Redigerer Alveolarben

'''Alveolarben''' er et [[Blodåre|vaskulært]] [[Forsteining|mineralisert]] [[Støttevev|bindevev]] som [[Tann|tennene]] er festet i, og sammen med [[tannkjøtt]] (gingiva), periodontalfibre og [[rotsement]] utgjør det tannens støttevev (periodontium). Hos mennesker er de tannbærende knoklene os maxillaris ([[Overkjevebein|overkjeven]]) og os mandibularis ([[Underkjeve|underkjeven]]). I overkjeven er det latinske navnet for alveolarbenet processus alveolaris, mens tilsvarende terminologi i underkjeven er pars alveolaris mandibulae.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Anatomy for Dental Medicine|etternavn=Baker|fornavn=Eric W.|utgiver=Thieme Medical Publishers|år=2016|isbn=978-1-62623-238-9|utgivelsessted=New York|side=|sider=38-40|kapittel=2|sitat=}}</ref> På norsk omtales ofte dette anatomiske området som kjevekam.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=processus alveolaris|url=http://sml.snl.no/processus_alveolaris|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2018-09-06|besøksdato=2020-10-24|språk=nb|fornavn=Hans Erik|etternavn=Høgevold}}</ref> Både over- og underkjeven er uregelmessige ben som tilhører [[Ansiktskranie|ansiktskraniet]], har opphav fra nevrallist celler og utvikles fra første gjellebue under [[fosterutvikling]].<ref name=":0" /> Benene i ansiktskraniet forbenes gjennom [[Intramembranøs forbeining|direkte ossifikasjon]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bone development|publikasjon=Bone|doi=10.1016/j.bone.2015.04.035|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26453494/|dato=2015-10-11|forfattere=|fornavn=Agnes D.|etternavn=Berendsen|etternavn2=Olsen|fornavn2=Bjorn R.|via=PubMed|bind=80|hefte=|sider=14–18|issn=1873-2763|pmc=4602167|pmid=26453494|besøksdato=|sitat=}}</ref>, mens underkjeven i tillegg gjennomgår indirekte ossifikasjon ved forbening av Meckels brusk<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Chondral ossification centers next to dental primordia in the human mandible: A study of the prenatal development ranging between 68 to 270mm CRL|publikasjon=Annals of Anatomy|doi=10.1016/j.aanat.2016.07.006|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27497714/|dato=2016-08-09|forfattere=|fornavn=Ralf J.|etternavn=Radlanski|etternavn2=Renz|fornavn2=Herbert|etternavn3=Zimmermann|fornavn3=Camilla A.|etternavn4=Schuster|fornavn4=Felix P.|etternavn5=Voigt|fornavn5=Alexander|etternavn6=Heikinheimo|fornavn6=Kristiina|via=PubMed|bind=208|hefte=|sider=49–57|issn=1618-0402|pmid=27497714|besøksdato=|sitat=}}</ref>. Ben er generelt et svært dynamisk vev som konstant remodelleres og tilpasses varierende funksjonelle krav.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The cell biology of bone metabolism|publikasjon=Journal of Clinical Pathology|doi=10.1136/jcp.2007.048868|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18441154/|dato=2008-04-29|forfattere=|fornavn=H. K.|etternavn=Datta|etternavn2=Ng|fornavn2=W. F.|etternavn3=Walker|fornavn3=J. A.|etternavn4=Tuck|fornavn4=S. P.|etternavn5=Varanasi|fornavn5=S. S.|via=|serie=5|bind=61|hefte=|sider=577–587|issn=1472-4146|pmid=18441154|besøksdato=|sitat=}}</ref> Cellene som danner ben er osteoblaster, osteocytter og benforingceller med opphav fra mesenkymale stamceller, mens osteoklaster med opphav fra hematopoietiske [[Stamcelle|stamceller]] står for resorpsjon av ben.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Biology of Bone Tissue: Structure, Function, and Factors That Influence Bone Cells|publikasjon=BioMed Research International|doi=10.1155/2015/421746|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26247020/|dato=2015-08-08|forfattere=|fornavn=Rinaldo|etternavn=Florencio-Silva|etternavn2=Sasso|fornavn2=Gisela Rodrigues da Silva|etternavn3=Sasso-Cerri|fornavn3=Estela|etternavn4=Simões|fornavn4=Manuel Jesus|etternavn5=Cerri|fornavn5=Paulo Sérgio|via=PubMed|bind=2015|hefte=|sider=421746|issn=2314-6141|pmc=4515490|pmid=26247020|besøksdato=|sitat=}}</ref> Tilstedeværelsen av tannanlegg er avgjørende for normal utvikling av alveolarben, og tennene er en forutsetning for at alveolært ben opprettholder sin høyde og bredde.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Oral Anatomy, Histology and Embryology. Fifth edition.|etternavn=Berkovitz|fornavn=B. K. B|etternavn2=Holland|fornavn2=G. R.|etternavn3=Moxham|fornavn3=B. J.|utgiver=Elsevier|år=2018|isbn=978-0-7234-3812-0|utgivelsessted=|side=237|sider=|kapittel=12|sitat=}}</ref> Naturlige tenner påvirker både alveolarbenets kvantitet og kvalitet.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Alveolar Bone Architecture: A Systematic Review and Meta-Analysis|publikasjon=Journal of Periodontology|doi=10.1902/jop.2015.150263|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26177631/|dato=2015-07-17|forfattere=|fornavn=Alberto|etternavn=Monje|etternavn2=Chan|fornavn2=Hsun-Liang|etternavn3=Galindo-Moreno|fornavn3=Pablo|etternavn4=Elnayef|fornavn4=Basel|etternavn5=Suarez-Lopez del Amo|fornavn5=Fernando|etternavn6=Wang|fornavn6=Feng|etternavn7=Wang|fornavn7=Hom-Lay|via=PubMed|serie=11|bind=86|hefte=|sider=1231–1248|issn=1943-3670|pmid=26177631|besøksdato=|sitat=}}</ref> Tap av tenner medfører tilbakedanning ([[atrofi]]) av kjevekammen<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bone healing and soft tissue contour changes following single-tooth extraction: a clinical and radiographic 12-month prospective study|publikasjon=The International Journal of Periodontics & Restorative Dentistry|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12956475/|dato=2003-09-06|forfattere=|fornavn=Lars|etternavn=Schropp|etternavn2=Wenzel|fornavn2=Ann|etternavn3=Kostopoulos|fornavn3=Lambros|etternavn4=Karring|fornavn4=Thorkild|via=GoogleScholar|serie=4|bind=23|hefte=|sider=313–323|issn=0198-7569|pmid=12956475|besøksdato=|sitat=}}</ref>, sannsynligvis grunnet manglende stimuli fra tygging og annen belastning<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Alveolar ridge resorption after tooth extraction: A consequence of a fundamental principle of bone physiology|publikasjon=Journal of Dental Biomechanics|doi=10.1177/1758736012456543|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22924065/|dato=2012-08-28|forfattere=|fornavn=Stig|etternavn=Hansson|etternavn2=Halldin|fornavn2=Anders|via=PubMed|bind=3|hefte=|sider=1758736012456543|issn=1758-7360|pmc=3425398|pmid=22924065|besøksdato=|sitat=}}</ref>.

