Redigerer Alskens folk

{{underlenket|dato=2020-09}}
'''Alskens folk'''<ref>(Janneke van der Ros, 2013)</ref> er en forskningsrapport om levevilkår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitetstematikk skrevet av [[Janneke van der Ros]] ved [[Likestillingssenteret på Hamar]] i 2013 på oppdrag fra [[Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet]] (Bufdir). Prosjektet så på hvordan erfaringer med [[Kjønnsidentitet|kjønnsidentitetstematikk]] virket inn på levekår, livssituasjon og livskvalitet for de det gjelder. Dette var den første [[levekårsundersøkelse]]n om gruppen i Norge, og dokumenterte det til dels sterke ubehaget som opplevdes på grunn av motsetningen mellom tillagt kjønn og selverfart kjønnsidentitet. 

==Bakgrunn==
Bakgrunnen for forskningsprosjektet var regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009–2012». Et hovedmål med planen var å bidra til et samfunn preget av åpenhet, toleranse og inkludering også når det gjelder seksuell orientering, kjønnsidentitet og ulike kjønnsuttrykk. Handlingsplanens overordnede mål var å få slutt på diskrimineringen som [[lesbisk]]e, [[homofil]]e, [[bifil]]e og [[transperson]]er ([[LHBT]]) opplevde i ulike livsfaser, sosiale sammenhenger og i arbeidslivet, og skulle bidra til bedre levekår og livskvalitet for gruppene. Formålet med prosjektet var å presentere viktige trekk ved levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk, det vil si personer som erfarer manglende samsvar mellom kjønn tillagt ved fødsel og egen opplevd kjønnsidentitet. 

==Om prosjektgjennomføringen==
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet finansierte forskningen. Oppdragstaker var Likestillingssenteret (LS) med Stensveen Ressurssenter som underleverandør. Prosjektleder var Janneke van der Ros, seniorforsker ved Likestillingssenteret (LS) og førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). Stensveen Ressurssenter, ved Marion Arntzen, deltok i rekruttering av informanter og var samtalepartner underveis i prosjektet. Mona Renolen (LS) koordinerte prosjektet, deltok gjennomføringen av fokusgruppesamtalene og skrev kapitlet om barn og unge i Del II. Mona har sammen med Ingrid Guldvik (HiL) kommet med innspill til hele rapporten.

==Hovedfunn==
Rapporten fremhever to hovedfunn. Det ene handler om mangelfulle kunnskaper og forståelse for kjønnsidentitetstematikk på alle arenaer: i skoleverket, arbeidslivet, familien, helsevesenet og andre offentlige institusjoner. Det har alvorlige følger som [[intoleranse]] og [[transfobi]]ske holdninger, med [[diskriminering]], utestenging, [[stigmatisering]] og [[trakassering]]. Mange velger derfor aldri å komme ut, med negative virkninger på [[livsvilkår]] og [[livskvalitet]]. Informanter forteller om liv preget av [[Skam (følelse)|skam]], [[skyldfølelse]] og redsel for å bli «avslørt». Selv om det å stå frem har hatt en høy pris for mange, ved å bli avvist av familie, miste arbeidsoppgaver eller jobben, eller sågar [[foreldrerett]]en, var belastningen med å skjule ens [[kjønnsidentitet]] større. Livskvalitet blir vesentlig bedre når det er samsvar mellom [[kjønnsuttrykk]] og [[kjønnsidentitet]], og anerkjennelse og respekt for den de er.

Det andre hovedfunnet gjelder helsevesenet og handler om mer enn utilstrekkelig [[transkompetanse]] blant helsepersonell. Langt flere enn de få som diagnostiseres for [[transseksualisme]], har behov for [[transrelaterte helsetilbud]]; fravær av diagnosen ekskluderer fra transrelatert offentlig helsetilbud og det har store innvirkninger på livskvalitet. En viktig tilbakemelding fra informantene er kravet om transrelaterte helsetilbud som er differensierte og tilfredsstillende for de mange ulike personer med kjønnsidentitetstematikk. Behov varierer fra veiledning for å håndtere sin kjønnsidentitetstematikk, til ulike typer kjønnsbekreftende behandling, som kirurgiske inngrep og/eller hormonbehandling. Mange ønsker å passere i sin kjønnsidentitet uten omfattende inngrep; de har behov for kjønnsbekreftende helsehjelp som proteser, hårfjerning, stemmetrening mm. Forholdsvis små grep kan gi betydelig økt livskvalitet. Det handler om å anerkjennes, og om å fungere i samfunnet, uten å bli møtt med skepsis.
Mens de eldste informantene hadde få eller ingen muligheter for informasjon og hjelp, og til å leve i samsvar med sin kjønnsidentitet, opplever yngre informanter større toleranse og bedre tilgang på informasjon og hjelp. På bakgrunn av slike generasjonsforskjeller vil vi hevde at samfunnet beveger seg i retning av mer forståelse og toleranse.

== Forslag==
Rapporten skisserer noen forslag som av forfatterne betraktes som grunnleggende for livskvalitet for prosjektets målgrupper:
*Mer kunnskap om variasjon i menneskers kjønnsidentitet utover en enkel kvinne-mann forståelse. Det er spesielt nødvendig i skolesektoren.
*Økt transrelatert kompetanse i helse- og omsorgssektor, og utvikling av helsetilbud tilpasset de varierende behov for kjønnsbekreftende helsetilbud, og regionale tilbud av transrelaterte helsetjenester.
*Utvide diskrimineringslovvernet ved å inkludere grunnlag som kjønnsuttrykk og -identitet.
*Opphevelse av steriliseringskrav for å få nytt [[juridisk kjønn]].

== Referanser ==
<div class="references-medium"><references/>
</div>

== Eksterne lenker ==
* [http://kilden.forskningsradet.no/publikasjon/vis.html?tid=83472 Sammendrag "Alskens folk", Kilden, Norges forskningsråd]{{Død lenke}} (Kilden, NFR)
* [http://www.bufetat.no/PageFiles/8628/Alskens%20folk%20Endelig%20rapport,%2014.%20januar%202013.pdf Rapporten "Alskens folk", Bufdir] {{Wayback|url=http://www.bufetat.no/PageFiles/8628/Alskens%20folk%20Endelig%20rapport,%2014.%20januar%202013.pdf |date=20150420093421 }} (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet)

[[Kategori:Sosialpsykologi]]