Redigerer Alvdal

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Alvdal
| høyeste_topp = [[Storsølnkletten]] (1826,9 moh.)<ref name=Kartverket/>
| ordførernavn = [[Mona Murud]]
| ordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| ordførerår = 2019, 2023
| varaordførernavn = [[Leif Estenson Langodden]]
| varaordførerparti = Sp
| varaordførerår = 2019, 2023
}}
'''Alvdal''' er en kommune i [[Østerdalen]] i [[Innlandet]]. Den grenser i nord mot [[Tynset]], i øst og sør mot [[Rendalen]], i sør mot [[Stor-Elvdal]], og i vest mot [[Folldal]]. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren [[Kjell Aukrust]], som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i [[Aukrustsenteret]]. Øst for riksvei 3, mellom Alvdal og [[Tylldal]] ligger [[Tron (fjell)|Tron]] (1&nbsp;666 moh.) som var bosted for den indiske [[filosof]]en [[Swami Sri Ananda Acharya]].

Navnet ''Alvdal'' er fastsatt som bygdas navn ved [[Kommunenavnsendringer i årene 1900–1940|kgl.res. av 3. november 1917]].<ref>Einar Steimoeggen: ''Alvdal – Ei bygdebok'', 1966, bd 1 s 13</ref> Den eldste navneformen er ''Elfuerdale øfra'' (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600-  og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (''Elffudalen'' (1578), ''Ellffuedallen'' (1624), ''Lille Ellffuedahlen'' (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lille Elvedalen.

Alvdal sentrum ligger 23&nbsp;km sør for regionsenteret Tynset. [[Riksvei 3]] går midt gjennom kommunen fra nord til sør. [[Rørosbanen]] går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går [[fylkesvei 29]] vestover gjennom Folldal til [[Europavei 6 (Norge)|Europavei 6]] ved Hjerkinn. [[Glåma]] (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva [[Folla (elv)|Folla]] parallelt med Fv 29.

Alvdal har 2&nbsp;445 innbyggere (1. januar 2022) og et areal på 918,9&nbsp;km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14.

[[Kommunevåpen]]et er et par [[ski (redskap)|ski]] i [[sølv]] på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988<ref>{{kilde www|url=http://www.alvdal.kommune.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=13335&DGI=367&Head=1|tittel=Kommunevåpenet|besøksdato=2008-12-20|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070816090514/http://www.alvdal.kommune.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=13335&DGI=367&Head=1|arkivdato=2007-08-16|url-status=død|forlag=Alvdal kommune}}</ref> og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal.

==Geografi==
Størstedelen av Alvdals areal utgjøres av fjellområdet Vestfjella som avgrenses av Østerdalen i øst, Folldal i nord og [[Atndalen]] i vest og sør. Fra Breisjøen vest i fjellområdet renner elva [[Sølna]] mot nordøst og ut i elva Folla like før Folla renner ut i Glåma. [[Sølna kraftverk]] ligger ved utløpet av Sølna. Sideelva Veslesølna renner fra Veslesølnsjøen. Lenger sørvest renner Auma ut i Glåma. Fjellområdet har en [[villrein]]stamme som regnes for å være av de få stammer i Norge som ikke er oppblandet med [[tamrein]]. Sølnkletten villreinområde er ca. 1&nbsp;500&nbsp;km² og hadde i 1992 en villreinbestand på ca. 740 dyr.<ref name="Faktaark om rein fra Norsk Zoologisk Forening, 1998">[http://www.zoologi.no/fakta/rein.htm ''Faktaark om rein fra Norsk Zoologisk Forening, 1998''] {{Wayback|url=http://www.zoologi.no/fakta/rein.htm |date=20090325102710 }}</ref>

Høyeste fjelltopper i området er [[Sølnkletten|Store Sølnkletten]] (1&nbsp;827 moh.) som er Alvdals høyeste fjell, [[Veslsølnkletten]] (1&nbsp;456 moh.), [[Gravskardhøgda]] (i Folldal, 1&nbsp;767 moh.), [[Skjellåkinna]] (1&nbsp;706 moh.), Kyrkjekletten (1&nbsp;545 moh.), Korsberghøa (1&nbsp;429 moh.), Fjøshøa (1&nbsp;382 moh.), Øykjekletten (1&nbsp;265 moh.).