== Anatomi – blodkar, lymfekar og innervasjon ==
Alveolarben utgjør en del av både os maxillaris ([[Overkjevebein|overkjeven]]) og os mandibularis ([[Underkjeve|underkjeven]]). Alveolarbenet og tennene får blodtilførsel via en gren av arteria carotis externa; arteria maxillaris.<ref>{{Kilde bok|tittel=Anatomy for Dental Medicine|etternavn=Baker|fornavn=Eric W.|utgiver=Thieme Medical Publishers|år=2016|isbn=978-1-62623-238-9|utgivelsessted=New York|side=57|sider=|kapittel=11|sitat=}}</ref> Arteria maxillaris deler seg i tre deler, hvorav den første gir opphav til arteria alveolaris inferior som gir blodtilførsel til alveolarbenet og samtlige tenner i underkjeven. Den tredje delen gir blodtilførsel til alveolarbenet og tennene i overkjeven via arteria alveolaris superior posterior (molarer og premolarer), samt arteria alveolaris superior anterior via arteria infraorbitalis (hjørnetenner og incisiver). 

Venøs drenasje fra alveolarbenet går via plexus pterygoideus til vena maxillaris.<ref>{{Kilde bok|tittel=Anatomy for Dental Medicine|etternavn=Baker|fornavn=Eric W.|utgiver=Thieme Medical Publishers|år=2016|isbn=978-1-62623-238-9|utgivelsessted=New York|side=|sider=64-65|kapittel=|sitat=}}</ref> Vena maxillaris dreneres til vena retromandibularis som har en anterior avgrening med videre drenering til vena jugularis interna, samt en posterior avgrening med videre drenering til vena jugularis externa. 

