Redigerer Ambrosius Theodosius Macrobius

{{infoboks biografi
|bilde = Macrobius.jpg
|bildetekst = Initialen E formet som en skrivende mann, sannsynligvis representerer figuren Macrobius selv. Fra Macrobius, ''Commentarii in Somnium Scipionis. Folio 46 verso''.
}}
'''Ambrosius Theodosius Macrobius''' var en provinsiell [[Romerriket|romersk]] [[Grammatikk|grammatiker]] (lærer) og en [[Nyplatonisme|nyplatonsk]] [[Filosofi|filosof]]. Han var virksom under regimene til keiserne [[Honorius]] og [[Arcadius]] ([[395]]–[[423]]), i tiden tidlig på 400-tallet og i overgangen fra Vestromerriket til Østromerriket da latin var like utstrakt som gresk blant eliten. Han er hovedsakelig kjent for sine skrifter, blant for den omfattende kopierte og leste ''Commentarii in Somnium Scipionis'' («Kommentarer på Scipios drøm»), som var en av de viktigste kildene for [[platonisme]] i det latinske [[Vest-Europa]] i løpet av [[middelalderen]]. Et annet betydningsfullt skrift var ''Saturnalia'', et sammendrag antikkens religiøse lære og [[Romersk mytologi|mytologi]]. Dessuten ''De differentiis et societatibus graeci latinique verbi'' («Om forskjellene og likhetene til gresk og latinske verb), men den har siden gått tapt.

Macrobius var i henhold til et eget utsagn ikke en romer, men det er ingen sikre bevis om han var fra [[Hellas]] eller fra [[Nord-Afrika]]. Det har blitt notert at hans verker viser en større kjennskap til [[Latinsk litteratur|latinske]] enn [[Gresk litteratur|greske forfattere]], og at han selv ofte feiltolket greske forfattere.<ref> Stahl, W. H., red. og overs. (1952): ''Commentary on the Dream of Scipio'', New York: Columbia University Press, s. 3-9</ref> Han ''kan'' være identisk med en Macrobius som nevnes i ''[[Codex Theodosianus]]'' som pretoriansk [[prefekt]] av [[Italia]] i [[430]]. Ettersom tjenesteforholdet til slike stillinger var forbeholdt [[Kristendom|kristne]] har tidlige skribenter satt spørsmålstegn ved både hans kristne tro og om han holdt en slik posisjon. Senere forskere ser liten konflikt mellom hans skrifter og hans kristendom, noe som åpner for muligheten at han hadde stillingen.

== Liv og virke ==
=== Navn ===
Den korrekte rekkefølgen av hans navn er «Macrobius Ambrosius Theodosius», hvilket er slik det opptrer i de eldste manuskriptene av ''Saturnalia'', og er hvordan han er tiltalt i utdrag fra den nå tapte ''De differentiis''. Kun i senere manuskripter ble hans navn endret til «Ambrosius Theodosius Macrobius», noe James Willis benyttet i sin utgave av ''Commentarii''. Alan Cameron noterte at både [[Cassiodorus]] og [[Boëthius]] refererte til ham som «Macrobius Theodosius» mens han var i løpet av sin egen levetid kjent som «Theodosius»: dedikasjonen til ''De differentiis'' er adressert til ''Theodosius Symmacho suo'' («Theodosius til hans Symmachus»), og av dedikasjonsepistelen til [[Avianus]]’ ''Fabler'' hvor han er tiltalt som ''Theodosi optime''.<ref>Cameron, Alan (1966): [http://www.jstor.org/stable/300131 «The Date and Identity of Macrobius»], ''The Journal of Roman Studies'', '''56''', s. 27 og noter.</ref>

=== Liv ===
[[Fil:Macrobius and Eustachius.jpg|thumb|left|Macrobius overrekker sitt verk til sin sønn Eustachius. Fra et manuskript fra 1100-tallet av Macrobius' ''Scipios drøm''.]]
Lite er kjent om livet til Macrobius, men det er mange teorier og spekulasjoner. Han hevder i begynnelsen av ''Saturnalia'' at han var «født under en fremmed himmel (''sub alio ortos caelo''), og to av hans fremste verker er dedikert til hans sønn Eustachius. I lesningen av hans fremste verker har det blitt utledet at han neppe var kristen.

