Redigerer
Amazonasregnskogen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{infoboks geografi}} '''Amazonasskogen''', også kalt '''Amazonas jungel''', er en fuktig bredbladet [[tropisk regnskog]] i Sør-Amerika. Amazonas biomet som dekker det meste av [[Amazonasbekkenet]] i [[Sør-Amerika]] består av 6,9 millioner km² [[regnskog]]. Amazonasskogen utgjør et eget biom, et område med [[tropisk regnskog]] og andre [[Økoregion|økoregioner]] som dekker det meste av [[Amazonasbekkenet]] og noen tilstøtende områder i nord og øst. Biominneholder svartvanns- og hvitvannsoversvømmet skog, lavlands- og montane [[Skog|terra firma-skog]], bambus- og palmeskog, savanne, sandhei og alpin tundra. Størstedelen av skogen, 60 %, er i Brasil, fulgt av Peru med 13 %, Colombia med 10 %, og mindre deler i [[Bolivia]], [[Ecuador]], [[Fransk Guyana]], [[Guyana]], [[Surinam]] og [[Venezuela]]. Amazonas representerer over halvparten av det totale arealet av gjenværende regnskoger på [[jorden]], og omfatter den største og mest [[biologisk mangfold]]ige området av [[Tropene|tropisk]] regnskog i verden, med anslagsvis 390 milliarder individuelle trær av totalt 16 000 arter. Mer enn 30 millioner mennesker av 350 forskjellige etniske grupper bor i Amazonas, som er delt inn i ni forskjellige nasjonale politiske systemer og 3 344 formelt anerkjente urfolksområder. Urfolk utgjør 9 % av den totale befolkningen og 60 av gruppene er stort sett isolert fra omverdenen. Storskala [[avskoging]] skjer i skogen, og skaper ulike skadevirkninger. I 2023 publiserte [[Verdensbanken]] en rapport som foreslo et økonomisk program i regionen uten avskogning. == Etymologi == Navnet ''Amazon'' skal ha sitt opphav fra en krig den spanske [[conquistador]]en [[Francisco de Orellana]] (1511–1546) utkjempet mot Tapuyas og andre stammer. Kvinnene i stammen kjempet ved siden av mennene, som skikken der var. Orellana hentet navnet ''Amazonas'' fra [[Amasoner|amasonene]] i [[gresk mytologi]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=vqgYAAAAIAAJ&pg=PA44|tittel=Names and Their Histories: A Handbook of Historical Geography and Topographical Nomenclature|etternavn=Taylor|fornavn=Isaac|dato=1898|utgiver=Rivingtons|besøksdato=24. juni 2025|isbn=978-0-559-29668-0|utgivelsessted=London|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200725042804/https://books.google.com/books?id=vqgYAAAAIAAJ&pg=PA44|arkivdato=25. juli 2020}}</ref> == Geografi == [[Bilde:Amazon biome outline map.svg|mini|Amazonas-[[biom]]et ( i hvitt) og [[nedbørfelt]] (i lyseblått)]] Ni land deler [[Amazonasbekkenet]] og det meste av regnskogen, 58,4 %, er innenfor Brasils grenser. De øvrige åtte landene er Peru med 12,8 %, Bolivia med 7,7 %, Colombia med 7,1 %, Venezuela med 6,1 %, Guyana med 3,1 %, Surinam med 2,5 %, Fransk Guyana med 1,4 % og Ecuador med 1 %.<ref name="Segamazonia_Coca-Castro_201301">{{Citation|title=Land use Status and Trends in Amazonia|publisher=Amazonia Security Agenda Project|date=January 2013|author=Coca-Castro, Reymondin m.fl|url=http://segamazonia.org/sites/default/files/press_releases/land_use_status_and_trends_in_amazonia.pdf|access-date=August 25, 2019|archivedate=mars 19, 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160319140931/http://segamazonia.org/sites/default/files/press_releases/land_use_status_and_trends_in_amazonia.pdf}}</ref> Med [[Bekken (geomorfologi)|bekkenet]] menes at området danner en fordypning i jordoverflaten. Amazonasbekkenet er [[Nedbørfelt|nedbørsfelt]] for [[Amazonas|Amazonas floden]] som er verdens største elvesystem. Amazonas er ikke verdens lengste elv, men har størst vannføring av alle verdens elver og drenerer en rundt en tredjedel av hele Sør-Amerika. Ved utløpet har den en vannføring som tilsvarer en femtedel av alt ferskvann som føres ut i verdenshavene. Amazonasbekkenet er verdens største elvebasseng og inneholder rundt 29 % av verdens ferskvann.{{sfn|Quintanilla|León|Josse|2022|p=4}} Amazonasregnskogen er større enn [[Kongo (elv)|Kongobassenget]] og den indonesiske regnskogen tilsammen, som er verdens største etter Amazonasregnskogen.<ref name="The World's Largest Rainforest">{{Kilde www | forfatter=Butler, Rhett | url=https://worldrainforests.com/amazon/ | tittel=The Amazon Rainforest: The World's Largest Rainforest| utgiver= Mongabay | utgivelsesår= 4. april 2024 |besøksdato=20. april 2025 }}</ref> Amazonasregnskogen er i tillegg det [[habitat]]et i verden med størst [[Biologisk mangfold|biodiversitet]].{{sfn|Quintanilla|León|Josse|2022|p=4}} Rundt 15 % av all [[fotosyntese]] på jorden skjer i Amazonasregnskogen og det er estimert at 17 % av alt [[karbon]] som er samlet i [[vegetasjon]] på jorden er lagret i skogen. Området er så stort og ligger midt i [[den intertropiske konvergenssonen]] dermed opptrer skogen som en gigantisk «vannpumpe», slik all nedbøren som faller over området i øst blir resirkulert fem til seks ganger mot vest.{{sfn|Gagen|2022|p=4–6}} === Amazonasbiomet === Amazonasregnskogen utgjør et eget [[biom]] på jordkloden som dekker et landareal på rundt 6,9 millioner km².{{sfn|Gagen|2022|p=4–6}} Biomet består av selve regnskogen og andre tilstøtende [[økosystem]]er som [[savanne]], [[gresslette]] og [[sump]]. En snakker også om Amazonasbekkenet som utgjør nedbørsområdene til alle elvene som munner ut i Amazonas. Slik sett er regnskogen i Guinea ikke i Amazonasbekkenet, men er tilknyttet Amazonasregnskogen.{{sfn|Vergara|2022|p=12–13}} Amazonasbiomet utgjør et område på 6 700 000 km², omtrent to ganger Indias landareal. Biomet tilsvarer omlag hele Amazonasbekkenet, er avgrenset av områder i [[Andes|Andesfjellene]] i vest og [[cerrado]] (savanne) i sør og inkluderer land mot nordøst som strekker seg til Atlanterhavet med lignende vegetasjon som i Amazonasbekkenet.<ref name="About the Amazon">{{citation|ref={{harvid|About the Amazon – WWF Global}}|title=About the Amazon|publisher=WWF Global|url=https://wwf.panda.org/discover/knowledge_hub/where_we_work/amazon/about_the_amazon/|access-date=20. april 2025}}</ref> I Brasil dekker biomet mer enn 4 100 000 km² og dekker hele eller deler av delstatene [[Acre (Brasil)|Acre]], [[Amazonas (Brasil)|Amazonas]], [[Roraima]], [[Rondônia]], [[Pará]], [[Amapá]], [[Maranhão]], [[Tocantins]] og [[Mato Grosso]].{{sfn|Tosta|Coutinho|2015|p=9}} Amazonasbiomet dekker 49,29 % av Brasil.{{sfn|Tosta|Coutinho|2015|p=297}} 16 % av biomet er i Peru.<ref>{{citation|last1=Wuerthner|first1=George|last2=Crist|first2=Eileen|last3=Butler|first3=Tom|title=Protecting the Wild: Parks and Wilderness, the Foundation for Conservation|url=https://books.google.com/books?id=UGt7BgAAQBAJ&pg=PA215|date=19 February 2015|publisher=Island Press|isbn=978-1-61091-548-9}}</ref> == Fysisk miljø == [[Fil:Amazon_CIAT_(5).jpg|mini|Amazonas regnskog]] De [[Geologi|geologiske]] forholden i Amazonasregnskogen er resultatet av samvirke mellom [[platetektonikk]], [[klima]], [[Topografi|dynamisk topografi]] og [[havnivå|havnivåendringer]] som har fått virke over mange millioner år. Dermed er geologien svært forskjellig i området, noe som har gitt den store biodiversiteten i området. Amazonasbekkenet har kompleks og sammenvevde [[akvatisk]]e og terrestiske økosystemer, som store [[elveslette]]e, [[kroksjø]]er og speseille ''terra firme''-skoger med mer enn 50 forskjellige økosystemer.{{sfn|Nobre|2021|p=7}} Amazonasregnskogen betraktes som verdens største intakte regnskog, selv om minst 13 % av den er tapt og yterligere 17 % er skadet.{{sfn|Gagen|2022|p=11–12}} Av verdens tre store regnskoger, i Sør-Øst Asia, Kongo og Amazonas, er det bare skogen i Kongo som fortsatt fungerer som et effektivt karbonlager for jorden klimasystem. Amazonasregnskogen har en netto kjøleeffekt på jorden, men endringer kan gi motsatt effekt.{{sfn|Gagen|2022|p=11–12}} === Terreng === [[Fil:CERRO EL MICO Y PAJARO DESDE MAVECURE CON EL RIO INIRIDA.jpg|mini|Cerros de Mavecure i [[Amasonasskjoldet|Guyana-skjoldet]] i Colombia]] Mye av terrenget i Amazonas, spesielt rundt elvene, er lavlandsslettene. [[Amasonasskjoldet|Guianasskjoldet]] er et område med høyland langs grensen mellom Brasil, Venezuela og Guyana. Det sørlige Amazonas er høyland som krysser deler av Rondonia, Mato Grosso og de sørlige delene av Amazonas og Para.{{sfn|Tosta|Coutinho|2015|p=10}} Amazonasbekkenet krysses av rygger («paleoarches») som forbinder Guyana- og [[Amazonia|Sentral-Brasil-]]skjoldene og deler det inn i geologiske underbekkener. De er Iquitos- eller Jutai-buen i Peru og [[Acre (Brasil)|Acre]], Carauari-buen over [[Negro (elv i Brasil)|Rio Negro]] og [[Solimões]], Purus-buen vest for [[Manaus]], Monte Alegre-buen vest for [[Tapajós]] og Gurupa-buen vest for [[Marajó]]. Paleobekkener mellom buene danner sentre for biologisk diversifisering. Dermed regnes Iquitos-buen som hovedårsaken til de forskjellige artene av frosker og gnagere, samt forskjellige skogtyper på hver side av ryggen.<ref>{{citation|last1=Patterson|first1=Bruce D.|last2=Costa|first2=Leonora P.|title=Bones, Clones, and Biomes: The History and Geography of Recent Neotropical Mammals|url=https://books.google.com/books?id=PdIgjZhAsRgC&pg=PA269|access-date=16 March 2017|date=1 May 2012|publisher=University of Chicago Press|isbn=978-0-226-64921-4|p=269}}</ref> === Jordsmonn === Jorda i Amazonasbekkenet er generelt svært næringsfattig, og områder som er avskoget er ofte uegnet for jordbruk eller beite.<ref name="Bioma Amazônia">{{citation |language=pt |last=Pena |first=Rodolfo Alves |title=Bioma Amazônia |work=Brasil Escola |url=http://brasilescola.uol.com.br/brasil/amazonia.htm |access-date=10. mai 2025}}</ref> En stor del av det [[fosfor]] som er nødvendig for livet i Amazonasregnskogen tilføres via vinder og røyk fra Afrika. Røyken kommer fra brenning av biomasse i Afrika.<ref>{{citation|doi=10.1002/2015GL063040 | volume=42 | issue=6 |last= Yu | first= Hongbin| bibcode=2015GeoRL..42.1984Y | journal=Geophysical Research Letters | pages=1984–1991 |title=The fertilizing role of African dust in the Amazon rainforest: A first multiyear assessment based on data from Cloud-Aerosol Lidar and Infrared Pathfinder Satellite Observations | year=2015| doi-access=free }}</ref><ref name="AfricanBiomassBurning">{{cite journal | author=Barkley, Anne E. m.fl.|date=13. august 2019|title=African biomass burning is a substantial source of phosphorus deposition to the Amazon, Tropical Atlantic Ocean, and Southern Ocean|url=|journal=Proceedings of the National Academy of Sciences|volume=116|issue=33|pages=16216–16221|bibcode=2019PNAS..11616216B|doi=10.1073/pnas.1906091116|pmc=6697889|pmid=31358622|doi-access=free}}</ref> I regionen er det svært stor forskjell mellom jordartene. Hele 19 av de 32 [[Jord|jordartene]] som er definert av World Reference Base for soil resources finnes i Amazonasbekkenet.{{sfn|Nobre|2021|p=7}} Det årlige støvet fra Afrika ([[Sahara]]) erstatter den tilsvarende mengden fosfor som årlig vaskes bort i Amazonas jord fra regn og flom.<ref>{{cite journal|doi=10.1002/2015GL063040 | volume=42 | issue=6 | title=The fertilizing role of African dust in the Amazon rainforest: A first multiyear assessment based on data from Cloud-Aerosol Lidar and Infrared Pathfinder Satellite Observations | year=2015 | journal=Geophysical Research Letters | pages=1984–1991 | last1 = Yu | first1 = Hongbin| bibcode=2015GeoRL..42.1984Y | doi-access=free }}</ref> NASAs CALIPSO-satellitt har målt mengden støv som transporteres med vinden fra Sahara til Amazonas. Gjennomsnittelig transporteres det 182 millioner tonn støv hvert år (noe støv faller ned i Atlanterhavet), hvorav 15 % faller over Amazonasbassenget.