Redigerer Amplitudemodulasjon

'''Amplitudemodulasjon''' ('''AM''') er en [[modulasjon]]steknikk hvor [[amplitude]]n til en [[bærebølge]] varierer direkte proporsjonalt med signalet som moduleres.

Ved AM sendes det en bærebølge som er en ren radiofrekvens. Når bærebølgen moduleres med hørbar lyd som toner, dannes radiosignaler til siden for bærebølgen som kalles sidebånd. En tone på 1000Hz danner radiosignal i sidebåndene 1000Hz over og under frekvensen til bærebølgen. Begge sidebåndene inneholder all lydinformasjon, så det er mulig å dempe bærebølgen og det ene sidebåndet. Da blir signalet [[enkelt sidebåndmodulering]].
[[Fil:Amfm3-en-de.gif|thumb|right|250px|Fig 1: Et lydsignal (øverst) kan bæres av en [[bærebølge]] med amplityde- eller frekvensmodulering.|alt=Animasjon av lyd, AM og FM-modulerte bærebølger.]]

Ved amplitudemodulasjon vil støy som [[lyn]] og gnister høres godt i [[mottaker]]en mens slik støy dempes ved frekvensmodulasjon.

Amplitudemodulasjon ble tidligere mye brukt som modulasjonsteknikk for blant annet [[radio|kringkasting]] på [[kortbølge|kort]], [[mellombølge|mellom]]- og [[langbølge]]. Over hele verden er det en tendens til at AM-senderne på mellombølge erstattes av [[frekvensmodulasjon|FM]] på [[VHF]] og nyere digitale radioformater som [[DAB]]+ og nettradio.

I kommunikasjonsradioer var tidligere AM enerådende, men FM er brukt i stadig flere bånd. Fremdeles brukes AM på flyradiobåndet, men på de aller fleste lukkede samband, samt i [[maritim VHF]] og i [[helseradio]]nettet brukes FM.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Radioteknikk]]