Lymfatisk drenasje fra alveolarbenet går via nodi submentales og submandibulares til nodi cervicales profundi.<ref>{{Kilde bok|tittel=Anatomy for Dental Medicine|etternavn=Baker|fornavn=Eric W.|utgiver=Thieme Medical Publishers|år=2016|isbn=978-1-62623-238-9|utgivelsessted=New York|side=|sider=68-71|kapittel=|sitat=}}</ref> Nodi submentales kan palperes inferiort for det mentale fremspringet til underkjeven. Nodi submandibulares kan palperes medialt for basis mandibula og mot angulus. Nodi cervicales profundi kan palperes like dorsalt for den anteriore begrensningen til musculus sternocleidomastoideus. 

Alveolarbenet er innervert av den femte hjernenerven (V) nervus trigeminus.<ref>{{Kilde bok|tittel=Anatomy for Dental Medicine|etternavn=Baker|fornavn=Eric W.|utgiver=Thieme Medical Publishers|år=2016|isbn=978-1-62623-238-9|utgivelsessted=New York|side=|sider=126-129|kapittel=|sitat=}}</ref> I overkjeven er det [[nervus maxillaris]] (V2) som innerverer benet og tennene via rami alveolares superiores posteriores ([[Jeksel|molarer]]), medius (premolarer) og anteriores ([[Hjørnetann|hjørnetenner]] og incisiver). I underkjeven er det nervus mandibularis (V3) som innerverer benet og samtlige tenner via nervus alveolaris inferior.  

== Sammensetning og utvikling av ben ==
Sammensetningen av ben består av omtrent 20–40% organisk matriks hvorav 85–90% av dette er [[kollagen]] type 1, 50–70% uorganisk matriks som i hovedsak er hydroksylapatitt, 5–10% vann og < 3% lipider.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Normal bone anatomy and physiology|publikasjon=Clinical journal of the American Society of Nephrology|doi=10.2215/CJN.04151206|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18988698/|dato=2008-11-15|forfattere=|fornavn=Bart|etternavn=Clarke|via=PubMed|bind=3 Suppl 3|hefte=|sider=S131–139|issn=1555-905X|pmc=3152283|pmid=18988698|besøksdato=|sitat=}}</ref> Cellene som produserer og remodellerer alveolarbenet har opphav fra mesenkymale osteoprogenitorceller og hematopoietiske [[Stamcelle|stamceller]].<ref name=":1" /> <sup> </sup>Osteoprogenitorcellene utvikles til osteoblaster som produserer benmatriks-proteiner, osteocytter som er innleiret i benmatriks, og benforingceller som dekker overflaten til inaktivt ben.<ref name=":4" /> Differensieringen av osteoblaster (osteogenese) involverer et samspill mellom endokrine, parakrine og autokrine faktorer. Vekstfaktorer stimulerer dannelse av ben samt regulerer utviklingen fra pre-osteoblaster, og transkripsjonsfaktorer som RUNX2 og osterix styrer videre differensiering til osteoblaster.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The cell biology of bone metabolism|publikasjon=Journal of Clinical Pathology|doi=10.1136/jcp.2007.048868|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18441154/|dato=2008-04-29|forfattere=|fornavn=H. K.|etternavn=Datta|etternavn2=Ng|fornavn2=W. F.|etternavn3=Walker|fornavn3=J. A.|etternavn4=Tuck|fornavn4=S. P.|etternavn5=Varanasi|fornavn5=S. S.|via=PubMed|serie=5|bind=61|hefte=|sider=577–587|issn=1472-4146|pmid=18441154|besøksdato=|sitat=}}</ref> Pre-osteoblaster har høy aktivitet av [[alkalisk fosfatase]], mens osteoblaster sekrerer osteocalcin, ben-sialoprotein og kollagen type 1.<ref name=":1" /> Slike markører kan anvendes for å vurdere hvilket utviklingsstadium cellene befinner seg i. 

