Redigerer Amfibier

{{Taksoboks
| bilde=Teichfrosch.jpg
| bildetekst=[[Hybridfrosk]], ''Rana esculenta''. (springpadder)
| norsknavn=amfibier, <br />padder
| vitenskapsnavn=Amphibia
| autor=[[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1758|1758]]
|regnum = [[Dyreriket]]
|phylum = [[Ryggstrengdyr]]
|unranked_superclassis = [[Firbente virveldyr]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=8000
| utbredelse=alle verdensdeler unntatt Antarktis
| habitat=halvakvatisk eller akvatisk ([[limnisk]])}}
* [[salamandere]]
* [[springpadder]]
* [[ormepadder]]
* Allocaudata†
{{Taksoboks-slutt}}
'''Amfibier''' er [[landlevende virveldyr]], som er avhengige av vann for å fullføre livssyklusen sin. Eggene legges i vann og klekker til [[larver]] ([[rumpetroll]]), som gjennomgår en [[Metamorfose (biologi)|metamorfose]] før de blir voksne landdyr. Ordet ''amphibios'' er gresk og betyr «liv på begge sider» – som henviser til at individene lever to helt forskjellige liv, et som vanndyr og et som landdyr (med noen få unntak, se under). I likhet med reptilene er Norges amfibier fredet.

== Systematikk ==
Nålevende amfibier omfatter tre ganske lett gjenkjennelige dyregrupper: [[springpadder]] (haleløse amfibier), [[salamandere]] (haleamfibier, halepadder) og [[ormepadder]] (ormeamfibier). Disse tre gruppene er relativt nært beslektet. [[Fossiler]] og [[DNA]]-studier tyder på at de alle oppsto fra samme stamfar i [[Perm (geologi)|perm]] eller [[trias]].<ref>Anderson J.S., Reisz R.R., Scott D., Fröbisch N.B., & Sumida S.S. (2008): A stem batrachian from the Early Permian of Texas and the origin of frogs and salamanders. ''Nature'' no 453: Side 515-518</ref><ref>Foss, A. (2008): Froskemanderen er her. Forskning.no {{kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/182869 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140225215134/http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/182869 |arkivdato=2014-02-25 }}</ref>

I klassisk [[Biologisk systematikk|systematikk]] har disse amfibier status som [[Klasse (biologi)|klasse]] og de tre gruppene status som [[Orden (biologi)|ordener]], men amfibiene omfatter også en rekke utdødde former med stor variasjon i utseende og anatomi. De tre nålevende gruppene plasseres sammen i gruppen [[Lissamphibia]], for å skille dem fra eldre fossile amfibier med usikker sytematisk tilknytning. De utdødde gruppene kalles ofte med en fellesbetegnelse for [[panserpadder]]. Inntil relativt nylig fantes det også en fjerde orden av amfibier tilknyttet de nålevende Lissamphibia, kalt Allocaudata, som rent anatomisk lignet på salamandere. Denne gruppen døde imidlertid ut i [[pliocen]].

Amfibiene er [[søstergruppe]]n til de resterende [[landlevende virveldyr]]ene ([[amnioter|amniondyrene]]).

== To liv ==
Amfibiene gjennomgår en mer eller mindre komplisert utvikling fra de kommer ut av eggene og til de er ferdig utvokst. Rumpetrollene ([[larve]]ne) er som regel utstyrt med [[gjelle]]r (som hos ormepadder og salamandere beholdes hele livet), skjønt unntak finnes. De fleste springpadder og noen arter haleamfibier har [[ytre befruktning]]. Noen få amfibier føder levende unger, og [[fijitrefrosk]]en og hele [[slekt (biologi)|slekten]] ''[[Eleutherodactylus]]'' gjennomfører hele larveutviklingen i egget, og klekkes som små kopier av de voksne.

== Anatomi og fysiologi ==
Lemmene er forskjellig utviklet; de mangler hos ormeamfibiene, er svakt utviklet hos de fleste haleamfibier, mens baklemmene hos de haleløse amfibiene ofte er kraftige springben. Ingen amfibier har mer enn fire fingre på forlemmene og fem tær på baklemmene. [[Hjerte]]t har to [[forkammer|forkamre]] og ett [[hjertekammer]]. Det er to sekkformete [[lunge]]r, hvis indre overflate er glatt eller med korte utposninger; de er lite effektive, slik at dyrene for en stor del ånder med huden. Luft presses inn i lungene ved å heve en plate i gulvet i munnhulen. Lungene kan være redusert eller mangle helt, som hos Barbourula kalimantanensis blant springpaddene, [[lungeløse salamandere]] og to kjente tilfeller hos familien Hynobiidae) blant salamanderne, og en art akvatiske ormepadder.

[[Hodeskallen]] består delvis av brusk og har to leddknuter til virvelsøylen. Hos haleløse padder og halepadder er hodeskallen løslig sammenføyd med store åpninger, mens ormepaddene har en kompakt [[skalletak]] for å kunne ta seg fram gjennom jord. Det er primært ti par kranienerver til stede, et trekk til har til felles med fisk. Deres slektninger [[amnioter|amniotiene]] har tolv par kranienerver. Tenner kan finnes på flere knokler i munnhulen; de er ganske små og kan mangle helt. Amfibiene er i dag i tilbakegang over store deler av verden.

== Norske arter ==
* [[Buttsnutefrosk]]
* [[Spissnutefrosk]]
* [[Damfrosk]]
* [[Nordpadde]]
* [[Småsalamander]]
* [[Storsalamander]]

== Galleri ==
<gallery>
Fil:LarveKamsalamander.JPG|Salamanderlarve
Fil:Caecilian.jpg|Ormepadde
Fil:Frog-Zhe.jpg|Frosk under utvikling
Fil:Cryptobranchus japonicus.jpg|Japansk kjempesalamander
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://forskning.no/miljovern-amfibier-biologisk-mangfold-okologi/2008/02/status-norske-amfibier Status for norske amfibier] - artikkel fra forskning.no 23.5.05
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amfibier| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Amfibier formelt beskrevet i 1758]]