Redigerer Alta

{{andrebetydninger2|kommunen|byen|Alta (by)|flere betydninger}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Alta<br/>{{Språk|sme|Áltá}}<br/>{{Språk|fkv|Alattio}}
| ordførernavn = [[Monica Nielsen]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2015, 2019, 2023
| varaordførernavn = [[Jan Martin Rishaug]]<ref>{{Kilde www |url=https://www.alta.kommune.no/disse-politikerne-skal-styre-alta-de-neste-fire-aarene.6257237-351475.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-11-10 |arkiv-dato=2019-11-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191110112244/https://www.alta.kommune.no/disse-politikerne-skal-styre-alta-de-neste-fire-aarene.6257237-351475.html |url-status=død }}</ref>
| varaordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| varaordførerår = 2019, 2023
}}
'''Alta''' ([[nordsamisk]]: ''Áltá''; [[kvensk]]: ''Alattio'';<ref>https://stadnamn.kartverket.no/fakta/625468/</ref> [[finsk]]: ''Alattio'' eller ''Alta'')<ref>https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&nimi%3Animi=Alattio&nimi%3Akieli_id=&lajilista_id=&paikanlaji=kaupunki&sijaintikuvaus=&find=Hae</ref> er en [[kommune]] i [[Finnmark]] med bystatus siden [[2000]]. Den grenser i nord mot [[Hasvik]], [[Hammerfest]] og [[Loppa]], i øst mot [[Porsanger]], i sør mot [[Kautokeino]] og [[Karasjok]], og i vest mot [[Kvænangen]] i [[Troms]] og [[Loppa]]. Alta er også navnet på [[tettsted]]et og byen, som er kommunens administrasjonssenter.

Det har vært lansert flere tolkninger av stedsnavnet Alta. [[Oluf Rygh]] satte det i forbindelse med gammelnorsk ''alpt'' («svane»). [[Just Qvigstad]] mente første leddet var det finske ''ala-'', som i alamaa («lavland»). [[Jens Petter Nielsen]] har pekt på det samiske ''alda'' («offerplass»).<ref name="AH1">Nielsen, Jens Petter (1990). ''Altas historie, b.1: De glemte århundrene (1520-1826)''.</ref>

== Historie ==

=== Fornminner ===
[[Fil:RockCarvings in Alta.jpg|left|thumb|300x300px|7000 år gamle [[Bergkunsten i Alta|helleristninger]] ble i 1973 funnet i Alta.]]
[[Bergkunsten i Alta|Helleristningene i Alta]] ble oppdaget i [[1973]] og står på [[UNESCOs Verdensarvliste]]. Dette feltet har Nord-Europas største antall helleristninger og hellemalerier laget av en jeger- og fiskerbefolkning. De eldste helleristningene er strandlinjedatert til å være ca. 7000 år gamle.{{uklart}} Det første funnet var den såkalte [[Pippi i steinen|Pippisteinen]], som på 1950tallet ble funnet i Gjermundsby litt sør for [[Isnestoften]]. Byen er også kjent for [[steinalder]]funnene nær fjellet [[Komsa]], som har gitt navn til det som tidligere ble kalt [[Komsakulturen]] og som i dag kalles eldre steinalder i Finnmark.

=== Før 1700 ===
Alta nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1520, og er på det tidspunktet etter alt å dømme et distrikt bebodd av et par hundre [[sjøsamer]] som levde av jakt, fiske og husdyrhold. Området var felles skattland for [[Danmark-Norge]], [[Sverige]] og [[Russland]]. Mot slutten av 1500-tallet var det stadige konflikter mellom Sverige og Danmark om retten til å beskatte laksefisket i [[Altaelva]], og i 1611 anla danskekongen en festning på [[Årøya (Alta)|Årøya]] for å holde svenskene unna. Først ved [[freden i Knærød]] (1613) ble det slått fast at Alta og de andre fjordstrøkene nordpå tilhørte Danmark-Norge. På denne tiden hadde de første nordmennene begynt å bosette seg inne i [[Altafjorden]], særlig på vestsiden av fjorden og på Årøya<ref name="AH1" />.