Produksjon av benmatriks (osteoid) foregår i to steg: sekresjon av organisk matriks etterfulgt av mineralisering. Når osteoblasten blir innleiret i matriks blir den til en osteocytt. Osteocytter har dendrittiske prosesser i små kanaler, såkalte canaliculi, mot mineraliseringsfronten, vaskulære områder og benoverflaten. Disse cellene bidrar til å regulere mineralomsetningen og fungerer antagelig som en mekanoreseptor.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The amazing osteocyte|publikasjon=Journal of Bone and Mineral Research|doi=10.1002/jbmr.320|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21254230/|dato=2011-01-22|forfattere=|fornavn=Lynda F.|etternavn=Bonewald|via=PubMed|serie=2|bind=26|hefte=|sider=229–238|issn=1523-4681|pmc=3179345|pmid=21254230|besøksdato=|sitat=}}</ref> Osteoblaster som ikke blir til osteocytter gjennomgår programmert celledød (apoptose), eller "hviler" som benforingceller i områder med inaktivt ben. Osteoklaster er større celler med flere kjerner som resorberer mineralisert benmatriks og bidrar til opprettholdelse av likevekt.<ref name=":1" /> Osteoblaster og osteoklaster kommuniserer via direkte celle-til-celle kontakt, cytokiner og ekstracellulær matriks interaksjoner, der den mest anerkjente trolig er OPG/RANKL/RANK samspillet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Osteoblast-osteoclast interactions|publikasjon=Connective Tissue Research|doi=10.1080/03008207.2017.1290085|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28324674/|dato=2017-03-23|forfattere=|fornavn=Xiao|etternavn=Chen|etternavn2=Wang|fornavn2=Zhongqiu|etternavn3=Duan|fornavn3=Na|etternavn4=Zhu|fornavn4=Guoying|etternavn5=Schwarz|fornavn5=Edward M.|etternavn6=Xie|fornavn6=Chao|via=PubMed|serie=2|bind=59|hefte=|sider=99–107|issn=1607-8438|pmc=5612831|pmid=28324674|besøksdato=|sitat=}}</ref> Dette samspillet er viktig for den kontinuerlige remodeleringen i skjelettet.