Utsagnet «født under en fremmed himmel» har vært emne for mye spekulasjon. Terrot Glover utledet at Macrobius var enten etnisk gresk eller født i en av de gresktalende områdene av Romerriket, eksempelvis Egypt grunnet hans fortrolige kunnskap til gresk litteratur. J.E. Sandys har gått lengre og argumentert at Macrobius ble født i en av de greske provinsene. Imidlertid har andre forskere, begynnende med Ludwig van Jan, pekt på at til tross for hans kjennskap til gresk litteratur var Macrobius langt mer kunnskapsrik med latin enn gresk, som påvist ved hans entusiasme for [[Vergil]] og [[Cicero]]. Isteden favoriseres nordlige Afrika, som var en del av det latintalende Romerriket.<ref>Stahl, William Harris (1952): ''Macrobius: Commentary on the Dream of Scipio'', New York: Columbia University, s. 4f</ref>

Forskere har forsøkt å identifisere ham med en Macrobius som er nevnt i ''[[Codex Theodosianus]]'' som en pretoriansk prefekt av [[Hispania]] (399–400), og en prokunsul av [[Africa (romersk provins)|Africa]] (410).<ref>''Codex Theodosianus'' XIV.10.15, VIII.5.61, XI.28.6</ref> ''Codex Theodosianus'' nedtegner også en ''praepositus'' (hoffmarskalk) ved navn Macrobius i 422.<ref>''Codex Theodosianus'' VI.8.1</ref> En rekke eldre autoriteter går så langt som å identifisere forfatteren Macrobius med første, og daterer hans virketid til 399–410. Det er innvendinger til begge identifiseringer: som Alan Cameron noterer, det fullstendige navnet til første kandidat er bevitnet i en inskripsjon til å være «Flavius Macrobius Maximianus» mens andre kandidat er utelukket grunnet «En ''praepositus'' måtte i denne perioden være en [[evnukk]].»<ref>Cameron (2011): «Date and Identity», s. 25f</ref>

Imidlertid, ettersom Macrobius er jevnlig referert til som ''vir clarissimus et inlustris'', en tittel som ble oppnådd ved å inneha en offentlig posisjon, kan det med rimelighet forventes at hans navn opptrer i ''Codex Theodosianus''. Cameron peker på at i løpet av Macrobius’ levetid ble han referert til som «Theodosius», og i letingen av dette navnet har Cameron funnet en Theodosius som var pretoriansk prefekt i Italia i 430. «Det er betydningsfullt at den eneste bevarte lov adressert til denne Theodosius forordner et privilegium for [[Africa (romersk provins)|Africa Proconsularis]] på grunnlag av informasjon mottatt angående [[Byzacena]]», bemerker Cameron.<ref>Cameron (2011): «Date and Identity», s. 26f</ref>

== Verker ==
[[Fil:Macrobius, mappa mundi.jpg|thumb|Kartskisse som viser den bebodde nordlige regionen adskilt fra antipodene ved et innbilt sjø ved ekvator. Macrobius, ''Commentarii in Somnium Scipionis. Folio 38 verso''.]]
Det mest betydningsfulle blant hans verker er ''Saturnalia'' som inneholder en opptegnelse av diskusjonene som ble holdt i huset til [[Vettius Praetextatus]] (ca. [[325]]-[[385]]) i løpet av [[Saturnalias]] helligdag (romersk fest for guden [[Saturn]]). Det ble skrevet av forfatteren til fordel for hans sønn Eustathius (eller Eustachius), og inneholder en variert andel diskusjoner av historiske, mytologiske, kritiske og grammatiske emner. Det er et lite forsøk på å gi en dramatisk karakter til dialogen. I hver bok er det én av personene som tar ledelsen og bemerkningene til de øvrige tjener kun som anledning for gi nye innsyn i kunnskapen.

Den første boken er viet til en forespørsel om opprinnelsen til Saturnalia og [[Janus (mytologi)|Janus]]’ festival som leder til historien om og diskusjonen om den romerske kalenderen, og til et forsøk på å utlede alle former for tilbedelse for denne fra solen. Den andre boken begynner med en samling av ''bons mots'', som alle de tilstedeværende gir sine bidrag, mange av dem blir tilskrevet [[Cicero]] og [[Augustus]]; en diskusjon av ulik fornøyelse, spesielt for sansene som deretter synes å ha skjedd, men bortimot det meste av denne teksten har gått tapt. Den tredje, fjerde, femte og sjette boken er viet [[Vergil]], oppholder seg respektfullt på hans lære om religiøse emner, hans [[Retorikk|retoriske]] dyktighet, hans gjeld til [[Homer]] (med en sammenligning til deres begges kunst) og til andre greske forfattere, og til den natur og til omfanget av hans lån fra tidligere latinske forfattere. Den siste delen av den tredje boken er en utgreiing om luksus og luksuslover med den hensikt å ha innsyn i det. Dette er sannsynligvis en forskjøvet del fra den andre boken. Den syvende boken omhandler for en stor del diskusjonen av ulike [[psykologi]]ske spørsmål.

