Redigerer
Alkoholisme
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks sykdom | Navn = Alkoholisme | Bilde = King Alcohol and his Prime Minister.jpg | Bildetekst = «King Alcohol and his Prime Minister», ca. 1820 | DiseasesDB = | ICD10 = {{ICD10|F|10||f|10}}.2 | ICD9 = {{ICD9|303}} | ICDO = | OMIM = | MedlinePlus = alcoholism | eMedicineSubj = | eMedicineTopic = 285913 | MeshID = D000437 }} '''Alkoholisme''', '''alkoholavhengighet''',<ref> {{cite web |url=http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/000944.htm |title=Alcoholism |author=MedlinePlus |coauthors=National Library of Medicine |date=15. januar 2009 |publisher=National Institute of Health }}</ref><ref>{{cite web |url = http://www.nih.gov/about/researchresultsforthepublic/AlcoholDependenceAlcoholism.pdf |title = Alcohol Dependence (Alcoholism) |author = Department of Health and Human Services |authorlink = Department of Health and Human Services |publisher = National Institutes of Health |format = PDF |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20100528081546/http://www.nih.gov//about/researchresultsforthepublic/AlcoholDependenceAlcoholism.pdf |archivedate = 2010-05-28 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2010-06-07 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20100528081546/http://www.nih.gov//about/researchresultsforthepublic/AlcoholDependenceAlcoholism.pdf |arkivdato = 2010-05-28 |url-status = død }} {{Kilde www |url=http://www.nih.gov/about/researchresultsforthepublic/AlcoholDependenceAlcoholism.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-07 |arkiv-dato=2010-05-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100528081546/http://www.nih.gov/about/researchresultsforthepublic/AlcoholDependenceAlcoholism.pdf |url-status=yes }}</ref> eller '''risikopreget alkoholbruk'''<ref name=":0">{{snl}}</ref> er en invalidiserende [[avhengighet]]slidelse. Lidelsen er preget av tvangsmessig og ukontrollert forbruk av [[alkoholholdig drikke|alkohol]], til tross for negative effekter på helsen til den som drikker og på vedkommendes sosiale relasjoner og status. Alkoholisme er, som andre former for [[stoffavhengighet]], definert som en [[sykdom]] som kan behandles.<ref>{{cite web |url=http://www.ama-assn.org/ama1/pub/upload/mm/388/alcoholism_treatable.pdf |title=DEFINITIONS |first= |last= |author=American Medical Association |authorlink=American Medical Association |publisher=AMA |location=USA |format=PDF |access-date=2010-06-07 |archive-date=2009-03-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090327102604/http://www.ama-assn.org/ama1/pub/upload/mm/388/alcoholism_treatable.pdf |url-status=yes }}</ref> Det er en rekke andre avhengigheter som [[Spilleavhengighet|spillavhengighet]] eller andre former for altoppslukende aktiviteter, som kan være like skadelige og vanskelig å bryte. <ref>{{Kilde www|url=https://rop.no/aktuelt/myter-og-fakta-om-avhengighet/#:~:text=Ang%C3%A5r%20alle,behandles,%20fremhever%20Bramness.|tittel=Myter og fakta om avhengighet|besøksdato=2024-11-13|dato=2018-08-31|etternavn=Behandling|etternavn2=Recovery|fornavn3=Psykisk|etternavn3=helse|språk=no|verk=ROP}}</ref> Forestill deg en bok med alle sykdommer som er internasjonalt anerkjent i det medisinske fagmiljøet, det er [[ICD-10|ICD-10.]]<ref>{{Kilde www|url=https://icd.who.int/browse10/2019/en#/F10-F19|tittel=ICD-10 Version:2019|besøksdato=2024-11-13|verk=icd.who.int}}</ref> Der er alkoholisme beskrevet som en sykdom og en [[psykisk lidelse]]. Det er faglig enighet om at avhengighet er et samfunnsproblem med estimert 175 000 - 350 000 voksne i Norge som har et skadelig bruk eller avhengighet av alkohol. <ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/rusmiddellidelser/?term=|tittel=Rusmiddellidelser|besøksdato=2024-11-13|dato=2014-06-30|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> Begrepet «alkoholisme» er et mye brukt begrep som først ble lansert i 1849 av den svenske legen [[Magnus Huss (professor)|Magnus Huss]]. I medisin bruker en heller begrepet risikopreget alkoholbruk.<ref name=":0" /> Forskere er uenige om hvorfor alkoholisme oppstår og det er flere teorier fra ledende eksperter. Dr. Gabor Maté, hevder at avhengighet oppstår som en måte for mennesker å håndtere dyp emosjonell smerte, og fungerer som en midlertidig flukt fra lidelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://drgabormate.com/addiction/|tittel=Addiction - Dr. Gabor Maté|besøksdato=2024-11-13|dato=2023-07-05|språk=en-US|verk=drgabormate.com}}</ref> Det er mange faktorer som spiller inn og påvirker hverandre derfor må avhengighet forstås fra ulike perspektiver med individuelle forskjeller. De nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for alkoholisme er usikre, men risikofaktorer omfatter [[sosialt miljø]], [[stress]],<ref name="Glavas"> {{cite book | author = Glavas MM, Weinberg J | year = 2006 | chapter = Stress, Alcohol Consumption, and the Hypothalamic-Pituitary-Adrenal Axis | title = Nutrients, Stress, and Medical Disorders | editor = Yehuda S, Mostofsky DI | publisher = Humana Press | location = Totowa, NJ | isbn = 978-1-58829-432-6 | pages = 165–183}}</ref> [[Helse#Psykisk helse|psykisk helse]], [[genetisk disposisjon]], alder, etnisk gruppe og kjønn.<ref name="Agarwal-Kozlowski-2000"> {{Cite journal | last1 = Agarwal-Kozlowski | first1 = K. | last2 = Agarwal | first2 = DP. | title = [Genetic predisposition for alcoholism] | journal = Ther Umsch | volume = 57 | issue = 4 | pages = 179–84 | month = Apr | year = 2000 | pmid = 10804873 }}</ref><ref> {{Cite journal | last1 = Chen | first1 = CY. | last2 = Storr | first2 = CL. | last3 = Anthony | first3 = JC. | title = Early-onset drug use and risk for drug dependence problems. | url = https://archive.org/details/sim_addictive-behaviors_2009-03_34_3/page/319 | journal = Addict Behav | volume = 34 | issue = 3 | pages = 319–22 | month = Mar | year = 2009 | doi = 10.1016/j.addbeh.2008.10.021 | pmid = 19022584 | pmc = 2677076 | issn=0306-4603}}</ref> Alkoholisme er ikke lav moral eller manglende viljestyrke. Denne oppfatningen er skadelig og gjør at det blir enda vanskeligere å oppsøke hjelp for de som trenger den.<ref>{{Kilde www|url=https://vendepunktet.no/hva-er-avhengighet/|tittel=Hva er avhengighet? En omfattende guide i 2024 {{!}} Vendepunktet|besøksdato=2024-11-13|dato=2024-09-17|språk=en-US}}</ref> Langvarig alkoholavhengighet gir fysiologiske forstyrrelser i hjernen som [[toleranse]] og fysisk avhengighet. Slike endringer i hjernens kjemi opprettholder den alkoholavhengiges manglende evne til å slutte å drikke og resulterer i alkoholisk [[Alkoholabstinens|abstinenssyndrom]] ved stans i alkoholinntaket.<ref name="Hoffman-1996"> {{Cite journal | last1 = Hoffman | first1 = PL. | last2 = Tabakoff | first2 = B. | title = Alcohol dependence: a commentary on mechanisms. | url = https://archive.org/details/sim_alcohol-and-alcoholism_1996-07_31_4/page/333 | journal = Alcohol Alcohol | volume = 31 | issue = 4 | pages = 333–40 | month = Jul | year = 1996 | pmid = 8879279 }}</ref> Når en person har utviklet rusavhengighet over lang tid, skjer det varige endringer i hjernens nervestrukturer. Disse endringene er permanente og kan gjøre det umulig for personen å ruse seg med måte igjen.<ref>{{Kilde www|url=https://vendepunktet.no/hva-er-avhengighet/#:~:text=Er%20fullstendig%20avhold%20n%C3%B8dvendig?|tittel=Hva er avhengighet? En omfattende guide i 2024 {{!}} Vendepunktet|besøksdato=2024-11-13|dato=2024-09-17|språk=en-US}}</ref> Alkohol skader nesten alle organer i kroppen, inkludert hjernen og etter langvarig høyt forbruk, risikerer den alkoholavhengige å pådra seg en rekke medisinske og psykiatriske lidelser.<ref> {{cite book |editor1-first=Woody |editor1-last=Caan |editor2-first=Jackie de |editor2-last=Belleroche |title=Drink, Drugs and Dependence: From Science to Clinical Practice |url=http://books.google.co.uk/books?id=nPvbDUw4w5QC |edition=1st |date=11. april 2002 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-27891-1 |pages=19–20}}</ref> Alkoholisme har dyptgripende sosiale konsekvenser for den alkoholavhengige selv og dens nærmeste. Når en som drikker alkohol utviser manglende evne til å kontrollere tvangspreget inntak av alkohol, til tross for kjennskap til hvilken skade inntaket gjør på vedkommende's helse, indikerer dette at personen kan være alkoholiker.<ref name="DSMIV" /> Spørreskjemabasert [[screening]] er en metode for å påvise skadelige drikkemønstre, inkludert alkoholisme.<ref name="Kahan-1996" /> Hvis det er fare for alvorlige reaksjoner bør [[avrusning]] fra alkohol gjennomføres på en instutisjon.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/avrusning-alkohol|tittel=Avrusning alkohol|besøksdato=2022-09-09|språk=nb|verk=Oslo universitetssykehus}}</ref> Som oftest brukes det legemidler som [[Benzodiazepin|benzodiazepiner]] for å håndtere abstinenssymptomene, og dermed øke gjennomføringsraten.<ref name="Blondell-2005" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidler/avrusning-fra-alkohol/legemidler-brukt-ved-avrusning-fra-alkohol|tittel=Legemidler brukt ved avrusning fra alkohol|besøksdato=2022-09-09|språk=no|verk=Helsedirektoratet}}</ref> Avrusning er ofte den første delen av et behandlingsforløp.<ref name=":1" /> Ettervern i form av gruppeterapi eller selvhjelpsgrupper er vanligvis nødvendig for fortsatt avholdenhet fra alkohol.<ref name="Morgan-Lopez-2006" /><ref name="Soyka-2001" /> Ofte er alkoholavhengige personer også avhengige av andre rusmidler, hyppigst [[benzodiazepin]]er, noe som kan kreve supplerende medisinsk behandling.<ref name="dolpdaa"> {{cite journal |author=Johansson BA, Berglund M, Hanson M, Pöhlén C, Persson I |title=Dependence on legal psychotropic drugs among alcoholics |journal=Alcohol Alcohol. |volume=38 |issue=6 |pages=613–8 |year=2003 |pmid=14633651 |doi= 10.1093/alcalc/agg123 |url=http://alcalc.oxfordjournals.org/cgi/reprint/38/6/613 |format=PDF |month= november |issn=0735-0414}}</ref> Enkelte forskningsrapporter om kvinner og alkohol tilsier at alkoholavhengige kvinner er mer følsomme enn menn for alkoholens skadelige fysiske og psykiske effekter, samt mer utsatt for [[sosialt stigma]].<ref name="Blume Laura N., Nielson Nancy H., Riggs Joseph A., et all 1998 861–870" /><ref name="Walter H., Gutierrez K., Ramskogler K., Hertling I., Dvorak A., Lesch O.M., et al. 2003 253–268" /> [[Verdens helseorganisasjon]] anslår at 140 millioner mennesker over hele verden har en alkoholavhengighet.<ref name="whoemcoypaa" /><ref name="whotmbcrtdhrai" /> ==Klassifisering og terminologi== Misbruk, problembruk, alvorlig misbruk og høyt forbruk refererer til uheldig bruk av alkohol som kan føre til fysiske, sosiale og moralske skader på den som drikker.<ref name="the_american_heritage_dictionary_of_the_english_language_a12"> {{Cite book | author = American Heritage Dictionaries | title = The American Heritage dictionary of the English language | url = http://books.google.co.uk/books?id=uPCFIQAACAAJ | date = 12. april 2006 | publisher = Houghton Mifflin | location = Boston | edition = 4 |quote = To use wrongly or improperly; misuse: abuse alcohol | isbn = 978-0-618-70172-8 }}</ref> Begrepet «alkoholisme» er vanlig, men dårlig definert. WHO definerer alkoholisme som «et begrep som har vært i bruk lenge med varierende betydning». Bruken av uttrykket ble i 1979 avvist av en ekspertkomite i WHO. Innenfor medisinen ble begrepet på 1980-tallet erstattet av «alkoholmisbruk» og «alkoholavhengighet» i diagnoseklassifikasjonssystemet DSM III.<ref name="urlDiagnostic Criteria for Alcohol Abuse and Dependence - Alcohol Alert No. 30-1995"/> I 1979 avviste en ekspertkomité fra [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) bruken av «alkoholisme» som en avgrenset diagnose og anbefalte heller kategorien «alkoholavhengighetssyndrom».<ref name="ladtpwho"/> I det 19. og tidlige 20. århundre ble avhengighet av alkohol kalt ''dipsomani'', før begrepet «alkoholisme» erstattet denne betegnelsen.