<ref>{{cite web|url=http://www.nasa.gov/content/goddard/nasa-satellite-reveals-how-much-saharan-dust-feeds-amazon-s-plants|title=Saharan Dust Feeds Amazon's Plants|first=Rob|last=Garner|date=22. februar 2015|website=NASA|access-date=11. mai 2025|archive-date=23. juni 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190623142203/https://www.nasa.gov/content/goddard/nasa-satellite-reveals-how-much-saharan-dust-feeds-amazon-s-plants/|url-status=live}}</ref> === Klima === I den brasilske delen er gjennomsnittstemperaturen 22–26 C° og gjennomsnittlig [[nedbør]] 2300 mm, men det er store variasjoner fra en region til en annen.<ref name="Climate and Conservation">{{citation|last=Hilty|first=Jodi A.|title=Climate and Conservation: Landscape and Seascape Science, Planning, and Action|url=https://books.google.com/books?id=MOZ98M2p9JoC&pg=PA46|date=2012|publisher=Island Press|isbn=978-1-61091-203-7|p=46}}</ref> Det er store variasjoner i total nedbør og fordeling av nedbør gjennom året. Regnskogen som helhet har årlig nedbør fra 1500 til 3000 mm.<ref name="About the Amazon" /> Nytt løv kommer ved inngangen til tørkesesongen slik at det oppstår større grad av [[evapotranspirasjon]] når sesongen tar til. Evapotranspirasjon vil si at bladene på trær slipper ut vann. Dette gir tilførsel av fuktighet og motstand mot ekstreme tørkeepisoder.{{sfn|Nobre|2021|p=4–6}} Nedbør over skogen resirkuleres via evapotranspirasjon, slik at i de vestlige delene er mer enn halvparten av nedbøren resirkulert regn som opprinnelig falt i de østlige delene.{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}} I praksis påvirker skogen sitt eget klima. Amazonasregnskogen ligger i beltet for den østlige passatvinden som transporterer fuktig varm luft fra den tropiske delen av [[Atlanterhavet]] inn over skogen. Trærne slipper ut vann gjennom bladene og dermed avgis varme til atmosfæren når vannet i neste omgang [[Kondensasjon|kondenserer]]. Varmetilførselen gir tilstrømning av enda mer fuktig luft fra Atlanteren fordi den varme luften stiger opp, gir lavere lufttrykk over skogen og det dras inn en luftstrøm fra havet.{{sfn|Gagen|2022|p=16}} Transport av store mengder fuktig luft kalles for en atmosfærisk elv.{{sfn|Gagen|2022|p=16–17}} === Vann === [[Fil:De_mãos_dadas.jpg|mini|Hvitt vann i [[Solimões]] og svart vann i [[Negro (elv i Brasil)|Rio Negro]] konvergerer for å danne [[Amazonas|Amazonas-elven]].]] [[Fil:Amazon CIAT (2).jpg|thumb|Elv utenfor Manaus i Amazonasregnskogen. {{byline|Neil Palmer}}]] [[Amazonas]] er den store elven som drenerer Amazonasbekkenet. Den får tilførsel av mindre elver som fører svart, hvit eller klart vann. [[Negro (elv i Brasil)|Rio Negro]] («Den svarte elven») har kulsvart vann forårsaket av nedbrytning av organisk materiale i sumper langs kantene, kombinert med noe silt. [[Branco (elv)|Rio Branco]] («Den hvite elven») og selve Amazonas har gulaktig vann med en del silt.<ref>{{citation|title=Negro River|encyclopedia=Encyclopædia Britannica|date=17. november 2024|url=https://www.britannica.com/place/Negro-River-South-America|access-date=10. mai 2025}}</ref> Amazonas og dens store sideelver som [[Xingu]], [[Tapajós]], [[Madeira (elv)|Madeira]], [[Purus]] og Rio Negro danner barrierer for spredning av planter, dyr og til og med insekter. Således finner man den hvitfrontede kapusinen (''Cebus albifrons'') og ''Pithecia hirsuta'' vest for Tapajós, mens den ''Chiropotes albinasus'' bare finnes øst for elven.<ref>{{citation|title=Central Amazonia in Brazil and parts of Bolivia (NT0135) |publisher=WWF: World Wildlife Fund |last=Sears |first=Robin |url=http://www.worldwildlife.org/ecoregions/nt0135 |access-date=11. mai 2025 }}</ref> === Naturhistorie === Regnskogen ble sannsynligvis dannet under [[Eocen|eocenepoken]] (for 56 til 33,9 millioner år siden). Det oppstod en temperaturreduksjon i tropene da [[Atlanterhavet]] hadde utvidet seg tilstrekkelig til å gi varmt, fuktig klima i Amazonasbekkenet. Regnskogen har eksistert i minst 55 millioner år, og det meste av regionen forble uten [[biom]]er av [[savanne]]typen i det alle fall frem til [[Kenozoiske istid|siste istid]] da klimaet var tørrere og savannen mer utbredt.<ref name="morley">{{Kilde bok|tittel=Origin and Evolution of Tropical Rain Forests|dato=2000|etternavn=Morley|fornavn=Robert J.|utgiver=Wiley|isbn=978-0-471-98326-2}}</ref><ref name=ptors359>{{cite journal| last=Burnham | first=Robyn J. | author2=Johnson, Kirk R. | title=South American palaeobotany and the origins of neotropical rainforests | journal=Philosophical Transactions of the Royal Society | year=2004 | volume=359 | issue=1450 | pmid=15519975 | pmc=1693437 | pages=1595–1610 | doi=10.1098/rstb.2004.1531}}</ref> Etter [[Kritt-paleogen-utryddelsen]] kan forsvinningen av [[dinosaur]]ene og det fuktigere klimaet ha ført til at den tropiske regnskogen spredde seg over kontinentet. For 66 til 34 millioner år siden strakte regnskogen seg så langt sør som til 45°-breddegrad. Klimasvingninger i løpet av de siste 34 millioner årene har ført til at savanneregioner har utvide seg inn i tropene. Under [[oligocen]], for eksempel, var regnskogens utbredelse bare som et relativt smalt bånd. Den ekspanderte igjen i løpet av Midt-miocen, og trakk seg deretter tilbake til en for det meste innlandsformasjon ved det siste istidens maksimum.<ref>{{cite journal|last= Maslin|first= Mark|author2= Malhi, Yadvinder|author3= Phillips, Oliver|author4= Cowling, Sharon|title= New views on an old forest: assessing the longevity, resilience and future of the Amazon rainforest|journal= Transactions of the Institute of British Geographers|year= 2005|volume= 30|issue= 4|pages= 477–499|url= http://earth.leeds.ac.uk/ebi/publications/Maslin_2005.pdf|access-date= 25. september 2008|doi= 10.1111/j.1475-5661.2005.00181.x|bibcode= 2005TrIBG..30..477M|archive-url= https://web.archive.org/web/20081001191320/http://earth.leeds.ac.uk/ebi/publications/Maslin_2005.pdf|archive-date= 1. oktober 2008|url-status= dead|df= mdy-all|accessdate= 2025-07-04|archivedate= 2008-10-01|archiveurl= https://web.archive.org/web/20081001191320/http://earth.leeds.ac.uk/ebi/publications/Maslin_2005.pdf}}</ref> Imidlertid klarte regnskogen å holde seg i god form under disse istidene, noe som muliggjorde overlevelse og utvikling av et bredt mangfold av arter.<ref name="yadvinder">{{Kilde bok|tittel=Tropical Forests & Global Atmospheric Change|etternavn=Malhi|fornavn=Yadvinder|etternavn2=Phillips, Oliver|utgiver=Oxford University Press|dato=2005|isbn=978-0-19-856706-6}}</ref> Under [[Eocen|midten av eocen]] antas det at [[nedbørfelt]]et til Amazonasbekkenet ble delt langs midten av kontinentet av Purus-buen. Vann på østsiden rant mot Atlanterhavet, mens i vest rant vannet mot [[Stillehavet]] over Amazonasbekkenet. Da [[Andes|Andesfjellene]] reiste seg, ble det imidlertid skapt et stort basseng som omsluttet en innsjø, kjent som [[Solimões|Solimões-bekkenet]]. De siste 5–10 millioner år brøt dette oppsamlede vannet gjennom Purus-buen og rant ut mot Atlanterhavet.<ref>{{cite journal | last=Costa | first=João Batista Sena | author2=Bemerguy, Ruth Léa|author3= Hasui, Yociteru|author4= Borges, Maurício da Silva | title=Tectonics and paleogeography along the Amazon river | journal=Journal of South American Earth Sciences | year=2001 | volume=14 | issue=4 | pages=335–347 | doi=10.1016/S0895-9811(01)00025-6 | bibcode = 2001JSAES..14..335C}}</ref><ref>{{cite journal | last1=Milani | first1=Edison José | last2=Zalán | first2=Pedro Victor | title=An outline of the geology and petroleum systems of the Paleozoic interior basins of South America | journal=Episodes | year=1999 | volume=22 | issue=3 | pages=199–205 | df=mdy-all | doi=10.18814/epiiugs/1999/v22i3/007 | doi-access=free }}</ref><ref name="The World's Largest Rainforest" /> Reisningen av Andesfjellene har hatt avgjørende rolle for utviklingen av det klimaet som Amazonasregnskogen har fått. Dette har å gjøre med at de over 2000 m høye fjellene blokkerer for fuktige luftstrømmer mot vest, slik at det faller mye nedbør over området.{{sfn|Nobre|2021|p=7}} [[Fil:Amazon_CIAT_(4).jpg|mini|Luftfoto av Amazonas regnskog nær [[Manaus]].]] Det er bevis på at det har vært betydelige endringer i [[Vegetasjon|regnskogvegetasjonen]] i løpet av de siste 21 000 årene gjennom det [[siste istids maksimum]] og påfølgende avsmelting. Analyser av sedimentavsetninger fra Amazonasbbekkenet og Amazonasviften indikerer at nedbøren i bassenget under siste ismaksimum var lavere enn nåværende, og dette nesten helt sikkert reduserte omfanget av fuktig tropisk vegetasjonsdekke i bekkenet.<ref name="Colinvaux1">{{Cite journal | doi=10.1002/1099-1417(200005)15:4<347::AID-JQS537>3.0.CO;2-A| title=Palaeoecology and climate of the Amazon basin during the last glacial cycle| journal=Journal of Quaternary Science| volume=15| issue=4| pages=347–356| year=2000| last1=Colinvaux| first1=Paul A.| last2=Oliveira| first2=Paulo E. De| bibcode=2000JQS....15..347C}}</ref> Det er imidlertid debatt om hvor omfattende denne reduksjonen var. Noen forskere hevder at regnskogen ble redusert til små, isolerte [[Refugium (økologi)|refugia]] atskilt av åpen skog og gressletter,<ref name="VanDerHammen">{{Cite journal | doi=10.1016/S0277-3791(99)00024-4|bibcode = 2000QSRv...19..725V|title = Neogene and Quaternary history of vegetation, climate, and plant diversity in Amazonia| journal=Quaternary Science Reviews| volume=19| issue=8| page=725|last1 = Van Der Hammen|first1 = Thomas| last2=Hooghiemstra| first2=Henry| year=2000| citeseerx=10.1.1.536.519}}</ref> mens andre hevder at regnskogen forble stort sett intakt, men strakk seg mindre langt mot nord, sør og øst enn det man ser i dag.<ref name="Colinvaux2">{{cite journal|last=Colinvaux|first=P.A.|author2=De Oliveira, P.E.|author3= Bush, M.B.|title=Amazonian and neotropical plant communities on glacial time-scales: The failure of the aridity and refuge hypotheses|journal=Quaternary Science Reviews |date=1. januar 2000|volume=19|issue=1–5|pages=141–169|doi=10.1016/S0277-3791(99)00059-1|bibcode = 2000QSRv...19..141C}}</ref> == Økosystemer == [[Fil:Pico_da_Neblina.jpg|mini|[[Pico da Neblina]] på grensen mellom Brasil og Venezuela. Pico da Neblina nasjonalpark har en rekke økosystemer.]] Det meste av det indre av Amazonasbekkenet er dekket av regnskog.<ref name="Amazon Ecoregions and Ecology">{{citation|title=Intro: Amazon Ecoregions and Ecology|publisher=Yale University|work=Global Forest Atlas|url=http://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions|access-date=11. mai 2025|archive-date=2017-03-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20170309062747/http://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions|url-status=dead|archivedate=2017-03-09|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170309062747/http://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions}}</ref> Det er den største tropiske regnskogen i verden.<ref name="About the Amazon" /> Den dekker mellom 5 500 000 og 6 200 000 km² av de 6 700 000 til 6 900 000 km² av Amazonas biomet. De noe vage tallene skyldes at regnskogen har utydelige overganger til lignende biomer på tvers av grensene.