøse og sosiale grupper å utvikle seg. 45% av befolkningen i Amsterdam har ikke-nederlandske foreldre. Amsterdam er samtidig karakterisert av sosial og kulturell toleranse. [[Mord]]et på filmskaperen [[Theo van Gogh (filmregissør)|Theo van Gogh]] i [[2004]] av en [[islam]]sk fundamentalist utløste en større [[debatt]] om de sosiale problemene.

== Geografi ==
<div style="float:right;clear:right;">[[Fil:Amsterdam Photo 2020 Copernicus Sentinel-2.jpg|miniatyr|Satellittfoto av Amsterdam]]
[[Fil:2010-10-25 Amsterdam.jpg|miniatyr|Luftfoto av Amsterdam {{Byline|Chell Hill (2010)}}]]
[[Fil:Montelbaanstoren aan de Oude Schans vlak bij de Kikkerbilssluis Amsterdam Nederland Foto Wolfgang Pehlemann IMG 2176.jpg|miniatyr|Kanalen Oude Schans med Montelbaan Tower i City of Amsterdam]]
</div>

Byen Amsterdam ligger ved breddene av [[Amstel]] elven, samt ved [[Ĳ (Amsterdam)|Ĳ]]-sjøen.

Amsterdam sprer seg ut syd for [[Amsterdam Centraal|Amsterdam hovedbanestasjon]]. Hovedgaten heter [[Damrak]] og leder ut i [[Rokin]].<ref>[https://web.archive.org/web/20080501102559/http://www.4holidays.gr/netherlands_amsterdam_description.html www.4holidays.gr] Reisebyrås hjemmeside med informasjon om Amsterdam</ref> Området øst for Damrak er det eldste området og er kjent som ''[[De Wallen (Holland)|de Wallen]]'' («murene») etter de [[middelalderen|middelalderske]] murene rundt byen – dette området inneholder blant annet byens [[red-light district]]. Øst for ''de Wallen'' ligger det gamle jødiske kvarteret [[Waterlooplein]].<ref>[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/netherlands.html www.jewishvirtuallibrary.org] Jødisk virtuelt bibliotek (Israelsk-Amerikansk vennskapsforening)</ref><ref>[http://www.euronet.nl/users/edusoft/waterloo/indexeng.html www.euronet.nl] Hjemmeside om Waterloopladsen</ref> Et område, opprinnelig fra det 1600-tallet, kjent som ''Grachtengordel'', som blant annet inkluderer tre konsentriske kanaler, omkranser byens hjerte. Utenfor ''Grachtengordel'' ligger bydelene [[Jordaan]] og [[Pijp]], som opprinnelig ble bygget til arbeidere, men som nå er befolket av studenter, kunstnere og familier, som vil litt vekk fra sentrum, og disse bydelene utgjør til sammen [[latinerkvarter]]et.<ref>[http://www.amsterdam.info/depijp/ www.amsterdam.info/depijp] Amsterdams turistbyrå (info om De Pijp</ref> Øst for ''Grachtengordel'' ligger [[Museumplein]], som rommer byens vigtigste museer, og [[Vondelpark]], som er en park fra 1800-tallet oppkalt etter den nederlandske forfatteren [[Joost van den Vondel]].

Flere deler av byen og det omgivende området ligger på [[polder]] og kan kjennes på dets [[suffiks]] ''-meer'', som betyr «sjø», som for eksempel [[Aalsmeer]], [[Bijlmermeer]], [[Haarlemmermeer]] og [[Watergraafsmeer]].

