Redigerer Alter

:''For stjernebildet, se [[Alteret]].''
[[Fil:Pergamonmuseum Pergamonaltar.jpg|thumb|[[Pergamonalteret]] i [[Berlin]] er et monumentalalter viet til [[Zevs]]]]
[[Fil:Altar.stmaryredcliffe.arp.jpg|thumb|Alteret i St. Mary Redcliff kirken, Bristol, England]]
'''Alter''', av latin ''alta ara'', høyt offersted, er i ikke-kristen betydning brukt om et oppbygget sted der en la gaver til en gud, eller et sted for ofring eller andre kulthandlinger.

I norske bibeloversettelser brukes ordet "alter" til å gjengi hebraisk ''mizbeach'' og gresk ''thysiasterion''. Begge disse ordene kommer av samme rot som verbet "å slakte", og identifiserer et bibelsk alter som en "slakteplass" der det ble båret fram dyreofre.  

I senere kirkelig betydning er alteret et bord i [[Kor (arkitektur)|koret]] der [[gudstjeneste]]n blir holdt og flere kirkelig handlinger utført. I kirker med flere altere kalles det som står i koret ''høyalter'', mens de andre kalles ''sidealtere''.

==Prekestolalter==
[[File:Sør-Fron interior..JPG|thumb|Prekestolalteret i [[Sør-Fron kirke]]]]
Et prekestolalter er en variant der [[prekestol]]en er plassert over alteret og sammenbygget med alterets bakvegg, og gir en sentraliserende virkning som er typisk for barokken.<ref>Gunnarsjaa, Arne: ''Arkitekturleksikon'', Oslo: Abstrakt forlag, 1999.</ref> Dette arrangmentet er en understrekning av prekenens betydning i den reformatoriske gudstjenesten, og det symboliserer at ordet står over sakramentet. De første prekestolaltere oppstod i tysk område og i den tids barokkirker.<ref>{{Kilde www|tittel = Barokken i Norge|url = http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/barokken/n_barokken.htm|verk = www1.uis.no|besøksdato = 2016-02-07|arkiv-dato = 2015-12-08|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151208081219/http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/barokken/n_barokken.htm|url-status=død}}</ref> I Waisenhuskirken i København (1731-1734) fikk prekestolen for første gang i Danmark plass over alteret.

Mange kirker i Norge fikk prekestolaltere på andre halvdelen av 1700-tallet og særlig i de tre første tiårene på 1800-tallet, flere av disse er senere ombygd eller har fått en ekstra prekestol med tradisjonell plassering. Prekestolaltere finnes nå blant annet i [[Nykirken i Bergen]] (gjenreising 1756), [[Gamlebyen kirke]] i Oslo (1796), [[Røros kirke]] (1784), [[Kongsberg kirke]] (1740–61) og [[Sør-Fron kirke]] (1792). Prekestolalter ble særlig brukt i de [[Oktogonale kirker i Norge|norske åttekantkirkene]] som i Hadsel, Klæbu og Tynset kirker. Dette arrangementet er typisk for det åpne kirkerommet der alter og menighet er i samme rom. Prekestolalteret gikk av moten igjen blant annet fordi alteret ble underlagt prekestolen.<ref>{{Kilde bok|tittel = Kirken som bygg og bilde|etternavn = Sæther|fornavn = Arne E.|utgiver = Kirkerådet/Kirkekonsulenten|år = 1990|isbn = 8299213509|utgivelsessted = Asker|sider = |kapittel = }}</ref> I [[Klæbu kirke]] ble det senere satt opp en prekestol på gulvet på grunn av prestens høydeskrekk. Ifølge Hosar er det minst 58 prekestolaltere i norske kirker.<ref>Hosar, Kåre (1988): ''Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra.'' Magisteravhandling i kunsthistorie. Universitetet i Oslo</ref> [[Flåbygd kirke]] er eksempel på kirke med opprinnelig prekestolater. Den tidligere [[Hopen kirke]] på Smøla var i 1749 trolig den første kirken i Norge med en slik plassering av prekestolen. Oppgang til prekestolen var fra sakristiet i et lite tilbygg på utsiden av kirkens åttekantede grunnplan.<ref>Pedersen, Svein Henrik: ''Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker.'' Hovedoppgave, 1992.</ref>

==Se også==
* [[Alterskap]]
* [[Altertavle]]
* [[Alterteppe]]
* [[Alterring]]
* [[Alterfrontal]]
* [[Knefall]]
* [[Stuke]]
* [[Triptyk]]

== Referanser ==
<references/>

{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Klassisk arkitektur]]
[[Kategori:Kirkearkitektur]]
[[Kategori:Kristendom|Arkitektur]]
[[Kategori:Kirkeinventar]]