<ref>{{citation|last=Guinness|title=Guinness World Records 2017|url=https://books.google.com/books?id=hxAyDQAAQBAJ&pg=PA41|date=8. september 2016|publisher=Guinness World Records|isbn=978-1-910561-34-8|p=41}}</ref> Regnskogen er en tropisk bredbladskog, og kalles så fordi de fleste trærne har brede blader.<ref name="Bioma Amazônia"/> Området rommer også oversvømt kantskog eller [[várzea]], sesongskog og [[savanne]]. Skog med sesongmessig vekst dekker store deler av den sørøstlige grensen, med markerte tørre årstider.<ref name="Amazon Ecoregions and Ecology"/> Amazonas inneholder områder med andre typer vegetasjon, som [[gresslette]]r, [[sump]]er, [[bambus]]- og [[Palmer|palmeskoger]].<ref name="About the Amazon" /> I Amazonasregnskogen er det omlag 390 milliarder trær. De gir leveområder og muliggjør liv som via næring og ly til de organismene og dyren som lever i skogen. Trær skygger mot solen, beskytter mot regn og vind, lagrer vann, bevarer jorden, renser luften for forurensende stoffer og lagrer store mengder karbon.<ref name="Sarah">{{Kilde www | forfatter=duPont, Sarah | url=https://amazonaid.org/trees-as-sentient-beings/ | tittel=Amazon Rainforest Trees As Sentient Beings | besøksdato=3. juli 2025 | utgiver=Amazon Aid | arkiv_url= | dato=2025 | format= }}</ref> === Biomer, økosystemer, økotoner og habitater === [[Fil:Parc_amazonien_de_Guyane,_une_balade_à_Saül.jpg|miniatyr|Guiana Amazonian Park i [[Fransk Guyana]] {{byline|Melanie Dinane}}]] Biomet har 53 store [[økosystem]]er og mer enn 600 typer land- og [[Habitat|ferskvannshabitater]]. Av økosystemene er 34 skogområder som dekker 78 % av biomet, 6 er andinske som dekker 1,5 %, 5 er flomsletter som dekker 5,83 %, 5 er savanne som dekker 12,75 % og 2 er tropiske stepper som dekker 1,9 %. Den brasilianske dele av Amazonasregnskogen har 30 av de 53 økosystemene, hvorav 19 er skoger som utgjør 77,5 % av arealet.<ref name="Climate and Conservation" /> Grensene til biomet har [[Ekoton|økotoner]] der det blander seg inn i andre biomer som [[cerrado]].{{sfn|Tosta|Coutinho|2015|p=9}} Økosystemene i biomet inneholder et enormt biologisk mangfold. Det brasilianske miljødepartementet listet i 2013 opp 2500 træsorter og 30 000 plantearter.{{sfn|Tosta|Coutinho|2015|p=10}} Det er 1400 fiskearter, 163 amfibier, 387 krypdyr og mer enn 500 pattedyr, inkludert 90 primater. 87 % av amfibiene, 62 % av krypdyrene, 20 % av fuglene og 25 % av pattedyrene er [[endemisk]]e for biomet.<ref name="Climate and Conservation" /> Videre finnes 109 arter av øgler og [[Amfisbaina|amphisbaena]], samt 138 arter av slanger. Av de 1300 fugleartene som påtreffes er 20 % endemiske og 8,4 % truet.<ref>{{citation|last=Biswas|first=Asit K.|title=Managing Transboundary Waters of Latin America|date=2013|publisher=Routledge|isbn=978-1-135-71524-3|p=57}}</ref> Amazonasregnskogen båstår av en rekke regioner og hver av disse regionene har særegen vegetasjon.<ref name="Amazon Basin Ecoregions">{{citation|ref={{harvid|Amazon Basin Ecoregions – Yale}}|title=Amazon Basin Ecoregions|publisher=Yale University|work=Global Forest Atlas|url=http://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions/amazon-ecoregion|access-date=11. mai 2025|archive-date=23. januar 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210123051823/https://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions/amazon-ecoregion|url-status=dead|archivedate=2021-01-23|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210123051823/https://globalforestatlas.yale.edu/amazon/ecoregions/amazon-ecoregion}}</ref> I den brede definisjonen foretrukket av [[World Wide Fund for Nature]] (WWF) vil amazonasbiomet også inkludere [[tepui]], eller [[Platåberg|bordtoppfjell]], med spesiell vegetasjon.<ref name="About the Amazon" /> === Tropisk regnskog === Regnskogen kjennetegnes av mye nedbør, mer enn 1800 mm årlig, og et varmt og fuktig klima, samt [[Eviggrønn|eviggrønne trær]]. Regnskog har en karakteristisk vertikal lagdeling for plante- og dyrelivet. Den høyeste vegetasjonen, altså trekronene, strekker seg opp mellom 30 og 50 m. De fleste trærne har tykke læraktige blader og grunne rotsystemer. Røttene er vanligvis ikke mer enn noen få cm dype. Regn drypper ned fra bladene og siver ned langs trestammene til bakken og mye vann forsvinner ut av bladene i form av [[transpirasjon]].<ref name="Encyclopædia">{{Kilde oppslagsverk | url= | forfatter= The Editors of Encyclopædia Britannica| tittel= rainforest |utgiver= Encyclopædia Britannica |år= 29. juni 2025|besøksdato=3. juli 2025 | språk=en}}</ref> Laget med trekroner består av vegetasjon som er omtrent 6 m tykt. Noen trær strekker seg over dette laget og blir rundt 60 m høye. Disse trærne har ofte få blader oppover stammen, men desto mer i toppen. Laget med trekroner består av et tette nettverk av blader og grener som danner et «tak» over lagene under. «Taket» blokkerer for vind, nedbør og sollys, og skaper et fuktig, stille og mørkt miljø under. I laget med trekroner spres frø med frukter som mange forskjellige dyr levere av.<ref name="nationalgeographic" /> Disse spesialiserte dyrene har utviklet gode egenskaper for å klatre, gli og hoppe for å finne mat og unnslippe rovdyr.<ref name="Encyclopædia"/> [[Fil:Walking_tree.jpg|mini|Skogbunnen i regnskog i Colombia]] Underskogen ligger flere meter under nivået med trekroner, og har et enda mørkere, roligere og fuktigere miljø. Plantene her er mye kortere og har større blader enn plantene som dominerer trekronene. De store bladene fanger opp det minimale sollyset som slipper gjennom ovenfra. Mange dyr benytter seg av det svakt opplyste miljøet for kamuflasje.<ref name="nationalgeographic" /> Det nest laveste laget av regnskogen er fylt med små trær, [[Lian (plante)|lianer]] og [[epifytt]]er, og planter som [[Orkidéfamilien|orkideer]], [[bromelia]]er og [[bregner]]. Noen av disse er [[Parasittisme|parasittiske]] og kveler vertens stammer, mens andre bruker trærne bare for å klatre. Regnskogbunnen er ikke ufremkommelig. Jordoverflaten er bar, bortsett fra et tynt lag med humus og nedfalne blader.<ref name="Encyclopædia"/> Skogbunnen er det mørkeste laget og det er svært vanskelig for planter å vokse her, derimot er det her foråtnelse og nedbrytning skjer. Nedbrytere, som termitter, snegler, ormer og sopp, trives på skogbunnen. De grunne røttene til trærne absorberer næringsstoffene som dannes ved nedbryting.<ref name="nationalgeographic" /> Klimaet i skogbunnen er meget stabilt. De øvre delene av trekronene og de nedre grenene filtrerer sollys og varmestråling, samt reduserer vindhastigheten, slik at temperaturene holder seg ganske jevne gjennom dagen og natten.<ref name="Encyclopædia"/> === Fuktig skog === [[Fil:Kukenan_Tepuy_at_Sunset.jpg|mini|Kukenan Tepuy i Venezuela. Toppene av [[Tepui]] har unik vegetasjon.]] I den sørvestlige delen av Amazonasskogen er det minst 161 500 km² dominert av [[bambus]]. Denne forekommer i områder hvor det har vært [[Platetektonikk|tektonisk løft]] kombinert med rask [[erosjon]] og dårlig drenering. I hvert område med bambus blomstrer alle plantene hvert 27.–28. år, og produserer et stort antall frø før de dør.<ref>{{citation|title=Bamboo-Dominated Forests of the Southwest Amazon: Detection, Spatial Extent, Life Cycle Length and Flowering Waves|author=Carvalho, Anelena L. de m.fl.|date= 24. januar 2013|doi=10.1371/journal.pone.0054852|pmid=23359438 |journal=PLOS ONE|volume=8|issue=1: e54852|bibcode=2013PLoSO...854852C|pmc=3554598|doi-access=free|p=1}}</ref> Chandleless State Park ligger i sentrum av bambusskogregionen i det sørvestlige Amazonas-biomet, og har tre endemiske arter av bambusslekten Guadua. Vegetasjon er klassifisert som skog med palmer, skog med bambus, alluvial skog med bambus og tett skog.<ref>{{citation|ref={{harvid|PES Chandless – ISA}}|language=pt|title=PES Chandless|publisher=ISA: Instituto Socioambiental|url=https://uc.socioambiental.org/en/arp/3556|access-date=6. mai 2025}}</ref> Før den britiske botenikeren Ghillean Prances utga sin studie i 1979, kalte lokalbefolkningen og mange forskere de permanent vannfylte sumpen i nedre deler av Amazonasregnskogen for «igapó» og alle typer periodisk oversvømmet land for «[[várzea]]».{{sfn|Junk|Piedade|Wittmann|Schöngart|2010|p=15}} En nyere definisjon, som Prance står bak, er denne:{{sfn|Junk|Piedade|Wittmann|Schöngart|2010|p=16}} {| class="wikitable" !Type flom ! Type vann ! Navn |- | rowspan="2" | Sesongbestemt | Whitewater | Sesongbestemt varzea |- | Blackwater | Sesongbestemt igapó |- | rowspan="2" | Tidevann | Saltvann | Mangrove |- | Ferskvann | Tidevanns varzea |- | Uregelmessig nedbør | | Flommarksskog |- | rowspan="2" | Permanent | Whitewater | Permanent sumpskog |- | Svartvann og klart vann | Permanent igapó |} Store oversvømmede områder er Iquitos, Purus, Monte Alegre, Gurupa og Marajó várzeas. Majaró várzea ligger ved munningen av Amazonas og påvirkes av både ferskvann og tidevannsstrømmer.<ref name="Amazon Basin Ecoregions" /> === Campina og campinarana === ''Campina'' er åpen skog på sandjord der sollys kan nå bakken. Mer enn halvparten av artene av orkideer i Amazonasregnskogens lavland finnes i denne typen skog.<ref>{{citation|last=Miranda|first=Francisco|title=Renziana Vol. 4: Cattleya|chapter-url=https://books.google.com/books?id=pQ7PBQAAQBAJ&pg=PA58|access-date=6. mai 2025|volume=4|year=2014|publisher=Schweizerische Orchideenstiftung|chapter=Habitats of the large-flowered Cattleya species in Brazil|id=GGKEY:SYBKXNW1QC1|p=58}}</ref> Begrepene campina og ''campinarana'' beskriver begge hvite sandsavanner som er svært næringsfattige. De kan bli oversvømmet med jevne mellomrom eller sesongmessig.<ref>{{citation|last=Sioli|first=H.|title=The Amazon: Limnology and landscape ecology of a mighty tropical river and its basin|url=https://books.google.com/books?id=BMTtCAAAQBAJ&pg=PA597|access-date=6. mai 2025|date=2012|publisher=Springer Science & Business Media|isbn=978-94-009-6542-3|p=597}}</ref> Vegetasjonen her er forkrøplet.<ref>{{citation|last=Smith|first=Nigel|title=Palms and People in the Amazon|url=https://books.google.com/books?id=glmjBAAAQBAJ&pg=PA236|access-date=6. mai 2025|date=2015|publisher=Springer|isbn=978-3-319-05509-1|p=236}}</ref> Begrepet campinarana brukes om overgangen mellom ''campina'' og regnskogen.<ref>{{citation|last=Ab'Sáber|first=Aziz Nacib|title=Amazônia: do discurso à práxis|year=1996|publisher=EdUSP|isbn=978-85-314-0091-9|p=xlvi}}</ref> Campinarana finnes i isolerte nedbørsområder rundt elvene [[Negro (elv i Brasil)|Rio Negro-]] og [[Branco (elv)|Rio Branco]] nord i Brasil.<ref name="Northwestern Brazil and eastern Colombia">{{citation|last=Sears|first=Robin|publisher=World Wildlife Fund|title=NT0158: Northern South America: Northwestern Brazil and eastern Colombia|url=http://www.worldwildlife.org/ecoregions/nt0158|access-date=6. mai 2025}}</ref> Flekker av campinarana, som kan dekke flere tusen kvadratkilometer, finnes i overgangsregionen fra [[Amasonasskjoldet|Guyanaskjoldet]] til Amazonasbekkenet.<ref>{{citation|title=Rio Negro campinarana|work=Global Species|url=http://www.globalspecies.org/ecoregions/display/NT0158|access-date=6. mai 2025|archive-date=10. juni 2016-|archive-url=https://web.archive.org/web/20160610191106/http://www.globalspecies.org/ecoregions/display/NT0158|url-status=dead}}</ref> Campinarana finnes vanligvis på utlutet hvit sand rundt sirkulære sumpete fordypninger i tropisk fuktig skog i lavlandet. Jorden har lite innhold av næringsstoffer, med svært sur [[humus]]. Campinarana har innslag av savanne, kratt og skog.