Redigerer Alv Kjøs

{{Infoboks politiker
| verv = [[Høyre#Ledelse|Høyres formann]]
| periode = 1954–1962
| forgjenger = [[C.J. Hambro]]
| etterfølger = [[Sjur Lindebrække]]
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode2 = 1. januar 1937–30. september 1965
| valgkrets2 = [[Hedmark]]
}}
'''Alv Kjøs''' (1894–1990) var en [[Norges politiske system|norsk politiker]], offiser og gårdbruker i [[Løten]] i [[Hedmark]]. Kjøs var [[stortingsrepresentant]] fra 1937 til 1965, formann i [[Høyre]]s sentralstyre fra 1954 til 1962 og formann i stortingsgruppen ([[parlamentarisk leder]]) fra 1956 til 1958.

== Bakgrunn og yrkeskarriere ==

Alv Kjøs var sønn av gårdbruker og bankkasserer Andreas Kjøs (1855-1946) og Dina Krogstie (1858-1920). Han tok [[krigsskolen]] i 1917, og landbruksskole i 1925.<ref name="stortinget" />

Kjøs drev gården Finstad i Løten 1926-1956. Ved siden av virket som gårdbruker gjorde han karriere i det militære, og ble kaptein og kompanisjef i 1934. Han ble major i 1940. I 1946 fikk han obersts grad, og var sjef for Øst-Oppland Infanteriregiment nr. 5 frem til 1954.<ref name="stortinget" />

Under [[angrepet på Norge i 1940]] deltok han [[slaget ved Dombås]], der han ble tatt til fange etter å ha kjørt inn i et tysk bakholdsangrep. Forsvarsminister [[Birger Ljungberg]] og flere andre regjeringsmedlemmer var i området og vurderte å forflytte seg nordover, og Kjøs ble sendt i forveien i bil for å rekognosere. Da han kjørte rett inn i en tysk stilling hadde han små sjanser til å gjøre motstand, og ble omgående avvæpnet.<ref name="Hauge-259" />

I 1942 ble Kjøs internert av tyskerne, og ble satt på [[Grini fangeleir|Grini]]. I 1943 ble han overført til fangeleiren Grune i [[Tyskland]], og han satt også senere også i [[Oflag XXI-C|Schildberg]] og [[Stalag III-A|Luckenwalde]].<ref name="Ottosen-397" />

== Politisk virke ==

Kjøs ble valgt inn i styret i Løiten Høyre i 1927, og var formann 1930-1934. Han satt i kommunestyret fra 1932 til 1945 og i formannskapet i 1935-1940, og var også aktiv på lokalt og regionalt nivå i [[Norsk Landmandsforbund]] og [[Norges Bondelag]].<ref name="Nordby-382" />

Kjøs ble for første gang valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Hedmark]] i 1937. Under nominasjonskampen i 1945 var det store utskiftninger på gang i Høyres stortingsgruppe, da Høyres arbeidsutvalg anbefalte at de åtte stortingsrepresentantene som hadde stemt for  suspensjon av kongen under [[Riksrådsforhandlingene|riksrådsforhandlingene]] ikke burde renomineres. Av denne gruppen var det kun Kjøs som slapp igjennom nåløyet, mye på grunn av hans sterke posisjon i Hedmark og deltagelsen på norsk side under kampene i 1940. Kjøs ble med det én av kun åtte fra den gamle Høyre-gruppen som fikk en ny stortingsperiode i 1945.<ref name="Sejersted-31" />

Kjøs tilhørte agrarfløyen i Høyre, og fikk i stor grad gjennomslag for landbrukspolitikken sin innad i partiet på begynnelsen av 1950-tallet. Kjøs la her Høyre nært opp imot [[Arbeiderpartiet]]. Han støttet blant annet Arbeiderparti-initiativet for en omstrukturering og regulering av fiskerinæringen i [[Finnmark]], [[Troms]] og [[Nordland]], der staten tok en aktiv rolle i foredlingsindustrien.<ref name="Sejersted-76" /> Kjøs støttet også «forhandlingsøkonomien» i jordbruket, der priser og regler for omsetning av jordbruksprodukter skulle fastsettes i forhandlinger med landsbruksorganisasjonene.<ref name="Sejersted-78" />

[[C.J. Hambro]] varslet i 1954 at han ikke tok gjenvalg som partiformann. [[Sjur Lindebrække]] var Høyre-ledelsens foretrukne kandidat til å overta vervet, men da han ikke ønsket å stille gikk tilbudet til Kjøs, etter at han ble overtalt av [[Bernt Ingvaldsen]] til å stille.<ref name="Sejersted-159" /> Som formann fortsatte han Høyres landbrukspolitiske engasjement, og Kjøs satset på å bygge opp partiorganisasjonen i distriktene etter det svake [[Kommunestyrevalget 1955|kommunevalgresultatet i 1955]].<ref name="Sejersted-139" />

Etter [[stortingsvalget 1957]] var det en langt yngre Høyre-gruppe på Stortinget, og mange av de nye i gruppen ønsket å erstatte Kjøs med [[John Lyng]] som parlamentarisk leder. Mange anså Kjøs som en svak leder, noe som kan illustreres med at da en sak om skattelette for [[Borregaard]] var oppe til endelig votering i Stortinget valgte alle Høyre-representanter unntatt én å bryte med Kjøs og stemme imot. Også de andre borgerlige fant han vanskelig å samarbeide med, og [[Per Borten]] uttalte at å forhandle med Kjøs «var nesten umulig &ndash; [Kjøs og generalsekretær [[Holger Ursin (politiker)|Ursin]]] hadde ikke engang evnen til å gjøre klart for seg selv hva de egentlig ønsket og langt mindre for andre.» Kjøs kom til å fortsette som parlamentarisk leder med Lyng som nestleder, med perioden ble preget av spenninger mellom «Kjøs-fløyen» og «Lyng-fløyen».<ref name="Langslet-123-126" />