=== Kanalene ===
De nåværende primære konsentriske kanalene er fra innerst til ytterst: [[Singel]], [[Herengracht]] (''Herrekanalen''), [[Keizersgracht]] (''Keiserkanalen''), [[Prinsengracht]] (''Prinsekanalen'') og ytterst [[Singelgracht]].
[[Fil:Amsterdam canals.jpg|miniatyr|venstre|En typisk kanal i Amsterdam]]
[[Fil:KeizersgrachtReguliersgrachtAmsterdam.jpg|venstre|miniatyr|Utsikt over Reguliersgracht]]
Amsterdams kanalsystem er et resultat av vellykket [[byplanlegging]]. Før 1700 gjennomgikk byen fire utvidelser. Den første var rettet vestover og begynte allerede i 1586. Innbyggertallet var da sterkt økende bl.a. p.g.a. den spanske okkupasjonen av Antwerpen (1585). Ca. 1700 var den fjerde utvidelse ferdig. Fire primærkanaler formet som konsentriske halvsirkler munnet ut i IJ-fjorden. De tre innerste kanalene omkranser det gamle bysenteret, og området fra innerste kanal til ytterste kanel er kjent som ''grachtengordel''<ref>[http://www.jlgrealestate.com/English/Amsterdam/Grachtengordel/ www.jlgrealestate.com] {{Wayback|url=http://www.jlgrealestate.com/English/Amsterdam/Grachtengordel/# |date=20140104235208 }} En eiendomsmeglers hjemmeside med beskrivelse av Grachtengordel</ref>, og var planlagt til boligområder. Den fjerde og ytterste kanalen, den nåværende Nassau/Stadhouderskade, var planlagt til forsvarsformål og styring av vannet. Forsvarsverkene ved Nassau/Stadhouderskade besto av en [[vollgrav]] og jordvoller med porter ved hovedveiene, men ellers ikke noen teglstensbebyggelse.<ref>{{Cite book| last = Taverne| first = E. R. M.| title = In 't land van belofte, in de nieue stadt: ideaal en werkelijkheid van de stadsuitleg in de Republiek, 1580-1680 (In the land of promise, in the new city: ideal and reality of the city lay-out in the [Dutch] Republic, 1580-1680)| publisher = Schwartz| date = 1978| location = Maarssen| isbn = 90-6179-024-7}}</ref>

Det var også planlagt å grave kanalen mellom de konsentriske hovedkanalene langs radier; å grave et sett prallelle kanaler i Jordaan-kvarteret til transport av varer; å omdanne den eksisterende innerste kanalen (Signel) fra forsvarsformål til beboelsesformål samt å bygge mer enn 100 broer.

Utgravingene beveget seg fra vest til øst i hele bredden av prosjektet som en gigantisk vindusvisker (som historikeren [[Geert Mak]] beskriver det) – ''ikke'' fra sentrum og ut. Arbeidet med bygninger i den nordvestlige sektoren ble påbegynt i [[1613]]. Etter [[1656]], når kanalene i den sydlige sektoren hadde vært ferdige en tid, begynte man også å bygge bygninger her. Den østlige delen av kanalprosjektet mellom Amstel og IJ-sjøen ble dog aldri ferdigstilt. I de følgende århundrer ble området brukt til parker, [[pleiehjem]], [[teater|teatre]] og andre offentlige fasiliteter samt til kanaler uten en overordnet plan.<ref>{{Cite book| last = Mak| first = G.| title = Een kleine geschiedenis van Amsterdam| publisher = Uitgeverij Atlas| date = 1995| location = Amsterdam/Antwerp| isbn = 90-450-1232-4}}</ref>

Når byen består av rundt 90 øyer er det behov for mange bruer og Amsterdam har mer enn 1200 av dem. En av bruene er [[Python Bridge]] som ble bygget i 2001 og vant International Footbridge Award i 2002.<ref>{{Kilde www|url=http://geography.howstuffworks.com/europe/geography-of-amsterdam.htm|tittel=HowStuffWorks "Geography of Amsterdam"|besøksdato=2022-03-24|dato=2014-07-09|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-07-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140709051911/http://geography.howstuffworks.com/europe/geography-of-amsterdam.htm|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.west8.com/projects/bridges_borneo_sporenburg/|tittel=Bridges Borneo-Sporenburg|besøksdato=2022-03-24|språk=en-US|verk=West 8}}</ref>

=== Veinettet ===
[[Motorvei|Motorveinettet]] i Nederland er designet med Amsterdam som sentrum.<ref name="Autosnelweg 1930">{{Kilde www
 |url=http://www.autosnelwegen.nl/asw/gs04.htm 
 |tittel=Autosnelweg.nl - Geschiedenis Autosnelwegen in Nederland (1927-1940) 
 |besøksdato=2007-04-19 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Autosnelweg.nl 
 |sider= 
 |språk=nederlandsk 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070310145952/http://www.autosnelwegen.nl/asw/gs04.htm 
 |arkivdato=2007-03-10 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> I [[1932]] ble det bestemt, at 8 motorveier nummerert fra 1 til 8 alle skulle gå ut fra Amsterdam.<ref name="Autosnelweg 1930" /> Forhindringer, som utbruddet av andre verdenskrig og skiftende prioriteter, ledet dog til endringer, hvorav veiene A1, A2, A4 og A8 nå begynner i Amsterdam, mens resten av de planlagte veiene sammenkobles med hverandre utenfor byen. Mellom [[1968]] og [[1974]] ble ringveien A10 åpnet.<ref name="Autosnelweg 1970">{{Kilde www
 |url=http://www.autosnelwegen.nl/asw/gs07.htm 
 |tittel=Autosnelweg.nl - Geschiedenis Autosnelwegen in Nederland (1950→1973) 
 |besøksdato=2007-04-19 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=Autosnelweg.nl 
 |sider= 
 |språk=nederlandsk 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070316030152/http://www.autosnelwegen.nl/asw/gs07.htm 
 |arkivdato=2007-03-16 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

