Redigerer Amatørastronomi

[[Fil:Astronomy_Amateur_3_V2.jpg|thumb|right|Amatørastronomer ved [[Delawareelven]] benundrer nattehimmelen under [[meteorsverm]]en [[Perseidene]] i august 2006.]]
'''Amatørastronomi''' er studier av [[astronomi]]ske objekter og fenomener som utføres [[amatør]]messig (her i betydningen ikke-yrkesmessig), med eller uten hjelpemiddel. Amatørastronomen har ikke astronomi som primær kilde for sin forsørging men driver med astronomi utelukkende av interesse. Mange amatørastronomer er nybegynnere mens andre har en høy eksamen innen astronomi og/eller arbeider sammen med profesjonelle astronomer. Det er ikke alltid lett å sette et klart skille mellom amatører og profesjonelle innen astronomien, blant annet på grunn av at visse yrkesaktive astronomer påbegynte sin karriere som amatører.<ref name="NE" />

Amatørastronomi assosieres vanligvis med studier av [[Himmelhvelving|nattehimmelen]] når de fleste [[himmellegeme]]r og fenomener er synlige, men det finnes amatørastronomer som også jobber på dagen med blant annet studier av [[solflekk]]er og [[solformørkelse]]r. Iblant brukes ikke mer enn det blotte øyet ved nattstudiene, men mange benytter [[kikkert]]er, [[teleskop]] og andre instrumenter.

Det finnes en rekke foreninger for amatørastronomer, eksempelvis [[Norsk Astronomisk Selskap]] (NAS) som ble dannet i 1938. Innen astronomien spiller amatørforskningen fremdeles en aktiv rolle, blant annet for oppdagelsen av nye [[komet]]er.

== Historie ==
[[Fil:Wilhelm Herschel 03.jpg|thumb|[[William Herschel]] (1738–1822), begynte som ren amatør, men lykkes blant annet i å oppdage planeten [[Uranus]].]]
Astronomi anses som en av de eldste [[vitenskap]]ene. Frem til 1600-tallet og produksjonen av det første nasjonale teleskopene utgjorde amatørastronomien hele feltet astronomi. Enda var det mye mer vanlig at observasjoner ble gjort med egne utstyr. [[William Herschel]] (1738&ndash;1822) og [[William Parsons]] (1800&ndash;1867) blir noen ganger regnet som amatørastronomiens fedre.<ref name="NE" />

Amatørastronomi som ikke har noe vitenskapelig formål er imidlertid et nyere fenomen. Det var ikke før siste halvdel av 1800-tallet at astronomiske instrumenter begynte å bli produsert i større skala for allmennheten. Et ytterligere skritt ble tatt i 1880 med utgivelsen av ''Astronomie Populaire'' av [[Camille Flammarion]] (1842–1925).

Det er derfor vanskelig å nøyaktig angi når amatørastronomien slik vi kjenner den begynte. Hvordan det enn måtte være med den avgrensingen finnes det tre avgjørende steg i amatørastronomiens utvikling på 1900-tallet som alle anses å ha hatt en stor betydning:
*Første tredjedel av 1900-tallet: Industriell produksjon av astronomiske instrumenter begynte, først og fremst kikkerter og teleskop.
*Tidlig 1970-tallet: De første teleskopene av typen [[Schmidt-Cassegrain-teleskop|Schmidt-Cassegrain]] og [[Dobsonteleskop|Dobson]] ble sluppet på markedet. Dette økte kvaliteten på amatørobservasjonene betraktelig til en forholdsmessig lav kostnad.
*Rundt 1990: De første astronomiske instrumentene produsert i [[Kina]] begynner å komme på markedet. Dette har ført til et omfattende prispress hvorpå instrumentene ble enda billigere. Amatørastronomi har derfor blitt tilgjengelig for langt flere.