Det er en betjent turisthytte i området, Breisjøseter Turisthytte, som har samarbeidsavtale med [[Den Norske Turistforening]]. I tillegg er det to ubetjente DNT-hytter – Korsberghytta og Storgrytdalsseter. DNT har dessuten planer om å reise en ny hytte ved Follandsvangen. Det drives fortsatt aktiv setervirksomhet på Follandsvangen.

<gallery>
Fil:Sølnkletten2.jpg|Store Sølnkletten i Alvdal vestfjell
Fil:Kyrkjekletten-Alvdal.JPG|Kyrkjekletten i Alvdal vestfjell
Fil:BreisjøseterTuristhytte.jpg|Breisjøseter Turisthytte i Alvdal vestfjell
Fil:Follandsvangen.JPG|Follandsvangen Seter i Sølndalen, Alvdal vestfjell
</gallery>

===Geologi===
I Alvdal er det [[grunnfjell]]forekomst sør i kommunen, det sk. Atnesjøvinduet, som består av rød, grovkornet [[granitt]] og [[gabbro]]. Over grunnfjellet ligger en sparagmittformasjon fra [[prekambrium|pre-kambrisk]] periode. Over dette igjen finner man en [[silur]]formasjon, jevnt over lenger nord i kommunen. [[Tron (fjell)|Tron]] og Høgåsen er [[vulkan]]ske fjell med vesentlig gabbro.

Landskapet er preget av isskuring og bresjøer fra istiden. I tillegg til Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen må også [[gjel]]et Hestespranget i elva Folla nevnes.

Sør i kommunen, mellom Østerdalen og Rendalen, ligger [[Jutulhogget]]. Den regnes som Norges og Nord-Europas nest største [[canyon]] (etter [[Sautso]] i [[Altaelva]]) med en dybde 100-250 meter og en lengde på ca. 2,5&nbsp;km.

<gallery>
Fil:Tronfjell.jpg|Tron el. Tronfjellet
Fil:Jutulhogget.JPG|Jutulhogget
Fil:Jutulhogget1.jpg|Jutulhogget – fjellvegg med klippepulverlav (Chryosotrix chlorina)
</gallery>

===Klima===
Alvdal har [[innlandsklima]] med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. [[Normal (meteorologi)|Normalverdier]] for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

{| class="wikitable"
! Normaler for Alvdal (485 moh.)<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no''] {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref>
! style="width: 3em;" | Jan
! style="width: 3em;" | Feb
! style="width: 3em;" | Mar
! style="width: 3em;" | Apr
! style="width: 3em;" | Mai
! style="width: 3em;" | Jun
! style="width: 3em;" | Jul
! style="width: 3em;" | Aug
! style="width: 3em;" | Sep
! style="width: 3em;" | Okt
! style="width: 3em;" | Nov
! style="width: 3em;" | Des
! style="width: 3em;" | År
|-----
| Temperaturnormal (°C)
| style="text-align: right;"| −11,4
| style="text-align: right;"| −9,7
| style="text-align: right;"| −4,3
| style="text-align: right;"| 0,6
| style="text-align: right;"| 6,7
| style="text-align: right;"| 11,3
| style="text-align: right;"| 12,5
| style="text-align: right;"| 11,4
| style="text-align: right;"| 6,9
| style="text-align: right;"| 2,3
| style="text-align: right;"| −4,8
| style="text-align: right;"| −9,5
| style="text-align: right;"| 1,0
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;"| 24
| style="text-align: right;"| 18
| style="text-align: right;"| 19
| style="text-align: right;"| 22
| style="text-align: right;"| 40
| style="text-align: right;"| 67 
| style="text-align: right;"| 76
| style="text-align: right;"| 66
| style="text-align: right;"| 58 
| style="text-align: right;"| 50
| style="text-align: right;"| 33
| style="text-align: right;"| 27
| style="text-align: right;"| 500
|}

==Demografi==
Av kommunens ca. 2&nbsp;445 innbyggere bor {{tettsted|1201}} i tettstedet [[Alvdal (tettsted)|Alvdal]] (som i dagligtale kalles Steia), dvs. området rundt jernbanestasjonen. Området Plassen 4&ndash;5&nbsp;km fra Steia er det andre større befolkningsområdet. Grender ellers er Strømmen og Brandvoll nord i kommunen, Strålsjøåsen i nordvest og Strand/Barkald i sør.

Delområder og grunnkretser:
Alvdal er inndelt i to delområder og 22 [[grunnkrets]]er. Folkemengde den 1. januar 2005:

* STEIGEN: 1&nbsp;362
** Strand/Barkald: 120
** Kveberg: 171 
** Baugen: 132 
** Sørhus: 83 
** Kvernbekken: 143 
** Alvdal stasjon: 402 
** Steilia: 152 
** Grimshaugen: 43 
** Sandegga: 6
** Finnbudalen: 0
** Svartbekkjølen: 0
** Tegningdalen: 110
* PLASSEN: 1&nbsp;033
** Brandvoll: 49
** Auma: 42 
** Sivildalen: 158 
** Måna: 81 
** Brekkli: 226 
** Hyttemoen: 68 
** Plassmoen: 197 
** Lian: 148 
** Egnund: 0
** Sølndalen: 64
* Uoppgitt bosted: 21

TOTALT: 2&nbsp;416

==Historie==
[[Fil:Melkerampe.JPG|thumb|[[Melkerampe|Melkerampa]] utenfor Aukrustsenteret]]
Funn av dyregraver og jernblæsterplasser viser at det har vært menneskelig aktivitet i området siden [[eldre steinalder]] (før 4000 f.Kr.) og også i [[jernalderen]] (fra 400 f.Kr.). Alvdølene Halldor Nyeggen og Erling Flaten har i nyere tid registrert rundt 4&nbsp;000 kulturminnefunn i utmarka i Alvdal.<ref>Halldor Nyeggen: ''Kulturminner i utmarka i Alvdal'', Sollia forlag, 2005.</ref> Pr. 2002 skriver Nyeggen at antall funn er: 813 dyregraver, 139 jernblestrer, 44 kølgroper, 37 tjurumiler, 2&nbsp;156 kølbotner, 1&nbsp;017 kojetufter, 8 gruver, 2 klebersteinsbrott, 2 kalksteinsbrott, 1 skiferbrott og flere hellebrott (gråstein). Kulturminnene er tegnet inn på kart.

Ved opprettelsen av herredskommunene i 1837 var Alvdal et [[anneks]] under Tynset prestegjeld. Alvdal ble eget herred under navnet Lille Elvedalen fra 1. januar 1864. Størstedelen av området var utskilt fra [[Tynset]] (Tønset) herred. I tillegg omfattet herredet Nedre Foldalen. Dette området ble senere skilt fra Lille Elvedalen (1. januar 1914) da Folldal ble egen kommune. I 1917 skiftet kommunen navn til Alvdal.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015102381014_001?page=1066|tittel=«Norsk Lovtidende. 2den avdeling. Samling av love, resolutioner m.m.: 1917. 4de hefte|utgiver=Byraachef Young|utgivelsessted=Kristiania|side=1057}}</ref>

I årene 2010-11 fikk Alvdal betydelig medieoppmerksomhet på grunn av overgrepssaken kjent som «Alvdal-saken». I januar [[2011]] startet rettssaken,<ref>{{Kilde www |url= https://www.nrk.no/dokumentar/xl/hele-historien-1.13872591 |tittel=Hele historien |utgiver=NRK | dato=2018-01-22|besøksdato=2018-05-16}}</ref> der moren ble den første kvinnen i Norge som er dømt til [[forvaring]] i en [[sedelighetssak]]. I [[lagmannsretten]] ble hun dømt til fjorten års forvaring for seksuelle overgrep mot sin eldste datter mens familien bodde i [[Gjerdrum]] 1990-98, dvs. fra jenta var fem år gammel. 
<ref>{{Kilde www |url= https://www.h-a.no/nyheter/alvdal-moren-domt-til-14-aars-forvaring |tittel= Alvdal-moren dømt til 14 års forvaring |utgiver= h-a.no |dato= 2014-02-20 |besøksdato= 2018-05-16 |arkiv-dato= 2018-05-16 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20180516175215/https://www.h-a.no/nyheter/alvdal-moren-domt-til-14-aars-forvaring |url-status= yes }}</ref>
<ref>{{Kilde www |url= https://www.nrk.no/dokumentar/xl/misbrukt-av-mamma-1.14021267|tittel=Misbrukt av mamma |utgiver=NRK | dato=2018-04-30|besøksdato=2018-05-16}}</ref>

==Gruvedrift==
Det har vært [[gruve]]drift i Alvdal fra ca. 1656 da de første funn av [[kobber]]malm ble gjort i Baugsberget rett vest/nordvest for det som i dag er Steia (Alvdal sentrum). I forbindelse med gruvedriften ble det bygget en smeltehytte nedenfor Sølnfossen, der hvor Sølna renner ut i Folla. Gruvedriften var ikke særlig lønnsom med den tids utvinningsmetoder, og driften ble innstilt midt på 1680-tallet.

På 1720-tallet ble det ny gruvevirksomhet i [[Fådalen]] (nå i Tynset kommune) og det ble bygd en smeltehytte – Strøms hytte – i det som i dag er grenda Strømmen i 1722.  I 1745 ble det gjort kobberfunn i Folldal, i det området som i dag heter Verket. [[Folldal gruver|Gruvedriften i Folldal]] ble drevet av Frederiks Gaves Verk som etter hvert kom i forretningsmessige stridigheter med [[Røros Kobberverk]], blant annet om tilgangen til trevirke som det krevdes store mengder av i forbindelse med gruvedriften. På grunn av lite tilgang til trevirke i Folldal ble det i 1747 bygd en ny smeltehytte der den gamle hadde ligget ved Sølnfossen. Denne smeltehytta fikk navnet Lovise Hytte. Det var mindre ressurskrevende å frakte malmen nedover til Alvdal enn å frakte trevirke oppover til Folldal.

I 1751 ble det også gjort malmfunn i Rødalen, i nåværende Folldal kommune. Gruva fikk navnet Joachims Gruve etter bergverksmester Joachim Hagerup. Malmen fra denne gruva ble kjørt til Strøms Hytte. Bosettingen i Strålsjøåsen kom opprinnelig på bakgrunn av gruvedriften i Rødalen. I 1776 ble det også gjort malmfunn i Tronfjellet.

Størst aktivitet og omsetning hadde gruvedriften i Alvdal på 1760-tallet. Under [[Storofsen|storflommen i 1789]] ble Rødalsgruva fylt med vann og driften ble innstilt. Strøms Hytte ble tatt av flommen. Generelle nedgangstider, mindre skog og mindre malmfunn førte til at gruvedriften omtrent stoppet helt opp rundt 1826.

Fra 1905 ble det ny drift i Folldal og dette ga grunnlag for taubane fra Folldal til Alvdal for å frakte malm. Taubanen, som var 34&nbsp;km lang, var i drift fra 1907 til 1970.

==Politikk==
Utdypende artikkel: [[Ordførere i Alvdal]]
Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Alvdal]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti3 = [[Arbeiderpartiet]]	
|parti1 = [[Senterpartiet]]	
|parti2 = [[Høyre]]	
|parti4 = [[Venstre]]	
|parti6 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti5 = Fellesliste [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Rødt]]
|parti7 = Andre
|parti1prosent = 43,5	
|parti2prosent = 22,6
|parti3prosent = 19,7
|parti4prosent =  5,4
|parti5prosent =  5,3
|parti6prosent =  3,4
|parti7prosent =  
|parti1stemmer = 583
|parti2stemmer = 303
|parti3stemmer = 264
|parti4stemmer =  73		
|parti5stemmer =  71	
|parti6stemmer =  46
|parti7stemmer =  
|parti1stemmerendring = +52	
|parti2stemmerendring = −23	
|parti3stemmerendring = −116
|parti4stemmerendring = +31	
|parti5stemmerendring = +71
|parti6stemmerendring = −6
|parti7stemmerendring = −68
|parti1prosentendring = +4,7	
|parti2prosentendring = −1,2	
|parti3prosentendring = −6,2
|parti4prosentendring = +2,3	
|parti5prosentendring = +5,3	
|parti6prosentendring = −0,4
|parti7prosentendring = −5,0
|parti1seter = 8	
|parti2seter = 4	
|parti3seter = 3	
|parti4seter = 1	
|parti5seter = 1	
|parti6seter = 
|parti7seter = 
|parti1seterendring = +1	
|parti2seterendring = 	
|parti3seterendring = −1	
|parti4seterendring = +1	
|parti5seterendring = +1	
|parti6seterendring = −1
|parti7seterendring = −1
|parti1formannskap =	3	
|parti2formannskap =	2	
|parti3formannskap =	1	
|parti4formannskap =	1	
|parti5formannskap =		
|parti6formannskap =	
|parti7formannskap =	
|valgdeltakelse = 	71,1	
|sumstemmer = 	1 353
|sumseter = 17	
|sumformannskap = 7	
|ordfører= [[Mona Murud]]		
|ordførerparti = Sp		
|varaordfører= Leif Estenson Langodden		
|varaordførerparti= 	Sp	
|merknader = Kilde:<ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref> og<ref>{{kilde www |url=https://www.alvdal.kommune.no/motekalender/motekalender-etter-28-04-23/#/details/m-eca0f36a__1462__4613__8f40__9b97bd53401d-19!7OAgLT  |tittel= Møte i kommunestyret 05.10.2023 |utgiver=Alvdal kommune| besøksdato=3. november 2023}}</ref>
}}
[[Fil:Alvdal_stasjon.jpg|thumb|Alvdal stasjon]]