<ref name="Northwestern Brazil and eastern Colombia"/> Savannen består hovedsakelig av [[Grasfamilien|gress]] og [[lav]], som finnes på våte sletter ved innsjøer og elver.<ref>{{citation|language=pt|title=Regiões Fitoecológicas – Campinarana|work=Ambiente Brasil|date=9. januar 2009|url=http://ambientes.ambientebrasil.com.br/natural/regioes_fitoecologicas/regioes_fitoecologicas_-_campinarana.html|access-date=6. mai 2025}}</ref> Krattet har bar sand, urteaktige planter, busker og trær ikke høyere enn 7 m.<ref name="Northwestern Brazil and eastern Colombia"/> === Restinga === [[Fil:Lagoa_dos_Peixes_-_Lençois_Maranhenses.jpg|mini|Sanddyner og vegetasjon i [[Lençóis Maranhenses nasjonalpark]].]] Restingas er en type kystdynehabitater som strekker seg langs kysten av det nordøstlige Brasil. Den er ispedd [[lagune]]r, [[mangrove]]r og flekker av [[caatinga]] savanne. Landet bak sanddynene kan bestå av dvergpalmer, bromeliaer, bregner, busker, gress og krat. De mer utsatte områdene har hovedsakelig middels høyt gress og kratt, mens lune områder har områder med kaktus og lavtvoksende tørt kratt. [[Økoregion]]en har forskjellige endemiske arter. [[Lençóis Maranhenses nasjonalpark]] verner et stort område av dette habitatet.<ref name="Northeastern Brazil restingas">{{citation|title=Northeastern Brazil restingas (NT0144)|journal=National Geographic|year=2010|url=http://www.nationalgeographic.com/wildworld/profiles/terrestrial/nt/nt0144.html|access-date=6. mai 2025 |url-status=bot: unknown|archive-url=https://web.archive.org/web/20100308075232/http://www.nationalgeographic.com/wildworld/profiles/terrestrial/nt/nt0144.html|archive-date=8. mars 2010}}</ref><ref>{{Kilde www | url= https://www.oneearth.org/ecoregions/northeast-brazil-restingas/ | forfatter= Schipper, Jan | tittel= Northeast Brazil Restingas | besøksdato= 27. juni 2025 | utgiver=one earth | arkiv_url= | dato = 23. september 2020}}</ref> === Elvesletter === [[Fil:Amazon_CIAT_(2).jpg|mini|Luftfoto av Amazonas regnskog nær [[Manaus]] i Brasil.]] Hvert år blir 250 000 km² av Amazonas elvesletter oversvømt, noe som utgjør 3–4 % av amazonasbekkenet. Når oversvømmelsen inntreffer mottar området næringsrike sedimenter fra [[Andesfjellene]]. På grunn av dette har økosystemer og habitater utviklet seg med et stort antall arter. Årsaken til oversvømmelsene er sesongvis kraftig nedbør og at elvene er slake. Vannstanden hever seg 7,5–15 m og vannet når opptil 20 km ut fra sine normale elvebanker. En egen skogtype vokser i områdene som blir satt under vann.<ref name="About the Amazon" /> == Biologisk mangfold, flora og fauna == [[Fil:Giant_Waxy_Monkey_Frog.jpg|mini|[[Avskoging]] i Amazonas-regnskogen truer mange arter av trefrosker, som er svært følsomme for miljøendringer (På bildet en [[Phyllomedusa bicolor|gigantisk bladfrosk]])]] Selv om Amazonasregnskogen utgjør mindre enn 1 % av jordens landoverflate inneholder den 18 % av alle [[karplanter]], 14 % av verdens fugler, 9 % av pattedyr, 8 % av amfibier og 18 % av tropiske fiskearter. En antar i tilegg at 1 g av jord fra regnskogen kan inneholde tusen forskjellige sopparter. Opptil 90 % av artene i visse områder antas å være ukjent for vitenskapen. En svært stor andel av artene i Amazonasregnskogen er [[endemisk]]e, hvilket vil si at de ikke påtreffes noe annet sted. Således er 34 % av pattedyrene og 20 % av fuglene endemiske, det samme gjelder for 58 % av ferskvannsfiskene.{{sfn|Vergara|2022|p=14–19}} Biomet går over flere land og eksakte tall for antall arter finnes ikke.<ref name="Fauna and Flora">{{Kilde www | forfatter=| url= https://ispn.org.br/en/biomes/amazon/fauna-and-flora-of-the-amazon/ | tittel=Fauna and Flora of the Amazone | utgiver= ISPN - Instituto Sociedade, População e Natureza | utgivelsesår= |besøksdato= 6. mai 2025}}</ref> Amazonas regnskog er hjemsted til rundt 40 000 plantearter, 2,5 millioner insektarter, rundt 1300 fugler og 430 arter av [[pattedyr]],<ref name="nationalgeographic">{{Kilde www | url=https://education.nationalgeographic.org/resource/rain-forest/ | forfatter= | tittel=Rainforest | besøksdato= 3. juli 2025 | utgiver=National Geographic | arkiv_url= | dato = 30. mai 2025}}</ref> samt rundt 2200 fiskearter.<ref name="AlbertReis2011">{{cite book|author1=James S. Albert|author2=Roberto E. Reis|title=Historical Biogeography of Neotropical Freshwater Fishes|url=http://www.ucpress.edu/book.php?isbn=9780520268685|date=8. mars 2011|publisher=University of California Press|page=308| archive-url= https://web.archive.org/web/20110630102154/http://www.ucpress.edu/book.php?isbn=9780520268685| archive-date= 30. juni 2011| url-status=live}}</ref> Én av fem av alle jordens fuglearter finnes i Amazonas regnskog, og én av fem av fiskeartene lever i Amazonas elver og bekker. Forskere har beskrevet mellom 96 660 og 128 843 [[Virvelløse dyr|virvelløse]] arter i Brasil alene.<ref>{{cite journal | last = Lewinsohn | first = Thomas M. |author2=Paulo Inácio Prado |date=juni 2005 | title = How Many Species Are There in Brazil? | journal=Conservation Biology | volume = 19 | issue = 3 | pages = 619–624 | doi = 10.1111/j.1523-1739.2005.00680.x| bibcode = 2005ConBi..19..619L | s2cid = 84691981 }}</ref> Tettheten av arter er formidabel. Hver [[hektar]] av Amazonasregnskogen inneholder rundt 1 milliard av [[virvelløse dyr]]. Mengden arter per hektar er vist i tabellen:<ref>{{cite news |last1=Costa |first1=Camilla |title=Amazon under threat: Fires, loggers and now virus |url=https://www.bbc.com/news/science-environment-51300515 |access-date=6. mai 2025 |agency=BBC |date=21. mai 2020}}</ref> {| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center" |+Antall arter per hektar i Amazonas regnskog ! Type organisme: !! [[Fugler]] !! [[Tre|Trær]] !! [[Epifytt]]er !! [[Krypdyr|Reptiler]] !! [[Amfibier]] !! [[Fisk]] !! [[Primater]] |- | Antall arter per hektar: || 160 || 310 || 96 || 22 || 33 || 44 || 10 |} Det biologiske mangfoldet i Amazonas blir stadig mer truet, først og fremst på grunn av tapte habitater forårsaket av avskoging, samt økt hyppighet av branner. Over 90 % av Amazonas plante- og virveldyrarter (13 000–14 000 totalt) kan ha blitt påvirket til en viss grad av branner.<ref name="Feng-2021">{{Cite journal|author=Feng, Xiao m.fl.|date=1. september 2021|title=How deregulation, drought and increasing fire impact Amazonian biodiversity|url=https://www.nature.com/articles/s41586-021-03876-7|journal=Nature|volume=597|issue=7877|language=en|pages=516–521|doi=10.1038/s41586-021-03876-7|pmid=34471291|bibcode=2021Natur.597..516F|s2cid=237388791|issn=1476-4687|access-date=6. mai 2025|archive-date=12. september 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210912203827/https://www.nature.com/articles/s41586-021-03876-7|url-status=live}}</ref> === Fauna === Fordi området strekker seg over flere land finnes ikke eksakte tall for antall arter. I delen som er innenfor Brasils genser er det minst 311 pattedyr, 1300 fugler, 273 krypdyr, 232 amfibier og 1800 fiskearter (i ferskvann). I elvene finner finnes pattedyr som [[amazonasdelfin]] og [[Delfiner|arasildeltadelfin]], [[amazonasmanat]], [[kjempeoter]] og [[Oter|elveoter]]. I skogene finnes den truede [[jaguar]]en, [[maurslukere]] og at stort antall arter av [[primater]] som kapusineraper, [[edderkoppape]]r, ullaper og [[brølaper]], samt fugler som [[Hvithodehegre]] og [[natthegre]]. I følge Chico Mendes Institute for Biodiversity Conservation (ICMBio), er biomet tilholdssted for 10 % av verdens primatarter.<ref name="Fauna and Flora" /><ref name="Northeastern Brazil restingas" /> Det er et stort mangfold av fisk, som [[Arapaima gigas]], Brachyplatystoma capapretum, [[pirayaer]], [[Lungefisker|søramerikansk lungefisk]] (Lepidosiren paradoxa), [[Skjellfinnefisker|sommerfuglfisk]], [[haier]], [[elektrisk ål]] og [[skater]]. Variasjonen av fisk er så stor at biomet inneholder 85 % av artene i hele Sør-Amerika, omtrent 2000. Reptiler er også rikelig tilstede i Amazonas: [[alligatorer]] (inkludert [[svartkaiman]], den største av alle alligatorer, opptil 6 meter lang), [[skilpadder]], [[øgle]]r og [[slanger]], som [[anakonda]].<ref name="Fauna and Flora" /> Regnskogen inneholder flere arter som kan være farlige for mennesker. Blant de største rovdyrene er svartkaiman, jaguar, [[puma]] og anakondaer.<ref name=>{{Kilde www | forfatter= Price, Cory | url=https://www.worldatlas.com/articles/the-most-dangerous-animals-of-the-amazon-rainforest.html | tittel= The Most Dangerous Animals of the Amazon Rainforest | besøksdato= 17. juni 2025| utgiver= worldatlas.com | arkiv_url= | dato = 24. november 2023 | format= }}</ref> I elven kan elektriske åler gi elektriske støt som kan bedøve eller drepe, mens pirayaer er kjent for å bite og skade mennesker.<ref>{{cite news | title=Piranha 'less deadly than feared' | date=2. juli 2007 | work=BBC News |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6259946.stm | access-date=24. juni 2025 | archive-url=https://web.archive.org/web/20070707045045/http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6259946.stm | archive-date=7. juli 2007 | url-status=live}}</ref> Ulike arter av [[pilgiftfrosker]] skiller ut [[Lipofile stoffer|lipofile]] [[Alkaloid|alkaloidtoksiner]] gjennom kjøttet. Det er også mange parasitter og sykdomsbærere. [[Vampyrflaggermus]] bor i regnskogen og kan spre [[Rabies|rabiesviruset]].<ref>{{cite journal | author1=da Rosa | author2=Elizabeth S. T. | title=Bat-transmitted Human Rabies Outbreaks, Brazilian Amazon | journal=Emerging Infectious Diseases |date=August 2006 | volume=12 | issue=8 | pages=1197–1202 | pmid=16965697 | pmc=3291204 | doi=10.3201/eid1708.050929|display-authors=etal}}</ref> Det er mange amfibier i vann og jordsmonn i Amazonas. De er frosker og padder i forskjellige størrelser og farger. Det er også et stort antall arter av fugler, som [[Tukanfamilien|tukaner]], [[parakitter]], røde [[araer]], orgelsmett og [[harpyørn]]. Det største antallet arter er imidlertid blant leddyrene (som hovedsakelig omfatter insekter, edderkoppdyr og krepsdyr). Det er anslått at det er 2,5 millioner slike arter. Det er mengde biller, sommerfugler, møll, maur, edderkopper, fluer, bier, veps og flere andre.<ref name="Fauna and Flora" /><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.worldwildlife.org/stories/what-animals-live-in-the-amazon-and-8-other-amazon-facts | tittel= What animals live in the Amazon? And 8 other Amazon facts | besøksdato= 29. april 2025 | utgiver= World Wildlife Fund | arkiv_url= | dato = 2025 | format= }}</ref> === Flora === Det biologiske mangfoldet av plantearter er det høyeste på jorden og en studie fra 2001 fant at en kvart kvadratkilometer (62 dekar) ecuadoriansk regnskog hadde mer enn 1100 trearter.<ref>{{cite journal | last=Wright | first=S. Joseph | title=Plant diversity in tropical forests: a review of mechanisms of species coexistence | journal=Oecologia | date=12. oktober 2001 | volume=130 | issue=1 | pages=1–14 | doi=10.1007/s004420100809| pmid=28547014 | bibcode=2002Oecol.130....1W | s2cid=4863115 }}</ref> Gjennomsnittlig plantebiomasse er beregnet til 356 ± 47 tonn per hektar, men med store variasjoner.<ref>{{cite journal | last=Laurance | first=William F. m.fl. | title=Relationship between soils and Amazon forest biomass: a landscape-scale study | journal=Forest Ecology and Management | date=14. juni 1999 | volume=118 | issue=1–3 | pages=127–138 | doi=10.1016/S0378-1127(98)00494-0| bibcode=1999ForEM.118..127L }}</ref> Det totale antallet [[Tre|treslag]] i regionen er anslått til 16 000.