Avkjøringer på A10 lar biler komme inn i sentrum via en av de 18 byveiene, som er nummerert s101 til s118. S100 kalles sentrumring og er en mindre ringvei, som omslutter den sentrale delen av byen.

=== Klima ===
Amsterdam har et moderat [[temperert klima]], hvor værsystemene er sterkt påvirket av Amsterdams nærhet til [[Nordsjøen]] mot vest og dennes fremherskende nordvestvinder. Vintrene er milde, i gjennomsnitt over frysepunktet, kuldegrader er dog ikke uvanlig for eksempel i forbindelse med, at østlige og nordøstlige vinder blåser inn fra [[Sentral-Europa]], [[Skandinavia]] og [[Russland]]. Somrene er lune. Dager med målbart [[nedbør]] er alminnelige, men allikevel har Amsterdam et gjennomsnitt på mindre end 760 mm nedbør pr. år. Mesteparten av nedbøren faller som støvregn eller lett regn. Stormer fra vest kan derimot ta med seg mye regn på en gang, noe som skaper problemer i byen, fordi de store vannmengdene må pumpes til høyereliggende landområder eller til havet rundt byen. De store vannområdene gjør at overskyete og tåkete dager er vanlige, særlig i de kjøligere månedene oktober til mars..

{| class="wikitable" style="font-size:90%;border:0px;text-align:center;line-height:120%;clear:left;"
! style="background: #99CCCC; color: #000080" height="17" |Måned
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Jan
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Feb
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Mar
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Apr
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Mai
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Jun
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Jul
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Aug
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Sep
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Okt
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Nov
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Des
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | År
|-
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" |Gnms høy °C
| style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 5,4
| style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 6,0
| style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 9,2
| style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 12,4
| style="background: #FFCC66; color:#000000;" | 17,1
| style="background: #FF8000; color:#000000;" | 19,2
| style="background: #FF8000; color:#000000;" | 21,4
| style="background: #FF8000; color:#000000;" | 21,8
| style="background: #FF8000; color:#000000;" | 18,4
| style="background: #FFCC66; color:#000000;" | 14,1
| style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 9,2
| style="background: #FFFFCC; color:#000000;" | 6,5
| style="background: #FFFF99; color:#000000;" | 13,4
|-
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" height="16;" |Gnms lav °C
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 0,5
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 0,2
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 2,4
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 4,0
| style="background: #FFFF99; color: black;" | 7,8
| style="background: #FFCC66; color: black;" | 10,4
| style="background: #FFCC66; color: black;" | 12,5
| style="background: #FFCC66; color: black;" | 12,3
| style="background: #FFCC66; color: black;" | 10,2
| style="background: #FFFF99; color: black;" | 7,0
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 3,9
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 1,9
| style="background: #DDDDDD; color: black;" | 6,1
|-
| colspan="14" style="text-align:center;font-size:90%;"|''Kilde: [http://www.worldweather.org/037/c00143f.htm#climate]''
|}

== Administrasjon ==
[[Fil:AmsterdamStadsdelen.png|miniatyr|De 15 bydelene i Amsterdam]]
[[Fil:Amsterdam333.jpg|miniatyr|Amsterdam]]

=== Byadministrasjon ===

Som alle nederlandske kommuner ledes Amsterdam av en [[borgmester]], en [[oldermand]] og et [[kommunalråd]]. I motsetning til de fleste andre nederlandske kommuner er Amsterdam underinndelt i 15 ''[[stadsdeel|stadsdeler]]'' (bydeler), et system som ble innført på 1980-tallet for å øke det lokale selvstyret. Bydelene er ansvarlige for mange aktiviteter som tidligere ble styrt fra sentralt hold. Fjorten av disse har egne folkevalgte byråder. Den femtende, Westpoort, dekker Amsterdam havn og har svært få innbyggere og ledes derfor av de sentrale kommunale myndighetene. Lokale avgjørelser treffes på bydelsnivå og kun beslutninger som berører hele byen, som for eksempel store infrastrukturprosjekter, treffes av det sentrale byrådet.<ref>[http://www.iamsterdam.com/introducing/government_politics/neighbourhood www.iamsterdam.com/introducing/government_politics/neighbourhood] Byen Amsterdams offisielle hjemmeside</ref>