<ref> {{Cite book | last1 = Tracy | first1 = Sarah J. | title = Alcoholism in America: from reconstruction to prohibition | url = http://books.google.co.uk/books?id=JkYyd4qmme0C&pg=PA31 | date = 25. mai 2005 | publisher = Johns Hopkins University Press | location = Baltimore | isbn = 978-0-8018-8119-0 | pages = 31–52 }}</ref> I faglig og forskningsmessig kontekst omfatter begrepet «alkoholisme» ofte både alkoholmisbruk og alkoholavhengighet,<ref>{{DorlandsDict|one/000002709|alcoholism}}</ref> og regnes noen ganger å tilsvare alkoholavhengighet. Klassifikasjonssystemene [[DSM-IV]] og [[ICD-10]] er de mest brukte standardene for diagnostisering. Begrepene de anbefaler ligner svært mye på hverandre, men er ikke identiske: {| class="wikitable" |- ! Organisasjon ! Foretrukket begrep ! Definisjon |- | [[American Psychiatric Association|APA]] [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|DSM-IV]] | «[[alkoholmisbruk]]» og «[[alkoholavhengighet]]» | *Alkoholmisbruk = gjentatt bruk til tross for gjentatte, negative konsekvenser.<ref name="the_apa_dictionary_of_psychology"> {{Cite book | last1 = VandenBos | first1 = Gary R. | title = APA dictionary of psychology | url = http://books.google.co.uk/books?id=OSoZAQAAIAAJ | date = 15. juli 2006 | publisher = American Psychological Association | location = Washington, DC | isbn = 978-1-59147-380-0 }}</ref> *Alkoholavhengighet = ''alkoholmisbruk'' kombinert med [[toleranse]], [[abstinens]], og en ukontrollerbar trang til å drikke.<ref name="the_apa_dictionary_of_psychology"/> Begrepet «alkoholisme» ble delt i «alkoholmisbruk» og «alkoholavhengighet» i DSM-III fra 1980. I DSM-III-R fra 1987 ble atferdsmessige symptomer flyttet fra «misbruk» til «avhengighet».<ref name="urlDiagnostic Criteria for Alcohol Abuse and Dependence - Alcohol Alert No. 30-1995">{{cite web |url=http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/aa30.htm |title=Diagnostic Criteria for Alcohol Abuse and Dependence - Alcohol Alert No. 30-1995 |work= |accessdate=17. april 2010 |archive-date=2010-03-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100327051827/http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/aa30.htm |url-status=yes }}</ref> Det har blitt foreslått at DSM-V kombinerer alkoholmisbruk og alkoholavhengighet i én enkelt, ny oppføring,<ref name="pmid18729609"> {{cite journal |author=Martin CS, Chung T, Langenbucher JW |title=How should we revise diagnostic criteria for substance use disorders in the DSM-V? |journal=J Abnorm Psychol |volume=117 |issue=3 |pages=561–75 |year=2008 |month=august |pmid=18729609 |pmc=2701140 |doi=10.1037/0021-843X.117.3.561 |url=http://content.apa.org/journals/abn/117/3/561}}</ref> kalt «alkoholbrukslidelse».<ref name="urlProposed Revision | APA DSM-5"> {{cite web |url=http://www.dsm5.org/ProposedRevisions/Pages/proposedrevision.aspx?rid=452# |title=Proposed Revision | APA DSM-5 |format= |work= |accessdate=17. april 2010}}</ref> |- |[[Verdens helseorganisasjon|WHO]] [[ICD-10]] | «Skadelig bruk av alkohol» og «Avhengighetssyndrom, knyttet til alkohol» | Definisjonene er som i DSM-IV. Verdens helseorganisasjon bruker begrepet avhengighetssyndrom (knyttet til alkohol) i stedet for alkoholavhengighet.<ref name="ladtpwho"> {{cite web |url=http://www.who.int/substance_abuse/terminology/who_lexicon/en/ |title=Lexicon of alcohol and drug terms published by the World Health Organization |author=WHO |publisher=World Health Organisation }}</ref> Konseptet «skadelig bruk» (i motsetning til «misbruk») ble introdusert i 1992-utgaven av ICD-10 for å redusere underrapportering av skader når det ikke foreligger avhengighet.<ref name="urlDiagnostic Criteria for Alcohol Abuse and Dependence - Alcohol Alert No. 30-1995"/> Begrepet «alkoholisme» ble fjernet fra ICD-systemet mellom ICD-8/ICDA-8 og ICD-9.<ref name="urlA System to Convert ICD Diagnostic Codes for Alcohol Research"> {{cite web |url=http://www.cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/00000324.htm |title=A System to Convert ICD Diagnostic Codes for Alcohol Research |work= |accessdate=17. april 2010}}</ref> |} ===Etymologi=== [[Fil:1904 Claim of Alcoholism being Disease.jpg|thumb|Annonse fra 1904 der alkoholisme beskrives som en sykdom.]] I historisk sammenheng ble navnet ''dipsomani'' skapt av den tyske legen [[Christoph Wilhelm Hufeland]] i 1819.<ref name="lexikon_psychiatrie_psychotherapie_medizinische_psychologie"> {{Cite book | last1 = Peters | first1 = Uwe Henrik | title = Lexikon Psychiatrie, Psychotherapie, Medizinische Psychologie | date = 30. april 2007 | publisher = Urban Fischer bei Elsev | isbn = 978-3-437-15061-6 }}</ref><ref> {{cite book |last = Valverde |first = Mariana |title = Diseases of the Will |page = 48 |url = http://books.google.com/books?id=Kl5ugmvDgH0C&pg=PA48&lpg=PA48&dq=valentin+magnan+dipsomania&source=bl&ots=xbGtAzHZ5s&sig=dWC_hnQl4mRDogRcS-VgAD5EL9Y&hl=en&ei=GGv0SduxE4LNlQfhnrmzDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3#PPA48,M1 |publisher = Cambridge University Press |location = Cambridge |year = 1998 |isbn = 978-0-521-64469-3 |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20140408215257/http://books.google.com/books?id=Kl5ugmvDgH0C&pg=PA48&lpg=PA48&dq=valentin+magnan+dipsomania&source=bl&ots=xbGtAzHZ5s&sig=dWC_hnQl4mRDogRcS-VgAD5EL9Y&hl=en&ei=GGv0SduxE4LNlQfhnrmzDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3#PPA48,M1 |archivedate = 2014-04-08 }}</ref> Begrepet «alkoholisme» ble først brukt i 1849 av den svenske legen Magnus Huss for å beskrive alkoholens systematisk inntredende, negative virkninger.<ref> {{cite book |title=Alcoholismus chronicus, eller Chronisk alkoholssjukdom: |url=http://books.google.com/books?hl=en&lr=&id=wt6r2Zw8sCEC&oi=fnd&pg=PR5&ots=TTCBeEzjQ2&sig=jxuMZ5wgL48SZjvu1PcwXIdjFJw#PPP1,M1 |publisher=Stockholm und Leipzig|accessdate=19. februar 2008}}</ref> Anonyme alkoholikere (AA) beskriver alkoholisme som en sykdom som innebærer en fysisk «allergi»<ref name="AABigBook"> {{cite book|last=Anonymous|first=|authorlink=Alcoholics Anonymous|coauthors=The first 100 members of AA|title=Alcoholics Anonymous: the story of how many thousands of men and women have recovered from alcoholism|publisher=Alcoholics Anonymous World Services|date=1939|location=New York City|pages=xxxii, 575 p.|url=http://www.aa.org|doi=|id=|isbn=1-893007-16-2|nopp=true}}</ref> og en mental besettelse.<ref name="AABigBook"/><ref> {{cite web |title = The Big Book Self Test: |url = http://www.intoaction.us/SelfTest.html |publisher = intoaction.us |accessdate = 19. februar 2008 |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20071123101711/http://www.intoaction.us/SelfTest.html |archivedate = 2007-11-23 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2008-02-19 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20071123101711/http://www.intoaction.us/SelfTest.html |arkivdato = 2007-11-23 |url-status = død }}</ref> Definisjonen av «allergi» brukt i denne sammenhengen er ikke den samme som brukes i moderne medisin.<ref>{{cite journal |author=Kay AB |title=Overview of 'allergy and allergic diseases: with a view to the future' |journal=Br. Med. Bull. |volume=56 |issue=4 |pages=843–64 |year=2000 |pmid=11359624 | doi = 10.1258/0007142001903481 |issn=0007-1420}}</ref> Legen og avhengighetsspesialisten William D. Silkworth skriver på vegne av AA at «Alkoholikere lider av en (fysisk) sterk trang (‘craving’) hinsides psykisk kontroll».<ref name="AABigBook"/> En studie ved [[E. Morton Jellinek]] i 1960 anses å danne grunnlaget for den moderne sykdomsteorien om alkoholisme.<ref> {{cite web |title=OCTOBER 22 DEATHS |url=http://www.todayinsci.com/10/10_22.htm |publisher=todayinsci.com |accessdate=18. februar 2008}}</ref> Jellineks definisjon begrenset bruken av ordet «alkoholisme» til alkoholbrukere med en bestemt sykehistorie. Den moderne medisinske definisjonen av alkoholisme har senere blitt revidert flere ganger. [[American Medical Association|Den amerikanske legeforeningen]] bruker i dag ordet alkoholisme for å referere til en bestemt, kronisk, primær sykdom (som ikke skyldes andre sykdommer).<ref name="autogenerated1">{{cite web |url=http://www.ama-assn.org/ama1/pub/upload/mm/388/sci_drug_addiction.pdf |title=Science of Addiction |author=Nora Volkow |publisher=American Medical Association |format=PDF |access-date=2010-06-07 |archive-date=2009-03-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090327102604/http://www.ama-assn.org/ama1/pub/upload/mm/388/sci_drug_addiction.pdf |url-status=yes }}</ref> Et mindretall innen feltet, med Herbert Fingarette og [[Stanton Peele]] i spissen, argumenterer imot at alkoholisme forstått som en sykdom eksisterer. Kritikere av sykdomsmodellen har en tendens til å bruke uttrykket «å drikke tungt» («heavy drinking») i diskusjoner om de negative virkningene av alkoholbruk. ==Symptomer og tegn== ===Symptomer på langvarig alkoholmisbruk=== [[Fil:Possible long-term effects of ethanol.png|thumb|200px|right|alt=A diagram showing the mostly bad effects of consuming a large amount of alcohol compared to the good effects of a small to moderate amount.|Noen av de potensielle langtids-effektene av alkoholmisbruk hos et individ. Hos gravide kvinner kan alkohol forårsake føtalt alkoholsyndrom.]] Alkoholisme kjennetegnes av økt [[toleranse]] for og fysisk avhengighet av alkohol, som igjen påvirker en persons evne til å holde alkoholforbruket på et akseptabelt nivå. ====Fysiske symptomer==== [[Langtidseffekter av alkohol|Langvarig alkoholmisbruk]] kan føre til en rekke fysiske symptomer, deriblant [[skrumplever]] (levercirrhose), [[pankreatitt]], [[epilepsi]], [[polynevropati]], [[Wernicke-Korsakoffs sykdom]] (som er en type demens), [[hjertesykdom]], mangelsykdommer og [[seksuell dysfunksjon]], og kan til slutt være dødelig. De fysiske virkningene omfatter også økt risiko for å utvikle [[hjerte- og karsykdommer]], [[malabsorpsjon]], alkoholisk leversykdom, og [[kreft]]sykdommer. Skade på [[sentralnervesystemet]] og på [[det perifere nervesystemet]] kan oppstå som følge av vedvarende alkoholforbruk.<ref> {{cite journal |author=Müller D, Koch RD, von Specht H, Völker W, Münch EM |title=[Neurophysiologic findings in chronic alcohol abuse] |language=tysk |journal=Psychiatr Neurol Med Psychol (Leipz) |volume=37 |issue=3 |pages=129–32 |year=1985 |month=mars |pmid=2988001 }}</ref><ref> {{cite journal |author=Testino G |title=Alcoholic diseases in hepato-gastroenterology: a point of view |journal=Hepatogastroenterology |volume=55 |issue=82–83 |pages=371–7 |year=2008 |pmid=18613369 }}</ref> Kvinner utvikler hurtigere langtidskomplikasjoner av alkoholavhengighet og har en høyere dødelighet forårsaket av alkoholisme enn menn.<ref name="Blume Laura N., Nielson Nancy H., Riggs Joseph A., et all 1998 861–870"/> Eksempler på langtidskomplikasjoner er hjerne-, hjerte-, og leverskader,<ref name="Walter H., Gutierrez K., Ramskogler K., Hertling I., Dvorak A., Lesch O.M., et al. 2003 253–268"/> og økt risiko for [[brystkreft]]. I tillegg har omfattende inntak av alkohol over tid vist seg å ha negativ effekt på kjønnsfunksjonene hos kvinner. Bruken resulterer i nedsatt reproduksjonsevne som manglende eggløsning, redusert volum på [[eggstokkene]], problemer med eller uregelmessig [[menstruasjonssyklus]], og tidlig [[menopause]].<ref name="Blume Laura N., Nielson Nancy H., Riggs Joseph A., et all 1998 861–870"/> ====Psykiatriske symptomer==== Langvarig misbruk av alkohol kan forårsake et bredt spekter av psykiske helseproblemer. Alvorlige [[kognisjon|kognitive]] problemer er ikke uvanlig. Om lag 10 prosent av alle demenstilfeller knyttes til høyt inntak av alkohol, noe som gjør alkohol til den nest viktigste årsaken til demens.<ref name="aamaibnc">{{cite web |url=http://www.eurekalert.org/pub_releases/2008-07/econ-ma070808.php |title=Alcoholism-associated molecular adaptations in brain neurocognitive circuits |accessdate=14. februar 2009 |author=Professor Georgy Bakalkin |date=8. juli 2008 |publisher=eurekalert.org |archive-date=2011-11-30 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111130152434/http://www.eurekalert.org/pub_releases/2008-07/econ-ma070808.php |url-status=yes }}</ref> Overdreven alkoholbruk skader hjernens funksjon, og den psykiske helsen kan bli påvirket over tid.