== Typer av observasjoner ==
Sammen studerer amatørastronomene en rekke himmellegemer og astronomiske [[fenomen]]er. Vanlige objekter som observeres er [[Månen]], [[planet]]ene, [[stjerne]]r, [[stjernetåker]], [[galakse]]r, [[komet]]er og [[meteorsverm]]er. Ressursene er ofte betydelig mer begrenset enn for yrkesastronomene, og det er vanlig at man spesialiserer seg på spesielle objekter, typer av objekter eller spesielle hendelser som interesserer den enkelte amatørastronomen. En gren av amatørastronomien er [[astrofotografi|amatørastrofotografi]] der man forsøker å ta bilder av det man studerer. Dette har blitt stadig mer populært etter som prisen på avansert utstyr som trengs for å få gode resultat har gått ned i pris.

De fleste amatørene jobber med [[Fargespekter|synlig lys]], men en minoritet eksperimenterer med bølgelengder utenfor dette spektret. Pioneren innen amatørradioastronomien, [[Karl Guthe Jansky]], begynte å observere himmelen ved [[radiobølger|radiofrekvenser]] på 1930-tallet og etter det har interessen økt. Enkelte benytter seg av hjemmelagde radioteleskop mens andre benytter teleskop som opprinnelig ble lagt for profesjonelle studier, men som senere har blitt tilgjengelige for allmennheten. Et eksempel på et slikt teleskop er [[One-Mile Telescope]]. Ikke-visuelle felt inkluderer også anvendelsen av [[infrarød stråling|infrarøde]] filtre på vanlige teleskop, og bruken av radioteleskop.

== Vanlige hjelpemiddel == 
[[Fil:Meadelx200 kl.jpg|thumb|left|Et [[teleskop|amatørteleskop]] av den populære typen [[Schmidt-Cassegrain-teleskop|Schmidt-Cassegrain]].]]
Amatørastronomer benytter en rekke instrumenter for å studere himmelen, avhenging av en kombinasjon av deres interesse og tilganger. Metodene inkluderer å helt enkelt observere nattehimmelen med det blotte øyet, bruk av [[kikkert]], et stort antall typer [[teleskop]]er med ulik kvalitet og grad av forstørrelse, samt andre sofistikerte instrumenter som [[CCD]]-kameraer. Det finnes kommersielt lagde teleskoper som mange benytter seg av, men det er ikke helt uvanlig at amatørastronomene foretrekker å bygge sine egne teleskoper. Enkelte har til og med selve byggingen av teleskop som sin hovedinteresse innen amatørastronomien.

Selv om man har en tendens til å samle mer og mer spesialisert og kraftig utstyr over tid, kan relativt enkle instrument ofte være å foretrekke for visse oppgaver. Kikkert, for eksempel, som kjent ikke gir en like høy forstørrelse som et teleskop gir et betydelig videre [[synsfelt]] som er nyttig ved studier av visse objekter på nattehimmelen.

Amatørastronomer bruker også [[stjernekart]] som, avhengig av erfaring og formål, kan være alt fra enkle [[planisfære]]r til detaljerte kart over et spesifikt område på himmelen. Det finnes et stort utvalg av [[software]] som brukes av amatørastronomer, inkludert program som genererer kart over himmelen, program for astrofotografi og software som gjør beregninger for enkelte astronomiske fenomen.

Mange er nøye med å holde oversikt over de observasjonene de gjør, ofte i form av en observasjonslogg. Disse loggene beskriver vanligvis hvilke elementer som ble studert, når de ble studert samt detaljer som ble studert. Noen ganger forekommer det også enkelte skisser som en delt av loggene mens fotografier har blitt mer vanlig den seneste tiden.