=== 1700-tallet ===
Alta hørte til [[Sørvær (Hasvik)|Sørvær]] prestegjeld, men etter hvert som fiskeriene sviktet og folketallet på kysten sank, samtidig som Alta opplevde en viss vekst, flyttet tyngdepunktet i prestegjeldet seg innover. I 1694 ble Altafjordens første kirke bygget på Årøya, men ble i 1705 flyttet til tingstedet Talvik. Alta ble nå hovedsognet. I Talvik var også handelsanlegget Alten Handel etablert noen år tidligere. Rundt år 1700 begynte den [[Kvener|kvenske]] innvandringen, som følge av krig og hungersnød i [[Finland]], til Alta for alvor. Kvenene bragte med seg både korndyrking og forbedrede elvefiskemetoder, og slo seg hovedsakelig ned ved Altaelva fra [[Elvebakken]] og opp til [[Øvre Alta]]. I 1738 flyttet amtmannen fra [[Vardø]] til Alta, og bygget [[Altagård]] som residens. Stedet var amtmannssete frem til 1815. Handelsmonopolet ble opphevet i Finmarkens amt i 1789, og det ble ganske snart opprettet handelssteder i [[Bossekop]], Djupvik i Leirbotn, [[Rivarbukt]], [[Sopnes]] og [[Komagfjord]]. I løpet av 1700-tallet hadde folketallet i Alta økt fra 350 til nærmere 2000.<ref>Minde, Henry (1975). ''Folketilveksten i Alta 1690-1825.'' Hovedfagsoppgave i historie. Universitetet i Tromsø.</ref> I 1801 var 54 % samer, 29 % nordmenn og 18 % kvener<ref name="AH1" />.

=== 1800-tallet ===
I 1826 startet det engelske selskapet Alten Copper Mines opp gruvedrift i Kåfjord. Mange gruvearbeidere kom til Kåfjord fra Finland, Sverige og gruvemiljøer i Sør-Norge som [[Røros]] og [[Folldal]]. Under gruvetiden var Kåfjord en periode det mest folkerike stedet i Finnmark. Gruvesamfunnet var en smeltedigel av forskjellige kulturer; her var det blant annet hotell, vertshus, skole, teater, store arbeiderbrakker og direktørbolig. Kåfjord kirke (1837), som ikke ble brent under krigen, bærer tydelig preg av sin engelske arkitektur fra gruvetiden. Fra 1837 var det også gruvedrift i [[Raipas]], men i 1878 ble drifta nedlagt begge steder. Det svenskeide Altens Kobbergruber gjenopptok virksomheten i årene 1896 før de i 1908 også ga opp gruvedriften.

Flere av gruvearbeiderne reiste videre til USA, men andre begynte allerede fra 1830-tallet å kombinere gruvearbeidet med gårdsdrift. På denne måten ble de store dalførene i indre Alta – [[Mathisdalen]], [[Storelvdalen (Alta)|Storelvdalen]], [[Eiby]] og Tverrelvdalen dyrket opp. En annen næring som vokste frem etter at det var slutt i Kåfjord var skiferen.

Utover på 1800-tallet ble [[pomorhandel]]en viktig for de ytre fjordstrøkene i Alta. Norsk fisk ble byttet mot russisk korn og forsynte kystbefolkningen i store deler av Nord-Norge. Denne handelen ble stadig viktigere frem til det var brått slutt etter den russiske revolusjon i 1917. 
[[Fil:Markedsplassen, Bossekop - Riksantikvaren - 1931.jpg|left|thumb|300x300px|Markedsplassen i Bossekop fotografert i 1931.]]
I 1857 ble prestegjeldet delt i Alta og Talvik, og i 1862 skjedde det samme med kommunen. Kåfjord hadde da vært eget kapellsogn siden 1837. 
Den [[Den katolske kirke|katolske]] [[Nordpolmisjonen]] hadde sitt hovedkvarter på Altagård 1856-65, og det var katolsk menighet i Alta frem til 1902. Større fremgang hadde den [[Læstadianerne|læstadianske]] vekkelsen, særlig fra 1865 og utover, og spesielt blant kvenene på Elvebakken.<ref name="AH2">Nielsen, Jens Petter (1995). ''Altas historie, b 2: Det arktiske Italia (1826-1920)''.</ref>

I perioden 1845 til 1850 var Alta sted for en del av et stort vitenskapelig oppmålingsprosjekt, som kom inn på UNESCOs verdensarvliste under navnet [[Struves meridianbue]] i 2005. Verdensarvpunktet på Lille Raipas representerer basismålingen som ble gjort i Alta sommeren 1850. Alta er den eneste norske kommunen som er vert for to objekter på [[UNESCOs Verdensarvliste]].