<ref>{{cite journal |author=Oscar-Berman, Marlene |coauthors=Marinkovic, Ksenija |date= |year=2003 |title=Alcoholism and the brain: an overview |journal=Alcohol Res Health |volume=27 |issue=2 |pages=125–33 |pmid=15303622}}</ref> Psykiske lidelser er vanlig hos alkoholikere, og så mange som 25 prosent lider av alvorlige psykiske forstyrrelser. De vanligste psykiatriske symptomene er angst og depresjon. Ved avholdenhet fra alkohol blir de psykiske symptomene vanligvis verre i begynnelsen, men vil vanligvis avta eller bli helt borte ved fortsatt avholdenhet.<ref> {{cite journal |author=Wetterling T |journal=Eur Psychiatry |title=Psychopathology of alcoholics during withdrawal and early abstinence |year=2000 |month=september |volume=15 |issue=8 |pages=483–8 |pmid=11175926 |doi=10.1016/S0924-9338(00)00519-8 |issn=0924-9338 |last2=Junghanns |first2=K }}</ref> [[Psykose]], [[delirium|forvirring]] og [[organisk hjernesyndrom]] kan være forårsaket av alkoholmisbruk, noe som kan føre til at feil diagnose blir stilt, som for eksempel [[schizofreni]].<ref> {{cite journal |author=Schuckit MA |title=Alcoholism and other psychiatric disorders |journal=Hosp Community Psychiatry |volume=34 |issue=11 |pages=1022–7 |year=1983 |month=november |pmid=6642446 |doi= |url= |issn=0022-1597}}</ref> [[Panikklidelse]] kan utvikle seg eller bli verre som et direkte resultat av langvarig alkoholmisbruk.<ref> {{cite journal |author=Cowley DS |journal=Am J Med |title=Alcohol abuse, substance abuse, and panic disorder |date= 24. januar 1992 |volume=92 |issue=1A |pages=41S–48S |pmid=1346485 |doi=10.1016/0002-9343(92)90136-Y |issn=0002-9343 }}</ref><ref> {{cite journal |author=Cosci F |journal=J Clin Psychiatry |title=Alcohol use disorders and panic disorder: a review of the evidence of a direct relationship |year=2007 |month=juni |volume=68 |issue=6 |pages=874–80 |pmid=17592911 |issn=0160-6689 |doi=10.4088/JCP.v68n0608 |last2=Schruers |first2=KR |last3=Abrams |first3=K |last4=Griez |first4=EJ }}</ref> Samtidig forekomst av alvorlig [[depresjon]] og alkoholisme er godt dokumentert.<ref> {{cite journal |author=Grant BF, Harford TC |title=Comorbidity between DSM-IV alcohol use disorders and major depression: results of a national survey |journal=Drug Alcohol Depend |volume=39 |issue=3 |pages=197–206 |year=1995 |month=oktober |pmid=8556968 |doi= 10.1016/0376-8716(95)01160-4 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/0376871695011604 |issn=0376-8716}}</ref><ref> {{cite journal |author=Kandel DB, Huang FY, Davies M |title=Comorbidity between patterns of substance use dependence and psychiatric syndromes |journal=Drug Alcohol Depend |volume=64 |issue=2 |pages=233–41 |year=2001 |month=oktober |pmid=11543993 |doi= 10.1016/S0376-8716(01)00126-0 |url= https://archive.org/details/sim_drug-and-alcohol-dependence_2001-10-01_64_2/page/n114 |issn=0376-8716}}</ref><ref> {{cite journal |author=Cornelius JR, Bukstein O, Salloum I, Clark D |title=Alcohol and psychiatric comorbidity |journal=Recent Dev Alcohol |volume=16 |issue= |pages=361–74 |year=2003 |pmid=12638646 |doi= 10.1007/0-306-47939-7_24 |url= |issn=0738-422X |format=}}</ref> Ved [[komorbiditet|komorbide]] lidelser skiller en vanligvis mellom depressive episoder som går tilbake ved avholdenhet fra alkohol («stoffindusert»), og depressive episoder som er primære og ikke går tilbake ved avholdenhet («uavhengige» episoder).<ref> {{cite journal |author=Schuckit MA, Tipp JE, Bergman M, Reich W, Hesselbrock VM, Smith TL |title=Comparison of induced and independent major depressive disorders in 2,945 alcoholics |journal=Am J Psychiatry |volume=154 |issue=7 |pages=948–57 |year=1997 |month=juli |pmid=9210745 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9210745 |issn=0002-953X}}</ref><ref>{{cite journal |author=Schuckit MA, Tipp JE, Bucholz KK |title=The life-time rates of three major mood disorders and four major anxiety disorders in alcoholics and controls |journal=Addiction |volume=92 |issue=10 |pages=1289–304 |year=1997 |month=oktober |pmid=9489046 |doi=10.1111/j.1360-0443.1997.tb02848.x |url=http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0965-2140&date=1997&volume=92&issue=10&spage=1289 |issn=0965-2140 |accessdate=2010-06-07 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20201110103124/https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1360-0443.1997.tb02848.x?sid=nlm%3Apubmed |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0965-2140&date=1997&volume=92&issue=10&spage=1289 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-07 |arkiv-dato=2020-11-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201110103124/http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0965-2140&date=1997&volume=92&issue=10&spage=1289 |url-status=yes }}</ref><ref> {{cite journal |author=Schuckit MA, Smith TL, Danko GP |title=A comparison of factors associated with substance-induced versus independent depressions |journal=J Stud Alcohol Drugs |volume=68 |issue=6 |pages=805–12 |year=2007 |month=november |pmid=17960298 |doi= |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-studies-on-alcohol-and-drugs_2007-11_68_6/page/805 |issn=1937-1888}}</ref> Bruk av andre rusmidler i tillegg kan øke risikoen for depresjon.<ref> {{cite journal |author=Schuckit M |title=Alcoholic patients with secondary depression |journal=Am J Psychiatry |volume=140 |issue=6 |pages=711–4 |year=1983 |month=juni |pmid=6846629 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=6846629 |issn=0002-953X}}</ref> De psykiske lidelsene varierer avhengig av kjønn. Kvinner med alkoholrelaterte lidelser har ofte også en samtidig psykiatrisk diagnose som alvorlig depresjon, [[angstlidelser]], [[bulimi]], [[posttraumatisk stresslidelse]] (PTSD), eller [[borderline personlighetsforstyrrelse]]. Menn med alkoholrelaterte lidelser har oftere samtidige diagnoser som [[narsissistisk personlighetsforstyrrelse|narsissistisk]] eller [[antisosial personlighetsforstyrrelse]], [[bipolar lidelse]], [[schizofreni]], en impulslidelse eller [[ADHD]].<ref name="Karrol Brad R. 2002 337–356"/> Blant kvinner med alkoholisme finner en oftere en forhistorie med fysiske eller seksuelle overgrep, mishandling og vold i hjemmet, sammenlignet med i befolkningen generelt.<ref name="Karrol Brad R. 2002 337–356"/> ====Sosiale virkninger==== De sosiale problemene som oppstår ved alkoholisme er alvorlige, og kan skyldes både sykelige forandringer i hjernen, og den akutte rusen.<ref name="aamaibnc"/><ref name="Jessica Kingsley Publishers"/> Alkoholmisbruk er assosiert med økt risiko for å begå kriminelle handlinger, inkludert [[barnemishandling]], [[familievold|vold i nære relasjoner]], [[voldtekt]], [[innbrudd]] og overfall.<ref name="drug_use_a_reference_handbook"> {{Cite book | last1 = Isralowitz | first1 = Richard | title = Drug use: a reference handbook | url = http://books.google.co.uk/books?id=X0mxxfbIbp4C | year = 2004 | publisher = ABC-CLIO | location = Santa Barbara, Calif. | isbn = 978-1-57607-708-5 | pages = 122–123}}</ref> Alkoholisme er forbundet med [[arbeidsledighet|å miste arbeidet]]<ref> {{Cite book | last1 = Langdana | first1 = Farrokh K. | title = Macroeconomic Policy: Demystifying Monetary and Fiscal Policy | url = http://books.google.co.uk/books?id=GCYWQn79JYwC | date = 27. mars 2009 | publisher = Springer | edition = 2nd | isbn = 978-0-387-77665-1 | page = 81 }}</ref> som igjen kan gi økonomiske vansker. Rettslige konsekvenser av alkoholisme kan skyldes at alkoholen inntas på uegnede tidspunkter, eller være forårsaket av adferd som skyldes redusert dømmekraft. Vanlige eksempler er [[kjøring i påvirket tilstand|kjøring i alkoholpåvirket tilstand]],<ref name="abd2009"> {{Cite book | last1 = Gifford | first1 = Maria | title = Alcoholism (Biographies of Disease) | date = 22. oktober 2009 | publisher = Greenwood Press | url = http://books.google.co.uk/books?id=2OJV12astRUC | isbn = 978-0-313-35908-8 | pages = 89–91 }}</ref> forstyrrelse av ro og orden, og adferd og skadeverk som medfører [[erstatningsansvar]]. Alle forholdene kan ende med domfellelse. Både adferden og den psykiske svekkelsen som ledsager ruspåvirkningen, kan påvirke misbrukerens nærmeste, og føre til isolasjon fra familie og venner. Isolasjonen kan føre til ekteskapelige konflikter og [[skilsmisse]], og bidra til [[familievold|vold i hjemmet]]. Alkoholisme kan også føre til [[omsorgssvikt]] overfor egne barn, med påfølgende varige skader på den følelsesmessige utviklingen hos alkoholmisbrukerens barn.<ref name="tcemh2006"> {{Cite book | last1 = Schadé | first1 = Johannes Petrus | title = The Complete Encyclopedia of Medicine and Health | date = oktober 2006 | publisher = Foreign Media Books | url = http://books.google.co.uk/books?id=j8DuEHxSCU4C | isbn = 978-1-60136-001-4 | pages = 132–133 }}</ref> ===Alkoholabstinens=== {{hoved|Alkoholabstinens}} På samme måte som for lignende stoffer med en beroligende og søvnfremkallende effekt, som [[barbiturat]]er og [[benzodiazepin]]er, kan plutselig avholdenhet fra alkohol være dødelig hvis den det gjelder ikke blir tatt godt hånd om.<ref name="Jessica Kingsley Publishers"/><ref> {{cite book |last1=Galanter |first1=Marc |last2=Kleber |first2=Herbert D. |title=The American Psychiatric Publishing Textbook of Substance Abuse Treatment |url=http://books.google.co.uk/books?id=6wdJgejlQzYC |edition=4th |date=1. juli 2008 |publisher=American Psychiatric Publishing Inc |location=United States of America |isbn=978-1-58562-276-4 |page=58 |pages= |chapter= |chapterurl= }}</ref> Alkoholens primære effekt er økt stimulering av [[GABA A-reseptor|GABA <sub>A</sub>-reseptorer]], som demper aktiviteten i [[sentralnervesystemet]]. Med vedvarende høyt forbruk av alkohol blir reseptorene mindre følsomme og færre i antall, noe som resulterer i [[toleranse]] og fysisk avhengighet. Når alkoholbruken stanser for brått, vil nervesystemet lide under ukontrollert «avfyring» fra [[synapse]]ne. Dette kan gi [[angst]], livstruende [[krampeanfall]], [[delir|delirium tremens]], [[hallusinasjon]]er, skjelvinger og mulig [[hjertesvikt]].<ref name="Medical toxicology"> {{cite book |last1=Dart |first1=Richard C. |title=Medical Toxicology |url=http://books.google.co.uk/books?id=qDf3AO8nILoC |edition=3rd |date=1. desember 2003 |publisher=Lippincott Williams & Wilkins |location=USA |isbn=978-0-7817-2845-4 |pages=139–140}}</ref><ref> {{cite journal |author=Idemudia SO, Bhadra S, Lal H |title=The pentylenetetrazol-like interoceptive stimulus produced by ethanol withdrawal is potentiated by bicuculline and picrotoxinin |journal=Neuropsychopharmacology |volume=2 |issue=2 |pages=115–22 |year=1989 |month=juni |pmid=2742726 |doi= 10.1016/0893-133X(89)90014-6 |url= |issn=0893-133X |format=}}</ref> Andre nevrotransmitter-systemer er også involvert, særlig [[dopamin]] og [[NMDA.]]<ref name="Hoffman-1996"/><ref> {{cite journal |pmid=17128954 |date= oktober 2006 |author=Chastain, G |title=Alcohol, neurotransmitter systems, and behavior. |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-general-psychology_2006-10_133_4/page/329 |volume=133 |issue=4 |pages=329–35 |issn=0022-1309 |journal=The Journal of general psychology |doi=10.3200/GENP.133.4.329-335 }}</ref> Akutte abstinenssymptomer avtar vanligvis etter en til tre uker. Mindre alvorlige symptomer (for eksempel [[søvnløshet]], mindre uttalt angst og gledesløshet ([[anhedoni]]) kan vedvare som elementer i et [[post-abstinens-syndrom]], som gradvis bedrer seg ved avhold i et år eller mer.