Redigerer Alterskap

[[Fil:Mariakirken altar.jpg|thumb|Alterskapet fra [[Mariakirken i Bergen]]]]
Et '''alterskap''' har hengslede dører som kan lukkes slik at [[bilde]]ne kan skjules eller vises etter liturgiske krav. Alterskapet brukes også på [[alter]]et.

I senmiddelalderen besto altrene i Norge og Nord-Europa oftest av et snekret, utskåret, malt og forgyllet alterskap. Rommene i alterskapet var ofte fylt med figurer av helgener eller figurerer som fremstiller en historie. Disse skapene var en viktig del av [[sengotikk]]ens kunst. Den flamske malerne [[Hubert van Eyck|Hubert]] og [[Jan van Eyck]] laget også alterskap, blant annet alterskapet i St. Bavo-katedralen i [[Gent]].<ref name="Grieg" />

==Alterskap i Norge==
[[Fil:11583 Ringsaker Kirke Altertavlen - no-nb digifoto 20150812 00055 bldsa PK26098 (cropped).jpg|thumb|Alterskapet i [[Ringsaker kirke]], lukket (øverst) og åpent.{{byline|Carl Normann}}]]
Tidligere har man ment at alterskapene i [[senmiddelalderen]]s Norge var importert av [[hanseatene]] fra [[Nordtyskland]], særlig fra [[Lübeck]]. De ble dermed avfeid som «importkunst», men [[konservator]] Kristin Kausland sier at alterskapene i Norge var fremstilt med andre teknikker enn i Lübeck. Stilistisk er alterskapene påvirket av utlandet, men materialer og teknikker er ofte norsk håndverk. Det var [[laug]]sforbud mot å bruke falskt [[gull]] til [[forgylling]]. Like fullt ble gull [[imitasjon|imitert]] på ulike måter. Det er bare i Norge Kausland har sett noen tilsvarende blanding av teknikker og materialer. Det må ha eksistert [[verksted]]er som spesialiserte seg på fremstilling av [[kirkekunst]], spesielt i [[Bergen]] som hadde mye kontakt med utlandet. Kausland fant prislister på [[fargepigment]]er tilgjengelige i Norge.<ref>[https://www.morgenbladet.no/kultur/kunst/2018/01/19/firehundrearsnatten-er-avlyst/ Askild Matre Aasarød:  «Firehundreårsnatten er avlyst»] ''[[Morgenbladet]]'' 19. januar 2019]</ref> Kristin Kausland viser i sin [[avhandling]] at materialbruk og teknikker var lokale og del av en håndverkstradisjon som overlevde gjennom høy- og senmiddelalderen, og til 1700-1800-tallet. Et par alterskap importert fra det nordlige [[Nederland]] har overlevd i kirker på [[norskekysten]], mens ikke et eneste eksemplar har overlevd lokalt i Nederland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2017/kausland.html|tittel=Disputas: Pigmenter og treverk, forgylling og penselstrøk – en reise under overflaten på middelalderens kirkekunst|besøksdato=2018-04-03|forfattere=|dato=24. nov. 2017|språk=no|verk=www.hf.uio.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.apollon.uio.no/artikler/2018/1_alterskap(1).html|tittel=Svartedauden stoppa ikkje norske kunstnarar: Laga vakre alterskåp|besøksdato=2018-05-28|forfattere=|dato=30. april 2018|språk=no|verk=Apollon (forskningsmagasin UiO)|forlag=|sitat=Såkalla «Lübeck-skåp» er utsmykka alterskåp som har pryda kyrkjer langs norskekysten heilt nord til Troms, og som vart importerte til Noreg i tida kring år 1500. Men ikkje alle kom frå Lübeck. Det oppdaga Kristin Kausland, som nyleg tok doktorgraden i konservering som den første ved eit norsk universitet. Nokre skåp kan endåtil vere laga her heime.}}</ref>

[[Sigurd Grieg]] beskriver perioden 1450-1530 som alterskapenes store periode i Norge. For eksempel har [[Grip stavkirke]] et alterskap fra omkring 1520 og [[Ringsaker kirke]] et fra omtrent samme tid. Et alterskap laget i Lübeck rundt 1520 ble oppdaget av [[Bendix Edvard Bendixen]] i [[Hopen kirke]] i 1870; alterskapet ble flyttet til Hopen etter at [[Veien stavkirke]] ble revet i 1760.  En liten trefigur fra rundt 1500 i [[Hasvik kirke]] i [[Finnmark]] viser eksempel på fint kunsthåndverk. Utenom alterskapene i [[Onsøy kirke]] (opprinnelig fra [[Hallvardskirken]] i [[Oslo]]) og [[Mariakirken i Bergen]], er alle bevarte alterskap fra kirker på landet. Grieg antok at alle alterskap var importvarer, og at norsk [[billedhugger]]tradisjon hadde gått sterkt tilbake etter [[svartedauden]] omkring 1350. Det var særlige gjennom hanseatene at nordtyske alterskap ble importert og havnet i kirkene i Nord-Norge. Fra [[Flandern]] ble det også innført alterskap i senmiddelalderen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Danielsen, Arne | utgivelsesår = 1978 | tittel = Veidholmen i gammel og ny tid | isbn = 8252301665 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rune forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808034 | side = }}</ref><ref name="Grieg">{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd  | utgivelsesår = 1955 | tittel = Ringsaker kirkes gamle herlighet: kulturhistoriske studier over nederlandske og nordtyske alterskap i Norge | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = De Sandvigske samlinger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101021 | side = }} </ref> Kristin Kauslands avhandling viser tvert om at håndverkskunsten ble videreført i Norge etter svartedauden og [[reformasjonen]].<ref name=":0" />

==Se også==
*[[Altertavle]]
*[[Alterteppe]]
*[[Alterfrontal]]
*[[Triptyk]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Gunnarsjaa, Arne (1999) ''[[Arkitekturleksikon (1999)|Arkitekturleksikon]]''. Oslo : Abstrakt forlag. ISBN 82-7935-007-1. (Forklart under stikkord «Alter») ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011104070 e-bok fra bokhylla.no])

{{kirkearkitektur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Kirkearkitektur]]
[[Kategori:Altere]]

[[ja:祭壇画#多翼祭壇画]]
[[th:บานพับภาพ#บานพับภาพกว่าสาม]]