[[Internett]] er et svært viktig verktøy for amatørastronomien. Nesten alle astronomiforeninger, også de met kun et fåtall medlemmer, har egne nettsider.<ref name="astronomyclubs" /> Populariteten til CCD-kameraer blant amatørene har ført til et stort antall nettsider om deres bilder og utstyr. Mye av det sosiale samspillet mellom amatørastronomene foregår gjennom e-postlister eller nyhetsgrupper på Internett, for eksempel på [[Yahoo]].<ref name="Yahoo" /> Mye av handelen av produkter relatert til amatørastronomi gjøres også via Internett. Mange nettsider brukes også som verktøy for å planlegge nattens observasjoner.

== Vitenskapelig forskning ==
[[Fil:Comet-Ikeya-Zhang.jpeg|thumb|Kometen [[Ikeya-Zhang]], fotografert av en amatørastronom 1. april 2002.]]
Vitenskapelig forskning er som oftest ikke hovedmålet for mange amatørastronomer i motsetning til profesjonelle astronomer. Arbeid med vitenskapelige resultater er imidlertid mulig og mange amatørastronomer har bidratt med kunnskap til vitenskapen. Ofte bruker amatørastronomi og nevnes som ett av de få gjenværende vitenskapelige felt hvor amatører fremdeles kan bidra med verdifulle data. For å markere dette delere [[Astronomical Society of the Pacific]] hvert år ut en pris til en amatørastronom for viktige bidrag til astronomien.<ref name="ASP award" />

Den største andelen av de vitenskapelige bidragene skjer i form av datainnsamling. Spesielt gjelder dette det stort antall amatørastronomer med små teleskop er mer effektive enn det relative lite antallet store teleskoper som er tilgjengelige for profesjonelle forskere. Flere organisasjoner som Center for Backyard Astrophysics forsøker å samordne disse bidragene.<ref name="CBA" />

Amatørastronomer er ofte av avgjørende betydning for studier av lysstyrkevariasjoner hos [[variabel stjerne|variable stjerne]], for søk etter [[komet]]er og for å lete etter [[supernova]]e i fremmede galakser.<ref name="PAC" />

Amatørastronomer bidrar også med å spore [[asteroide]]r, samt observere formørkelser og skyggeeffekter fra ulike objekter.<ref name="PAC" /><ref name="erols" /> Ytterligere oppgaver amatører kan være til hjelp med er når man vil oppdatere foreldete baneberegninger av asteroider og [[Naturlig satellitt|planetmåner]].<ref name="erols" />

Med mer avansert utrustning, men fremdeles billig sett fra en profesjonell synsvinkel, kan amatørastronomer måle opp spektre fra astronomiske objekter,<ref name="erols" /> noe som kan gi data av høy kvalitet om målingene gjøres nøyaktig. Amatørastronomer kan imidlertid også benytte seg av enorme mengder data som store instrument fra den profesjonelle astronomien har produsert. Ikke sjeldent finner amatørastronomer fenomener som vitenskapsfolk har oversett, for eksempel små medlemmer av [[Kreutz-gruppen]], en spesiell kategori av kometer. Mye av disse dataene er fritt tilgjengelige på Internett for hvem som helst å undersøke.

Både før og nå har amatørastronomer spilt en stor rolle i oppdagelsen av nye kometer, ofte får slike kometer oppdagerrens navn.<ref name="erols" /> Forskningsprosjekt som [[LINEAR|Lincoln Near-Earth Asteroid Research]] og [[Near Earth Asteroid Tracking]] har imidlertid ført til at de fleste nye kometer nå oppdages av automatiserte systemer lenge før amatører kan se dem.

== Amatørastronomiske foreninger ==
Det finnes en rekke foreninger rundt om i verden der de som er interessert i astronomi kan samles, såvel for de som er aktivt interessert i observeringen som de som bare er interessert i fagfeltet. Foreningenes aktiviteter avhenger av en rekke faktorer som geografisk spredning av medlemmene, lokale forutsetninger for observasjoner, størrelse og medlemskap. For eksempel kan en lokal forening i stor grad fokusere på møter med foredrag og mindre på faktiske observasjoner på grunn av den lokale [[lysforurensning]]en. Det er vanlig at det avholdes regelmessige møter, noe som kan inkludere aktiviteter som stjernekikking eller presentasjoner. Foreningene er også en møteplass for folk med lignende interesser, som teleksopbygging. 