=== Andre verdenskrig ===
Alta og fjorden Kåfjord er også kjent for forsøket på å senke det tyske slagskipet [[«Tirpitz» (1939)|«Tirpitz»]], som lå i fjorden i 18 måneder. Skipet fikk så store skader at det måtte forlate fjorden. Skipet ble slept til [[Tromsø]] hvor det etter hvert ble senket av de allierte styrkene.

Alta ble brent ned av tyskerne høsten 1944 og den eneste bygningen i den nåværende byen Alta som ikke ble brent var Alta kirke. Kirkene i Kåfjord, Talvik, Sopnes og Kviby ble spart. Befolkningen ble evakuert sørover og ble tatt i mot av vertsfamilier i ulike deler av landet. Etter frigjøringen av Norge vendte befolkningen tilbake, noen allerede våren 1945. De som kom tilbake bodde sommeren 1945 i telt og gammer, hvor de bygde opp husene igjen på de gamle tomtene sine. Mange hus ble bygd av planker som de fant på Alta flyplass. Flyplassen var blitt bygd av tyskerne under krigen. Flystripa var blitt bygd av planker ca. 148&nbsp;mm x 48&nbsp;mm og 4 meter lange, men disse plankene var gjennomboret med hull for å drenere bort vann fra flystripa. Det ble spikket plugger og satt i hullene og hus ble tømret opp. Det var ulovlig å hente planker, men mer og mer forsvant fra flystripa. Man kan ennå i dag se enkelte gamle stuer som er bygd opp av disse karakteristiske gjennomborrede plankene som er tettet med treplugger.

=== Altasaken ===
Alta ble kjent for [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], hvor omlag 800 demonstranter lenket seg fast i Stilla. Demonstrantene var miljøvernere fra hele Norge, men også fra andre land som for eksempel Danmark. Lokalbefolkningen i Alta var splittet, hvor enkelte var for utbygging og andre i mot. Enkelte mente utbygging ville tilføre Alta viktige arbeidsplasser. Mens andre som bodde langs Altaelva og var nært knyttet til elva var i mot utbygging. De fleste sportsfiskere var i mot utbygging da de fryktet konsekvensene for Altalaksen. Til tross for dette ble Altademningen bygd i [[Alta- Kautokeinovassdraget]]. [[Altaelva]] er kjent for å være en av Europas flotteste lakseelver, også etter utbyggingen.

=== Folkeavstemning om fylkestilhørighet ===
Etter at det ble klart at [[Troms og Finnmark]] skulle oppløses som ett storfylke fra 1. januar 2024, ønsket politikerne i Alta å gjennomføre en [[folkeavstemning]] for å avgjøre om kommunen skulle tilhøre [[Troms]] fylke.<ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fylkesoppsplitting_-alta-vil-la-folket-bestemme-om-de-skal-ga-for-troms-eller-finnmark-1.15731046 Folket skal bestemme hvilket fylke Alta søker seg til, nrk.no]</ref> I mai 2022 valgte de samme politikerne å likevel ikke gjennomføre planen.{{tr}}

== Geografi ==
[[Fil:Langfjorden Alta.jpg|left|thumb|300x300px|Fra Langfjorden i Alta]]

=== Topografi ===
Alta kommune omfatter grovt sett landet rundt [[Altafjorden]]. Denne fjorden har mange sidefjorder og bukter, men relativt få øyer. Fjorden avgrenses imidlertid av de to store øyene [[Stjernøya]] og [[Seiland]], som begge bare delvis ligger innen kommunens grenser. Mellom Stjernøya og fastlandet finner vi [[Stjernsundet]], mellom Seiland og fastlandet [[Vargsundet]], og mellom de to øyene [[Rognsundet]]. Disse tre sundene forbinder Altafjorden med havet. Mot vest skyter den lange og smale [[Langfjorden (Alta)|Langfjorden]] inn. Lenger inn i selve Altafjorden finner vi først [[Isnestoften]] så [[Talvik]], og lengst inne i sørvest [[Kåfjord (Alta)|Kåfjorden]]. På østsiden av fjorden ligger flere mindre fjorder. De viktigste er, regnet fra nord, Lille og Store Lerresfjord, [[Komagfjord]], [[Korsfjord]], Skillefjord, [[Leirbotn]] og helt i sørøst, [[Rafsbotn]]. 
[[Årøya (Alta)|Årøya]] er eneste øy av betydning inne i fjorden, og ligger mellom Skillefjord og Leirbotn, atskilt fra fastlandet av [[Årøysundet]].Mellom Kåfjorden og Rafsbotn lengst inne i fjorden stikker landet litt ut, og her renner [[Altaelva]] ut i fjorden. Altaelva danner [[Altadalen]] og [[Storelvdalen (Alta)|Storelvdalen]], og den betydelige sideelva [[Eibyelva]] danner [[Eibydalen]]. Litt lenger øst finner vi [[Tverrelva (Alta)|Tverrelva]], som danner [[Tverrelvdalen]], og [[Transfarelva]] som danner [[Transfarelvdalen]]. Vest for Altadalen renner [[Mattiselva]] gjennom [[Mattisdalen]] og munner ut i Kåfjorden. Lenger ute i fjorden på vestsiden er [[Vassbotndalen]] innenfor Talvik verd å nevne. Midt i dalen ligger Storvatnet. I bunnen av Langfjorden finner vi [[Bognelvdalen]] med [[Bognelva]], som skyter rett sørover. For øvrig munner det ut ei lita elv i bunnen av hver av de små fjordene på østsiden av Altafjorden.

De høyeste fjellene i Alta ligger på vestsida av fjorden. Aller høyest er [[Haldde]] ved Kåfjord (1149 moh.). Fjelltopper over 900 meter finnes det mange av, til og med på Seiland (1079 moh.) og Stjernøya (914 moh.). Fjellene på østsida er ikke så høye, sjelden 700 moh., og mot sørøst flater landet av inn mot Finnmarksvidda. Her ligger innsjøen [[Ie&#x0161;jávri]] 390 moh., som er delt mellom Alta, [[Kautokeino]] og [[Karasjok]] kommuner.
[[Fil:Alta canyon - sautso.jpg|venstre|miniatyr|300x300pk|[[Sautso]] - også kalt Alta canyon, med den kjente lakseelva, [[Altaelva]], i bunnen.]]
Det aller meste av Altas 3 849&nbsp;km² er fjell og vidder, 223&nbsp;km² (5,7%) er skog og 20&nbsp;km² (0,5%) er jordbruksareal.
=== Klima ===
Klimaet i Alta er noe imellom kyst- og innlandsklima. Om vinteren blir det en sjelden gang under −25&nbsp;°C, og om sommeren sjelden over 25&nbsp;°C. Somrene kan være uvanlig varme for steder så langt nord, og noen dager i månedsskiftet juli-august er det gjennomsnittlig varmere i Alta enn i Trondheim. Sammenliknet med andre steder lenger sør er det særlig våren som er kald og kommer sent. Middeltemperatur for januar er −8,7&nbsp;°C, for juli 13,4&nbsp;°C, og for hele året 1,3&nbsp;°C på Alta lufthavn. Det faller 400&nbsp;mm nedbør i et normalt år, altså litt over halvparten så mye som i Oslo.<ref>{{Kilde www |url=http://www.yr.no/sted/Norge/Finnmark/Alta/Alta/statistikk.html |tittel=www.yr.no |besøksdato=2012-03-22 |arkiv-dato=2012-11-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121104002624/http://www.yr.no/sted/Norge/Finnmark/Alta/Alta/statistikk.html |url-status=yes }}</ref>

== Næringsliv ==
Tradisjonelt har dette vært et samfunn med småbrukere og skiferdrivere. Mange har livnært seg av en kombinasjon av småbruk med melkekyr og sauer, hvor mennene jobbet hjemme på gården om sommeren og i skiferfjellet om vinteren. Selfangst på Ishavet har også vært en viktig næring i Alta, og flere kjente ishavskippere kommer fra Alta, deriblant Karl Wirkola og Nils Thomassen.

Altasamfunnet preges i dag av mange selvstendig næringsdrivende og store entreprenørselskaper innen bygg og anlegg. Horisontene utvides stadig, og [[Equinor]]s gassterminal på [[Melkøya]] har også tilført næringslivet arbeidsoppgaver.

Store kjøpesentre i sentrum av Alta har også ført til at byen er blitt et handelssenter i Vest-Finnmark.

=== Bergverk ===
I skiferfjellet blir [[skifer]] ([[altaskifer]]) brutt ut i store flak, og klipt til takstein. Store deler av den eldre bebyggelsen i Alta har skifer som taktekke. Alta er omgitt av store forekomster av denne bergarten, som er verdenskjent for sin hardhet, og som nå brytes ut på industialisert vis og eksporteres til hele verden.