=== Stor-Amsterdam ===

Stor-Amsterdam er en betegnelse for et større område bestående av flere kommuner. Det benyttes forskjellige definisjoner på hva som er inkludert i Stor-Amsterdam. Følgende navn er i bruk:

* ''Grootstedelijke Agglomeratie Amsterdam''
* ''Groot Amsterdam''
* ''Stadsregio Amsterdam''
* ''Stadsgewest Amsterdam''

''Grootstedelijke Agglomeratie Amsterdam'' hadde i [[2006]] en befolkning på 1&nbsp;021&nbsp;870.<ref name="CBSpopulation">{{Kilde www
 |url = http://statline.cbs.nl/StatWeb/Table.asp?PA=70233ned&D1=0-2,18-20&D2=39,66,88,126,312&D3=0&D4=(l-11)-l&DM=SLNL&LA=nl
 |tittel = Gemiddelde bevolking per regio naar leeftijd en geslacht
 |besøksdato = 2007-10-04
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = [[Statistics Netherlands]]
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Denne definisjonen inkluderer kun kommunene Amsterdam, [[Zaanstad]], [[Wormerland]], [[Oostzaan]], [[Diemen]] og [[Amstelveen]].<ref name="MetroUrban">{{Kilde www|url=http://www.cbs.nl/NR/rdonlyres/4A8AA094-7050-4434-8C38-ACBFB04B929F/0/2005grootstedelijkeagglomeratiesenstadsgewestenafgebakendart.pdf|tittel=Grootstedelijke agglomeraties en stadsgewesten afgebakend|besøksdato=2007-10-04|forfatter=Mathieu Vliegen|etternavn=|fornavn=|medforfattere=|utgivelsesdato=|år=|måned=|format=|verk=|utgiver=Statistics Netherlands|sider=|språk=|doi=|arkiv_url=https://www.webcitation.org/5SL7bDWQF?url=http://www.cbs.nl/NR/rdonlyres/4A8AA094-7050-4434-8C38-ACBFB04B929F/0/2005grootstedelijkeagglomeratiesenstadsgewestenafgebakendart.pdf|arkivdato=2007-10-04|sitat=|url-status=død}}</ref>

''Groot Amsterdam'' inkluderer 15 kommuner og hadde en befolkning på 1&nbsp;211&nbsp;503 i 2006.<ref name="COROP">{{Kilde www
 |url = http://www.cbs.nl/NR/rdonlyres/F40C0A58-7E1E-4BD5-93B3-F050153117B3/0/2006cr.pdf
 |tittel = Indeling van Nederland in 40 COROP-gebieden
 |besøksdato = 2007-10-04
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = [[Statistics Netherlands]]
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>
<ref name="CBSpopulation" /> Dette er [[COROP]]-region 23. Utover Amsterdam er [[Aalsmeer]], Amstelveen, [[Beemster]], Diemen, [[Edam-Volendam]], [[Graft-De Rijp]], [[Haarlemmermeer]], [[Landsmeer]], Oostzaan, [[Ouder-Amstel]], [[Purmerend]], [[Uithoorn]], [[Waterland]] og [[Zeevang]].

''Stadsregio Amsterdam'' inkluderer 16 kommuner og hadde pr. 1. januar 2004 en befolkning på 1&nbsp;343&nbsp;346.<ref>[http://www.stadsregioamsterdam.nl/niet_in_werken/losse_artikelen/information_in www.stadsregioamsterdam.nl] {{Språkikon|en|Engelsk}} Stadsregio Amsterdams hjemmeside</ref> Forskjellen til Groot Amsterdam er at den relativt tett befolkede Zaanstad og Wormerland er inkludert og Graft-De Rijp ikke er. Hele området har en størrelse på 896,96 [[km²]], hvor 718,03 km² er land.

''Stadsgewest Amsterdam'' består av den sentrale del, dets satellittbyer og det mellomliggende landbruksareal, som er sosio-økonomisk forbundet til Amsterdam. Dette inkluderer utover de ovenfor nevnte kommuner i den sentrale del blant annet kommunene [[Abcoude]] og [[Almere]]. Dette området har et areal på 1&nbsp;896,97 km², hvor 1&nbsp;447,36 km² er land. [[Pr. 2006|Pr. 1. januar 2006]] hadde området et innbyggertall på 2&nbsp;191&nbsp;259.