<ref> {{cite journal |author=Martinotti G |journal=Subst Use Misuse |title=Alcohol protracted withdrawal syndrome: the role of anhedonia |year=2008 |volume=43 |issue=3–4 |pages=271–84 |pmid=18365930 |doi=10.1080/10826080701202429 |issn=1082-6084 |last2=Nicola |first2=MD |last3=Reina |first3=D |last4=Andreoli |first4=S |last5=Focà |first5=F |last6=Cunniff |first6=A |last7=Tonioni |first7=F |last8=Bria |first8=P |last9=Janiri |first9=L }}</ref><ref> {{cite journal | author = Stojek A | year = 1990 | month = mai–juni | title = [Correction of the symptoms of late substance withdrawal syndrome by intra-conjunctival administration of 5% homatropine solution (preliminary report)] | journal = Psychiatr Pol | volume = 24 | issue = 3 | pages = 195–201 | pmid = 2084727 | issn = 0033-2674 | url = | format = | last2 = Madejski | first2 = J | last3 = Dedelis | first3 = E | last4 = Janicki | first4 = K }}</ref><ref> {{cite journal | author =Le Bon O | year =2003 |month=august | title =Double-blind, placebo-controlled study of the efficacy of trazodone in alcohol post-withdrawal syndrome: polysomnographic and clinical evaluations | journal =J Clin Psychopharmacol | volume =23 |issue=4 | pages =377–83 | pmid =12920414 | doi =10.1097/01.jcp.0000085411.08426.d3 | issn =0271-0749 | last2 =Murphy | first2 =JR | last3 =Staner | first3 =L | last4 =Hoffmann | first4 =G | last5 =Kormoss | first5 =N | last6 =Kentos | first6 =M | last7 =Dupont | first7 =P | last8 =Lion | first8 =K | last9 =Pelc | first9 =I }}</ref> Abstinenssymptomene avtar etter hvert som kroppen og sentralnervesystemet bringer toleransen for alkohol tilbake til det normale, og GABA-reseptorene fungerer mer og mer normalt.<ref> {{ cite journal |pmid=14684873 |url=http://www.jneurosci.org/cgi/content/full/23/37/11711 |date=17. desember 2003 |title=Changes in GABA(A) receptor gene expression associated with selective alterations in receptor function and pharmacology after ethanol withdrawal |volume=23 |issue=37 |pages=11711–24 |issn=0270-6474 |journal=The Journal of neuroscience : the official journal of the Society for Neuroscience |author1=Sanna, E |author2=Mostallino, Mc |author3=Busonero, F |author4=Talani, G |author5=Tranquilli, S |author6=Mameli, M |author7=Spiga, S |author8=Follesa, P |author9=Biggio, G }}</ref><ref> {{cite journal |author=Idemudia SO, Bhadra S, Lal H |title=The pentylenetetrazol-like interoceptive stimulus produced by ethanol withdrawal is potentiated by bicuculline and picrotoxinin |journal=Neuropsychopharmacology |volume=2 |issue=2 |pages=115–22 |year=1989 |month=juni |pmid=2742726 |doi= 10.1016/0893-133X(89)90014-6 |url= |format=}}</ref> ==Årsaker== En kompleks blanding av genetiske og miljømessige faktorer påvirker risikoen for utvikling av alkoholisme.<ref name="Enoch-2006"> {{Cite journal | last1 = Enoch | first1 = MA. | title = Genetic and environmental influences on the development of alcoholism: resilience vs. risk. | journal = Ann N Y Acad Sci | volume = 1094 | pages = 193–201 | month = Dec | year = 2006 | doi = 10.1196/annals.1376.019 | pmid = 17347351 }}</ref> Gener som påvirker metabolismen av alkohol i kroppen virker også inn på risikoen for alkoholisme, og kan fremgå av en familiebakgrunn med alkoholisme.<ref> {{Cite journal | last1 = Bierut | first1 = LJ. | last2 = Schuckit | first2 = MA. | last3 = Hesselbrock | first3 = V. | last4 = Reich | first4 = T. | title = Co-occurring risk factors for alcohol dependence and habitual smoking. | journal = Alcohol Res Health | volume = 24 | issue = 4 | pages = 233–41 | year = 2000 | pmid = 15986718 }}</ref> En artikkel fant at alkoholbruk i ung alder kan påvirke [[gen-ekspresjonen]], og øke risikoen for alkoholavhengighet.<ref> {{cite journal |doi=10.1111/j.1530-0277.2009.01044.x |title=Evidence for an Interaction Between Age at First Drink and Genetic Influences on DSM-IV Alcohol Dependence Symptoms |year=2009 |last1=Agrawal |first1=Arpana |last2=Sartor |first2=Carolyn E. |last3=Lynskey |first3=Michael T. |last4=Grant |first4=Julia D. |last5=Pergadia |first5=Michele L. |last6=Grucza |first6=Richard |last7=Bucholz |first7=Kathleen K. |last8=Nelson |first8=Elliot C. |last9=Madden |first9=Pamela A. F. |journal=Alcoholism: Clinical and Experimental Research |volume=33 |pages=2047 }}</ref> Personer som har en genetisk disposisjon for alkoholisme har høyere risiko for å begynne å drikke i tidligere alder enn gjennomsnittet.<ref name="eattrfad">{{cite web |url=http://www.medicalnewstoday.com/articles/164576.php |title=Early Age At First Drink May Modify Tween/Teen Risk For Alcohol Dependence |date=21. september 2009 |publisher=Medical News Today |access-date=2010-06-07 |archive-date=2010-02-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100213100208/http://www.medicalnewstoday.com/articles/164576.php |url-status=yes }}</ref> Å begynne å drikke alkohol tidlig er assosiert med økt risiko for utvikling av alkoholisme,<ref name="eattrfad"/> og om lag 40 prosent av alkoholikere drakk svært mye i slutten av ungdomsårene. Å ha opplevd alvorlige traumer i barnealderen øker risikoen for rusmiddelavhengighet.<ref name="Enoch-2006"/> Manglende støtte fra venner og familie er forbundet med økt risiko for å utvikle alkoholisme.<ref name="Enoch-2006"/> ===Genetisk variasjon=== Genetiske forskjeller som eksisterer mellom ulike etniske grupper, påvirker risikoen for å utvikle alkoholavhengighet. Det fins for eksempel forskjeller mellom afrikanske, østasiatiske og indoeuropeiske grupper i hvordan de metaboliserer alkohol. De genetiske faktorene antas delvis å forklare hvorfor andelen alkoholavhengige i ulike etniske grupper varierer.<ref name="Moore-2007"> {{Cite journal | last1 = Moore | first1 = S. | last2 = Montane-Jaime | first2 = LK. | last3 = Carr | first3 = LG. | last4 = Ehlers | first4 = CL. | title = Variations in alcohol-metabolizing enzymes in people of East Indian and African descent from Trinidad and Tobago. | journal = Alcohol Res Health | volume = 30 | issue = 1 | pages = 28–30 | year = 2007 | PMID = 17718398 }}</ref><ref name="Eng-2007"> {{Cite journal | last1 = Eng | first1 = MY. | last2 = Luczak | first2 = SE. | last3 = Wall | first3 = TL. | title = ALDH2, ADH1B, and ADH1C genotypes in Asians: a literature review. | journal = Alcohol Res Health | volume = 30 | issue = 1 | pages = 22–7 | year = 2007 | PMID = 17718397 }}</ref> [[Alkohol dehydrogenase]]-allelet ADH1 B*3 påskynder nedbrytningen av alkohol i kroppen. Allelet ADH1 B*3 er bare funnet hos mennesker av afrikansk avstamning og i enkelte indianerstammer. Amerikanere med afrikansk eller indiansk bakgrunn som har dette allelet har redusert risiko for å utvikle alkoholisme.<ref name="Scott-2007"> {{Cite journal | last1 = Scott | first1 = DM. | last2 = Taylor | first2 = RE. | title = Health-related effects of genetic variations of alcohol-metabolizing enzymes in African Americans. | journal = Alcohol Res Health | volume = 30 | issue = 1 | pages = 18–21 | year = 2007 | doi = | PMID = 17718396 }}</ref> [[Indianere]] har imidlertid en betydelig høyere forekomst av alkoholisme enn gjennomsnittet, og det er uklart hvorfor dette er tilfelle.<ref name="Ehlers-2007"> {{Cite journal | last1 = Ehlers | first1 = CL. | title = Variations in ADH and ALDH in Southwest California Indians. | journal = Alcohol Res Health | volume = 30 | issue = 1 | pages = 14–7 | year = 2007 | PMID = 17718395 }}</ref> Risikofaktorer som kulturelle og miljømessige traumer har vært antydet som mulige årsaker til en høyere forekomst av alkoholisme hos indianere enn hos indoeuropeere (personer med kaukasisk avstamming).<ref name="Szlemko-2006"> {{Cite journal | last1 = Szlemko | first1 = WJ. | last2 = Wood | first2 = JW. | last3 = Thurman | first3 = PJ. | title = Native Americans and alcohol: past, present, and future. | url = https://archive.org/details/sim_journal-of-general-psychology_2006-10_133_4/page/435 | journal = J Gen Psychol | volume = 133 | issue = 4 | pages = 435–51 | month = Oct | year = 2006 | PMID = 17128961 }}</ref><ref name="Spillane-2007"> {{Cite journal | last1 = Spillane | first1 = NS. | last2 = Smith | first2 = GT. | title = A theory of reservation-dwelling American Indian alcohol use risk. | url = https://archive.org/details/sim_psychological-bulletin_2007-05_133_3/page/395 | journal = Psychol Bull | volume = 133 | issue = 3 | pages = 395–418 | month = mai | year = 2007 | doi = 10.1037/0033-2909.133.3.395 | PMID = 17469984 }}</ref> ==Patofysiologi== Alkoholens primære effekt er økt stimulering av [[GABA A-reseptor|GABA <sub>A</sub>-reseptorer]], noe som demper aktiviteten i [[sentralnervesystemet]]. Vedvarende høyt alkoholforbruk gjør reseptorene mindre følsomme og reduserer antall reseptorer, noe som resulterer i [[toleranse]] og fysisk avhengighet.<ref name="Medical toxicology"/> Mengden alkohol som kroppen kan bryte ned, og virkningene av alkohol, er forskjellig mellom kjønnene. Like høye doser av alkohol konsumert av menn og kvinner gir vanligvis høyere konsentrasjon av alkohol i blodet hos kvinnene.<ref name="Karrol Brad R. 2002 337–356"> {{cite journal |author=Karrol Brad R. |title=Women and alcohol use disorders: a review of important knowledge and its implications for social work practitioners |url=https://archive.org/details/sim_british-journal-of-social-work_2002-04_32_3/page/337 |journal=Journal of social work |volume=2 |issue=3 |pages=337–356 |year=2002 |doi=10.1177/146801730200200305 }}</ref> Dette kan tilskrives flere forhold, men den viktigste er at hos kvinner er vanninnholdet i kroppen lavere enn hos menn. På grunn av ulik frigjøring av hormoner hos menn og kvinner fører samme alkoholmengde til en alvorligere forgiftning hos kvinner.<ref name="Walter H., Gutierrez K., Ramskogler K., Hertling I., Dvorak A., Lesch O.M., et al. 2003 253–268"/> ==Diagnostikk== {{Se også|avhengighet}} ===Sosiale barrierer=== Holdninger og sosiale stereotypier kan skape barrierer for å oppdage og behandle alkoholmisbruk. Dette er mer et hinder for kvinner enn for menn. Frykt for stigmatisering kan få kvinner til å benekte at de har at problem, skjule drikkingen og drikke alene. Dette mønsteret fører i sin tur til at familie, leger og andre ikke like lett mistenker at en kvinne de kjenner er alkoholiker.<ref name="Blume Laura N., Nielson Nancy H., Riggs Joseph A., et all 1998 861–870"> {{cite journal |author=Blume Laura N., Nielson Nancy H., Riggs Joseph A., ''et all'' |title=Alcoholism and alcohol abuse among women: report of the council on scientific affairs |journal=Journal of women's health |volume=7 |issue=7 |pages=861–870 |year=1998 |doi= 10.1089/jwh.1998.7.861|url=}}</ref> Til forskjell fra kvinnene, gjør mindre frykt for stigmatisering at menn lettere erkjenner at de har et drikkeproblem, har lettere for å drikke i offentlige sammenhenger og i grupper. Dette mønsteret, leder i sin tur familie, leger og andre til i større grad å mistenke at en mann de kjenner er alkoholiker.<ref name="Karrol Brad R. 2002 337–356"/> ===Screening=== Flere verktøy kan benyttes for å oppdage problematisk alkoholbruk. Verktøyene foreligger for det meste i form av spørreskjemaer med [[selvrapportering]]. Skjemaene gir den som gjennomgår testen en poengsum eller oversikt som oppsummerer hvor alvorlig alkoholbruken er.<ref name="Kahan-1996"> {{Cite journal | last1 = Kahan | first1 = M. | title = Identifying and managing problem drinkers. | journal = Can Fam Physician | volume = 42 | issue = | pages = 661–71 | month = Apr | year = 1996 | doi = | pmid = 8653034 | pmc = 2146411 }}</ref> [[CAGE-spørreskjemaet]], oppkalt etter sine fire spørsmål<ref>[http://www.legevakthandboken.no/article.asp?id=28114 4 spørsmål for å identifisere alkoholproblemer] - www.legevakthandboken.no</ref>, er eksempel på et skjema som kan brukes til å screene pasienter raskt på legekontoret. {{Sitat|To ja-svar indikerer at at den som svarer bør undersøkes nærmere. Spørreskjemaet inneholder følgende spørsmål: # Har du noensinne følt at du trengte å kutte ned på drikkingen? # Har du ergret deg over at noen kritiserte drikkingen din? # Har du noensinne hatt skyldfølelse på grunn av drikking? # Har du noengang følt behov for å ta en drink som det første du gjør om morgenen, for å roe nervene eller bli kvitt bakrus?<ref> {{cite journal |author=Ewing JA |title=Detecting alcoholism. The CAGE questionnaire |journal=JAMA : the journal of the American Medical Association |volume=252 |issue=14 |pages=1905–7 |year=1984 |month=oktober |pmid=6471323 |doi=10.1001/jama.252.14.1905 |url= |issn=0098-7484 |format= }}</ref><ref>{{cite web |url = http://www.whoguidemhpcuk.org/downloads/primary_care/11-1_CAGE_questionnaire.pdf |title = CAGE questionnaire – screen for alcohol misuse |format = PDF |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20110728175054/http://www.whoguidemhpcuk.org/downloads/primary_care/11-1_CAGE_questionnaire.pdf |archivedate = 2011-07-28 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2010-04-05 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20110728175054/http://www.whoguidemhpcuk.org/downloads/primary_care/11-1_CAGE_questionnaire.pdf |arkivdato = 2011-07-28 |url-status = død }} {{Kilde www |url=http://www.whoguidemhpcuk.org/downloads/primary_care/11-1_CAGE_questionnaire.