Redigerer Amfidromia

'''Amfidromia''' ([[gresk]]: τὰ Ἀμφιδρόμια; «sirkulasjon») var i [[antikkens Hellas]] en seremoniell festival i [[Athen]] og [[Attika]] som ble feiret den femte eller sjuende dagen etter et barns fødsel.

Det var en familiefestival hvor det nyfødte barn ble ønsket velkommen og innført i familien, og barn av fattigere familier fikk sine navn. Rikere familier holdt en navnseremoni for sine barn på den tiende dagens som ble kalt for ''dekate'' ( Δεκάτη, «tiende»). Denne seremonien, i motsetning til ''amfidromia'', var åpen til publikum ved invitasjon. Ingen særskilt dag var fastsatt for denne høytideligheten; men det skjedde ikke svært lenge etter barnets fødsel da det var en forestilling at de fleste barn døde før den sjuende dagen, og det var derfor generelt foretrukket å holde høytideligheten etter denne perioden. Hvis barnet overlevde de første sju dager, var det antatt det også ville fortsette å leve.

I henhold til ''[[Suda]]'', en senere [[Østromerriket|bysantinsk]] [[encyklopedi]], ble festivalen holdt på den femte dagen da kvinnene som hadde gitt sin assistanse til fødselen vasket sine hender, men denne renselsen kom før den virkelige høytideligheten.<ref>Suda: oppslagsord [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=alpha,1722 Ἀμφιδρόμια] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=alpha,1722 |date=20150924112450 }}, Adler-Nummer: alpha 1722</ref> Venner og slektninger av foreldrene ble invitert til festivalen ''amfidromia'', som ble holdt på kvelden. De kom vanligvis med presanger, og blant de som er nevnt er [[blekksprut]] og [[nesledyr]].<ref>Hesych. and Harpocr. s.v.</ref> Disse gavene var opplagt viktige som sjømat og nevnt som tradisjonelle festivalgaver i ''Suda''. Det var også mye ublandet vin å drikke. Huset ble dekorert på utsiden med olivengreiner om barnet var en gutt, eller med laurbærkranser med ull om barnet var en pike; og et måltid ble forberedt, om et fragment fra [[Efippos av Athen]] skal bedømmes, var gjestene svært glade.<ref>Efippos: ''Athenaios'' (ix. p. 370 ; comp. ii. s. 65</ref>

Barnet ble deretter båret rundt ildstedet av en barnepike, og deretter ble det presentert for husgudene og til familien. På samme tid fikk det også sitt navn hvor gjestene var dets vitner.<ref>Isaeus: ''De Pyrrhi Haered''. s. 34. s. 30. Bekker.</ref> Å bære barnet rundt ildstedet var den prinsipielle delen av høytideligheten, og fra hvor festens navn var avledet. Men en [[skola]] (kommentar) til [[Aristofanes]]<ref>Aristofanes: ''Lysistrata'', 758</ref> hevder at navnet er avledet fra det fakta at mens navnet ble gitt til barnet, bevegde og danset gjestene rundt det. Festivalen ble tidvis kalt fra dagen den skjedde.<ref>Hesych. & Aristoph. Av. 923; Hermann, K. F.: ''Lehrb. d. gottesdienstlichen Altertümer d. Griechen'', § 48. n. 6.</ref>

I [[Platon]]s dialog ''Theaitetos'' sier [[Sokrates]] [[metafor]]isk om amfidromia at datoen som den nyfødte er endelig sett av faren, som da bestemmer om det skal beholdes eller ikke. I praksis ville en slik beslutning ble tatt før festen.<ref>Patterson, Cynthia (1985): «Not Worth the Rearing: The Causes of Infant Exposure in Ancient Greece» i: ''Transactions of the American Philological Association'', Vol 115, s 105f.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Stengel, Paul (1894): «Amphidromia» i: ''Pauly Realencyclopädie of classical archeology'' (RE). Volume I, 2, Stuttgart, col. 1901 f.
* Vürtheim, J. (1906): «Amphidromia» i: ''Mnemosyne'', New Series, Vol 34, Part 1, s 73-78 (Latin)
* Smith, William (1870): ''Dictionary of Greek and Roman Antiquities''.
* Golden, Mark (1990): ''Children and Childhood in Classical Athens''. Johns Hopkis press
* Alexander, Timothy Jay (2007): ''A Beginner’s Guide to Hellenismos''. Lulu Press, Inc. ISBN 978-1-4303-2456-0.

{{gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Seremonier]]