Amsterdam er dessuten en del av det sammenhengende området [[Randstad]], som har en befolkning på ca. 7&nbsp;500&nbsp;000 og utover Amsterdam blant annet består av byene [[Haag]], [[Rotterdam]] og [[Utrecht (by)|Utrecht]].

=== Nasjonaladministrasjon ===

Den nåværende versjonen av den nederlandske grunnloven nevner kun «Amsterdam» og «hovedstad» ett sted (kapittel 2, paragraf 32): «Kongens kroning finner sted i ''hovedstaden Amsterdam''» («''de hoofdstad Amsterdam''»). Tidligere versjoner av grunnloven<ref>[http://nl.wikisource.org/wiki/Nederlandse_grondwet nl.wikisource.org] Tidligere versjon av grunnloven på WikiSource</ref> nevnte «byen Amsterdam» («''de stad Amsterdam''»), uten å nevne ordet hovedstad. I alle fall ligger regjeringsbygningen, parlamentet og [[Hoge Raad der Nederlanden|høyesterett]] for Nederland i [[Haag]] (og har alltid gjort det, hvis man ser bort fra perioden [[1808]]–[[1810]]). Utenlandske [[ambassade]]r ligger i Haag. Selv om Amsterdam er hovedstad for landet, er Amsterdam ''ikke'' hovedstad i provinsen [[Noord-Holland]], hvor den ligger, hvis hovedstad er [[Haarlem]].{{tr}}

== Severdigheter ==
* [[Johan Cruijff ArenA]]
* [[Rijksmuseum]]
* [[Van Gogh-museet]] 
* Amsterdam [[Dungeon]]
* [[De Wallen]]
* [[Sex Museum]]
* [[Museum Van Loon]]
* [[Oude Kerk]] («Gamlekirken»)
* [[Anne Frank-huset]] 
* [[Stedelijk Museum]] (moderne kunst)
* [[Amsterdams Historisch Museum]]
* [[Tropenmuseum]] (antropologisk museum)
* [[Joods Historisch Museum]] (jødisk historisk museum)
* [[Rembrandt-museet]]
* [[Keukenhof]]
* [[Moco Museum]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mocomuseum.com/|tittel=Moco Museum Amsterdam|besøksdato=2016-08-10|språk=en-US|verk=Modern Contemporary (Moco)  Museum Amsterdam|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160820221411/https://www.mocomuseum.com/|arkivdato=2016-08-20|url-status=død}}</ref>

== Kjente bysbarn ==

* [[Nicolaes Tulp]], født ''Claes Pieterszn.'' (1593–1674), kirurg og borgmester
* [[Rembrandt van Rijn]] (1606–1669), maler
* [[Baruch de Spinoza]] (1632–1677), filosof
* [[Max Euwe]] (1901–1981), [[stormester i sjakk]]
* [[Johan Cruijff]] (1947-2016), fotballspiller
* [[Dennis Bergkamp]] (1969), fotballspiller
* [[André Hazes]] (1951–2004), sanger
* [[Ruud Gullit]] (1962), fotballspiller

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070716224443/http://www.ahm.nl/groeikaart.php Flash-animasjon som viser Amsterdams utvikling fra ca. år 1200 til 2002] (fra Amsterdams Historiske Museums nettsted)
* [http://Amsterdaminsite.nl/adam.no Amsterdam in Site] {{Wayback|url=http://amsterdaminsite.nl/adam.no |date=20160330001331 }} Fotografier
* [https://web.archive.org/web/20080124104002/http://www.amsterdam.no/ Amsterdam Guide viser Norske Spor i Amsterdam]
* [http://homepages.cwi.nl/~steven/amsterdam.html The Internet Guide to Amsterdam] (engelsk)
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Amsterdam}}

{{Geografisk plassering
|Senter    = Amsterdam
|Nord      = [[Oostzaan]], [[Landsmeer]] (N)
|Nordøst   = [[Waterland]] (NØ)
|Øst       = [[Almere]] ([[Flevoland]]) (Ø)
|Sørøst    = [[Diemen]] (SØ)
|Sør       = [[Amstelveen]], [[Ouder-Amstel]] (S)
|Vest      = [[Haarlemmermeer]] (V)
|Nordvest  = [[Zaanstad]] (NV)
}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Kommuner i Noord-Holland}}
{{Sommer-OLs arrangørbyer}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amsterdam| ]]
[[Kategori:Byer i Noord-Holland]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 1200-tallet]]
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1306]]
[[Kategori:Havnebyer i Nederland]]
[[Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen]]