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-07 |arkiv-dato=2011-07-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110728175054/http://www.whoguidemhpcuk.org/downloads/primary_care/11-1_CAGE_questionnaire.pdf |url-status=unfit }}</ref>}} :Selv om CAGE-spørreskjemaet har vist høy effektivitet i å måle alkoholrelaterte problemer, har det begrensninger for personer med mindre alvorlige, alkoholrelaterte problemer, hvite kvinner og studenter.<ref> {{Cite journal | last1 = Dhalla | first1 = S. | last2 = Kopec | first2 = JA. | title = The CAGE questionnaire for alcohol misuse: a review of reliability and validity studies. | journal = Clin Invest Med | volume = 30 | issue = 1 | pages = 33–41 | year = 2007 | pmid = 17716538 }}</ref> AUDIT er et screening-spørreskjema utviklet av [[Verdens helseorganisasjon]], som er unikt ved at det er validert i seks land og brukes internasjonalt. I likhet med CAGE-spørreskjemaet består verkøyet av et enkelt sett med spørsmål – høy poengsum betyr at det er behov for grundigere undersøkelse.<ref>{{cite web |url=http://whqlibdoc.who.int/hq/2001/WHO_MSD_MSB_01.6a.pdf |title=The Alcohol Use Disorders Identification Test, Guidelines for Use in Primary Care |author=Thomas F. Babor |coauthors=John C. Higgins-Biddle, John B. Saunders, Maristela G. Monteiro |month=2001 |publisher=World Health Organization |format=PDF |access-date=2010-06-07 |archive-date=2006-05-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20060502132711/http://whqlibdoc.who.int/hq/2001/WHO_MSD_MSB_01.6a.pdf |url-status=yes }}</ref> [[Paddington Alcohol Test]] (PAT) ble utviklet for screening av alkoholrelaterte problemer hos pasienter som kommer til akuttavdelinger og [[legevakt]]. PAT samsvarer godt med AUDIT-spørreskjemaet, men kan gjennomføres på en femtedel av tiden.<ref> {{cite journal |last=Smith |first=SG |title=Detection of alcohol misusing patients in accident and emergency departments: the Paddington alcohol test (PAT) |journal=Journal of Accident and Emergency Medicine |volume=13 |issue=5 |pages=308–312 |publisher=British Association for Accident and Emergency Medicine |month=september | year=1996 |accessdate=19. november 2006 |pmid=8894853 |doi=10.1093/alcalc/agh049 |issn=1351-0622 |pmc=1342761 |last2=Touquet |first2=R |last3=Wright |first3=S |last4=Das Gupta |first4=N}}</ref> ===Testing av genetisk disposisjon=== De psykiatriske genetikerne John I. Nürnberger jr. og Laura Jean Bierut, fremholder at alkoholisme ikke har én enkelt årsak – heller ikke gentetisk. Genene spiller likevel en viktig rolle «ved å påvirke prosesser i kropp og hjerne som [[Interaksjon|interagerer]] med hverandre og med et individs livserfaringer, og slik skaper beskyttelse eller sårbarhet». De rapporterer også at færre enn et dusin alkoholisme-relaterte gener er identifisert, men at det sannsynligvist finnes flere som ennå ikke er oppdaget.<ref name="Nurnberger">Nürnberger jr, John I. og Bierut, Laura Jean. [http://www.sciam.com/article.cfm?chanID=sa006&colID=1&articleID=5C303E5F-E7F2-99DF-315ADC8A107AE976 «Søker tilkoblinger: alkoholisme og genene våre.»] {{Wayback|url=http://www.sciam.com/article.cfm?chanID=sa006&colID=1&articleID=5C303E5F-E7F2-99DF-315ADC8A107AE976|date=20070926222749}} ''[[Scientific American,]]'' Apr 2007, vol. 296, Issue 4.</ref> Minst én genetisk test fins for et [[allel]] som korrelerer med alkoholisme og opiatavhengighet.<ref>New York Daily News (William Sherman) [http://www.nydailynews.com/archives/news/2006/02/12/2006-02-12_test_targets_addiction_gene.html Test målene avhengighet genet] {{Wayback|url=http://www.nydailynews.com/archives/news/2006/02/12/2006-02-12_test_targets_addiction_gene.html |date=20200406113524 }} 11.02.2006</ref> Humane dopamin-reseptorgener har en påvisbar variant kalt DRD2 Taql-polymorfisme. De som besitter A1 allelet (varianten) i denne polymorfismen har en liten, men signifikant tendens til avhengighet av opiater og endorfinfrigjørende stoffer som alkohol.<ref> {{cite journal |author=Berggren U, Fahlke C, Aronsson E |title=The taqI DRD2 A1 allele is associated with alcohol-dependence although its effect size is small |journal=Alcohol and alcoholism (Oxford, Oxfordshire) |volume=41 |issue=5 |pages=479–85 |year=2006 |pmid=16751215 |doi=10.1093/alcalc/agl043 |url=http://alcalc.oxfordjournals.org/cgi/content/full/41/5/479 |month= september|issn=0735-0414 |format=Free full text}}</ref> Selv om dette allelet er noe vanligere hos alkoholikere og opiatavhengige, er det ikke i seg selv en tilstrekkelig prediktor for alkoholisme, og noen forskere hevder at bevisene for DRD2 er motstridende.<ref name="Nurnberger"/> ===DSM-diagnostikk=== [[DSM-IV]]-diagnosen for alkoholavhengighet representerer én mulig definisjon av alkoholisme. Diagnosekriteriene er blant annet opprettet for å bistå i utviklingen av forskningsprotokoller der resultater kan sammenlignes. Ifølge DSM-IV består diagnosen alkoholavhengighet av:<ref name="DSMIV"> {{Cite book | title = Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV | url = http://books.google.co.uk/books?id=W-BGAAAAMAAJ | date = 31. juli 1994 | publisher = American Psychiatric Association | location = Washington, DC | isbn = 978-0-89042-025-6 | pages = }}</ref> ... upassende bruk av alkohol med klinisk viktig, åpenbart nedsatt funksjon synlig ved minst tre av følgende i en hvilken som helst ettårsperiode. Toleranse; abstinens; tatt i større mengder eller over et lengre tidsrom enn hva som var intensjonen; ønske om eller forgjeves forsøk på å kutte ned på eller ha kontroll over bruken; mye tid brukt på å få tak i, bruke eller komme seg igjen etter bruk; sosiale, yrkesmessige eller fritidsaktiviteter avviklet eller skåret ned på; fortsatt bruk på tross av kjennskap til fysiske eller psykiske skadevirkninger. ===Urin- og blodprøver=== Det finnes pålitelige tester for den faktiske bruken av alkohol, en vanlig test måler [[alkoholinnhold i blodet]] (blood alcohol content -BAC).<ref> {{Cite journal | last1 = Jones | first1 = AW. | title = Urine as a biological specimen for forensic analysis of alcohol and variability in the urine-to-blood relationship. | url = https://archive.org/details/sim_toxicological-reviews_2006_25_1/page/15 | journal = Toxicol Rev | volume = 25 | issue = 1 | pages = 15–35 | year = 2006 | pmid = 16856767 | doi = 10.2165/00139709-200625010-00002 }}</ref> Testene skiller ikke alkoholikere fra ikke-alkoholikere, men langvarig høyt alkoholforbruk gir noen påviselige virkninger på kroppen, blant annet:<ref> {{Cite journal | last1 = Das | first1 = SK. | last2 = Dhanya | first2 = L. | last3 = Vasudevan | first3 = DM. | title = Biomarkers of alcoholism: an updated review. | journal = Scand J Clin Lab Invest | volume = 68 | issue = 2 | pages = 81–92 | year = 2008 | doi = 10.1080/00365510701532662 | pmid = 17852805 }}</ref> * [[Macrocytose]] (forhøyet [[MCV]]) * Forhøyet [[GGT]] * Moderat heving av [[ASAT]] og [[ALAT]] og en ASAT/ALAT ratio på 2:1 * Høyt [[karbohydratfattig transferrin]] (carbohydrate-deficient transferrin -CDT) Ingen av disse blodprøvene for biologiske markører er like følsomme som screening-spørreskjemaer. ==Forebygging== [[Verdens helseorganisasjon]], [[EU]] og andre regionale organer, nasjonale myndigheter og nasjonalforsamlinger har utformet alkoholpolitiske føringer for å redusere skadene av alkoholisme.<ref name="alchwho2010"> {{cite web |url=http://www.who.int/topics/alcohol_drinking/en/ |title=Alcohol |author=World Health Organisation |year=2010 }}</ref><ref name="apitwhoer"> {{cite web |url = http://www.euro.who.int/document/mediacentre/fs1005e.pdf |title = Alcohol policy in the WHO European Region: current status and the way forward |date = 12. september 2005 |publisher = World Health Organisation |format = PDF |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20100123105252/http://www.euro.who.int/document/mediacentre/fs1005e.pdf |archivedate = 2010-01-23 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2012-08-20 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20100123105252/http://www.euro.who.int/document/mediacentre/fs1005e.pdf |arkivdato = 2010-01-23 |url-status = død }}</ref> Målrettede tiltak mot ungdom og unge voksne blir sett på som viktige for å redusere skadene ved alkoholmisbruk. Å øke minstealderen for kjøp av alkohol, og å forby eller begrense reklame for alkohol, er godt dokumenterte tiltak for å redusere skadevirkningene knyttet til alkoholavhengighet og alkoholmisbruk. Troverdige, [[evidensbasert]]e opplysningskampanjer i massemedia om konsekvensene av alkoholmisbruk har blitt anbefalt. Veiledere rettet mot foreldre for å hindre misbruk av alkohol blant ungdom, og for å hjelpe unge mennesker med psykiske problemer, har også blitt foreslått.<ref name="acdacpovfa"> {{Cite journal | last1 = Crews | first1 = F. | last2 = He | first2 = J. | last3 = Hodge | first3 = C. | title = Adolescent cortical development: a critical period of vulnerability for addiction. | journal = Pharmacol Biochem Behav | volume = 86 | issue = 2 | pages = 189–99 | month = Feb | year = 2007 | doi = 10.1016/j.pbb.2006.12.001 | pmid = 17222895 }}</ref> ==Behandling== Behandlingene varierer ettersom det finnes mange tilnærminger til alkoholisme. De som ser på alkoholisme som en medisinsk tilstand eller sykdom anbefaler andre behandlinger enn eksempelvis dem som ser på tilstanden som et sosialt valg. De fleste behandlinger fokuserer på å hjelpe personer til å slutte å innta alkohol, fulgt av opplæring i dagligdagse ferdigheter og/eller sosial støtte for å hjelpe de det gjelder å avstå fra ny alkoholbruk. Siden alkoholisme ledsages av en rekke faktorer som oppmuntrer en person til å fortsette å drikke, må alle faktorene være tatt hånd om for å kunne forhindre tilbakefall. Et eksempel på denne typen behandling er avgiftning fulgt av en kombinasjon av støtteterapi, deltakelse i selvhjelpsgrupper, og utvikling av mestringsstrategier. Behandlingsmiljøene rundt alkoholisme støtter vanligvis en strategi med avholdenhet og [[nulltoleranse]] som hovedtilnærming, men noen tar til orde for en skade-begrensende tilnærming.<ref name="Gabbard"/> For å overvinne [[avhengighet]] er det ofte nødvendig å adressere både fysiske og psykologiske aspekter. Et støttende miljø, terapi og læring av nye mestringsstrategier er avgjørende. Forskjellige [[Psykoterapi|psykoterapeutiske behandlingsformer]] gir like gode resultater.<ref>{{Kilde www|url=https://napha.no/content/14137/10-ting-forskning-har-lart-oss-om-rus-og-avhengighet|tittel=10 ting forskning har lært oss om rus og avhengighet|besøksdato=2024-11-13|språk=no|verk=napha.no}}</ref> Dette understreker viktigheten av å forstå hver persons unike omstendigheter og gi omfattende, personlig tilpasset behandling under rehabiliteringsprosessen. Forskning har lært oss at desto mer individualisert og omfattende behandlingen er desto bedre blir resultatet. <ref>{{Kilde www|url=https://vendepunktet.no/hva-er-avhengighet/#:~:text=10%20ting%20forskning,sliter%20med%20avhengighet.|tittel=Hva er avhengighet? En omfattende guide i 2024 {{!}} Vendepunktet|besøksdato=2024-11-13|dato=2024-09-17|språk=en-US}}</ref> ===Avgiftning=== [[Alkoholavgiftning]], eller «avrusing», for alkoholikere er brått å stanse inntaket av alkohol, samtidig som alkohol i en viss grad midlertidig erstattes med legemidler, som for eksempel [[benzodiazepiner]], eller andre midler med sammenlignbar evne til å hindre [[alkoholrelaterte abstinenssymptomer]]. Individer som kun står i fare for milde til moderate abstinenssymptomene kan avgiftes poliklinisk. Enkeltpersoner som står i fare for et alvorlig abstinenssyndrom, og de som har betydelige eller akutte komorbide tilstander, blir generelt behandlet som inneliggende pasienter. Avgiftning er ikke egentlig å behandle alkoholisme, og det er nødvendig å følge opp avgiftningen med et egnet behandlingsprogram for alkoholavhengighet eller alkoholmisbruk for å redusere risikoen for tilbakefall.