<ref>{{Kilde www | url=https://www.sciencedaily.com/releases/2013/10/131017144538.htm | forfatter= | tittel=Scientists estimate 16,000 tree species in the Amazon | besøksdato=29. juni 2025| utgiver= Field Museum – ScienceDaily| arkiv_url= | dato=17. oktober 2013}}</ref> Det grønne bladarealet til planter og trær i regnskogen varierer med omtrent 25 % som følge av sesongmessige endringer. Bladene utvider seg i den tørre årstiden når sollys er på sitt sterkeste, og gjennomgår deretter [[absisjon]] i den våte årstiden. Disse endringene gir en balanse av karbon mellom fotosyntese og respirasjon.<ref>{{cite journal | author=Mynenia, Ranga B. | title=Large seasonal swings in leaf area of Amazon rainforests | journal=Proceedings of the National Academy of Sciences | date=13. mars 2007 | volume=104 | pmid=17360360 | issue=12 | pages=4820–4823 | pmc=1820882 | doi=10.1073/pnas.0611338104 |bibcode = 2007PNAS..104.4820M |display-authors=etal| doi-access=free }}</ref> Det er en mengde trær av stor betydning som [[açai]], [[Ekte gummitre|gummitre]], [[andiroba]] (''Carapa guianensis''), pupunha (''Bactris gasipaes''), [[mahogni]], [[Sederslekten|sedertre]], [[kakao]], cupuassu (''Theobroma grandiflorum''), [[guarana]] og tucuma (''Astrocaryum aculeatum''). Dinizia excelsa er det høyeste treslaget og kan bli nesten 90 m høyt. Noen andre kjente planter er Amazonavannlilje, assai og [[guarana]].<ref name="Fauna and Flora" /> En har kjennskap til at mer enn 100 planter i Amazonasregnskogen har blitt kultivert, i alle fall til en viss grad. På denne måten har plantelivet blitt påvirket av menneskene som har levd der.{{sfn|Nobre|2021|p=18–19}} <gallery mode="packed" heights="120"> Fil:Hoatzins_in_Brazil.jpg| [[Hoatzin (fugl)|Hoatzin]] Fil:Avicularia-geroldi-subadult.jpg|[[Mygalomorphae]] Fil:Giant_Centipede_(Scolopendra_gigantea)_over_40_cm_long_-_Preserved_Specimen.jpg|[[Tusenbein|Kjempetusenbein]] Fil:Purus_Red_Howler_Monkey.jpg|[[Brølaper|Bruleape]] Fil:Heliconia_aemygdiana_(14551077262).jpg|''Heliconia'' Fil:Manuel_Antonio_(43).JPG|Brunstrupet dovendyr Fil:Emperor_Tamarin_(EXPLORE)_(9714001143).jpg|[[Keisertamarin]] Fil:Dendrobates_azureus_(Dendrobates_tinctorius)_Edit.jpg|Blå pilgiftfrosk Fil:Uakari_male.jpg|[[Rødfjesuakari]] Fil:Eunectes_murinus.jpg|[[Anakonda|Grønn anakonda]] Fil:Black_caiman_Macrofotografie_2.jpg|[[Svartkaiman]] Fil:Standing_jaguar.jpg|[[Jaguar]] Fil:Isulas_(8583611782).jpg|Kulemaur Fil:Many_parrots_-Anangu,_Yasuni_National_Park,_Ecuador_-clay_lick-8.jpg|Papegøyer Fil:Pipa_pipa01.jpg|Frosk Fil:Ara_macao_-_two_at_Lowry_Park_Zoo.jpg|[[Gulvingerødara]] Fil:Titanus_giganteus_MHNT_dos.jpg|[[Titanus giganteus]] </gallery> == Menneskenes historie i Amazonas == [[Fil:Spix Reiseatlas original 67.jpg|mini|Bilder av urfolk i Amazonasregnskogen fra den tysk zoologen [[Johann Baptist von Spix]]s reise i 1823–1831.]] [[Fil:Skyline_Parcial_de_Manaus.jpg|mini|Byen [[Manaus]] med over 2 millioner innbyggere er den største byen i Amazonas-bekkenet.{{sfn|Vergara|2022|p=29–35}}]] Mennesker har vært tilstede i Amazonasregnskogen i minst 12 000 år.{{sfn|Vergara|2022|p=14–19}} Påfølgende utvikling førte til forhistoriske bosetninger langs periferien av skogen innen 1250 etter Kristus, noe som førte til endringer i skogdekket.<ref>{{Kilde artikkel|doi=10.1126/science.1086112|url=https://www.science.org/doi/10.1126/science.1086112|tittel=Amazonia 1492: Pristine Forest or Cultural Parkland?|etternavn1=Heckenberger, Michael J.|etternavn2=Kuikuro, Afukaka|etternavn3=Kuikuro, Urissapá Tabata|etternavn4=Russell, J. Christian|etternavn5=Schmidt, Morgan|etternavn6=Fausto, Carlos|etternavn7=Franchetto, Bruna|publikasjon=Science|dato=19. september 2003|bind=301|hefte=5640|sider=1710–1714|bibcode=2003Sci...301.1710H|pmid=14500979}}</ref> Lenge trodde man at skogen aldri har vært annet enn tynt befolket. Årsaken var at en har ansett det som umulig å opprettholde en stor befolkning basert på jordbruk, fordi jordsmonnet er så dårlig. Arkeolog Betty Meggers argumenterte for denne oppfatningen, noe hun beskrev i boken ''Amazonia: Man and Culture in a Counterfeit Paradise''. Hun hevdet at en befolkningstetthet på 0,2 per km² er det maksimale som kan opprettholdes.<ref>{{cite journal| last=Meggers | first=Betty J. |url=https://www.science.org/doi/10.1126/science.302.5653.2067b| title=Revisiting Amazonia Circa 1492 | journal=Science | date=19. desember 2003 | volume=302 | issue=5653 | pages=2067–2070 | doi=10.1126/science.302.5653.2067b | pmid=14684803| s2cid=5316715 }}</ref> Nyere [[antropologi]]ske funn har imidlertid vist tegn til at regionen faktisk var tett befolket.<ref>{{Kilde avis|etternavn=Margolis|fornavn=Mac|dato=6. februar 2025|tittel=Lost cities of the Amazon: how science is revealing ancient garden towns hidden in the rainforest|url=https://www.theguardian.com/global-development/2025/feb/06/ancient-garden-cities-amazon-indigenous-technologies-archaeology-lost-civilisations-environment-terra-preta|besøksdato=11. mai 2025|avis=The Guardian|språk=en|issn=0261-3077}}</ref> Områdene i Upano-dalen i dagens østlige [[Ecuador]] har oppstått før alle kjente komplekse Amazonas-samfunn.<ref>{{Kilde avis|etternavn=Yuhas|fornavn=Alan|etternavn2=Jiménez|fornavn2=Jesus|dato=23. januar 2024|tittel=Remnants of Sprawling Ancient Cities Are Found in the Amazon|url=https://www.nytimes.com/2024/01/23/science/ecuador-amazon-cities-discovery.html|besøksdato=11. mai 2025|avis=The New York Times|språk=en|issn=0362-4331}}</ref> De tidlige boseterne utviklet forskjellige kulturer, noe som har gitt seg utslag i forskjellige kunstneriske utrykk i stein, samt at de også anvendte forskjellige verktøy av stein. Rundt 5000 år før Kristus utviklet forskjellige grupper keramikk. Utviklingen skjedde uavhengig og på forskjellige steder. Kulturene formet regionale identiteter, og gruppene hadde blitt påvirket av naturmiljøet og motsatt.{{sfn|Nobre|2021|p=15}} Flere millioner mennesker kan ha levd i Amazonas-regionen på begynnelsen av 1500-tallet, fordelt på tette kystbebyggelser, slik som den ved [[Marajó]], i tillegg til bosettere i innlandet.<ref name="park">{{cite book|title=Tropical Rainforests|author=Chris C. Park|page=108|year=2003|publisher=Routledge|url=https://books.google.com/books?id=4WQf6RZAiKcC&pg=PA108|isbn=978-0-415-06239-8|archive-date=10. januar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20220110100622/https://books.google.com/books?id=4WQf6RZAiKcC&pg=PA108|url-status=live}}</ref> Basert på estimater for mulig matproduksjon antydes det at over 8 millioner mennesker bodde i Amazonas i 1492.<ref>{{Kilde artikkel|doi=10.1098/rspb.2015.0813|tittel=The domestication of Amazonia before European conquest|etternavn1=Clement|fornavn1=Charles R.|etternavn2=Denevan|fornavn2=William M.|etternavn3=Heckenberger|fornavn3=Michael J.|etternavn4=Junqueira|fornavn4=André Braga|etternavn5=Neves|fornavn5=Eduardo G.|etternavn6=Teixeira|fornavn6=Wenceslau G.|etternavn7=Woods|fornavn7=William I.|issn=0962-8452|pmc=4528512|pmid=26202998}}</ref> Fra begynnelsen av 1500-tallet og frem til 1700 hadde befolkningen blitt redusert med 90 %. Reduksjonen skyldes slaveri, kampanjer for utryddelse og utbrudd av sykdommer som menenskene fra Europa og Afrika hadde med seg.{{sfn|Nobre|2021|p=14}} I 1900 var urbefolkningen på rundt 1 million, og i begynnelsen av 1980-årene var den mindre enn 200 000.<ref name="park" /> Amazonas-regionen har rundt 2000 en befolkning på 47 millioner, hvorav 2,2 millioner er urbefolkning fra mer enn 511 forskjellige grupper. Av urbefolkningen er det 66 grupper som er isolerte eller aldri har hatt kontakt med verden utenfor. Livet til urbefolkningen er sterkt avhengig av at skogen beholdes intakt fordi deres kultur er fysisk og åndelig tilknyttet området.{{sfn|Gagen|2022|p=11–12}}{{sfn|Vergara|2022|p=14–19}} Størsteparten av de som bor i Amazonas-regionen holder imidlertid til i byer.{{sfn|Vergara|2022|p=14–19}}{{sfn|Nobre|2021|p=22}} == Utnyttelse av naturressurser == [[Fil:The big mine in amazon rainforest BRAZIL - panoramio.jpg|mini|Gruvedrift i Amazonasregnskogen. {{byline|James Martins}}]] Produkter som tas ut fra Amazonasregnskogen er tømmer, kveg for kjøtt- og lærproduksjon, soya, olje og gass og vannkraft, samt mineraler. Disse produktene eksporteres til Kina, Europa, USA og Russia og mange andre land. Hele området rudnt Amazonas var en bakevje, men som siden 1970-årene er del av den globaliserte økonomien.<ref name="The World's Largest Rainforest" /> Halvparten av storskala avskogning skjer i tre steg: Først tømmerhugst, så brukes hugstområdet til beiteland, deretter utvikles det videre som jordbruksland for soya, [[mais]], [[ris]], [[palmeolje]] og [[sukkerrør]].<ref name="destruction">{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.wrm.org.uy/bulletin-articles/how-different-forms-of-green-extractivism-are-causing-the-destruction-of-the-amazon-forest | tittel=How different forms of ‘green’ extractivism are causing the destruction of the Amazon forest | besøksdato= 28. juni 2025 | utgiver= World Rainforest Movement | arkiv_url= | dato = 27. februar 2024| format= }}</ref> I 1970-årene gikk gikk verden, og Latinamerika med den, inn i en epoke med eksport og markedsliberal økonomi. Befolkningen i regionen ble byboere og en del av de landområder som før var felles ble overtatt av private firmaer. I nyere tid er regionen en viktig leverandør av råvarer som jernmalm, soyabønner, kjøtt, petroleumsprodukter, gull, tømmer og elektrisk kraft. Denne utviklingen har ført til betydelig avskoging og miljøproblemer uten at livsbetingelsene for befolkningen har blitt særlig forbedret.{{sfn|Nobre|2021|p=21}}{{sfn|Gagen|2022|p=8–9}} Gjeld pekes på som et strukturelt problem og indirekte årsak til ødeleggelse av Amazonasregnskogen. Landene hvor regnskogen ligger er i kategorien mellominntektsland, noe som betyr at de ikke er kvalifisert til å få lån til lav rente eller utviklingshjelp.{{sfn|Quintanilla|León|Josse|2022|p=13}} I 1970-årene begynte byggingen av motorveien [[Transamazônica]] som representerte en stor trussel mot regnskogen. I tillegg til denne finnes mange illegale veier som gir tilgang til vanskelig tilgjenngelie områder. Formålet med Transamazônica var å få en sammenhengende vei fra kystbyen João Pessoa til den nordøstre delen av Peru. Veien går rundt 4000 km inn i skogen, imidlertid har veien aldri blitt ferdigstilt på grunn av finansieringsproblemer og andre utfordringer.<ref name="Deforestation in the Amazon Rainforest">{{Kilde www | forfatter=Wegrowski, Brandon | url= https://ballardbrief.byu.edu/issue-briefs/deforestation-in-the-amazon-rainforest | tittel= Deforestation in the Amazon Rainforest | besøksdato= 11. mai 2025 | utgiver= Ballard Brief. | arkiv_url= | dato = desember 2019 }}</ref> Endringene i Amazonasregnskogen har skjedd med minimale krav til miljø og med styresmakter som har gitt stadig mer etter. Det oppstår spenninger mellom økonomisk eksportavhengighet av råstoffer, internasjonal økonomis avhengighet av ressurser fra regionen, ujevnt maktforhold, sosial ulikhet, vold, korrupsjon og lovløshet.{{sfn|Vergara|2022|p=29–35}} I årene 2015–2019 ble mer enn 230 urfolkledere drept på grunn av konflikter om land og naturressurser.