== Klassifisering ==
Ben kan klassifiseres basert på forbeningsform (direkte eller indirekte), modningsgrad (umodent [[kallus]] eller modent lamellært) og [[Histologi|histologisk]] tetthet (kompakt kortikalt eller spongiøst trabekulært).<ref name=":2" /> Alveolarben forbenes gjennom [[Intramembranøs forbeining|direkte ossifikasjon]].<ref name=":0" /> Ved vekst og tilheling i [[Skjelett|knokler]] med direkte forbening finnes umodent ben med tilfeldig kollagen-orientering og osteocytt-tetthet tilsvarende modent ben.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Osteocyte density in woven bone|publikasjon=Bone|doi=10.1016/j.bone.2004.07.002|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15542034/|dato=2004-11-16|forfattere=|fornavn=C. J.|etternavn=Hernandez|etternavn2=Majeska|fornavn2=R. J.|etternavn3=Schaffler|fornavn3=M. B.|via=PubMed|serie=5|bind=35|hefte=|sider=1095–1099|issn=8756-3282|pmid=15542034|besøksdato=|sitat=}}</ref> Ved normale forhold har alveolært ben kortikalt ben på ytre (buccale) og indre (palatinale/linguale) overflater. Overgangen interdentalt mellom den ytre og indre kortikalplaten kalles alveolær crest. Tynnere kortikalt ben (kalt lamina dura) dekker overflaten i tannalveolen hvor ekstrinsiske PDL-fibre «forankrer» tannen. Under den kompakte kortikale overflaten finnes spongiøst trabekulært ben med hulrom som inneholder benmarg og fett. Ratio mellom kortikalt og trabekulært ben varierer vesentlig både mellom individer og ulike deler av kjevekammen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Oral Anatomy, Histology and Embryology. Fifth edition.|etternavn=Berkovitz|fornavn=B.K.B.|etternavn2=Holland|fornavn2=G. R.|etternavn3=Moxham|fornavn3=B. J.|utgiver=Elsevier|år=2018|isbn=978-0-7234-3812-0|utgivelsessted=|side=12|sider=|kapittel=2|sitat=}}</ref> Studier har vist at kortikalt ben er tykkere palatinalt/lingualt enn buccalt/labialt både i over- og underkjeven.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A comparison of facial and lingual cortical thicknesses in edentulous maxillary and mandibular sites measured on computerized tomograms|publikasjon=The Journal of Oral Implantology|doi=10.1563/0.915.1|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19170291/|dato=2009-01-28|forfattere=|fornavn=Dennis|etternavn=Flanagan|via=PubMed|serie=5|bind=34|hefte=|sider=256–258|issn=0160-6972|pmid=19170291|besøksdato=|sitat=}}</ref> Det er også vist at trabekulært alveolarben hos individer med naturlige tenner er mer porøst i overkjeven enn i underkjeven<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Micro-architecture and mineralization of the human alveolar bone obtained with microCT|publikasjon=Archives of Oral Biology|doi=10.1016/j.archoralbio.2012.10.001|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23123067/|dato=2012-11-06|forfattere=|fornavn=Y.|etternavn=Blok|etternavn2=Gravesteijn|fornavn2=F. A.|etternavn3=van Ruijven|fornavn3=L. J.|etternavn4=Koolstra|fornavn4=J. H.|via=PubMed|serie=6|bind=58|hefte=|sider=621–627|issn=1879-1506|pmid=23123067|besøksdato=|sitat=}}</ref>, og at det i tannløse kjever er mer benmarg i overkjeven enn i underkjeven<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bone tissue in different parts of the edentulous maxilla and mandible|publikasjon=Clinical Oral Implants Research|doi=10.1111/clr.12064|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23167917/|dato=2012-11-22|forfattere=|fornavn=Jan|etternavn=Lindhe|etternavn2=Bressan|fornavn2=Eriberto|etternavn3=Cecchinato|fornavn3=Denis|etternavn4=Corrá|fornavn4=Enrico|etternavn5=Toia|fornavn5=Marco|etternavn6=Liljenberg|fornavn6=Birgitta|via=PubMed|serie=4|bind=24|hefte=|sider=372–377|issn=1600-0501|pmid=23167917|besøksdato=|sitat=}}</ref>. Det er foreslått å klassifisere alveolær bentetthet basert på boremotstand<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bone classification, training keys to implant success|publikasjon=Dentistry Today|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/2597401/|dato=1989-05-01|forfattere=|fornavn=C. E.|etternavn=Misch|via=PubMed|serie=4|bind=8|hefte=|sider=39–44|issn=8750-2186|pmid=2597401|besøksdato=|sitat=}}</ref>, histomorfometriske analyser<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bone classification: clinical-histomorphometric comparison|publikasjon=Clinical Oral Implants Research|doi=10.1034/j.1600-0501.1999.100101.x|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10196784/|dato=1999-04-10|forfattere=|fornavn=P.|etternavn=Trisi|etternavn2=Rao|fornavn2=W.|via=PubMed|serie=1|bind=10|hefte=|sider=1–7|issn=0905-7161|pmid=10196784|besøksdato=|sitat=}}</ref> og røntgenologisk tetthet på tredimensjonale opptak<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Reference and Techniques used in Alveolar Bone Classification|publikasjon=JBR Journal of Interdisciplinary Medicine and Dental Science|doi=10.4172/2376-032X.1000172|url=https://www.omicsonline.org/open-access/reference-and-techniques-used-in-alveolar-bone-classification-2376-032X-1000172.php?aid=45021|dato=2015-04-02|forfattere=|fornavn=Dutmanee|etternavn=Seriwatanachai|etternavn2=Kiattavorncharoen|fornavn2=Sirichai|etternavn3=Suriyan|fornavn3=Nawakamon|etternavn4=Boonsiriseth|fornavn4=Kiatanant|etternavn5=Wongsirichat|fornavn5=Natthamet|via=|serie=2|språk=En|bind=3|hefte=|sider=1–5|issn=2376-032X|besøksdato=|sitat=}}</ref>. Områder på kjevekammen kan da kategoriseres med (1) kompakt kortikalt ben, (2) porøst kortikalt ben kombinert med kompakt trabekulært ben, (3) tynt og porøst kortikalt og trabekulært ben, (4) tynt trabekulært ben og (5) umodent ben.

== Kliniske betraktninger ==

=== Tannløse kjevekammer ===
Longitudinelle studier av pasienter med tannløse kjevekammer og helproteser viser at det er store individuelle variasjoner i grad av atrofi, men at resorpsjonen i underkjeven kan være opp til fire ganger så omfattende som i overkjeven, og at prosessen raskere stabiliseres i overkjeven.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The continuing reduction of the residual alveolar ridges in complete denture wearers: a mixed-longitudinal study covering 25 years|publikasjon=The Journal of Prosthetic Dentistry|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/4500507/|dato=2003-05-23|forfattere=Tallgren, A.|via=PubMed|bind=89|hefte=5|sider=427-435|sitat=}}</ref> En mulig forklaring kan være at den harde ganen kan inkluderes som støtteareal for proteser i overkjeven, mens det i hovedsak er alveolarbenet som mottar kraftbelastning fra en protese i underkjeven. På sikt kan dette ha stor innvirkning på pasientens fysiognomi, da ansiktets vertikale høyde reduseres, underkjeven roterer fremover og bløtvevets understøttelse endres.<ref>{{Kilde bok|tittel=Textbook of Removable Prosthodontics - the Scandinavian Approach|etternavn=Thoren|fornavn=Margareta Molin|etternavn2=Gunne|fornavn2=Johan|utgiver=Munksgaard Danmark|år=2016|isbn=978-87-628-0955-0|utgivelsessted=Copenhagen|side=22|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Resorpsjonsmønsteret må tas i betraktning når oppfølgingsintervaller av pasienten vurderes, slik at betimelig utbedring av protesen kan finne sted. 

Studier viser også at resorpsjonsmønsteret i over- og underkjeven er ulikt med tanke på retning, noe som kan medføre endrede kjeverelasjoner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Textbook of Removable Prostheodontics - The Scandinavian Approach|etternavn=Thoren|fornavn=Margareta Molin|utgiver=Munksgaard Danmark|år=2016|isbn=978-87-628-0955-0|utgivelsessted=Copenhagen|side=149|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Anteriort i overkjeven forekommer resorpsjonen hovedsakelig labialt. Anteriort i underkjeven forekommer resorpsjonen hovedsakelig fra toppen av kjevekammen. Konsekvensen av dette er en smal og spiss alveolarprosess i overkjeven, samt en bredere og lavere kjevekam i underkjeven. I tillegg vil kjevekammens mediale helning posteriort i underkjeven, samt den protrusive helningen i anteriore del av overkjeven føre til underbitt anteriort og kryssbitt posteriort. Dette resorpsjonsmønsteret kan gjøre det vanskelig å lage proteser som både gir god estetikk, fonetikk og stabilitet.

=== Lokalisert bentap etter tannekstraksjon ===
Tannekstraksjon vil som regel medføre en mer uttalt resorpsjon på buccale enn linguale/palatinale flater, og høyden på alveolarbenet kan reduseres med opp til 50%.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Alveolar socket healing: what can we learn?|publikasjon=Periodontology 2000|doi=10.1111/prd.12082|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25867983/|dato=2015-04-14|forfattere=|fornavn=Mauricio G.|etternavn=Araújo|etternavn2=Silva|fornavn2=Cléverson O.|etternavn3=Misawa|fornavn3=Mônica|etternavn4=Sukekava|fornavn4=Flavia|via=PubMed|serie=1|bind=68|hefte=|sider=122–134|issn=1600-0757|pmid=25867983|besøksdato=|sitat=}}</ref> I motsetning til den initiale tilhelingen med blodkoagel i ekstraksjonsalveolen som forekommer i løpet av få dager, er det stor tidsvariasjon knyttet til dannelse av mineralisert ben.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Modeling and remodeling of human extraction sockets|publikasjon=Journal of Clinical Periodontology|doi=10.1111/j.1600-051X.2008.01246.x|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18498382/|dato=2008-05-24|forfattere=|fornavn=Leonardo|etternavn=Trombelli|etternavn2=Farina|fornavn2=Roberto|etternavn3=Marzola|fornavn3=Andrea|etternavn4=Bozzi|fornavn4=Leopoldo|etternavn5=Liljenberg|fornavn5=Birgitta|etternavn6=Lindhe|fornavn6=Jan|via=PubMed|serie=7|bind=35|hefte=|sider=630–639|issn=1600-051X|pmid=18498382|besøksdato=|sitat=}}</ref> Ved å benytte vevsbevarende prosedyrer ved tannekstraksjoner vil en ideelt få mindre bentap totalt<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A review on alveolar ridge preservation following tooth extraction|publikasjon=The Journal of Evidence-Based Dental Practice|doi=10.1016/S1532-3382(12)70029-5|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23040345/|dato=2012-10-17|forfattere=|fornavn=Robert|etternavn=Horowitz|etternavn2=Holtzclaw|fornavn2=Danny|etternavn3=Rosen|fornavn3=Paul S.|via=PubMed|serie=3 Suppl|bind=12|hefte=|sider=149–160|issn=1532-3390|pmid=23040345|besøksdato=|sitat=}}</ref> og redusert tap av både høyde og bredde på kjevekammen<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Effect of alveolar ridge preservation interventions following tooth extraction: A systematic review and meta-analysis|publikasjon=Journal of Clinical Periodontology|doi=10.1111/jcpe.13057|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30623987/|dato=2019-01-10|forfattere=|fornavn=Gustavo|etternavn=Avila-Ortiz|etternavn2=Chambrone|fornavn2=Leandro|etternavn3=Vignoletti|fornavn3=Fabio|via=PubMed|bind=46 Suppl 21|hefte=|sider=195–223|issn=1600-051X|pmid=|besøksdato=|sitat=}}</ref>. Ved ønske om erstatning av tapt tann med bro er det essensielt å avvente med permanent restaurering til både bløtvev og hardvev i området har tilhelt. Utformingen til hengeleddet og avstand til alveolarkammen vil påvirke estetikk, fonetikk og tilgang for å kunne utføre adekvat oral hygiene. 

=== Implantater ===
Dersom implantatbehandling er ønskelig etter ekstraksjon må flere forhold tas i betraktning. Tradisjonelt har benkvalitet i form av tetthet vært en avgjørende faktor for implantatbehandling. Nyere forskning på dette, kombinert med utvikling av overflatebehandling og -struktur på implantatskruene har derimot demonstrert god osseointegrering uavhengig av benkvalitet.<ref name=":3" /> Enkelte studier har også demonstrert at trabekulært ben rikt på benmarg gir bedre osseointegrasjon.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Relationships among Bone Quality, Implant Osseointegration, and Wnt Signaling|publikasjon=Journal of Dental Research|doi=10.1177/0022034517700131|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28571512/|dato=2017-06-03|forfattere=|fornavn=J.|etternavn=Li|etternavn2=Yin|fornavn2=X.|etternavn3=Huang|fornavn3=L.|etternavn4=Mouraret|fornavn4=S.|etternavn5=Brunski|fornavn5=J. B.|etternavn6=Cordova|fornavn6=L.|etternavn7=Salmon|fornavn7=B.|etternavn8=Helms|fornavn8=J. A.|via=PubMed|serie=7|bind=96|hefte=|sider=822–831|issn=1544-0591|pmc=5480808|pmid=28571512|besøksdato=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Influence of bone density on implant stability parameters and implant success: a retrospective clinical study|publikasjon=BMC oral health|doi=10.1186/1472-6831-8-32|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19025637/|dato=2008-11-26|forfattere=|fornavn=Ilser|etternavn=Turkyilmaz|etternavn2=McGlumphy|fornavn2=Edwin A.|via=PubMed|bind=8|hefte=|sider=32|issn=1472-6831|pmc=2614413|pmid=19025637|besøksdato=|sitat=}}</ref> Andre vurderinger er høyde og bredde på kjevekammen. Spesielt det buccale volumet er avgjørende da den buccale benlamellen er den tynneste, og fraktur kan forekomme under ekstraksjon grunnet for eksempel infeksjon eller tidligere traume.<ref name=":5" /> Etter tannekstraksjon er det 4 mulige tidspunkt for implantatinnsetting; (1) samme dag, (2) etter 4-8 uker når bløtvevet har tilhelt, (3) etter 12-16 uker når bentilheling har begynt eller (4) etter 6 måneder når bentilheling antas å være komplett.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Implant placement post extraction in esthetic single tooth sites: when immediate, when early, when late?|publikasjon=Periodontology 2000|doi=10.1111/prd.12170|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28000278/|dato=2016-12-22|forfattere=|fornavn=Daniel|etternavn=Buser|etternavn2=Chappuis|fornavn2=Vivianne|etternavn3=Belser|fornavn3=Urs C.|etternavn4=Chen|fornavn4=Stephen|via=PubMed|serie=1|bind=73|hefte=|sider=84–102|issn=1600-0757|pmid=28000278|besøksdato=|sitat=}}</ref> Alternativ 2 er mest aktuell i anteriore områder der den buccale benlamellen er intakt og gingiva er tykt<ref name=":6" />, og slik tilnærming er også oftest suksessfull<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Which is the best choice after tooth extraction, immediate implant placement or delayed placement with alveolar ridge preservation? A systematic review and meta-analysis|publikasjon=Journal of Cranio-Maxillo-Facial Surgery: Official Publication of the European Association for Cranio-Maxillo-Facial Surgery|doi=10.1016/j.jcms.2019.08.004|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31522823/|dato=2019-09-17|forfattere=|fornavn=João Vitor Dos Santos|etternavn=Canellas|etternavn2=Medeiros|fornavn2=Paulo Jose D'Albuquerque|etternavn3=Figueredo|fornavn3=Carlos Marcelo da Silva|etternavn4=Fischer|fornavn4=Ricardo Guimaraes|etternavn5=Ritto|fornavn5=Fabio Gamboa|via=PubMed|serie=11|bind=47|hefte=|sider=1793–1802|issn=1878-4119|pmid=|besøksdato=|sitat=}}</ref>. 

=== Traumer hos barn ===
Alveolarbenets vekst og utvikling fremmes av naturlige tenner med et friskt periodontium. Osseointegrerte implantater kan sammenlignes med ankyloserte tenner. Implantatbehandling for å erstatte tapte eller manglende tenner hos barn i vekst gir dermed en vesentlig risiko for at implantat med toppkonstruksjon etter hvert vil stå i infraokklusjon.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The rise and fall of the alveolar process: Dependency of teeth and metabolic aspects|publikasjon=Archives of Oral Biology|doi=10.1016/j.archoralbio.2018.09.016|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30292055/|dato=2018-10-07|forfattere=|fornavn=Grethe|etternavn=Jonasson|etternavn2=Skoglund|fornavn2=Ingmarie|etternavn3=Rythén|fornavn3=Marianne|via=PubMed|bind=96|hefte=|sider=195–200|issn=1879-1506|pmid=|besøksdato=|sitat=}}</ref> Det samme vil forekomme dersom en tann har blitt ankylosert, for eksempel som følge av tanntraume. Vellykket behandling kan da være ekstraksjon og lukking av luken med kjeveortopedisk behandling. Dersom det derimot er ønskelig med plassbevarende midlertidig behandling kan dekoronering være en gunstig metode for å redusere tap av høyde og bredde på kjevekammen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ridge preservation/decoronation|publikasjon=Pediatric Dentistry|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23635985/|dato=2013-05-03|forfattere=|fornavn=Barbro|etternavn=Malmgren|via=|serie=2|bind=35|hefte=|sider=164–169|issn=1942-5473|pmid=23635985|besøksdato=|sitat=}}</ref>

=== Marginal periodontitt ===
Marginal periodontitt er lokalisert eller generalisert festetap rundt en tann eller flere tenner. Tap av alveolarben er et kriterium for diagnosen marginal periodontitt, og demonstrerer en immunologisk og inflammatorisk respons rettet mot periodontale patogener i munnhulen og tannkjøttslommen. Responsen fører til oppregulering av RANKL og aktivering av osteoklaster<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mechanisms of Bone Resorption in Periodontitis|publikasjon=Journal of Immunology Research|doi=10.1155/2015/615486|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26065002/|dato=2015-06-12|forfattere=|fornavn=Stefan A.|etternavn=Hienz|etternavn2=Paliwal|fornavn2=Sweta|etternavn3=Ivanovski|fornavn3=Saso|via=PubMed|bind=2015|hefte=|sider=615486|issn=2314-7156|pmc=4433701|pmid=26065002|besøksdato=|sitat=}}</ref>, og omtales som inflammatorisk indusert benremodellering. I tillegg til økt lommedybde, blødning ved sondering og radiologisk påvisbart beintap/-defekter er det også demonstrert at gingivalvæske fra pasienter med marginal periodontitt inneholder biomarkører for økt benmetabolisme.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bone Turnover Markers in Chronic Periodontitis: A Literature Review|publikasjon=Cureus|doi=10.7759/cureus.6699|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32104633/|dato=2020-02-28|forfattere=|fornavn=Hamda|etternavn=Shazam|etternavn2=Shaikh|fornavn2=Fouzia|etternavn3=Hussain|fornavn3=Zaheer|via=PubMed|serie=1|bind=12|hefte=|sider=e6699|issn=2168-8184|pmc=|pmid=|besøksdato=|sitat=}}</ref> Vellykket behandling medfører inflammasjonskontroll og konsekvent homeostase i beinmetabolismen. 

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Biologisk vev]]