<ref name="Blondell-2005"> {{Cite journal | last1 = Blondell | first1 = RD. | title = Ambulatory detoxification of patients with alcohol dependence. | url = https://archive.org/details/sim_american-family-physician_2005-02-01_71_3/page/n104 | journal = Am Fam Physician | volume = 71 | issue = 3 | pages = 495–502 | month = Feb | year = 2005 | pmid = 15712624 }}</ref> En oversikt i Cochrane-samarbeidet, som summerer opp resultatene fra 64 kvalitetsvurderte studier, konkluderer med at benzodiazepiner er effektive mot kramper som oppstår under behandling for alkoholproblemer. Det fins få og sprikende data om hvor trygge de er.<ref>{{cite web |url=http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD005063/frame.html |title=Benzodiazepines for alcohol withdrawal |author=Cochrane Collaboration |date=15. mai 2005 |publisher=Cochrane Collaboration |access-date=2010-06-08 |archive-date=2010-07-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100713122331/http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD005063/frame.html |url-status=yes }}</ref> ===Gruppeterapi og psykoterapi=== [[Fil:Alcoholics Anonymous Regional Service Center by David Shankbone.jpg|thumb|Et regionalt servicesenter for Anonyme Alkoholikere.]] Ulike former for [[gruppeterapi]] eller [[psykoterapi]] kan benyttes til å håndtere underliggende psykologiske problemer som er relatert til alkoholavhengighet, samt gi ferdigheter som er nødvendige for å forebygge tilbakefall. En tilnærming der pasienter i grupper gjensidig hjelper hverandre og får råd i grupper er en av de vanligste måtene å hjelpe alkoholikere til fortsatt avholdenhet.<ref name="Morgan-Lopez-2006">{{Cite journal | last1 = Morgan-Lopez | first1 = AA. | last2 = Fals-Stewart | first2 = W. | title = Analytic complexities associated with group therapy in substance abuse treatment research: problems, recommendations, and future directions. | journal = Exp Clin Psychopharmacol | volume = 14 | issue = 2 | pages = 265–73 | month = mai | year = 2006 | doi = 10.1037/1064-1297.14.2.265 | pmid = 16756430 }}</ref><ref name="Soyka-2001"> {{Cite journal | last1 = Soyka | first1 = M. | last2 = Helten | first2 = C. | last3 = Scharfenberg | first3 = CO. | title = [Psychotherapy of alcohol addiction—principles and new findings of therapy research] | journal = Wien Med Wochenschr | volume = 151 | issue = 15–17 | pages = 380–8; discussion 389 | month = | year = 2001 | doi = | pmid = 11603209 }}</ref> [[Anonyme Alkoholikere]] (AA) var en av de første organisasjonene som ble dannet for å gi gjensidig rådgivning mellom likemenn og -kvinner. AA er i dag den største organisasjonen av denne typen og har grupper i mange land. ===Rasjonering og måtehold=== Rasjonerings- og måteholdsprogrammer som [[Moderation Management]] og DrinkWise krever ikke fullstendig avholdenhet. Selv om de fleste alkoholikere ikke klarer å begrense drikkingen sin på denne måten, greier noen likevel igjen å drikke med måte. En amerikansk undersøkelse ved [[National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism]] (NIAAA) i 2002 viste at 17,7 prosent av personer diagnostisert som alkoholavhengige mer enn ett år tidligere, gikk tilbake til lavrisiko-drikking. Denne gruppen hadde riktignok færre av de tidlige symptomene på avhengighet.<ref name="DAWSON2005">{{cite journal |title=Recovery from DSM-IV alcohol dependence: United States, 2001–2002 |url=http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh29-2/131-142.htm |doi=10.1111/j.1360-0443.2004.00964.x |year=2005 |last1=Dawson |first1=Deborah A. |last2=Grant |first2=Bridget F. |last3=Stinson |first3=Frederick S. |last4=Chou |first4=Patricia S. |last5=Huang |first5=Boji |last6=Ruan |first6=W. June |journal=Addiction |volume=100 |pages=281 |pmid=15733237 |issue=3 |accessdate=2010-06-07 |archivedate=2011-07-19 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110719104620/http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh29-2/131-142.htm }}</ref> En oppfølgingsstudie med de samme personene som ble vurdert å være i bedring i 2001-2002, undersøkte andelen som gikk tilbake til problemdrikking i 2004-2005. Studien fant at avholdenhet fra alkohol utgjorde den mest stabile formen for bedring for alkoholikere i rekonvalesens.<ref name="DAWSON2007"> {{cite journal |title=Rates and correlates of relapse among individuals in remission from DSM-IV alcohol dependence: a 3-year follow-up |doi=10.1111/j.1530-0277.2007.00536.x |year=2007 |last1=Dawson |first1=Deborah A. |last2=Goldstein |first2=Risë B. |last3=Grant |first3=Bridget F. |journal=Alcoholism: Clinical and Experimental Research |volume=31 |pages=2036}}</ref> En langsiktig (60-års) oppfølging av to grupper av alkoholiserte menn konkluderte med at «å gå tilbake til et kontrollert inntak av alkohol vedvarte sjelden i mye mer enn ett tiår uten tilbakefall eller overgang til avholdenhet.»<ref name="VAILLANT2003"> {{cite journal |title=A 60-year follow-up of alcoholic men |pmid=12873238 |year=2003 |last1=Vaillant |first1=GE |volume=98 |issue=8 |pages=1043–51 |journal=Addiction (Abingdon, England)}}</ref> ===Medikamenter=== En rekke medikamenter kan forskrives som ledd i behandlingen av alkoholisme. '''Medisiner som er i bruk''' * [[Disulfiram]] hindrer elimineringen av [[acetaldehyd,]] et kjemisk stoff kroppen produserer når den bryter ned etanol. Acetaldehyd er i seg selv årsaken til mange av symptomene ved [[bakrus]] etter alkoholbruk. Den samlede effekten er betydelig ubehag når alkohol inntas: en hurtig inntredende og langvarig, ubehagelig bakrus. Dette kan ta fra en alkoholiker lysten til å drikke i særlige mengder, så lenge personen tar medikamentet. En niårig studie fant at oppfølging der en inkorporerte disulfiram og den beslektede forbindelsen [[karbamid]] i et omfattende behandlingsprogram resulterte i en avholdenhetsrate på over 50 %.<ref name="Krampe-2006"> {{cite journal |author=Krampe H, Stawicki S, Wagner T |title=Follow-up of 180 alcoholic patients for up to 7 years after outpatient treatment: impact of alcohol deterrents on outcome |journal=Alcoholism, clinical and experimental research |volume=30 |issue=1 |pages=86–95 |year=2006 |month=januar |pmid=16433735 |doi=10.1111/j.1530-0277.2006.00013.x |url= |issn=0145-6008}}</ref> *[[Kalsiumkarbimid]] fungerer på samme måte som Disulfiram, men har den fordel at de sporadisk forekommende effektene av Disulfiram, [[levertoksisitet]] og døsighet, ikke forekommer med kalsiumkarbimid.<ref name="Krampe-2006"/><ref> {{Cite journal | last1 = Ogborne | first1 = AC. | title = Identifying and treating patients with alcohol-related problems. | journal = CMAJ | volume = 162 | issue = 12 | pages = 1705–8 | month = juni | year = 2000 | pmid = 10870503 | pmc = 1232509 }}</ref> * ''[[Naltrexon]]'' er en kompetitiv antagonist for opioidreseptorer, som effektivt blokkerer effekten av [[endorfiner]] og [[opiater]]. Naltrexon brukes til å redusere trangen til alkohol og understøtter avholdenhet. Alkohol får kroppen til å skille ut endorfiner, som frigjør dopamin og aktiverer hjernens belønningssystemer. Naltrexon reduserer nytelsen som kommer etter inntak av alkohol.<ref> {{Cite journal | last1 = Soyka | first1 = M. | last2 = Rösner | first2 = S. | title = Opioid antagonists for pharmacological treatment of alcohol dependence – a critical review. | journal = Curr Drug Abuse Rev | volume = 1 | issue = 3 | pages = 280–91 | month = Nov | year = 2008 | pmid = 19630726 }}</ref> * [[Aacamprosat]] stabiliserer hjernens kjemi, som er forstyrret på grunn av alkoholavhengigheten, ved å motvirke effektene av [[glutamat]], en nevrotransmitter som er hyperaktiv i [[post-abstinens]]fasen.<ref> {{Cite journal | last1 = Mason | first1 = BJ. | last2 = Heyser | first2 = CJ. | title = The neurobiology, clinical efficacy and safety of acamprosate in the treatment of alcohol dependence. | journal = Expert Opin Drug Saf | volume = 9 | issue = 1 | pages = 177–88 | month = Jan | year = 2010 | doi = 10.1517/14740330903512943 | pmid = 20021295 }}</ref> '''Medikamenter på eksperimentstadiet''' * [[Topiramat]] er et derivat av det naturlig forekommende sukkeret monosakkarid D-fruktose, og har blitt funnet å være effektivt i å hjelpe alkoholikere til å slutte med alkohol eller kutte ned på mengden de drikker. Forskning tyder på at topiramat motvirker eksitatoriske glutamat-reseptorer, hemmer dopaminfrigjøringen, og forsterker den hemmende virkningen av gamma-aminosmørsyre (GABA). En gjennomgang i 2008 av effektiviteten av topiramat konkluderte med at resultatene fra publiserte studier er lovende, men per 2008 var dataene utilstrekkelige for å støtte bruk av topiramat sammen med kort, ukentlig rådgivning om etterlevelse av behandlingen, som et preparat i førstelinjebehandlingen av alkoholavhengighet.<ref> {{cite journal |author=Olmsted CL, Kockler DR |title=Topiramate for alcohol dependence |url=https://archive.org/details/sim_annals-of-pharmacotherapy_2008-10_42_10/page/1475 |journal=Ann Pharmacother |volume=42 |issue=10 |pages=1475–80 |year=2008 |month=oktober |pmid=18698008 |doi=10.1345/aph.1L157 |issn=1060-0280}}</ref> En gjennomgang i 2010 fant at topiramat kan være bedre alternativ enn eksisterende farmakoterapeutiske alternativer mot alkoholisme. Topiramat reduserer effektivt trangen etter alkohol og alvorlighetsgraden av abstinens, samtidig som resultatene av livskvalitetsmålinger blir bedre.<ref> {{Cite journal | last1 = Kenna | first1 = GA. | last2 = Lomastro | first2 = TL. | last3 = Schiesl | first3 = A. | last4 = Leggio | first4 = L. | last5 = Swift | first5 = RM. | title = Review of topiramate: an antiepileptic for the treatment of alcohol dependence. | journal = Curr Drug Abuse Rev | volume = 2 | issue = 2 | pages = 135–42 | month = mai | year = 2009 | doi = | pmid = 19630744 }}</ref> '''Medikamenter som kan forverre utfallet''' *Mens [[benzodiazepiner]] er nyttige i behandlingen av akutt alkoholabstinens, forårsaker de ved alkoholisme dårligere resultater hvis de brukes over lang tid. Alkoholikere som bruker benzodiazepiner over lang tid lykkes i mindre grad med å avstå fra å innta alkohol, sammenlignet med de som ikke tar benzodiazepiner. Denne gruppen legemidler blir vanligvis foreskrevet for alkoholikere mot søvnløshet eller for å håndtere angst.<ref> {{cite book |editor1-first=S.J.E. |editor1-last=Lindsay |editor2-first=Graham E. |editor2-last=Powell |title=The Handbook of Clinical Adult Psychology |url=http://books.google.co.uk/books?id=a6A9AAAAIAAJ&pg=PA380 |edition=2nd |date=28. juli 1998 |publisher=Routledge |isbn=978-0-415-07215-1 |page=402 |chapter= |chapterurl= }}</ref> Å igangsette forskrivning av benzodiazepiner eller sedativa/hypnotika hos personer i rekonvalesens gir høy risiko for tilbakefall. En forfatter rapporterer at mer enn en fjerdedel av alle som ble forskrevet sedativa/hypnotika senere fikk tilbakefall. Pasienter tror ofte feilaktig at de er kvitt avhengigheten til tross for at de fortsetter å ta benzodiazepiner. De som er langtidsbrukere av benzodiazepiner bør ikke avbryte behandlingen raskt, da de ellers kan utvikle alvorlig angst, som igjen er en kjent risikofaktor for tilbakefall til alkoholmisbruk. Regimer for gradvis nedtrapping over 6-12 måneder er funnet å være de mest vellykkede, og gir mindre kraftige abstinenssymptomer.<ref> {{cite book |last1=Gitlow |first1=Stuart |title=Substance Use Disorders: A Practical Guide |url=http://books.google.co.uk/books?id=rbrSdWVerBUC |edition=2nd |date=1. oktober 2006 |publisher=Lippincott Williams and Wilkins |location=USA |isbn=978-0-7817-6998-3 |pages=52 and 103–121}}</ref><ref> {{cite journal |author=Kushner MG, Abrams K, Borchardt C |title=The relationship between anxiety disorders and alcohol use disorders: a review of major perspectives and findings |journal=Clin Psychol Rev |volume=20 |issue=2 |pages=149–71 |year=2000 |month=mars |pmid=10721495 |doi= 10.1016/S0272-7358(99)00027-6 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0272-7358(99)00027-6}}</ref> ===Behandlinger som har støtte i kvalitetsvurdert forskning=== Ut over de behandlinger som er nevnt, fins en lang rekke tiltak for å forebygge, følge opp og behandle alkoholavhengighet og alkoholmisbruk. [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk+helse/Rus+og+avhengighet/Oppsummert+forskning?theme=10053 Kritisk vurdering av nytten av rundt 30 tiltak mot alkoholrelaterte problemer]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} ===Dobbel avhengighet=== Alkoholikere kan også trenge behandling for avhengighet av andre psykoaktive stoffer. De vanligste tilleggsavhengighetene ved alkoholavhengighet er [[benzodiazepin]]avhengighet. Studier viser at 10-20 % av alkoholavhengige personer hadde problemer med avhengighet og/eller misbruk av benzodiazepiner. Benzodiazepiner forsterker trangen til å drikke alkohol og øker mengden alkohol som blir konsumert hos problemdrikkere.