På [[Stjernøya]] ute i Altafjorden produseres [[nefelinsyenitt]], en bergart som brukes i glassproduksjon.[[File:Aurorapolaris.JPG|thumb|300x300px|Bilde av [[nordlys]] tatt ved Lillevannet i [[Kvenvik]] utenfor Alta by.]]
=== Turisme ===
Alta har arrangert [[Finnmarksløpet]] hvert år siden 1981,  og har fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av det. Mange turister kommer også for å se på helleristningene ved museet i [[Hjemmeluft]] og for å bo på ishotellet i Sorrisniva.

Alta ligger nord for polarsirkelen, og preges også av [[mørketid]] og [[midnattssol]].

== Samfunn ==
Kommunen het Alten-Talvig frem til 1863, da den ble delt i to kommuner, Alta og Talvik. I 1964 ble de to slått sammen igjen til den nye kommunen Alta. 
=== Grender og tettsteder ===
{{se også|Grunnkretser i Alta kommune}}
I Langfjorden finner vi [[Tappeluft]], [[Langfjordbotn]] og [[Storsandnes]]. Videre langs vestsida av Altafjorden [[Isnestoften]] og [[Talvik]]. Langs østsida av fjorden finner vi [[Kviby]], [[Storekorsnes]] og [[Nyvoll]], og nord for ferjeforbindelsen [[Korsfjord]], [[Komagfjord]] og [[Store Lerresfjord|Store]] og [[Lille Lerresfjord]]. [[Årøya (Alta)|Årøya]] må også regnes til østsida. Ute på [[Seiland]] finner vi [[Hakkstabben]] og [[Altneset]], og på [[Stjernøya]] ligger [[Kvalfjord]]. De nevnte grendene utgjorde tidligere Talvik kommune. I fjordbunnen (tidligere Alta kommune) ligger [[Kåfjord (Alta)|Kåfjord]], [[Mathisdalen]], [[Kvenvik]] vest for kommunesenteret, [[Transfarelv]], [[Tverrelvdalen]], [[Rafsbotn]] og [[Russeluft]] i øst, og [[Øvre Alta]] og [[Eiby]] oppover i Altadalen.
[[Fil:Alta Sentrum.jpg|thumb|Alta sentrum.|left|300x300px]]

=== Befolkning ===
Folketallet har steget jevnt de siste hundre årene, fra {{formatnum:4995}} i 1910 til 18 680 i 2010, en årlig vekstrate for hele perioden på 1,3 %, uten store sprang eller lange stagnasjoner. Folketallet pr. 3. kvartal 2022 er 21 158.<ref>[https://www.ssb.no/kommunefakta/alta Kommunefakta Alta] - Statistisk sentralbyrå</ref> Denne utviklingen skjuler imidlertid en dramatisk sentralisering. I tidligere Talvik kommune bor det nå under {{formatnum:1200}} mennesker, ned fra {{formatnum:3266}} ved sammenslåingen i 1964.

Kommunesenteret er Finnmarks største tettsted med {{tettsted|8542}} innbyggere i {{tettsted|år|ref}}. Det ligger innerst i [[Altafjorden]] og nederst i [[Altadalen]], og var opprinnelig grendene [[Bossekop]] og [[Elvebakken (Alta)|Elvebakken]], som ligger omtrent 6&nbsp;km fra hverandre. Dagens Alta domineres mer og mer av det nyere Alta Sentrum som ligger mellom disse, selv om de to eldre sentrene fremdeles er viktige. I 2015 ble innbygger nr. 20 000 født i Alta<ref>{{Kilde www|url=http://www.alta.kommune.no/alta-har-naa-20-000-innbyggere.5795685.html|tittel=Alta har nå 20.000 innbyggere - Alta kommune|besøksdato=2016-12-14|verk=www.alta.kommune.no|arkiv-dato=2016-12-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161220202922/http://www.alta.kommune.no/alta-har-naa-20-000-innbyggere.5795685.html|url-status=død}}</ref>.

Foruten Alta regnes [[Rafsbotn]] med {{tettsted|8543}} innbyggere, [[Tverrelvdalen]] med {{tettsted|8544}} innbyggere og [[Amtmannsnes]] med {{Tettsted|Amtmannsnes}} innbyggere som [[tettsted]]er. De to førstnevnte ligger omtrent 15&nbsp;km fra kommunesenteret.

=== Politikk ===
Alta har tradisjonelt vært en bastion for venstresida i politikken, og har siden krigen stort sett hatt ordfører fra Arbeiderpartiet. 

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Alta]].