{{sfn|Quintanilla|León|Josse|2022|p=4–5}} Forsøk på skogsbevaring og utvikling har vært utsatt for både fremgang og tilbakeslag, på grunn av skiftende prioriteringer og mulighet til å håndtere problemene.{{sfn|Vergara|2022|p=29–35}} === Tømmerdrift === [[Fil:Desmatamento e Queimdas 2020 (50208637693).jpg|mini|Tømmerstokker fra Amazonasregnskogen.]] Helt siden kolonitiden har tropisk tømmer vært atraktivt som materiale i interiører og møbler i bygninger, noe som tidlig førte til aktiv tømmerhugst.<ref name="destruction" /> Selv om bare få trær er store nok til å være kommersielt drivverdige, fører uttak til at mange mindre trær skades og at trekroner som dekker området åpnes opp. Store tømmerstokker transporteres ut med traktorer og gir skader på skogbunnen og gir erosjon, vasker vekk næringsstoffer og påvirker bekker og elver. Imidlertid kan skogen vokse til igjen, men tar lang tid. Tømmerdrift kan være bærekraftig og gi langsiktige inntekter, men ofte skjer hogsten illegalt og for kortsiktig profitt.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://wwf.panda.org/discover/knowledge_hub/where_we_work/amazon/amazon_threats/other_threats/logging_amazon/ | tittel=Razing the land to feed massive timber hunger | besøksdato= 28. juni 2025 | utgiver= WWF | arkiv_url= | dato = | format= }}</ref> === Storfeproduksjon og jordbruk === [[Fil:Desmatamento e Queimdas 2020 (50224337731).jpg|mini|Kveg i et avskoget område i Apuí kommune. {{byline|Bruno Kelly}}]] De største driverne for tap og skader på skogen har endret seg over tid. Etter 2000 skyldes størsteparten av presset storfeproduksjon, som for en stor del går til eksport.{{sfn|Gagen|2022|p=8–9}} Fra 1985 til rundt 2022 har arealene avsatt til jordbruk blitt tiplet.{{sfn|Quintanilla|León|Josse|2022|p=12}} === Oljeutvinning === Etter oppdagelsen av [[petroleumsreservoar|petroleumsforekomster]] i regnskogen i Amazonas har oljeboring økt jevnt, og nådde en topp i det vestlige Amazonas i 1970-årene og i 2000-årene har boringen fortsatt med økt styrke.<ref>{{cite web|url=https://www.livescience.com/46319-oil-drilling-contaminated-amazon.html|title=Oil Drilling Contaminated Western Amazon|work=livesciences.com|date=13. juni 2014|access-date=22. juni 2025|archive-date=18. februar 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190218081842/https://www.livescience.com/46319-oil-drilling-contaminated-amazon.html|url-status=live}}</ref> Oljeselskapene må etablere sin virksomhet ved å åpne nye veier gjennom skogene, noe som ofte bidrar til avskoging i området,<ref>{{cite web|url=http://wwf.panda.org/knowledge_hub/where_we_work/amazon/amazon_threats/other_threats/oil_and_gas_extraction_amazon/|title=Oil and Gas Extraction in the Amazon|work=wwf.panda.org|access-date=22. juni 2025|archive-date=18. februar 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190218021157/http://wwf.panda.org/knowledge_hub/where_we_work/amazon/amazon_threats/other_threats/oil_and_gas_extraction_amazon/|url-status=live}}</ref> samt at reptiler, amfibier, fugler og andre dyr blir ihjelkjørt og at habitatene fragmenteres.{{sfn|Vergara|2022|p=56–59}} 9,4 % av Amazonas territorium er påvirket av oljeutvinning (2022).<ref name=Mongabay>{{cite web |last1=Sierra Praeli |first1=Yvette |title=The Amazon will reach tipping point if current trend of deforestation continues |url=https://news.mongabay.com/2022/10/the-amazon-will-reach-tipping-point-if-current-trend-of-deforestation-continues/ |website=Mongabay |date=3. oktober 2022 |publisher=Amazon Network of Georeferenced Socio-Environmental Information (RAISG) |access-date=22. juni 2025}}</ref> Konsesjoner for petroleumsuvinning og gruvedrift er gitt for 15 % av Amazonasregnskogen, foregår i 30 % av de beskyttede arealene og 37 % av reservatene for urbefolkningen er påvirket av gruvedrift, olje og gassutvinning. Seriøse selskaper har ikke vært spesielt interessert i å etablere seg i Amazonas, derimot har samarbeidende kriminelle og militære grupper vært sterkt utbredt. Denne involveringen har resultert i ekstrem voldsbruk og miljøødeleggelser, for eksempel oljeutslipp.{{sfn|Vergara|2022|p=72–78}} === Gruvedrift === [[Fil:THE_BIG_MINE_IN_AMAZON_RAINFOREST_BRAZIL_-_panoramio.jpg|miniatyr|Brasiliansk gruvedrift. {{byline|James Martins}}]] Gruvedrift er også en viktig pådriver for avskogingen. 17 % av arealet av Amazonas regnskog er påvirket av gruvedrift.<ref name="Mongabay"/> På grunn av svært stor økning av markedsprisen på gull siden 1979 har illegale og uformelle gullgruver oppstått mange steder i Amazonasregnskogen. Gruvedrift allene er estimert å bidra med rundt 10 % av avskogningen. Spesielt gir det uheldige konsekvenser at kvikksølv brukes i utvinningsprosessen. Kvikksølv brytes ikke ned, men transporteres med vann og i luften, skader økosystemene og gir helseskader for befolkningen.{{sfn|Vergara|2022|p=68–71}} Overgangen til sol- og vindkraft, digitalisering, økte etterspørselen etter cassiteritt (for utvinning av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]]) som også brukes til å finansiere gullgruvedrift, [[mangan]] og [[kobber]], noe som har tiltrukket seg mange illegale gruvearbeidere til Amazonas. Dette førte til avskoging, ulike miljømessige og sosiale problemer.<ref>{{cite web |title=How different forms of 'green' extractivism are causing the destruction of the Amazon forest |url=https://www.wrm.org.uy/bulletin-articles/how-different-forms-of-green-extractivism-are-causing-the-destruction-of-the-amazon-forest |website=World Rainforest Movement |access-date=20. august 2024}}</ref><ref>{{cite news |last1=Cowie |first1=Sam |title=The lawless mining gangs targeting the Amazon's precious green energy minerals |url=https://www.theguardian.com/global-development/article/2024/aug/02/black-gold-cassiterite-mining-energy-transition-minerals-destroying-indigenous-yanomami-rainforest-ibama-environment |access-date=22. juni 2025 |agency=The Guardian |date=2. august 2024}}</ref> Generelt setter den store og økende etterspørselen etter metaller og mineraler, spesielt til produksjon av elektriske biler, press på regnskogen.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.regnskog.no/no/nyheter/ny-rapport-eus-elbilpolitikk-kan-koste-18-fotballbaner-med-odelagt-skog | tittel= EUs elbilpolitikk kan koste verden 18 fotballbaner med ødelagt skog – hver dag i 25 år | besøksdato= 25. juni 2025 | utgiver= Regnskogfondet| arkiv_url= | dato = 20. mai 2025 | format= }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Bispo, Fábio | url= https://infoamazonia.org/en/2024/06/11/energy-transition-creates-a-race-for-strategic-minerals-with-5000-applications-in-the-amazon/| tittel= Energy transition creates a race for strategic minerals with 5,000 applications in the Amazon | besøksdato= 25. juni 2025 | utgiver= InfoAmazonia | arkiv_url= | dato = 11. juni 2024| format= }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Stanimirova, Radost m.fl. | url= https://www.wri.org/insights/how-mining-impacts-forests | tittel= Mining Is Increasingly Pushing into Critical Rainforests and Protected Areas | besøksdato= 25. juni 2025 | utgiver= World Resources Institute | arkiv_url= | dato = 23. oktober 2024 | format= }}</ref> === Vannkraft og dammer === Vannkraftverk med store dammer påvirker flommønstre som er avgjørende for å gi miljømessige signaler til arter slik at de kan fullføre sin livssyklus. Et annet problem er at vanntilførsel til flomsletter ikke lengre skjer som før. I tillegg resulterer oppstår opphopning av sedimenter som gir endringer i landskapet, samt forstyrrer strømmen av næringsstoffer og flyten av sedimenter til flomsletter og andre habitater. Demninger innebærer ofte oversvømmelse av store områder. Større demninger kan oversvømme store områder slik at habitater ødelegges. Vannkraftverk er den vanligste årsaken til nedgradering, reduksjon eller tap av juridisk beskyttelse av verneområder.{{sfn|Vergara|2022|p=62–65}} === Handel med eksotiske dyr === På grunn av Amazonasregnskogens enorme innhold av arter er den også utsatt for lovlig og ulovlig utførsel og salg av eksotiske planter og dyr. Denne handlene har ført med seg overbeskatning av truede arter, spesielt de som også er utsatt for tap av habitat. Illegal handel med eksotiske arter skjer også sammen med annen ulovlige aktiviteter som gruvedrift, narkotikahandel og ulovlig hogst. Handel med planter og dyr er drevet at et globalt marked for gastronomi og medisin, i tillegg til etterspørsel etter eksotiske kjæledyr.{{sfn|Vergara|2022|p=79–83}} == Ødeleggelser av regnskogen == [[Fil:Desmatamento e Queimdas 2020 (50224562942).jpg|mini|Hugget og brent skog i Apuí kommune. {{byline|Bruno Kelly}}]] En regner med at av Amazonasregnskogens 15 000 arter av trær, er 36–57 % sannsynligvis truet med global utryddelse. Dog er tallene usikre siden mange arter ikke har fått sin status vurdert.{{sfn|Nobre|2021|p=30}} Eviggrønne skoger i Amazonas står for omtrent 10 % av verdens terrestriske [[Primærproduksjon|primærproduktivitet]] og 10 % av [[Karbonsluk|karbonlagrene]] i [[økosystem]]ene,<ref name="Melillo">{{cite journal | last=Melillo | first=J.M. | author2=McGuire, A.D.|author3= Kicklighter, D.W.|author4= Moore III, B.|author5= Vörösmarty, C.J.|author6= Schloss, A.L. | title=Global climate change and terrestrial net primary production | journal=Nature | date=20. mai 1993 | volume=363 | pages=234–240 | doi=10.1038/363234a0 | issue=6426|bibcode = 1993Natur.363..234M| s2cid=4370074 }}</ref> i størrelsesorden 1,1 × 10<sup>11</sup> tonn karbon.<ref name="Tian">{{cite journal | last=Tian | first=H. | author2=Melillo, J.M.|author3=Kicklighter, D.W.|author4=McGuire, A.D.|author5=Helfrich III, J.|author6=Moore III, B.|author7= Vörösmarty, C.J. | s2cid=84534340 | title=Climatic and biotic controls on annual carbon storage in Amazonian ecosystems | journal=Global Ecology and Biogeography |date=juli 2000 | volume=9 | issue=4 | pages=315–335 | doi=10.1046/j.1365-2699.2000.00198.x| bibcode=2000GloEB...9..315T | url=http://pdfs.semanticscholar.org/de21/e86593d886ca629fd9a232a8a26cba75ed8b.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20210421174927/http://pdfs.semanticscholar.org/de21/e86593d886ca629fd9a232a8a26cba75ed8b.pdf |archive-date=21. april 2021 |url-status=live}}</ref> Amazonasregnskogen anslås å ha akkumulert 0,62 ± 0,37 tonn karbon per hektar per år mellom 1975 og 1996.<ref name="Tian" /> I 2021 ble det for første gang oppdaget at Amazonas avga mer klimagasser enn det absorberte.<ref name="FoxAlex">{{cite news |last1=Fox |first1=Alex |title=The Amazon Rainforest Now Emits More Greenhouse Gases Than It Absorbs |url=https://www.smithsonianmag.com/smart-news/amazon-rainforest-now-emits-more-greenhouse-gases-it-absorbs-180977347/ |access-date=24. juni 2025|work=Smithsonian Magazine |language=en |archive-date=7. april 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210407182526/https://www.smithsonianmag.com/smart-news/amazon-rainforest-now-emits-more-greenhouse-gases-it-absorbs-180977347/ |url-status=live }}</ref> [[Avskoging]] i Amazonasregionen har negativ innvirkning på det lokale [[klima]]et.<ref>{{Kilde artikkel|doi=10.1126/sciadv.aba2949|etternavn2=Nobre|fornavn2=Carlos|bibcode=2019SciA....5A2949L|issn=2375-2548|pmc=6989302|pmid=32064324}}</ref> Det var en av hovedårsakene til den alvorlige [[tørke]]n i Brasil i årene 2014–2015.