==Næringsliv/industri/sysselsetting==
Største private bedrift i Alvdal er [[Synnøve Finden|Synnøve Finden Meierier ASA]] som i 2008 sysselsatte ca. 160 personer. Tall for øvrig fra 2002 viser 178 sysselsatte i jordbruk, 88 i bygg/anlegg (største bedrift er Br. Gjermundshaug Anlegg A/S), 71 i trelast/treindustri (største bedrifter er A/L Alvdal Skurlag og [[Malmlaft|A/S Malmlaft]]), 63 i varehandel, 53 i hotell og restaurant (største bedrift er Taverna Alvdal AS) og 31 i transport (største bedrift er Espeland Transport). 287 var sysselsatt i kommunal tjenesteyting, og Alvdal kommune er største arbeidsgiver.

Alvdal har kraftinntekter fra fallrettigheter i [[Savalen kraftverk]] og [[Sølna kraftverk]].

==Oppvekst/utdanning/skolevesen==
[[Fil:Storsteigen_landbruksskole.jpg|thumb|Storsteigen videregående skole, tidl. landbruksskole]]

Det første som er nevnt om skolevesenet i Alvdal er at herr Rasmus Larsen Næsteby benevnes som skoleholder i 1739. Dette er to år før den kongelige forordning av 1741 om skolevesenet på landet. I 1760 kommer Lovise Hyttes skole i gang som den første faste skole i regionen. I 1840-åra er det skoler ved Lovise Hytte (Plassen), Strømmen, Kveberg, Baugen og [[Egnund]] (Nedre Folldal). Etter delingen av Tynset herred (1864) var det seks faste skoler i Alvdal: Egnund skole (oppført 1863), Steien skole (oppført 1869), Strand skole ( oppført 1869), Strømmen skole (opprinnelig oppført 1850 på Basmoen), Kveberg skole (1850), Plassen skole (daværende bygning oppført 1790 el. 1808). Senere på 1800-tallet var det også skoler på Barkald (1894) og Brandvoll (1896). Framhaldsskole ble startet i Alvdal i 1901. Realskole fra 1939.

I 1960 var det bare 2 barneskoler igjen i kommunen, disse ble nedlagt i 2018 og erstattet av en ny barneskole på Sjulhustunet med 226 elever og 35 ansatte (2018).<ref name=Sjulhustunet/> Alvdal ungdomsskole ble bygd i 1964 til erstatning for den gamle realskolen. Ungdomsskolen har ca. 100 elever, og [[Storsteigen videregående skole]] (tidl. [[Storsteigen landbruksskole]]) har ca. 70 elever.

Kommunen har tre barnehager, Øwretun barnehage (tre avdelinger), Plassen barnehage (tre avdelinger) og Strømmen barnehage (en avdeling).

==Idrett==
[[Fil:Sandeggbakken.JPG|thumb|Sandeggbakken]]
[[Alvdal Idrettslag]] ble stiftet 21. desember 1902. Det første skirennet i klubbens historie ble avholdt i januar 1904. Samme år ble også det første hopprenn i Sandeggbakken avholdt med et lengstehopp på 20 ½ meter. Skiløpere fra Alvdal hevdet seg godt på nasjonalt og internasjonalt nivå i 1930-åra. [[Per Sætermyrmoen]] og [[Per Samuelshaug]] har seire i Holmenkollens 50-kilometer, [[Magne Gjermundshaug]] hevdet seg i kombinert før 2. verdenskrig, og etter krigen dominerte brødrene [[Ottar Gjermundshaug|Ottar]], Magne og [[Olav Gjermundshaug]]. Også senere har alvdøler hevdet seg i skisporet. Navn som kan nevnes er [[Erling Bjørn]], [[Torgeir Bjørn]] og [[Jan Erik Bjørn]], [[Anne Berit Gjermundshaug]] og [[Astrid Dæhlie]].