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune 		
|parti2 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti5 =	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti7 =	[[Senterpartiet]]	
|parti8 =	[[Kristelig Folkeparti]]	
|parti4 =	[[Venstre]]	
|parti3 = 	[[Høyre]]
|parti1 =	[[Fremskrittspartiet]]	
|parti6 =   [[Rødt]]
|parti11 =	[[Norgesdemokratene]]	
|parti10 =	[[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti9 =  [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
|parti12 =  [[Liberalistene]]
|parti1prosent = 	24,9	
|parti2prosent =	20,8	
|parti3prosent =	12,4	
|parti4prosent =	11,0	
|parti5prosent =	 7,1
|parti6prosent =	 6,8	
|parti7prosent =	 5,8	
|parti8prosent =	 3,2
|parti9prosent =	 2,7
|parti10prosent =	 2,7
|parti11prosent =	 2,0
|parti12prosent =	 0,6
|parti1stemmer = 	2 182	
|parti2stemmer = 	1 822	
|parti3stemmer = 	1 089	
|parti4stemmer = 	  963
|parti5stemmer = 	  618
|parti6stemmer = 	  599	
|parti7stemmer = 	  512
|parti8stemmer = 	  284
|parti9stemmer = 	  238
|parti10stemmer = 	  234
|parti11stemmer = 	  173
|parti12stemmer = 	  49
|parti1stemmerendring =	+536	
|parti2stemmerendring =	−232	
|parti3stemmerendring =	+395	
|parti4stemmerendring =	+189
|parti5stemmerendring =	−226	
|parti6stemmerendring =	+7	
|parti7stemmerendring =	−728	
|parti8stemmerendring = −49
|parti9stemmerendring =	+188
|parti10stemmerendring = −121		
|parti11stemmerendring = +173				
|parti12stemmerendring = +12		
|parti1prosentendring = 	 +5,8	
|parti2prosentendring = 	 −3,0	
|parti3prosentendring = 	 +4,3	
|parti4prosentendring = 	 +2,0	
|parti5prosentendring =      −2,7
|parti6prosentendring = 	 −0,1	
|parti7prosentendring = 	 −8,6	
|parti8prosentendring = 	 −0,7	
|parti9prosentendring = 	 +2,1
|parti10prosentendring = 	−1,4
|parti11prosentendring = 	+2,0
|parti12prosentendring = 	+0,2
|parti1seter = 	9	
|parti2seter = 	7	
|parti3seter = 	4	
|parti4seter =	4	
|parti5seter =	3	
|parti6seter =	2	
|parti7seter =	2	
|parti8seter=	1	
|parti9seter=	1
|parti10seter = 1	
|parti11seter = 1	
|parti12seter = 	
|parti1seterendring =	+2	
|parti2seterendring =	−2  	
|parti3seterendring =	+1	
|parti4seterendring =	+1	
|parti5seterendring =	−1	
|parti6seterendring =		
|parti7seterendring =	−3	
|parti8seterendring =	
|parti9seterendring =	+1
|parti10seterendring =	
|parti11seterendring =	+1
|parti12seterendring =		
|parti1formannskap =	3	
|parti2formannskap =	2	
|parti3formannskap =	2	
|parti4formannskap =	1	
|parti5formannskap =	1	
|parti6formannskap =	1	
|parti7formannskap =	1	
|parti8formannskap =	
|parti9formannskap =	
|parti10formannskap =	
|parti11formannskap =	
|parti12formannskap =		
|valgdeltakelse =	55,7
|sumstemmer = 	9 009	
|sumseter = 	35	
|sumformannskap = 	11	
|ordfører=	[[Monica Nielsen]]
|ordførerparti = Ap		
|varaordfører=  Jan Martin Rishaug
|varaordførerparti = Sp
|merknader = 	Kilde: <ref>[https://www.valgresultat.no/ valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://publikum.alta.kommune.no/publikum/DmbMeeting/504 |utgiver=Alta kommune |tittel=Kommunestyret 09.10.2023 |url-status=yes }}</ref>
}}