Høyres landsmøte 1958 ble dramatisk. Det var på forhånd ventet at Kjøs ville gå av, men misforståelser i valgkomiteen gjorde at en splittet komité enstemmig gikk inn for gjenvalg.<ref name="Sejersted-165" /> Dette skapte store reaksjoner innad i partiet, og Lyng ble forslått som ny formann etter et benkeforslag av [[Jo Benkow]]. Lyng selv oppfordret alle til å stemme på Kjøs, som likevel kun vant 217-137. Etter avtale mellom formannkandidatene gikk så Kjøs til side som parlamentarisk leder til fordel for Lyng.<ref name="Langslet-130" />

Generasjonskiftet i Høyre kom i 1962. Det var flere tydelige opposisjonsgrupper inndad i partiet gjennom ''[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]''- og [[Libertas (stiftelse)|Libertas]]-kretsene, og motsetningene mellom sentralstyret og Kjøs på den ene siden og stortingsgruppen og Lyng på den andre siden hadde ikke stilnet. Med en partiprofil i endring valgte Kjøs ikke å stille til gjenvalg, og ble erstattet av Lindebrække.<ref name="Sejersted-203" />

Kjøs fortsatte i Høyres gruppestyre frem til han ikke tok gjenvalg til Stortinget i 1965. Ved siden av vervene i [[Stortingets utenrikskomité|utenrikskomiteen]] og miltærkomiteen var han [[Liste over Stortingets visepresidenter|Stortingets visepresident]] 1961-1965. Han var også odelstingspresident i stortingsperioden 1958-1961 samt midlertidig president i to kortere perioder i 1954 og 1955.<ref name="stortinget" />

== Utmerkelser ==

Kjøs ble i 1953 utnevnt til ridder av 1. klasse [[St. Olavs Orden]] og ble i 1964 forfremmet til kommandør med stjerne. Han mottok [[Krigsmedaljen]] og [[Deltagermedaljen]].<ref name="stortinget" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Sejersted-31">[[#refSejersted1984|Sejersted (1984)]], side 31</ref>
<ref name="Sejersted-76">[[#refSejersted1984|Sejersted (1984)]], side 76</ref>
<ref name="Sejersted-78">[[#refSejersted1984|Sejersted (1984)]], side 78</ref>
<ref name="Sejersted-139">[[#refSejersted1984|Sejersted (1984)]], side 139</ref>
<ref name="Sejersted-159">[[#refSejersted1984|Sejersted (1984)]], side 159</ref>
<ref name="Sejersted-165">[[#refSejersted1984|Sejersted (1984)]], side 165</ref>
<ref name="Sejersted-203">[[#refSejersted1984|Sejersted (1984)]], side 203</ref>

<ref name="Langslet-123-126">[[#refLangslet1989|Langslet (1989)]], side 123-126</ref>
<ref name="Langslet-130">[[#refLangslet1989|Langslet (1989)]], side 130</ref>

<ref name="Nordby-382">[[#refNordby1985|Nordby (1985)]], side 382</ref>

<ref name="Hauge-259">[[#refHauge1995|Hauge (1995)]], side 259</ref>

<ref name="Ottosen-397">[[#refOttosen2004|Ottosen (2004)]], side 397</ref>

<ref name="stortinget">«[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=ALKJ Kjøs, Alv]». ''stortinget.no''. Besøkt 24. juni 2013.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok  | ref= refHauge1995 | forfatter= [[Andreas Hauge (forfatter)|Hauge, Andreas]] | utgivelsesår= 1995 | tittel= Kampene i Norge 1940, bind I | forlag=Krigshistorisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508107 | isbn = 8299336902 }}
* {{Kilde bok | ref= refLangslet1989 | forfatter= [[Lars Roar Langslet|Langslet, Lars Roar]] | utgivelsesår= 1989 | tittel= John Lyng : samarbeidets arkitekt | forlag=Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082001065 | isbn = 8202111846 }}
* {{Kilde bok | ref= refNordby1985 | forfatter= [[Trond Nordby|Nordby, Trond]] | utgivelsesår= 1985 | tittel= Storting og regjering : 1945-1985 | forlag=Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080200103 | isbn = 8257302651 }}
* {{Kilde bok | ref= refOttosen2004 | forfatter= [[Kristian Ottosen|Ottosen, Kristian]] | utgivelsesår= 2004 | tittel= Nordmenn i fangenskap 1940–1945 | forlag=Universitetsforlaget | isbn = 8215002889}}
* {{Kilde bok | ref= refSejersted1984 | forfatter= [[Francis Sejersted|Sejersted, Francis]] | utgivelsesår= 1984 | tittel= Høyres historie : 1945-1981. 3 : Opposisjon og posisjon 1945-1981| forlag=Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204028 | isbn = 8202049938 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Stortingsrep 1961–1965}}{{Stortingsrep 1958–1961}}{{Stortingsrep 1954–1957}}{{Stortingsrep 1950–1953}}{{Stortingsrep 1945–1949}}{{Stortingsrep 1937–1945}}
{{Visepresidenter i Stortinget}}
{{Høyres ledere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kjøs, Alv}}
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Hedmark]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Løten]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Hedmark]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Løten kommune]]
[[Kategori:Odelstingspresidenter]]