[[Fil:Macrobius, universe with the earth in the centre.jpg|thumb|left|Universet med jorden i sentrum og omgitt av syv planeter innenfor zodiakale tegn, båret på skuldrene til fire gigantiske mannlige figurer. Macrobius, ''Commentarii in Somnium Scipionis. Diagram in folio 25 recto''.]]
Hovedverdien i verket ligger de fakta og de meninger som er sitert fra tidligere forfattere. ''Saturnalias'' form og komposisjon er etterlignet fra [[Platon]]s ''[[Symposion (Platon)|Symposion]]'' og [[Aulus Gellius|Gellius]]’ ''Noctes atticae''. De viktigste autoritetene (navnene er dog ikke sitert) er Gellius, [[Seneca den yngre]], [[Plutark]] (''Quaestiones conviviales''), [[Athenaios]] og kommentarene til [[Maurus Servius Honoratus|Servius]] (utelatt i noen utgivelser) og andre om Vergil.

Macrobius er også forfatteren av en kommentar i to bøker om ''[[Scipios drøm]]'' fortalt av Cicero på slutten av [[Scipio]]s republikk. Drømmens innhold hvor den eldre Scipio kommer til sin (adopterte) sønnesønn og beskriver det gode livet etter døden og universets forfatning fra en [[Stoikerne|stoisk]] synvinkel, ga en anledning for Macrobius til å diskutere [[kosmos]]’ vesen i en rekke [[essay]] som fremviste de [[astronomi]]ske forestillingene i hans tid og således videreførte dem inn i [[middelalderen]]. Macrobius' diskusjon av Ciceros fragment, som således er bevart for oss, gjorde verket populært i middelalderen. I sin kommentar av om ''Scipios drøm'' beskriver Macrobius [[jorden]] som en klode av ubetydelig størrelse sammenlignet med resten av kosmos. Mange tidlige middelaldermanuskripter av Macrobius inkluderer kart av jorden, inkludert antipoder, sonekart som viser ptolemaiske klimater avledet fra konseptet av en sfærisk (kuleformet) jord og et diagram som viser jorden (merket som ''globus terrae'', jordens sfære) i midten av en hierarkisk ordnet planetarisk sfære (se også: Flat jord).

Fra et tredje verk, ''Om forskjellene og likhetene i greske og latinske verb'', har vi kun et abstrakt etterlatt fra en «Johannes», tvilsomt identifisert som [[Johannes Scotus Eriugena]] ([[800-tallet]]).

Bildene i denne artikkelen er fra et [[manuskript]] fra [[1100-tallet]] av Macrobius' ''Commentarii in Somnium Scipionis'' (Parchment, 50 ff.; 23.9 × 14 cm; sørlige Frankrike). Dato ca. 1150. Kilde: [[København]], Det Kongelige Bibliotek, ms. NKS 218 4°.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Cameron, Alan (2011): ''The Last Pagans of Rome'', Oxford University Press 
* Englisch, Brigitte (1994): ''Die Artes liberales im frühen Mittelalter (5.–9. Jahrhundert). Das Quadrivium und der Komputus als Indikatoren für Kontinuität und Erneuerung der exakten Wissenschaften zwischen Antike und Mittelalter''. Stuttgart: Steiner, ISBN 3-515-06431-1
* Kaster, R., red. (2010): ''Studies on the Text of Macrobius’s ‘Saturnalia’'', New York: American Philological Association. American Classical Studies, 55.

==Eksterne lenker==
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Macrobius/Saturnalia/home.html Macrobius: ''The Saturnalia''], den latinske teksten i den kritiske utgaven er redigert av Ludwig von Jan (''Gottfried Bass; Quedlinburg and Leipzig, 1852''), utgave for Internett ved Bill Thayer.
* [http://www.nla.gov.au/exhibitions/southland/maps-1492_Macrobius.html 1492: World Map by Macrobius]


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Romerske forfattere]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]