Redigerer Allegori

:''Oppslagsordet «Lignelse» leder hit, se også [[parabel (lignelse)|parabel]]''
[[Fil:Sandro Botticelli - La nascita di Venere - Google Art Project - edited.jpg|thumb|[[Sandro Botticelli]]s maleri «[[Venus' fødsel]]» er en allegorisk fremstilling, det vil si en utvidet [[metafor]] eller en avbildning.<ref>«allegori» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. september 2022 fra [https://snl.no/allegori]</ref>{{byline|Fra [[Uffizi|Uffizi-galleriet]] i Firenze}}]]
'''Allegori''' (fra [[gresk]] ''allos'', «annet» og ''agorein'', «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet [[metafor]].<ref>[https://naob.no/ordbok/allegori Oppslagsordet «allegori» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> I [[Litteratur|litteraturen]] og [[Billedkunst|billedkunsten]] brukes allegori for å fremstille abstrakte [[idé|idéer]] gjennom konkrete fenomen.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/allegori_-_litteratur|tittel=allegori (litteratur)|besøksdato=2023-08-06|dato=2005}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/allegori_-_kunst|tittel=allegori (kunst)|besøksdato=2023-08-06|dato=2005}}</ref> 

Med utgivelsen av det allegoriske verket ''[[Psychomachia]]'' («Sjelekamp») i [[senantikken]] innledet [[Prudentius]] en tradisjon for allegoriske [[tekst]]er som nådde sitt høydepunkt i [[middelalderen]] med verker som ''[[Roseromanen]], [[Enhver]]'' og ''[[Piers Plowman]]''.
[[Fil:Jan Vermeer - The Art of Painting - Google Art Project.jpg|thumb|upright|«[[Allegori over malerkunsten]]» (1665/66) av den nederlandske maleren [[Johannes Vermeer]].]]
Allegorien ser ut til å ha kommet inn i [[antikken]]s litteratur som et lån fra [[det nære østen]]. [[Jesus|Jesu]] lignelser i ''[[Det nye testamente]]'' er typiske eksempler. [[Kirkefedre]] som [[Origenes]] og [[Ambrosius]] fortolket [[Bibelen]] allegorisk, og ifølge et sen-antikt skjema burde skriften tolkes på tre ulike plan, i tillegg til det som bokstavelig stod der. [[Stoiker]]ne forsvarte gresk-[[romersk mytologi]] ved å fortolke gudene som personifiserte sider av en og samme [[guddom]]. [[Homer]]s arbeider og ''[[Æneiden]]'' ble også fortolket allegorisk. I [[middelalderen]] inngikk allegoriske skikkelser i mange kunstverk, med dyder og laster til kamp mot hverandre iført [[ridderrustning]].<ref>
[[Lennart Breitholtz]]: ''Epoker og diktere'' (s. 90), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref> 

[[Wolfram von Eschenbach]]s 25-000-linjers middelalderdikt ''[[Parsival]]'' er inspirert av [[gralsfortellingen]] og fremstår delvis som en religiøs allegori.<ref>J.E. Luebering: «Parzival» [https://www.britannica.com/topic/Parzival-epic-poem-by-Wolfram-von-Eschenbach] ''Britannica''</ref> 

I [[kunst]]en finner en allegorier i både kirkelige og verdslige bygninger, både i malerier og store [[gobelin]]er. Utbredte middelaldermotiver er ''[[Narrenes skip]]'' og ''[[Dødsdans]]en''.
[[Fil:P_I_Leganger_hos_Krag.png|thumb|100px|[[Leganger (slekt)|Leganger]]s [[slektsvåpen]] i 1720 med allegoriske [[figur]]er. Tegnet av [[Hans Krag]].]]
Allegorier forekommer i mange [[segl|personsegl]] fra 1600- og 1700-tallene. Allegorier med symboler kan være inngravert i de populære tresidige [[signet]]ene der det er [[våpenskjold]] på en side, [[monogram]] på en annen og allegori på en tredje. I våpenskjold fra 1600- og 1700-tallet forekommer allegorier, f.eks. [[slektsvåpen]] [[Leganger (slekt)|Leganger]] og Steenbuch som har en sky på [[Skjold (heraldikk)|skjold]]et, med en arm som med en [[sabel]] kutter et bånd mellom et jordisk [[rikseple]] og et symbolsk [[hjerte]] med vinger, under en strålekrans med ordet [[Jahve]] skrevet med [[Det hebraiske alfabetet|hebraiske bokstaver]].

==Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Metafor]]
* [[Symbol]]
* [[Parabel (lignelse)|Parabel]]
* [[Middelalderens allegori]]

== Litteratur ==
* A. Henkel og A. Schøne: ''Emblemata – Handbuch der Sindbildkunst des XVI. und XVII''. Jahrhunderts, [[Stuttgart]] 1967.
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Fredrik IV]]s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955.
* Maren-Sofie Røstvig: «Motiver på vandring», ''[[Fortidsminneforeningen|Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring]]s årbok 1953'', side 85, Oslo 1953.
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2.opplag 1976)
* Allan Tønnesen ([[redaktør]]): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af [[stand|stænderne]] i Danmark, Norge, Island og [[Færøyene|Færøerne]]'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, [[Odense]] 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 [[geistlig]]e og 406 bønder.
* Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» i Anders Bjønnes m. fl (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014,side 254-259. Artikkelen justert i [[Heraldisk Tidsskrift]], bind 11 nr. 110, København oktober 2014, side 452-467.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.tnellen.com/cybereng/lit_terms/allegory.html Definisjon, engelsk]
*[https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/allegori.pdf Allegori]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Kunst]]
[[Kategori:Sjangre]]
[[Kategori:Heraldikk]]