<ref>{{Kilde avis|etternavn=Watts|fornavn=Jonathan|tittel=The Amazon effect: how deforestation is starving São Paulo of water|url=https://www.theguardian.com/cities/2017/nov/28/sao-paulo-water-amazon-deforestation|besøksdato=24. juni 2025|byrå=The Guardian|dato=28. november 2017}}</ref><ref>{{Kilde avis|etternavn=Verchot|fornavn=Louis|tittel=The science is clear: Forest loss behind Brazil's drought|url=https://forestsnews.cifor.org/26559/the-science-is-clear-forest-loss-behind-brazils-drought?fnl=|besøksdato=24. juni 2025|byrå=Center for International Forestry Research (CIFOR)|dato=29. januar 2015}}</ref> Dette er fordi fuktigheten fra skogene er viktig for nedbøren i [[Brasil]], [[Paraguay]] og [[Argentina]]. Halvparten av nedbøren i området kommer fra skogene.<ref>{{cite journal |last1=E. Lovejoy |first1=Thomas |last2=Nobre |first2=Carlos |title=Amazon Tipping Point |journal=Science Advances |volume=4 |issue=2 |pages=eaat2340 |date=21. februar 2018|doi=10.1126/sciadv.aat2340 |pmid=29492460 |pmc=5821491 |bibcode=2018SciA....4.2340L }}</ref> Ofte sies det at skogen produsere mer enn en fjerdedel av jordens oksygen, men det riktige er at mye av oksygenomsetningen finner sted i området. Nettobidraget fra Amazonasskogens økosystemer til verdens oksygenbeholdning er omtrent null.<ref>{{cite web|last=Katarina|first=Zimmer|date=28. august 2019|title=Why the Amazon doesn't really produce 20% of the world's oxygen|url=https://www.nationalgeographic.com/environment/article/why-amazon-doesnt-produce-20-percent-worlds-oxygen|access-date=24. juni 2025|website=National Geographic|archive-url=https://web.archive.org/web/20210218183525/https://www.nationalgeographic.com/environment/article/why-amazon-doesnt-produce-20-percent-worlds-oxygen |archive-date=18. februar 2021 }}</ref> Det er således ikke riktig at regnskogen er «verdens lunger».<ref>{{Kilde www|url=https://www.minervanett.no/amazonas-mediekritikk/myten-om-jordens-lunger/193979|tittel=Myten om jordens lunger|besøksdato=4. juli 2025|dato=2019-08-23|fornavn=Jan Arild |etternavn=Snoen|språk=no|verk=www.minervanett.no}}</ref> === Avskoging === [[Fil:Operação_Hymenaea,_Julho-2016_(29399454651).jpg|mini|Avskoging i delstaten [[Maranhão]] i Brasil.]] [[Fil:Terra Indígena Porquinhos, Maranhão (38928905194).jpg|mini|Skogbranner i et urfolksterritorium Brasil.]] [[Fil:2021_Top_ten_countries_for_tropical_primary_forest_loss_-_World_Resources_Institute.svg|mini|Mesteparten av Amazonas regnskog er innenfor Brasils grenser, hvor tapet av tropisk [[urskog]] i betydelig grad overgår tapet i de andre landene regnskogen er del av.<ref name="WRI_20240404">{{Kilde www|url=https://research.wri.org/gfr/latest-analysis-deforestation-trends|forfatter=Weisse, Mikaela ; Goldman, Elizabeth og Sarah Carter|tittel=Forest Pulse: The Latest on the World's Forests|dato=4. april 2024|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230627150528/https://research.wri.org/gfr/latest-analysis-deforestation-trends|arkivdato=27. juni 2023|forlag=World Resources Institute|url-status=live}}</ref>]] [[Fil:20220910_Amazon_deforestation_and_degradation,_by_country_-_Amazon_Watch.svg|mini|Totalt sett har 20 % av regnskogen i Amazonas blitt «forvandlet» (avskoget) og ytterligere 6 % har blitt «sterkt forringet», noe som får Amazon Watch til å advare om at Amazonia er midt i en krise mot et vippepunkt.{{sfn|Quintanilla|León|Josse|2022|p=8}}]] [[Fil:Indian_protesters_from_Vale_do_Javarí_in_Belém_2009_1530FP8886.jpg|mini|Urfolksdemonstranter fra Vale do Javari]] Før 1960-årene var tilgangen til skogens indre svært begrenset, og skogen forble i utgangspunktet intakt.<ref name="Kirbyetal-2006">{{cite journal |author1=Kirby, Kathryn R. |author2=Laurance, William F. |author3=Albernaz, Ana K. |author4=Schroth, Götz |author5=Fearnside, Philip M. |author6=Bergen, Scott |author7=M. Venticinque, Eduardo |author8=Costa, Carlos da |title=The future of deforestation in the Brazilian Amazon |journal=Futures |year=2006 |volume=38 |issue=4 |pages=432–453 |doi=10.1016/j.futures.2005.07.011 |url=http://philip.inpa.gov.br/publ_livres/Preprints/2006/Futures-Amazon.pdf |citeseerx=10.1.1.573.1317 |archive-date=22. juli 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180722043255/http://philip.inpa.gov.br/publ_livres/Preprints/2006/Futures-Amazon.pdf |url-status=live }}</ref> Farmer som ble etablert i 1960-årene var basert på jordbruk og [[svedjebruk]]. Imidlertid klarte ikke kolonistene å administrere åkrene og avlingene på grunn av stadig reduksjon av jordens fruktbarhet og [[ugress]]invasjon. Jordsmonnet i Amazonas er produktivt i bare en kort periode, så bøndene flyttet stadig til nye områder for å rydder mer land. Disse praksisene førte til avskoging og forårsaket omfattende miljøskader.<ref>Watkins, J., Griffiths, G., & University of Reading. Department of Geography. (2000). Forest destruction and sustainable agriculture in the Brazilian Amazon : a literature review. Dept. of Geography, University of Reading. p=15–17</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Deforesting the Earth: From Prehistory to Global Crisis|etternavn=Williams|fornavn=M.|utgiver=The University of Chicago Press|isbn=978-0-226-89947-3|utgave=Abridged|utgivelsessted=Chicago}}</ref> Fra 2002 til 2022 har over 27 millioner hektar av urskogen i Amazonas-biomet gått tapt. I tillegg har 6,7 millioner hektar blitt påvirket av branner. I den brasilianske delen av Amazonas, hvor tapene har vært akselrerende, har tapene av skog vært opp mot 30 %.{{sfn|Gagen|2022|p=7}} Tapene av skog har vært variabel fra region til region, noe som skyldes skiftende politiske holdninger. Om skogen skal reddes må alle de ni landene gå sammen for et samordnet og ambisiøst opplegg.{{sfn|Gagen|2022|p=7–8}} Ifølge ''Coalizão Brasil Clima, Florestas e Agricultura'' («Brasils koalisjon for klima, skog og landbruk»), foregår rundt 90 % av avskogingen i landet ulovlig.<ref>{{kilde www | url=https://coalizaobr.com.br/en/posicionamentos/taking-back-control-of-deforestation-and-combating-illegality-are-premises-for-a-brazil-that-wants-to-be-an-agri-environmental-leader/| tittel= Taking back control of deforestation and combating illegality are premises for a Brazil that wants to be an agri-environmental leader| utgiver= Brasils koalisjon for klima, skog og landbruk| dato= 2019| besøksdato=4. juli 2025| språk=en| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190902205117/http://www.coalizaobr.com.br/home/index.php/en/position-papers-2/item/956-taking-back-control-of-deforestation-and-combating-illegality-are-premises-for-a-brazil-that-wants-to-be-an-agri-environmental-leader| arkivdato=2019-09-02| url-status=ok}}</ref> === Skogbranner === Branner i Amazonasregnskogen har blitt stadig mer intense på grunn av klimaendringer. Samtidig bidrar brann til stadig flere branner ved å gi gunstige forhold for utbrudd. Dette på grunn mindre kompakt, tørrere og mer brannfarlig vegetasjon enn i opprinnelig skog. I fremtiden kan skogbrann gi større bidrag til klimagassutslipp enn avskogning, spesielt om klimaendringer og arealbruksendringer skjer innover i områder utsatt for brann.{{sfn|Vergara|2022|p=52–55}} Skogbranner er ikke noe som Amazonasregnskogen gjennom evolusjon har utviklet seg til å tåle. Under normale forhold er vegetasjonen lite brennbar på grunn av høy fuktighet. Når branner starter er det underskogen som rammes og som ødelegges. Brannene her utvikler seg sakte, avgir lite energi og brenner sjeldent høyere enn 0,5 m. Imidlertid kan store trær også dø etter at underskogen er ødelagt, dessuten dør dyr som ikke greier å flykte raskt nok og store habitatområder skades. Skogbrannene kan dermed endre økosystemene og ha store konsekvenser oppover i de [[Trofisk nivå|trofiske nivåene]]. Skogen kan restitueres etter branner, men det tar lang tid og i hvilken grad den bygger seg opp er usikkert. Skogbrannene fører i tillegg til stor betydning på tap av karbon.{{sfn|Vergara|2022|p=52–55}}{{sfn|Nobre|2021|p=24}} Ettersom disse brannene fortsetter å bevege seg nærmere sentret av Amazonasbekkenet, vil innvirkning på det biologiske mangfoldet bare øke i omfang, ettersom det kumulative brannpåvirkede området er korrelert med antall arter som påvirkes.<ref name="Feng-2021" /> === Klimaendring, vippepunkter og overgang til et annet biom === Amazonasregnskogen har betydning for de globale klimasystemet.{{sfn|Gagen|2022|p=11–12}} En vitenskapelig artikkel publisert i [[Nature]] fra 2021 indikerer at regnskogen slipper ut mer [[klimagass]]er enn [[Karbonsluk|den absorberer]] totalt sett. Påvirkninger av klimaendringer og menneskelige aktiviteter i området, hovedsakelig på grunn av skogbranner, arealbruk og avskoging, forårsaker effekter som sannsynligvis resulterer i en netto oppvarmingseffekt på klimasystemet.<ref name="FoxAlex"/><ref>{{cite journal |last1=Covey |first1=Kristofer m.fl |title=Carbon and Beyond: The Biogeochemistry of Climate in a Rapidly Changing Amazon |journal=Frontiers in Forests and Global Change |date=2021 |volume=4 |doi=10.3389/ffgc.2021.618401 |language=English |issn=2624-893X|doi-access=free |bibcode=2021FrFGC...4.8401C }}.</ref><ref>{{Cite journal|last1=Gatti|first1=Luciana V.|date=14. juli 2021|title=Amazonia as a carbon source linked to deforestation and climate change|url=https://doi.org/10.1038/s41586-021-03629-6|journal=Nature|language=en|volume=595|issue=7867|pages=388–393|doi=10.1038/s41586-021-03629-6|pmid=34262208|bibcode=2021Natur.595..388G|s2cid=235906356|issn=0028-0836|access-date=22. juni 2025}}</ref> Det er utpekt flere kritiske terskelverdier eller [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]], der det er risiko for positiv tilbakekobling, det vil si effekter som forsterker hverandre, degenererer skogen og kan få konsekvenser lokalt, regionalt eller for hele biomet:{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}}{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}}<ref name="Flores">{{Kilde artikkel | forfattere = Flores, Bernardo M. m.fl. | tittel = Critical transitions in the Amazon forest system | publikasjon = Nature | år = 14. februar 2024 | bind = 626 | hefte = | sider = 555–564 | doi = 10.1038/s41586-023-06970-0 | url = https://doi.org/10.1038/s41586-023-06970-0 | format= | ISSN = }}</ref> * Årlig nedbør lavere enn 1000–1500 mm * Årlig tørketid lengre enn syv måneder. Tørketiden har økt med rundt 3,5 dager per tiår siden 1979.{{sfn|Gagen|2022|p=16–17}} * Reduksjon på 200 mm nedbør per år i lavlandsområdene. * Global oppvarming over 2 °C. Uansett vil enhver temperaturøkning gi risiko for at en nærmer seg en kritisk terskel, dessuten har også andre forhold som lengden av tørketiden innvirkning.{{sfn|Gagen|2022|p=16–17}} * Totalt avskoging over 20–25 % Omtrent en tredjedel av amazonasbiomets areal har opplevd minst ett av disse vippepunktene,{{sfn|Gagen|2022|p=4–6}} og rundt 75 % av skogen har mistet evnen til å ta seg opp igjen etter forstyrrelser som ekstreme branner og klimahendelser.{{sfn|Gagen|2022|p=4–6}}<ref>{{Cite journal |last1=Boulton |first1=Chris A. |last2=Lenton |first2=Timothy M. |last3=Boers |first3=Niklas |date=7. mars 2022 |title=Pronounced loss of Amazon rainforest resilience since the early 2000s |journal=Nature Climate Change |volume=12 |issue=3 |language=en |pages=271–278 |doi=10.1038/s41558-022-01287-8 |bibcode=2022NatCC..12..271B |s2cid=247255222 |issn=1758-6798 |doi-access=free }}</ref> Regnskogen påvirker sitt eget klima ved å holde i gang og forsterke tilstrømningen av fuktige luftmasser fra Atlanterhavet.{{sfn|Gagen|2022|p=16}} Grunnleggende kan en si at skogen beskytter skogen, og motsatt vil tap forsterke tap. Når skog går tapt har det stor betydning for [[evapotranspirasjon]], det vil si vann som fordamper fra landoverflaten og vegetasjon, for eksempel er evapotranspirasjon fra jordbruksmark bare 10 % så stor som fra intakt regnskog.{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}} Fordi skogsområdene i de sørlige og østlige deler av Amazonasregnskogen bidrar mest til å opprettholde de atmosfæriske elvene, altså fuktige luftstrømmer, er tap av skog her mest kritisk.{{sfn|Gagen|2022|p=22}} For degenerering av Amazonasregnskogen er det identifisert at positiv tilbakekobling skjer slik:{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}} # Tap av skog # Redusert evapotranspirasjon og resirkulering av vann # Redusert nedbør # Lengre tørkeperiode # Redusert relativ luftfuktighet # Økt hyppighet, omfang og varighet av skogbrann, samt økt brennbar skog # Ytterligere skogstap I løpet av 2000-årene har et areal på rundt 85 000 km² av primærskog (urskog) brent ned. Desto tørrere klima jo mer brennbar blir skogbunnen. Siden 2000 har det vært flere tørkeperioder med omfattende tilfeller av skogbranner.{{sfn|Gagen|2022|p=23}} Det foreligger studier som antyder at en ytterligere ødeleggelse av 5 % mer av skogen vil føre til at vippepunkter overskrides. Ved passering av vippepunktene og overgang til en ny tilstand har studier foreslått fire forskjellige mulige utganger:{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}}<ref name="Flores" /> * Sesongvis tørr tropisk skog med store trekroner. * Savanne * Degenerert skog uten store trekroner i store deler av biomet. * Sekundær (ny) skog med store trekroner i store deler av biomet. Det er ingen vitenskapelig konsensus om hvilke av disse utkommene som er mest sannsynlige.{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}} En artikkel i [[Nature]] i 2024 prognoserte at innen 2050 ville 10–47 % av Amazonasregnskogen være utsatt for forskjellige forstyrrelser som kan utløse uønskede økosystemendringer og forverre regionale klimaendringer.<ref name="Flores" /> Det kan tenkes at de mest utsatte delene vil gå over til å bli et permanent degenerert område, mens de arealene som er best ivaretatt og minst påvirkningen fortsatt vil være skogkledde. Når og hvordan vippepunktene vil utvikle seg er uvisst, det en uansett tar for sikkert er at det vil ha globale konsekvenser.{{sfn|Gagen|2022|p=12–14}} === Menneskelige konsekvenser av ødeleggelser av regnskogen === [[Fil:Desmatamento e Queimdas 2020 (50224339136).jpg|mini|Tett røyk og luftforurensning i Apuí kommune på grunn av mange skogbranner i regionen. {{byline|Bruno Kelly}}]] En studie utført av WWF har påvist av avskoging, skogbrann, luftforurensning, temperaturendringer og endringer av økosystemer påvirker menneskers helse og velbefinnende. Det er påvist at rundt 120 000 mennesker i regionen hvert år må legges inn på sykehus på grunn luftveisproblemer ved sesongvise skogbranner. I tillegg oppstår økt dødeligheten på grunn av luftveissykdommer og lungekreft.{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}} Videre er konsekvenser av ødeleggelser av skogen er mulig spredning av smittsomme sykdommer og utvikling av nye sykdommer, blant annet på grunn av smitte fra dyr til mennesker. En regner med at området kan ha stort potensiale for utvikling og spredning av zoonotisk [[koronavirus]]. Andre problemer er utfordringer med matsikkerhet, noe som igjen gir økt press på økosystemene og urinnvånernes territorier, avler konflikter og vold.{{sfn|Vergara|2022|p=22–28}}{{sfn|Nobre|2021|p=32–33}} Risikoen for å passere vippepunkter øker på grunn av økende globale temperaturer, noe som vil påvirke klimasystemet ikke bare i regionen, men vil kunne få betydning for redusert nedbør i Sentral-Amerika, Nord-Amerika i tillegg til fjerne områder som Kina og India. Derfor er det av stor viktighet at globale mål for å stoppe klimaendringer oppnås, spesielt fordi viktig matproduksjon i Brasil, Bolivia, Paraguay og Uruguay kan bli påvirket negativt.{{sfn|Gagen|2022|p=8–9}}{{sfn|Vergara|2022|p=14–19}} Videre vil det føre til tap av biologisk mangfold og kritiske materielle og ikke-materielle [[økosystemtjenester]]. Økosystemtjenester innebærer blant annet produksjon av landbruks- og skogbruksprodukter, vannforsyning, karbonlagring, lagring av næringsstoff i biomasse og jord, samt regulering av vannstrømmer. Med en reduksjon i beholdningene av naturkapital og økosystemtjenester vil generasjonsrikdommen (nåværende og fremtidig beholdning av naturlig, menneskelig og fysisk kapital) og velvære bli dramatisk påvirket.<ref>{{Cite journal |last1=Banerjee |first1=Onil m.fl. |date=1. desember 2022 |title=Can we avert an Amazon tipping point? The economic and environmental costs |journal=Environmental Research Letters |language=en |volume=17 |issue=12 |pages=125005 |doi=10.1088/1748-9326/aca3b8 |bibcode=2022ERL....17l5005B |s2cid=253666282 |issn=1748-9326|doi-access=free |hdl=1871.1/949d3af3-f463-40cc-90ab-1f9ff3060125 |hdl-access=free }}</ref> == Mulighet for skogsvennlig økonomi == I 2024 var muligens 40 % av Amazonasregnskogen under en eller annen bevaring, mens offisielle data bare oppgir at 28 % er beskyttet. I april 2024 var det flere hundre organisasjoner som gikk inn for en målsetning om at minst 80 % av skogen skal beskyttes innen 2025.<ref>{{Kilde www | forfatter=Kimbrough, Liz | url= https://news.mongabay.com/2024/07/study-says-40-of-amazon-rainforest-is-protected-more-than-officially-recorded/ | tittel= Study says 40% of Amazon region is potentially conserved — more than officially recorded | besøksdato= 22. juni 2025 | utgiver= Mongabay | arkiv_url= | dato =1. juli 2024 | format= }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://amazonia80x2025.earth/organizations-supporting-80-protection-of-the-amazonia-by-2025/ | tittel= Organizations supporting 80% protection of Amazonia by 2025 | besøksdato= 22. juni 2025 | utgiver= The Amazonia 80x2025 | arkiv_url= | dato = 2. april 2024| format= }}</ref> I 2023 publiserte [[Verdensbanken]] rapporen ''A Balancing Act for Brazil's Amazonian States: An Economic Memorandum''. I rapporten sies det at økonomiske tap på grunn av avskoging i Brasil kan nå rundt 317 milliarder dollar per år, omtrent syv ganger høyere sammenlignet med kostnadene for alle varer produsert gjennom avskoging. Rapporten foreslår programmer for en økonomisk utvikling uten avskogning i regionen i Amazonasregnskogen.<ref name=TheWorldBank>{{cite web |title=World Bank: Brazil faces $317 billion in annual losses to Amazon deforestation |url=https://8point9.com/world-bank-brazil-faces-317-billion-in-annual-losses-to-amazon-deforestation#:~:text=BRAZIL%20could%20face%20losses%20of,commodities%20taken%20from%20the%20rainforests. |website=8.9ha. | date=24. mai 2023 |publisher=World Bank |access-date=3. juli 2025}}</ref><ref name=Balancing>{{cite book |title="A Balancing Act for Brazil's Amazonian States: An Economic Memorandum." Executive Summary booklet. |date=2023 |publisher=The World Bank |url=https://openknowledge.worldbank.org/server/api/core/bitstreams/1f668cc8-747d-44c8-aedc-825d3dd98884/content |access-date=3. juli 2025}}</ref> For å beskytte Amazonasregnskogen, redusere negativ innvirkning på biodiversitet, gi urbefolkningen beskyttelse og sikre et godt liv for menneskene der, trengs en modell for styring der konservering og bærekraftig utvikling, samt restaurering.{{sfn|Vergara|2022|p=102–111}} Et fond, kalt Amazonasfondet, ble opprettet av brazilianske myndigheter i 2008 og har til hensikt å mota donasjoner for å redusere avskogning. Norge og Tyskland er de største bidragsyterne.<ref>{{Kilde www | forfatter= Young, Holly | url= https://www.dw.com/en/how-to-protect-the-amazon-and-who-should-pay/a-70309693 | tittel= How to protect the Amazon and who should pay | besøksdato= 22. juni 2025 | utgiver= Deutsche Welle | arkiv_url= | dato = 10. april 2024 | format= }}</ref> == Se også == * [[Amazonas-pakten]] (OCTA) == Litteratur == *{{citation | ref={{SfnRef|Junk|Piedade|Wittmann|Schöngart|2010}} | title=Amazonian Floodplain Forests: Ecophysiology, Biodiversity and Sustainable Management | last1=Junk | first1=Wolfgang J. | last2=Piedade | first2=Maria T. F. | last3=Wittmann | first3=Florian | first4=Jochen | last4=Schöngart | first5=Pia | last5=Parolin | date=2011 | publisher=Springer Science & Business Media | isbn=978-90-481-8725-6 }} *{{citation | ref={{SfnRef|Tosta|Coutinho|2015}} |last1=Tosta |first1=Antonio Luciano de Andrade |last2=Coutinho |first2=Eduardo F. |title=Brazil |date=2015 |publisher=ABC-CLIO |isbn=978-1-61069-258-8 }} * {{Kilde bok | ref={{SfnRef|Gagen|2022}} | forfatter=Gagen, Mary m.fl. | utgivelsesår=November 2022 | tittel=RISKING THE AMAZON: WHY WE NEED IMMEDIATE ACTION TO REDUCE THE TIPPING POINT RISK | forlag=WWF UK | isbn= | språk=en | url=https://www.wwf.org.uk/our-reports/risking-amazon }} * {{Kilde bok | ref={{SfnRef|Vergara|2022}} | forfatter=Vergara, A m.fl. | utgivelsesår=November 2022 | tittel=Living Amazon Report 2022 | utgivelsessted=Quinto, Ecuador | forlag=WWF | isbn=978-9942-924-05-6 | språk=en | url=https://www.worldwildlife.org/publications/living-amazon-report-2022 }} * {{Kilde bok | ref={{SfnRef|Nobre|2021}} | forfatter=Nobre, Carlos m.fl. | utgivelsesår=2021 | tittel= Science Panel for the Amazon – Executive Summary of the Amazon Assessment Report 2021 | utgivelsessted=New York, USA | forlag= United Nations Sustainable Development Solutions Network | isbn= | språk= en | url= https://www.theamazonwewant.org/wp-content/uploads/2022/06/220717-SPA-Executive-Summary-2021-EN.pdf }} * {{Kilde bok | ref={{SfnRef|Quintanilla|León|Josse|2022}} | forfatter=Quintanilla, Marlene; León, Alicia Guzmán og Josse, Carmen | utgivelsesår=2022 | tittel=The Amazon against the clock: a Regional Assessment on Where and How to protect 80% by 2025 (Executive summary) | utgivelsessted= | forlag= | språk=en | url=https://amazonia80x2025.earth/ }} == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.ecuadors.org/rainforest/ Regnskogen i Amazonas Ecuador] * [https://gfr.wri.org/latest-analysis-deforestation-trends Forest Pulse: The Latest on the World’s Forests] * [https://worldrainforests.com/amazon/ The Amazon Rainforest: The World's Largest Rainforest] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sør-Amerikas geografi]] [[Kategori:Brasils geografi]] [[Kategori:Venezuelas geografi]] [[Kategori:Perus geografi]] [[Kategori:Colombias geografi]] [[Kategori:Bolivias geografi]] [[Kategori:Ecuadors geografi]] [[Kategori:Surinams geografi]] [[Kategori:Guyanas geografi]] [[Kategori:Fransk Guyanas geografi]] [[Kategori:Regnskog]] [[Kategori:Brasils natur]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Amazonasregnskogen
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Citation
(
rediger
)
Mal:Citation/core
(
rediger
)
Mal:Citation/identifier
(
rediger
)
Mal:Citation/make link
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Gjem ved utskrift
(
rediger
)
Mal:Harvid
(
rediger
)
Mal:Hide in print
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Kun ved utskrift
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Only in print
(
rediger
)
Mal:Sfn
(
rediger
)
Mal:SfnRef
(
rediger
)
Mal:Str left
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataFlaggbilde
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon