Redigerer Amicus curiae

En '''''amicus curiae''''' (bokstavelig, '''''venn av retten'''''; flertall, '''''amici curiae''''') er en som ikke er en [[part]] i en sak og ikke har noen forbindelse til noen av partene, men som assisterer retten ved å tilby informasjon som er relevant for saken.<ref name=":1">{{Kilde www
 |url = https://www.idunn.no/jv/2016/04/amicus_curiae_-_retten_til_aa_inngi_prosesskriv_uten_aavaere_?languageId=2
 |tittel = Amicus curiae - retten til å inngi prosesskriv uten å være part i saken
 |besøksdato = 2017-02-22
 |forfatter = Erik Eldjarn
 |utgivelsesdato = 2016-04-01
}}</ref> Avgjørelsen om informasjonen skal tas med ligger til retten å bestemme. Uttrykket ''amicus curiae'' er [[latin]]

I norsk rett er det ingen generell adgang til å opptre som ''amicus curiae,'' hovedregelen er at det bare er partene som kan foreta prosesshandlinger. Partshjelpsordningen er et generelt unntak der partshjelperen kan foreta enkelte prosesshandlinger til fordel for en part.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Amicus curiae - retten til å inngi prosesskriv uten å være part i saken|publikasjon=Jussens Venner|doi=10.18261/issn.1504-3126-2016-04-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3126-2016-04-01|dato=2016-10-03|fornavn=Erik|etternavn=Eldjarn|serie=4|språk=no|bind=51|sider=169–188|issn=0022-6971|besøksdato=2023-06-26}}</ref> [[Tvisteloven]] § 15-8 gir stiftelser, foreninger og offentlige organer mulighet til å fremme skriftlige<ref name=":1" /> innlegg som belyser almenne interesser som en rettssak reiser. Det er opp til domstolen å vurdere om innlegget skal legges til grunn i sakens avgjørelsesgrunnlag jf. lovens § 15-8(2).<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-90/KAPITTEL_4-5#%C2%A715-8|tittel=Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) - Kapittel 15. Forening av krav og søksmål. Partshjelp - Lovdata|besøksdato=2022-08-31|verk=lovdata.no}}</ref> Denne bestemmelsen gir ellers ingen rettigheter for den som avgir et slikt skriftlig innlegg.<ref name=":1" />

[[USAs høyesterett]] tillater utstrakt deltakelse av amicus curiae og omfanget har økt siden andre verdenskrig. Opprinnelig var dette en måte for domstolen å få tilført relevant og nøytral informasjon, og har senere utviklet seg til en betydelig påvirkningsaktivitet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lobbyists before the U.S. Supreme Court: Investigating the Influence of Amicus Curiae Briefs|publikasjon=Political Research Quarterly|doi=10.1177/1065912906298535|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1065912906298535|dato=2007|fornavn=Paul M.|etternavn=Collins|serie=1|språk=en|bind=60|sider=55–70|issn=1065-9129|besøksdato=2023-06-26|sitat=Despite the fact that amicus curiae participation is the most common method of interest group activity in the judicial arena, there is little consensus as to whether this means of participation influences the decision making of the U.S. Supreme Court. To redress this state of affairs, this research investigates the affect of amicus briefs on the ideological direction of the Court's decisions, with particular attention given to theoretical and methodological issues that have gone unexplored in previous studies. Analyzing group influence during the 1946 to 1995 terms, the results provide particularly robust evidence that pressure groups are effective in shaping the Court's policy outputs.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Amici Curiae before the Supreme Court: Who Participates, When, and How Much?|publikasjon=The Journal of Politics|doi=10.2307/2131827|url=https://www.journals.uchicago.edu/doi/10.2307/2131827|dato=1990|fornavn=Gregory A.|etternavn=Caldeira|etternavn2=Wright|fornavn2=John R.|serie=3|språk=en|bind=52|sider=782–806|issn=0022-3816|besøksdato=2023-06-26}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Friends of the Court: Examining the Influence of Amicus Curiae Participation in U.S. Supreme Court Litigation|publikasjon=Law  Society Review|doi=10.1111/j.0023-9216.2004.00067.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.0023-9216.2004.00067.x|dato=2004|fornavn=Paul M.|etternavn=Collins|serie=4|språk=en|bind=38|sider=807–832|issn=0023-9216|besøksdato=2023-06-26|sitat=Though Supreme Court Rule 37 contains explicit guidelines regarding amicus curiae participation on the merits, in practice, the Court allows for essentially unlimited participation. Private amici, such as interest groups, must obtain permission from both of the parties to litigation to participate, which is often granted. .... Unlike private amici, representatives of federal and state governments are not required to obtain permission from the parties to file amicus briefs. On rare occasions, the Court may request the participation of an amicus, usually the Solicitor General or an administrative agency of the federal government; such invitations are almost always accepted}}</ref> Amicus curiae er kjent fra USAs høyesterett siden 1812.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The Amicus Curiae American Development of English Institutions|publikasjon=International and Comparative Law Quarterly|doi=10.1093/iclqaj/16.4.1017|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0020589300017292/type/journal_article|dato=1967|fornavn=Ernest|etternavn=Angell|serie=4|språk=en|bind=16|sider=1017–1044|issn=0020-5893|besøksdato=2023-06-26}}</ref>

Amicus er kjent fra romerretten og har forekommet i begrenset antall i franske domstoler. Amicus var opprinnelig en upartisk tilskuer som på eget initiativ fremmet forslag, fakta eller juridiske betraktninger til domstolen.<ref name=":0" />

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Latinsk juridisk terminologi]]