=== Utdanning og forskning ===

Alta er det største utdanningssenteret i Finnmark. Siden 1973 har byen hatt høgskolestudier først gjennom [[Alta lærerhøgskole]] og [[Finnmark distriktshøgskole]] (fra 1981) og [[Høgskolen i Finnmark]] (fra 1994 - en fusjonert høgskole av de to foregående sammen med [[Finnmark sykepleierhøgskole]] i Hammerfest). Høgskolen i Finnmark har bestått av rundt 2000 studenter og ca 260 ansatte og har levert mellom 60 og 70 forskjellige studier innen pedagogsike fag (lærer og førskolelærer og pedagogikk for videregående), økonomifag, reiselivsfag, sosialfag (barnevern og sosionom), naturfag, idrettsfag, helsefag(sykepleie, Hammerfest), musikk og drama, media og film m.m. Fra og med 1. august 2013 er høgskolen slått sammen med Universitetet i Tromsø til [[UiT|UiT - Norges arktiske universitet]]. Alta er således å regne i rekken av universitetsbyer i Norge og er vertskommune for det nyeetablerte [[Finnmarksfakultetet]] i tillegg til de øvrige utdanningstilbudene UiT -Norges arktiske universitet har i byen.

Norut Alta
I Alta finner man også et eget datterselskap av forskningsselskapet [[Norut]]. Norut Alta har 18 ansatte. Inkludert i forskerstaben er fem forskere med doktorgrad, tre doktorgradsstipendiater og en professor II.

Instituttet ble etablert i sin nåværende form i 2003 ved en sammenslåing av Norsk institutt for by- og regionforskning avdeling Nord-Norge og Norut Finnmark (tidligere Finnmarksforskning).

[[Alta videregående skole]] er [[Finnmark]]s største [[videregående skole]].

=== Forsvaret ===
Tidligere holdt [[Alta Bataljon]] til i Alta. Etter at forsvaret la ned sin drift ved Altagård, flyttet [[Heimevernet]]s avdeling [[HV-17 Alta]] inn i lokalene. De ble her til [[2005]] da de ble flyttet til [[Porsanger]].

Altagård ble opprinnelig bygget som amtmannsbolig i [[1740]] og senere brukt som sykehus. Fra [[1856]] ble det tatt i bruk som katolsk kirke, og forsvaret overtok bygget i ca. 1900.
Idag eies bygget av Alta kommune, og er tatt i bruk som kontor.

=== Samferdsel ===
Alta har gode kommunikasjoner. [[Alta Havn|Alta Havn KF]] med havneanløp beliggende i sentral-Alta, og er i tillegg et veiknutepunkt, idet [[E6]] passerer Alta på veien fra [[Narvik]] til [[Kirkenes]], og [[europavei 45 (Norge)|europavei 45]] fører sørover til [[Kautokeino]] og grensen mot [[Finland]]. Det går også hurtigbåt mellom Alta og Hammerfest. Tidligere anløp også [[Hurtigruten]] til Alta.

[[Alta lufthavn]] trafikkeres av SAS (Oslo, Tromsø), Norwegian (Oslo, Tromsø) og Widerøe (Tromsø, Vadsø, Kirkenes, Sørkjosen, Båtsfjord, Mehamn, Honningsvåg og Hammerfest). Alta havn er Finnmarks største stykkgodshavn, og cruisebåt-trafikken er økende.og_Finnmark
Det går også daglige buss-avganger mellom Alta og [[Tromsø]],og videre ned til [[Narvik]] og [[Bodø]].

== Kultur ==
=== Kulturminner ===
*[[Fil:Kåfjord kopperverk, Alta - Riksantikvaren - 1931.jpg|thumb|300x300px|Kobberverket i Kåfjord.]]Nordlysobservatoriet på [[Haldde]]. Observatoriet på Haldde(912 moh.) var i drift [[1899]]&ndash;[[1900]] og [[1912]]&ndash;[[1926]].  Kristian Birkeland lanserte sine teorier om Nordlyset og fikk gjennomført byggingen av observatoriet på Haldde, samenes hellige fjell. Det ble drevet nordlysforskning og værobservasjoner her. I tillegg til observatoriebygningen ble det oppført en hovedbygning med 4 leiligheter og kontor, og på det meste bodde det 3 barnefamilier på Haldde.
*Kopperverket i Kåfjord. Kopperverket var [[Nord-Europa]]s første storindustri, og var i drift fra [[1826]] til [[1878]] (den engelske driftsperioden) og fra [[1896]] til [[1909]] (den svenske driftsperioden).
*Kåfjord Kirke. Kirka i engelsk landsbystil ble oppført i [[1837]], og var en av de få bygg i [[Finnmark]] som ble spart da tyskerne brente [[Finnmark]] under [[andre verdenskrig]].
*[[Helleristningene i Alta]]. Disse helleristningene er opptil 7000 år gamle, og er Nord-Europas største samling av helleristninger laget av jeger-fangstfolk.