==Referanser==
<references>
<ref name="NE">{{Kilde www|url=http://www.ne.se/amat%C3%B6rastronomi|tittel= Oppslagsordet ''amatörastronomi''|besøksdato=2011-04-23|utgiver=[[Nationalencyklopedin]]|språk=svensk}}</ref>

<ref name="astronomyclubs">{{Kilde www |url=http://www.astronomyclubs.com/ |tittel=astronomyclubs.com |besøksdato=2011-04-23 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120525134756/http://www.astronomyclubs.com/ |arkivdato=2012-05-25 }}</ref>

<ref name="Yahoo">{{Kilde www|url=http://groups.yahoo.com/search?query=astronomy|tittel=Liste over astronomigrupper på Yahoo|besøksdato=2011-04-23|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="ASP award">{{Kilde www | år = | url = http://www.astrosociety.org/membership/awards/amateur.html | tittel =  
Amateur Achievement Award of Astronomical Society of the Pacific | verk = | utgiver = Astronomical Society of the Pacific | besøksdato = 2011-04-23|språk=engelsk }}</ref>

<ref name="CBA">{{Kilde www | url = http://cbastro.org/ | tittel = Center for Backyard Astrophysics | besøksdato = 2011-04-23|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="PAC">{{Kilde www|år= |url=http://www.prairieastronomyclub.org/amateurs.html |tittel=Amateur Astronomy |verk= |utgiver=Prairie Astronomy Club |besøksdato=2011-04-23 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080603154551/http://www.prairieastronomyclub.org/amateurs.html |arkivdato=2008-06-03 }}</ref>

<ref name="erols">{{Kilde www | url = http://users.erols.com/njastro/orgs/activity.htm | tittel = Activities for the Amateur Astronomer | verk = | utgiver = United Astronomy Clubs of New Jersey, Inc. | besøksdato = 2011-04-23|språk=engelsk }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|tittel=The Stars: A New Way to See Them|forfatter=Hans Augusto Rey|utgivelsesår=1973|forlag=Houghton Mifflin Company|isbn=0395081211}}
*{{Kilde bok|tittel=NightWatch: An Equinox Guide to Viewing the Universe|forfatter=Terence Dickinson|forlag=Firefly Books Ltd|utgivelsesår=1989|isbn=0920656897}}
*{{Kilde bok|tittel=The Backyard Astronomer's Guide|forfatter=Terence Dickinson and Alan Dyer|utgivelsesår=1994|forlag=Firefly Books|isbn=9780921820116}}
*{{Kilde bok|tittel=Turn Left at Orion|forfatter=Guy Consolmagno|utgivelsesår=1990|forlag=[[Cambridge University Press]]|isbn=052134090X}}
*{{Kilde bok|tittel=Skywatching''|forfatter=David H. Levy og John O'Byrne|utgivelsesår=1995|forlag=Time Life Medical|isbn=078354751X}}
*{{Kilde bok|tittel=Seeing in the Dark: How Backyard Stargazers Are Probing Deep Space and Guarding Earth from Interplanetary Peril|forfatter=Timothy Ferris|utgivelsesår=2002|forlag=Simon & Schuster|isbn=0684865793}}
*{{Kilde bok|tittel=The Complete Manual Of Amateur Astronomy|forfatter=by P. Clay Sherrod|utgivelsesår=2003|forlag=Dover Publications|isbn=0486428206}}
*{{Kilde bok|tittel=Burnham's Celestial Handbook: An Observer's Guide to the Universe Beyond the Solar System|utgave=3|forfatter=Robert Burnham, Jr.|utgivelsesår=1979|forlag=Dover Publications|isbn=0486236730}}

{{Portal|Astronomi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amatørastronomi| ]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]