I herrefotball spilte laget seg opp til 2. divisjon i 1985-sesongen. Kvinnefotball ble organisert i distriktet på midten av 1970-tallet, og Alvdal vant det første kretsmesterskapet i 1977. Kvinnelaget spilte i 1. divisjon fra 1981 til 1986.

Alvdal Skytterlag – stifta 1877 som Lilleelvedalen Skytterlag. Skytterlaget eier og driver skytebanen på Stormoen. [[Ingvar Brohaug]] fra Alvdal Skytterlag ble skytterkonge i 1999.

Idrettslagets hovedarena ligger på Steimoegga. Anlegget har oppvarmet kunstgressbane fra 2008. Vinterstid har anlegget lysløype og skiskytterarena.

Hoppbakken [[Sandeggbakken]] ble bygd i 1903 rett ved Glomma øst for Baugsberget. Bakken har blitt udødeliggjort gjennom Kjell Aukrusts novelle ”Halv meter for kort” som ble gjengitt i boka ”Simen” fra 1958. Aukrust beretter her levende om sin hoppkarriere i 1930-åra som kulminerte med et hopp på 29 ½ meter i Sandeggbakken – eller ”til den øverste [[Nationen]]” som hans far som var lengdemåler uttrykte det. Sandeggbakken er senere – i 1997 – bygd ut til to bakker med k-punkt 52 meter og 40 meter. [[Solan Gundersens Vinterleker]], det uoffisielle NM i hopp og [[kombinert]] for barn i alderen 12-14 år, arrangeres årlig i bakken.

Alvdal Turforening ble stiftet 31. januar 1981 og har stor oppslutning og høyt aktivitetsnivå. Det arrangeres turer sommer og vinter, og vinterstid kjøres det totalt 120&nbsp;km løyper i kommunen. Turforeningen driver skihytta Allmannstua.

==Kultur==
[[Fil:Aukrustsenteret facade.jpg|thumb|300px|Huset Aukrust i Alvdal viser tegneren og forfatteren Kjell Aukrusts arbeider.]]
[[Fil:Husantunet Alvdal.jpg|thumb|Alvdal Bygdemuseum - Husantunet]]
[[Fil:Alvdal_kirke.JPG|thumb|Alvdal kirke]]

===Media===
Siden 2011 har kommunen en lokal nettavis, [[Alvdal midt i væla]].

===Tusenårssted===
[[Huset Aukrust]] (tidl. Aukrustsenteret) er kommunens [[tusenårssted]].

===Severdigheter===
====Kulturbygg====
Alvdals kulturelle storstue, [[Huset Aukrust]], ble innviet av kong [[Harald V]] i 1996. Bygget er tegnet av arkitekten [[Sverre Fehn]]. Huset Aukrust er viet ulike sider av kunstneren Kjell Aukrust og har fast utstilling av en rekke av hans tegninger, malerier og oppfinnelser. Det vises dessuten enkelte separatutstillinger av andre kunstnere. Bygget inneholder også kinosal (Flåklypasalen) med 120 sitteplasser.

[[Museum|Bygdemuseet]] [[Husantunet]] består av et unikt bygdetun med 17 bygninger som står i sitt opprinnelige miljø fra 1700-tallet. Museet er i dag en del av [[Nordøsterdalsmuseet]] som har hovedkontor på Ramsmoen museumssenter i Tynset og er et av museene i [[Anno museum]].

Den første [[kirke|kirka]] man har kjennskap til i Alvdal var St. Nicolai kirke som ble innviet av [[biskop]] Ole Bårdsen Dopp i 1639, men det antas at det har vært kirke i bygda siden 11-1200-tallet. Dagens kirke er en trekirke som ble tegnet av arkitekten [[Christian H. Grosch]] og innviet 12. oktober 1861. [[Altertavle|Altertavla]] er malt i 1883 av nordmannen Carl Fridtjof Smith i [[München]]. Den har to klokker som er støpt henholdsvis i 1740 og 1778.

===Musikk===
Alvdal har rike folkemusikktradisjoner, først og fremst representert ved spellemannen [[Malena-Knut]] (Knut Torsplass 1843 – 1928). I nyere tid er musikktradisjonen videreført, bl.a. av felespilleren [[Olav Kjernmoen]].

Alvdal har et variert og levende musikkliv. For barn/ungdom finnes det både skolekorps og skolekor, og det har tidvis vært drevet et juniororkester. Av aktive musikk- og sanggrupper for voksne nevnes:

*Alvdal Spell- og Danselag
*Strømmen Spellmannslag
*Toraderjutulan
*[[Alvdal Blandetkor]]
*Alvdal Mannskor

Alvdal Musikkråd ble opprettet i [[1968]]{{tr}} og arbeider for å fremme musikklivet i kommunen ved å tilrettelegge, samordne og utvikle opplærings- og studievirksomheten i musikken. Blant annet er [[Alvdal Blandetkor]], [[Alvdal Mannskor]], [[Alvdal Janitsjarorkester]], Alvdal Skolekorps, Alvdal Spellmannslag, Toraderjutulan medlemmer. Alvdal Musikkråd ga i 2004 ut boka «Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhistorie» skrevet av [[Leif Braseth]].

===Forfattere===
Alvdal har også hatt flere kjente diktere og forfattere. [[Prest]]en, [[anarkist]]en og [[dikter]]en [[Ivar Mortensson-Egnund]] arbeidet en del sammen [[Arne Garborg]] den perioden Garborg bodde ved [[Savalen]] i Alvdal. [[Kjell Aukrust]] er sannsynligvis den mest kjente alvdølen med en stor produksjon av bøker. Nevnes må også forfatteren [[Ola Jonsmoen]] som har gitt ut en rekke bøker fra 1959 og utover. Mange av bøkene hans er illustrert av hans kone [[Unni-Lise Jonsmoen]].

Forfatteren og historikeren [[Einar Steimoeggen]] ga ut den første utgaven av Alvdal Bygdebok i tre bind fra 1966 til 1973. En ny bygdebok er utgitt av bygdebokforfatteren [[Alf Eggset]]. Forfatteren og skolemannen [[Leif Braseth]] har gitt ut flere bøker med stoff fra Alvdals historie.

==Kjente alvdøler==
*[[Knut Torsplass]] (Malena-Knut (1843-1928), folkemusiker
*[[Swami Sri Ananda Acharya]] (Baral) (1881-1945), filosof
*[[Ivar Mortensson-Egnund]] (1857-1934), forfatter  
*[[Arvid Nilssen]] (1913-1976), skuespiller
*[[Odd Aukrust]] (1915-2008), sosialøkonom
*[[Kjell Aukrust]] (1920-2002), forfatter
*[[Ola Jonsmoen]] (f.1932), forfatter
*[[Leif Braseth]] (f. 1932), forfatter
*[[Unni-Lise Jonsmoen]] (f. 1936), kunstner
*[[Ingrid Vollan]] (f. 1956), skuespiller
*[[Torgeir Bjørn]] (f. 1964), skiløper
*[[Ingvar Brohaug]] (f. 1969), skytter
*[[Tore Reppe]] (f. 1963), musiker
*[[Anne Nørdsti]] (f. 1977), musiker

==Referanser==
<references>
<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27
 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>
<ref name=Sjulhustunet>{{kilde www|url=https://www.alvdal.kommune.no/tjenester/skole-og-barnehage/skole/alvdal-barneskole/ |tittel=Alvdal kommune, Sjulhustunet|besøksdato=25.11.2019}}</ref>
</references>

==Litteratur==
*[[Einar Steimoeggen]]: Alvdal – Ei bygdebok, bd. 1-3, 1966
*[[Leif Braseth]]: Drømmen om den store malmåra, 1995, ISBN 82-991797-2-6
*[[Alf Eggset]]: Sølv! Glitrende sølv! Alvdalsidretten gjennom 100 år, 2002, ISBN 82-996489-0-4
*Leif Braseth: Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhstorie, 2004, ISBN 82-996489-1-2

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/alvdal Kommunefakta Alvdal] - Statistisk sentralbyrå
* {{Språkikon|no}} [https://www.opplevalvdal.no/ Opplev Alvdal]
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitnorway.no/listings/huset-aukrust/22306/ Huset Aukrust] - visitnorway.no  
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20120620161011/http://kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T956056 Kultur i Alvdal på kart] fra [[Kulturnett.no]]
* {{Språkikon|no}} [https://historier.no/?s=Alvdal Lokale historier fra Alvdal] - historier.no

{{Innlandet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alvdal| ]]