===Severdigheter===
*[[Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum]]. Museet vant i [[1993]] prisen som «Årets Museum» i [[Europa]], og har en rik utstilling av den lokale historien som er 10-12&nbsp;000 år gammel.
*[[Tirpitz Museum]]. Dette museet ble åpnet i [[2005]], og har utstillinger og historie i forbindelse med andre verdenskrig.
*[[Sautso]]. Altadalen er kjent for sin flotte natur og er Europas nordligste canyon. [[Altaelva]] er også kjent som en meget fin lakseelv. Elva har Alta-demningen oppført øverst i Sautso.
*[[Struves meridianbue]]. [https://struve.no/norsk/stedene/lille-raipas/ Lille Raipas] er et av 4 punkt innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i Norge. De andre ligger i Hammerfest og Kautokeino. [[Fil:Finnmarksløpet.jpg|thumb|300x300px|Finnmarksløpet starter og ender i Alta.]]
*Ishotellet. Hver vinter, rundt midten av januar, åpner Sorrisniva (tidligere Alta Friluftspark) Norges største ishotell, som ligger ved bredden av [[Altaelva]].
*[[Finnmarksløpet]]. Finnmarksløpet er verdens nordligste og Europas lengste trekkhundløp. Løpet arrangeres i 2010 for 30. gang. Finnmarksløpet er egentlig to løp. Ett løp som er 500&nbsp;km og som kjøres med inntil 8 hunder og ett løp på 1000 kilometer med maks 14 hunder foran sleden. 
*[[Offroad Finnmark|offroadfinnmark]]  er et én-etappes sykkelritt på ca. 700&nbsp;km med prolog fra havnivå opp til Halddetoppen 904 meter over havet. Rittet har til sammen mellom 10 og 12 000 klatremeter.
*Boazo Sami Siida. Besøkende vil få oppleve reindriftssamisk kultur og historie og ulike reindriftssamiske bruksgjenstander utstilt i Boazo Sámi Siida.
*Borealis vinterfestival. Arrangeres første helga i mars.
*[[Aronnesrocken]] &ndash; Finnmarks største gratis rockefestival
*[[Vassbotndalen naturreservat]] og [[Vassbotndalen landskapsvernområde|landskapsvernområde]], med verdens nordligste [[gråor|gråolder]]skog. Her, og kun her, kan du også finne den meget sjeldne Talvikvalmuen.
[[Fil:Sautso Canyon - Alta - 2004.jpg|centre|thumb|900x900px|Sautso, Nord-Europas største canyon, ligger rett utenfor Alta by.]]

== Vennskapsbyer ==
Altas [[vennskapsbyer]]<ref>{{Kilde www|ref = "A"|url = http://www.alta.kommune.no/vennskapsbyer.530847-72060.html|tittel = Vennskapsbyer|besøksdato = 2015-07-21|forfatter = Alta kommune|arkiv-dato = 2016-09-02|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160902102633/http://www.alta.kommune.no/vennskapsbyer.530847-72060.html|url-status=død}}</ref> er:
*{{flagg|Russland}} [[Apatity]] 
*{{flagg|Sverige}} [[Boden]]
*{{flagg|Finland}} [[Uleåborg]]

== Se også ==
*[[Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum]]
*[[Alta brann- og redningskorps]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/alta Kommunefakta Alta] - Statistisk sentralbyrå 
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/kostra/alta/befolkningsprofil Alta - befolkningsprofil] - Statistisk sentralbyrå 
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.altamuseum.no/?gclid=EAIaIQobChMI6oCintDo-wIVgguiAx0mSAq4EAAYASAAEgJyKfD_BwE Alta museum - Verdensarvsenter for bergkunst]
* {{Språkikon|no}} [https://www.altamuseum.no/no/bergkunst Bergkunsten i Alta - Alta museum]
* {{Språkikon|no}} [https://travel-finnmark.no/tirpitz-museum-kafjord-i-alta/ Tirpitz Museum, Kåfjord i Alta] 
* {{Språkikon|no}} [https://nordnorge.com/artikkel/nordlyskatedralen-i-alta-er-nordlysbyens-landemerke/ Nordlyskatedralen - Alta kirke]
* {{Språkikon|no}} [https://visitalta.no/article/alta-canyon/ Sautso - Alta Canyon]
* {{Språkikon|no}} [http://www.altaposten.no Altaposten] [[Altaposten]] – lokalavis for Alta

{{Finnmark}}
{{Byer i Norge}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alta| ]]