<ref> {{cite journal |author=Poulos CX, Zack M |title=Low-dose diazepam primes motivation for alcohol and alcohol-related semantic networks in problem drinkers |journal=Behav Pharmacol |volume=15 |issue=7 |pages=503–12 |year=2004 |month=november |pmid=15472572 |doi= 10.1097/00008877-200411000-00006 |url= |issn=0955-8810}}</ref> Benzodiazepinavhengighet krever forsiktig nedtrapping av doseringen for å unngå [[benzodiazepinabstinens-syndrom]] og andre uheldige helsemessige konsekvenser. Avhengighet av andre sedative hypnotika som [[zolpidem]] og [[zopiklon]] samt [[opiater]] og illegale stoffer er vanlig hos alkoholikere. Alkohol er i seg selv er et beroligende og søvnfremkallende middel og er krysstolerant med andre sedative/hypnotika som [[barbiturater]], og benzodiazepiner. Samtidig avhengighet av og brå avholdenhet fra sedativa/hypnotika kan være medisinsk alvorlig, og som med alkoholavholdenhet, foreligger det en risiko for [[psykose]] eller [[krampe]]anfall dersom ikke problemet blir håndtert riktig.<ref name="dolpdaa"/> ==Epidemiologi== {{Trenger oppdatering}} [[Fil:Alcohol use disorders world map - DALY - WHO2004.svg|thumb|Uførhetsjusterte leveår for alkoholbrukslidelser per 100 000 innbyggere i 2004. {{legend|#b3b3b3|ingen data}} {{legend|#ffff65|mindre enn 50}} {{legend|#fff200|50–150}} {{legend|#ffdc00|150–250}} {{legend|#ffc600|250–350}} {{legend|#ffb000|350–450}} {{legend|#ff9a00|450–550}} {{legend|#ff8400|550–650}} {{legend|#ff6e00|650–750}} {{legend|#ff5800|750–850}} {{legend|#ff4200|850–950}} {{legend|#ff2c00|950–1050}} {{legend|#cb0000|mer enn 1050}}]] [[Fil:Alcohol by Country.png|thumb|Totalt registrert årlig alkoholforbruk per innbygger (15+), i liter ren alkohol<ref>[266]</ref>]] Rusbrukslidelser er et vesentlig offentlig helseproblem mange land står overfor. «Det vanligste stoffet pasienter som kommer til behandling misbruker eller er avhengige av, er alkohol.»<ref name="Gabbard"> {{Cite book | last1 = Gabbard | first1 = Glen O. | title = Treatments of psychiatric disorders | year = 2001 | publisher = American Psychiatric Press | location = Washington, DC | url = http://books.google.co.uk/books?id=hLVrAAAAMAAJ |edition=3 | isbn = 978-0-88048-910-2 }}</ref> I [[Storbritannia]] ble antall alkoholavhengige i 2001 beregnet til å være over 2,8 millioner.<ref name="cosu">{{cite web |url = http://www.strategy.gov.uk/downloads/files/econ.pdf |title = Alcohol misuse: How much does it cost? |author = |authorlink = |coauthors = |date = september 2003 |publisher = Cabinet Office Strategy Unit |format = PDF |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20061102085849/http://www.strategy.gov.uk/downloads/files/econ.pdf |archivedate = 2006-11-02 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2010-06-07 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20061102085849/http://www.strategy.gov.uk/downloads/files/econ.pdf |arkivdato = 2006-11-02 |url-status = død }} {{Kilde www |url=http://www.strategy.gov.uk/downloads/files/econ.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-07 |arkiv-dato=2006-11-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061102085849/http://www.strategy.gov.uk/downloads/files/econ.pdf |url-status=yes }}</ref> Rundt 12 prosent av amerikanske voksne har hatt problemer med alkoholavhengighet en eller annen gang i sitt liv.<ref>{{cite journal |author=Hasin D et al. |title=Prevalence, Correlates, Disability, and Comorbidity of DSM-IV Alcohol Abuse and Dependence in the United States |journal=Archives of General Psychiatry |volume=64 |issue=7 |year=2007 |pages=830 |doi=10.1001/archpsyc.64.7.830 |pmid=17606817}}</ref> [[Verdens helseorganisasjon]] anslår at om lag 140 millioner mennesker over hele verden lider av alkoholavhengighet.<ref name="whoemcoypaa"> {{cite web |url=http://www.who.int/director-general/speeches/2001/english/20010219_youngpeoplealcohol.en.html |title=WHO European Ministerial Conference on Young People and Alcohol |author=Dr Gro Harlem Brundtland |authorlink=Gro Harlem Brundtland |date=19. februar 2001 |publisher=[[World Health Organisation]] }}</ref><ref name="whotmbcrtdhrai"> {{cite web |url=http://www.who.int/mediacentre/news/releases/2003/pr6/en/index.html |title=WHO to meet beverage company representatives to discuss health-related alcohol issues |author=Ms Leanne Riley |date=31. januar 2003 |publisher=[[World Health Organisation]] }}</ref> I USA og Vest-Europa vil 10 til 20 prosent av alle menn og 5 til 10 prosent av kvinnene på et tidspunkt i livet oppfylle kriteriene for alkoholisme.<ref> {{cite web |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/13448/alcoholism |title=alcoholism |year=2010 |publisher=Encyclopædia Britannica }}</ref> Alkoholisme har en høyere forekomst blant menn, men i de siste tiårene har andelen kvinnelige alkoholikere økt.<ref name="Walter H., Gutierrez K., Ramskogler K., Hertling I., Dvorak A., Lesch O.M., et al. 2003 253–268"> {{Cite journal | last1 = Walter | first1 = H. | last2 = Gutierrez | first2 = K. | last3 = Ramskogler | first3 = K. | last4 = Hertling | first4 = I. | last5 = Dvorak | first5 = A. | last6 = Lesch | first6 = OM. | title = Gender-specific differences in alcoholism: implications for treatment. | journal = Arch Womens Ment Health | volume = 6 | issue = 4 | pages = 253–8 | month = Nov | year = 2003 | doi = 10.1007/s00737-003-0014-8 | pmid = 14628177 }}</ref> Oppdatert dokumentasjon indikerer at alkoholisme er 50-60 prosent genetisk bestemt hos både menn og kvinner, de gjenværende 40-50 prosent bestemmes av miljøpåvirkninger.<ref> {{cite journal |author=Dick DM, Bierut LJ |title=The genetics of alcohol dependence |journal=Current psychiatry reports |volume=8 |issue=2 |pages=151–7 |year=2006 |month=april |pmid=16539893 |doi= 10.1007/s11920-006-0015-1 |url= |issn=1523-3812}}</ref> De fleste alkoholikere utvikler alkoholisme i ungdomsårene eller ung voksen alder.<ref name="Enoch-2006"/> ==Prognose== Den amerikanske undersøkelsen «National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions (NESARC)», som ble gjennomført av the National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (NIAAA) i 2001-2002 og igjen i 2003-2004, har gitt oss ny innsikt i utvikling og forløp av alkohomisbruk og avhengighet. Undersøkelsen viste at 72 prosent av dem som i løpet av livet oppfyller kriteriene for alkoholavhengighet kun har en enkeltstående episode med en gjennomsnittlig varighet på 3,4 år. De resterende 28 prosent har i gjennomsnitt 5 episoder med alkoholavhengighet i løpet av livet hvor hver episode i gjennomsnitt varer i 2,4 år.<ref name="Hasin et al 2007">Hasin, D.S.; Stinson, F.S.; Ogburn, E. og Grant, B.F. (2007). Prevalence, correlates, disability, and comorbidity of DSMIV alcohol abuse and dependence in the United States: Results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. Archives of General Psychiatry 64(7):830–842, 2007.</ref> I første bølge av NESARC-undersøkelsen ble et representative utvalg på 43.093 personer intervjuet. Blant disse hadde 4.422 personer oppfylt kriteriene for alkoholavhengighet forut for det foregående året. Ved første intervjurunde oppfylte 25 prosent fortsatt kriteriene for alkoholavhengig i løpet av det siste året, 27,3 prosent var i delvis remisjon (enkelte symptomer vedvarte), 11,8 prosent hadde [[risikofylt alkoholbruk]] uten å ha symptomer og 35,9 prosent var blitt helt friske. De 35,9 prosentene bestod av 17,7 prosent som inntok alkohol men hadde lav risiko, pluss 18,2 prosent som var helt avholdende. Undersøkelsen viste i tillegg at kun 25,5 prosent noen gang hadde mottatt behandling<ref>Dawson DA, Grant BF, Stinson FS, Chou PS, Huang B, Ruan WJ. (2005). Recovery from DSM-IV alcohol dependence: United States, 2001-2002. Addiction. 2005 Mar;100(3):281-92.http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1360-0443.2004.00964.x/abstract</ref><ref name="NIAAA2002">{{cite web |url = http://www.nih.gov/news/pr/jan2005/niaaa-18.htm |title = 2001–2002 Survey Finds That Many Recover From Alcoholism |author = The National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism |coauthors = U.S. Department of Health and Human Services, NIH News |date = 18. januar 2005 |publisher = National Institutes of Health |url-status = død |archiveurl = https://web.archive.org/web/20060818230335/http://www.nih.gov/news/pr/jan2005/niaaa-18.htm |archivedate = 2006-08-18 |tittel = Arkivert kopi |besøksdato = 2006-07-29 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20060818230335/http://www.nih.gov/news/pr/jan2005/niaaa-18.htm |arkivdato = 2006-08-18 |url-status = død }} {{Kilde www |url=http://www.nih.gov/news/pr/jan2005/niaaa-18.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-07 |arkiv-dato=2006-08-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060818230335/http://www.nih.gov/news/pr/jan2005/niaaa-18.htm |url-status=yes }}</ref> I andre bølge av NESARC-undersøkelsen ble 34 653 (86,7 %), av de 39 959 deltagerne fra første bølge som fremdeles var i live, intervjuet på nytt. I løpet av tre års perioden fra første til andre intervju, fant man at blant dem som oppga å ha drukket alkohold det siste året og ikke hadde en alkohollidelse ved første gangs intervju, var det: * 67,9 prosent som fortsatt drakk alkohol * 11,9 prosent som hadde sluttet å drikke * 4,7 prosent som hadde utviklet et alkoholmisbruk * 3,1 prosent som hadde utviklet alkoholavhengighet<ref name="Hasin et al 2007"/> Alkoholavhengighet er ikke uunngåelig progressiv tilstand, men kan ha lange perioder med stabilitet og veksle mellom stordrikking, lettere drikking og totalavhengighet.<ref>Willenbring, M.L. (2010). The Past and Future of Research on Treatment of Alcohol Dependence. Alcohol Research & Health. Vol. 33, Nos. 1 and 2, 2010</ref> Resultatene av en langvarig (60 år) oppfølging av to grupper av alkoholavhengige menn, av George Vaillant ved Harvard Medical School, indikerte at «å gå tilbake til å drikke alkohol med måte vedvarte sjelden i mye mer enn et tiår uten tilbakefall eller overgang til avholdenhet.»<ref> {{cite journal | author=Vaillant GE | title= A 60-year follow-up of alcoholic men | url=https://archive.org/details/sim_british-journal-of-addiction_2003-08_98_8/page/1043 | journal=Addiction. | year=2003 | volume=98 |pages=1043–51 |pmid=12873238 | doi=10.1046/j.1360-0443.2003.00422.x | month= august | issue=8 | issn=0965-2140}}</ref> Vaillant bemerket også at «å gå over til å drikke med måtehold, som rapportert i korttids-studier, er ofte en luftspeiling.» Den vanligste dødsårsaken hos alkoholikere er knyttet til komplikasjoner i hjerte- karsystemet.<ref name="Zuskin-2006"> {{Cite journal | last1 = Zuskin | first1 = E. | last2 = Jukić | first2 = V. | last3 = Lipozencić | first3 = J. | last4 = Matosić | first4 = A. | last5 = Mustajbegović | first5 = J. | last6 = Turcić | first6 = N. | last7 = Poplasen-Orlovac | first7 = D. | last8 = Bubas | first8 = M. | last9 = Prohić | first9 = A. | title = [Alcoholism—how it affects health and working capacity] | journal = Arh Hig Rada Toksikol | volume = 57 | issue = 4 | pages = 413–26 | month = Dec | year = 2006 | doi = | pmid = 17265681 }}</ref> Selvmordsraten hos kroniske alkoholikere er høy, og øker jo lenger en person drikker. Årsakene antas å være at alkohol gir fysiologiske forstyrrelser i hjernen, i tillegg til sosial isolasjon. Selvmord er også vanlig hos unge alkoholmisbrukere. 25 prosent av selvmord hos ungdom er knyttet til alkoholmisbruk.<ref name="understanding_suicidal_behaviour_a02"> {{Cite book | last1 = O'Connor | first1 = Rory | last2 = Sheehy | first2 = Noel | title = Understanding suicidal behaviour | url = http://books.google.co.uk/books?id=79hEYGdDA3oC | date = 29. januar 2000 | publisher = BPS Books | location = Leicester | isbn = 978-1-85433-290-5 | pages = 33–37 }}</ref> Om lag 18 prosent av alkoholikere begår selvmord,<ref name="drug_abuse_prevention_a03"> {{Cite book | last1 = Wilson | first1 = Richard | last2 = Kolander | first2 = Cheryl A. | title = Drug abuse prevention: a school and community partnership | year = 2003 | publisher = Jones and Bartlett | location = Sudbury, Mass. | url = http://books.google.com/?id=Cm1MfcBSucUC | isbn = 978-0-7637-1461-1 | pages = 40–45 }}</ref> og forskning har funnet at over 50 prosent av alle selvmord er forbundet med alkohol- eller [[stoffavhengighet]]. Tallet er høyere for ungdom, og alkohol- eller [[narkotika]]-misbruk spiller en rolle i opp til 70 prosent av selvmord.<ref name="pmid1932152"> {{cite journal |pmid=1932152 |year=1991 |last1=Miller |first1=NS |last2=Mahler |last3=Gold |title=Suicide risk associated with drug and alcohol dependence. |volume=10 |issue=3 |pages=49–61 |issn=1055-0887 |journal=Journal of addictive diseases |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-addictive-diseases_1991_10_3/page/49 |format= |doi=10.1300/J069v10n03_06 }}</ref> ==Historie== [[File:L'Alcool, voilà l'ennemi. Tableau d'anti-alcoolisme par le Dr Galtier-Boissière. Collection de tableaux muraux Armand Colin & Cie, Tableau 6 affiche, Bertin & Cie, sc..jpg|thumb|Fransk plakat fra 1918 som anskueliggjør farene ved alkoholisme. Nederst på plansjen sammenliknes for eksempel indre organer hos en alkoholiker og en [[avholdsmann]]. ]] Alkohol har en lang historie med bruk og misbruk gjennom hele menneskehetens nedskrevne historie. [[Bibelen|Bibelske]], [[egypt]]iske og [[babylon]]ske kilder skildrer misbruk og avhengighet av alkohol. I noen gamle kulturer ble alkohol tilbedt og i andre ble misbruk fordømt. Overdrevet alkoholmisbruk og fyll ble erkjent å forårsake problemer for flere tusen år siden. Men hva som definerte «vanemessig fyll» som problemet da var kjent som, og de negative konsekvensene, var ikke godt etablert før på [[1700-tallet]]. En gresk munk ved navn Agapios var i 1647 den første som dokumenterte at kronisk alkoholmisbruk kunne medføre forgiftning av nervesystemet og kroppen, som igjen resulterte i en rekke medisinske problemer, eksempelvis krampeanfall, lammelser og indre blødninger. I 1919 førte virkningene av alkoholmisbruk og kronisk fyll til det mislykkede [[forbudstiden|forbudet mot alkohol]] i USA, som over en kort periode ble håndhevet, flere andre nasjoner, blant de Norge ([[Brennevinsforbudet]] innført i 1916), vedtok også ulike restriksjoner på alkohol. Det første norske kursted for alkoholmisbrukere ble opprettet av Blå Kors på Eina i 1909.<ref>{{Kilde www|url=http://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/alkohol-i-historien/historisk-oversikt-alkohol-i-norge-1816-2018/|tittel=Historisk oversikt alkohol i Norge 1816-2018|besøksdato=2019-01-04|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|arkiv-dato=2019-01-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190105094147/https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/alkohol-i-historien/historisk-oversikt-alkohol-i-norge-1816-2018/|url-status=yes}}</ref> ==Samfunn og kultur== [[Fil:William Hogarth - Gin Lane.jpg|mini|William Hogarth's Gin Lane, 1751]] De ulike helseproblemene knyttet til langvarig alkoholmisbruk blir generelt oppfattet som nedbrytende for samfunnet. Eksempler er tapte arbeidstimer og kostnader knyttet til medisinsk behandling og oppfølging. Alkoholbruk er en viktig medvirkende faktor ved hodeskader, trafikkulykker, vold og overgrep. Ut over det økonomiske, er det også betydelige sosiale kostnader både for alkoholikeren selv, familie og venner.<ref name="Jessica Kingsley Publishers"> {{cite book |last1=McCully |first1=Chris |title=Goodbye Mr. Wonderful. Alcohol, Addition and Early Recovery. |url=http://www.jkp.com/catalogue/book/9781843102656/contents |year=2004 |publisher=Jessica Kingsley Publishers |location=London |isbn=978-1-84310-265-6 |page= |pages= |chapter= |chapterurl= |author=Chris McCully. }}</ref> Eksempelvis kan alkoholbruk hos en gravid kvinne føre til [[føtalt alkoholsyndrom]],<ref> {{cite web |url=http://www.cdc.gov/ncbddd/fasd/documents/FAS_guidelines_accessible.pdf |title=Fetal Alcohol Syndrome: Guidelines for Referral and Diagnosis |author=Julie Louise Gerberding |coauthors=José Cordero, R. Louise Floyd |date=mai 2005 |publisher=Centers for Disease Control and Prevention |location=USA |format=PDF }}</ref> en uhelbredelig og skadelig tilstand.<ref> {{Cite book | last1 = Streissguth | first1 = Ann Pytkowicz | title = Fetal alcohol syndrome: a guide for families and communities | date = 1. september 1997 | publisher = Paul H Brookes Pub. |url=http://books.google.co.uk/books?id=kptHAAAAMAAJ | location = Baltimore, MD, USA | isbn = 978-1-55766-283-5 }}</ref> Anslagene over de økonomiske kostnadene ved alkoholmisbruk, samlet av Verdens helseorganisasjon, varierer fra en til seks prosent av et lands BNP.<ref> {{cite web | publisher=World Health Organization | url=http://www.who.int/substance_abuse/publications/global_status_report_2004_overview.pdf | format=PDF | title=Global Status Report on Alcohol 2004 | accessdate=3. januar 2007 }}</ref> Et australsk estimat vurderte alkoholens sosiale kostnader til å utgjøre 24 prosent av alle kostnadene knyttet til stoffmisbruk, en lignende kanadisk studie konkluderte med at kostnadene knyttet til alkohol utgjorde 41 prosent.<ref> {{cite web | publisher=World Health Organization Global Alcohol Database | url=http://www.who.int/globalatlas/dataQuery/objectInterface.asp?objID=359&boCat=&p=null&lvl=0&catID=520700000000&level=2 | accessdate=3. januar 2007 | title=Economic cost of alcohol consumption }}</ref> En studie vurderte kostnadene i Storbritannia for ''alle'' former for alkoholmisbruk i 2001 til å ligge mellom 18,5 og 20 milliarder britiske pund.<ref name="cosu"/><ref> {{cite web | publisher=BBC | url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/3122244.stm | title=Q&A: The costs of alcohol | date=19. september 2003 }}</ref> I 2005 ble kostnadene for alkoholavhengighet og misbruk anslått å koste den amerikanske økonomien rundt 220 milliarder amerikanske dollar per år, mer enn [[kreft]] og [[overvekt]].<ref name="soa2008"> {{cite book |last1=Potter |first1= James V. |volume=2 |title=Substances of Abuse |url=http://books.google.co.uk/books?id=WU73eJAIDI4C&pg=PA1 |date=14. januar 2008 |publisher=AFS Publishing Co |isbn=978-1-930327-46-7 |pages=1–13 }}</ref> [[Stereotypier]] av alkoholikere forekommer hyppig i [[fiksjon]] og populærkultur. «Byens alkis» er en klassisk rollefigur i vestlig populærkultur. I norsk og dansk litteratur er [[Jeppe på Bjerget]] den mest kjente. Stereotypier av drukkenskap kan være basert på [[rasisme]] eller [[fremmedfrykt]], som i beskrivelsen av [[irske]] stordrikkere.<ref> {{cite web | url=http://www.finfacts.ie/Private/bestprice/alcoholdrinkconsumptionpriceseurope.htm | title=World/Global Alcohol/Drink Consumption |year=2009 |publisher=Finfacts Ireland}}</ref> == Se også == * [[Detoksifisering]] * [[Langtidseffekter av alkohol]] * [[Selvforskyldt rus]] * [[Kjøring i påvirket tilstand]] * [[Alkoholholdig drikke]] == Referanser == <references/> == Litteratur == *{{cite book |last=Galanter |first=Marc |editor= |title=Alcohol Problems in Adolescents and Young Adults: Epidemiology, Neurobiology, Prevention, Treatment |url=https://archive.org/details/recentdevelopmen17gala |edition= |year=2005 |publisher=Kluwer Academic/Plenum |location=New York, NY |isbn=0-306-48625-3 |oclc= |id={{OCLC|133155628|56653179|57724687|71290784}} }} *{{cite book |last=Hedblom |first=Jack H. |editor= |title=Last Call: Alcoholism and Recovery |edition= |year=2007 |publisher=[[Johns Hopkins University Press]] |location=Baltimore, MD |isbn=978-0-8018-8677-5 |oclc= |id={{OCLC|237901552|77708730}} }} *National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism. «[http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/Social/Module2Etiology&NaturalHistory/Module2.html Etiology and Natural History of Alcoholism] {{Wayback|url=http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/Social/Module2Etiology%26NaturalHistory/Module2.html |date=20181211133510 }}». *{{cite book |last=O'Farrell |first=Timothy J. and William Fals-Stewart |editor= |title=Behavioral Couples Therapy for Alcoholism and Drug Abuse |url=https://archive.org/details/behavioralcouple0000ofar |edition= |year=2006 |publisher=Guilford Press |location=New York, NY |isbn=1-59385-324-6 |oclc=64336035}} *Pence, Gregory, «Kant on Whether Alcoholism is a disease,» kap. ''2,'' The ''Elements of Bioethics,'' McGraw-Hill Books 2007 ISBN 0-07-313277-2. *{{cite book |last=Plant |first=Martin A. and Moira Plant |title=Binge Britain: Alcohol and the National Response |url=https://archive.org/details/bingebritainalco0000plan |edition= |year=2006 |publisher=Oxford University Press |location=Oxford, UK; New York, NY |isbn=0-19-929940-4 |pages= |chapter= |chapterurl= |oclc= |id={{OCLC|238809013|64554668}} }} *{{cite book |last=Smart |first=Lesley |editor= |title=Alcohol and Human Health |edition= |year=2007 |publisher=Oxford University Press |location=Oxford, UK |isbn=978-0-19-923735-7 |oclc=163616466}} *{{cite book |last=Sutton |first=Philip M. |editor=Michael L. Coulter, Stephen M. Krason, Richard S. Myers, and Joseph A. Varacalli |title=Encyclopedia of Catholic Social Thought, Social Science, and Social Policy |edition= |year=2007 |publisher=Scarecrow Press |location=Lanham, MD; Toronto, Canada; Plymouth, UK |isbn=978-0-8108-5906-7 |pages=22–24 |chapter=Alcoholism and Drug Abuse |chapterurl=}} *Thompson, Warren, MD, FACP. «[http://www.emedicine.com/med/topic98.htm Alkoholisme]» . Emedicine.com, 6. juni 2007. Hentet 2007-09-02. ==Eksterne lenker== * [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk-helse/Rus-og-avhengighet/Pasientinformasjon?theme=10053 Informasjon om alkohol og alkoholproblemer for pasienter og pårørende på Helsebiblioteket.] * [https://web.archive.org/web/20111130162719/http://bestpractice.bmj.com/best-practice/search.html?aliasHandle=&searchableText=Alcohol+abuse&x=0&y=0 Alkoholmisbruk i oppslagsverket BMJ Best Practice] * [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk-helse/Rus-og-avhengighet/Oppsummert-forskning?theme=10053 Oppsummert forskning om alkoholproblemer på Helsebiblioteket] * [http://psyknyheter.wordpress.com/category/rus-og-avhengighet/ Nyheter om rus og avhengighet på bloggen PsykNytt] * [http://www.dobbeltdiagnose.no/ Regionalt kompetansesenter for rus og psykiatri] {{Wayback|url=http://www.dobbeltdiagnose.no/ |date=20070918192926 }} * [http://www.anonymealkoholikere.no/ Anonyme alkoholikere] * tidligintervensjon.no - Helsedirektoratet {{Helsenotis}} {{Autoritetsdata}} {{anbefalt}} [[Kategori:Risikopreget alkoholbruk]] [[Kategori:Rusmiddelavhengighet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Catalog lookup link
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:DorlandsDict
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:Greater color contrast ratio
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:Hoved
(
rediger
)
Mal:ICD10
(
rediger
)
Mal:ICD9
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks sykdom
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Legend
(
rediger
)
Mal:Legend/styles.css
(
rediger
)
Mal:OCLC
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Snl
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Store norske leksikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Trenger oppdatering
(
rediger
)
Mal:Trim
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Color contrast
(
rediger
)
Modul:Color contrast/colors
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:Wd/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 7 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Opprydning 2025-02
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon