Redigerer
Alkoholabstinens
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks sykdom |Navn=Alkoholabstinens |Bilde=Ethanol-2D-skeletal.svg |Bildetekst=[[Etanol]] |DiseasesDB=3543 |ICD10={{ICD10|F|10|3|f|10}}, {{ICD10|F|10|4|f|10}} |ICD9={{ICD9|291.81}} |MedlinePlus=000764}} '''Alkoholabstinens''' er det sett av symptomer som kan ses når en person reduserer eller kutter ut alkoholforbruk etter lengre perioder med stort alkoholinntak. Overdrevet misbruk av alkohol fører til [[toleranse]] og fysisk avhengighet. Abstinens skyldes i hovedsak at det sentrale nervesystemet er i en hyper-eksitabel tilstand. Alkoholabstinens kan være dødelig sammen med abstinens fra andre sedativer eller hypnotika som barbiturater og [[benzodiazepin]]er gjennom direkte glutamat excito-toksisitet. Det kan også være dødelig sammen med opioid-abstinens, som kan være fatalt ved forhøyet puls og blodtrykk sammen med elektrolytt-ubalanse og underernæring. Abstinens kan inkludere kramper og [[delirium tremens]], og kan føre til eksito-nevrotoksisitet.<ref>{{cite journal |author=Hughes JR |title=Alcohol withdrawal seizures |journal=Epilepsy Behav |volume=15 |issue=2 |pages=92–7 |year=2009 |month=februar |pmid=19249388 |doi=10.1016/j.yebeh.2009.02.037 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S1525-5050(09)00093-6}}</ref> ==Bakgrunn== [[Sedativ|Sedativer/hypnotika]] som alkohol er godt kjent for sin tilbøyelighet til å indusere fysiologisk avhengighet. Alkoholabstinens oppstår som et resultat av tilvenning som følge av kronisk eksponering for alkohol. Et abstinenssyndrom oppstår ved fallende alkoholnivåer i blodet. Dette kan lindres ved ny tilførsel av alkohol eller et krysstolerant legemiddel. Alkoholabstinens kjennetegnes av nevropsykiatrisk eksitabilitet og autonome forstyrrelser man ser ved andre sedative-hypnotiske legemidler. Avhengighet av andre sedativer/hypnotika øker alvorlighetsgraden av abstinenssymptomer.<ref>{{cite book |last1=Dart |first1=Richard C. |title=Medical Toxicology |url=http://books.google.com/?id=qDf3AO8nILoC |edition=3rd |date=1. desember 2003 |publisher=Lippincott Williams & Wilkins |location=USA |isbn=978-0781728454 |pages=139–140}}</ref> ==Symptomer og tegn== Alvorlighetsgraden av alkoholabstinens kan variere fra milde symptomer som lette søvnforstyrrelser og mild angst til svært alvorlig og livstruende symptomer. Alvorlige abstinenssymptomer inkluderer delir, særlig visuelle hallusinasjoner i alvorlige tilfeller og kramper (som kan føre til død).<ref name="eciawap">{{cite journal |author=Harada K |title=Emotional condition in alcohol withdrawal acute psychosis |journal=Seishin Shinkeigaku Zasshi |volume=95 |issue=7 |year=1993 |pages=523–9 |pmid=8234534}}</ref> Alvorlighetsgraden av alkoholabstinens avhenger av forskjellige faktorer, inkludert alder, genetikk, og viktigst, grad av alkoholinntak og hvor lenge den enkelte har vært misbruker av alkohol og antall tidligere avrusninger.<ref>{{cite journal |author=Liskow BI |coauthors=Rinck C, Campbell J, DeSouza C |title=Alcohol withdrawal in the elderly |journal=J Stud Alcohol |volume= 50 |issue=5 |year=1989 |month=september |pages=414–21 |pmid=2779242}}</ref><ref name="kiaw">{{cite journal |author=Howard C. Becker |publisher=NIAAA |title=Kindling in Alcohol Withdrawal |journal=Alcohol Health & Research World |volume=22 |issue=1 |year=1998 |url=http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh22-1/25-34.pdf |format=PDF |accessdate=2010-09-13 |archivedate=2010-12-15 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101215004257/http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh22-1/25-34.pdf }}</ref> Følgende symptomer kan være assosiert med alkoholabstinens: {{Kolonner}} * [[Agitasjon]]<ref name="aws">{{cite journal |author=Bayard M, McIntyre J, Hill KR, Woodside J |title=Alcohol withdrawal syndrome |journal=Am Fam Physician |volume=69 |issue=6 |pages=1443–50 |year=2004 |month=mars |pmid=15053409 |url=http://www.aafp.org/afp/20040315/1443.html |accessdate=2010-09-13 |archivedate=2008-10-16 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081016200603/http://www.aafp.org/afp/20040315/1443.html }}</ref> * [[Angst]] og [[panikklidelse]]<ref name="eciawap"/><ref>{{cite journal |author=Cowley DS |coauthors= |journal=Am J Med |title=Alcohol abuse, substance abuse, and panic disorder |date=24. januar 1992 |pages=41S–48S |volume=92 |issue=1A |pmid=1346485 |doi=10.1016/0002-9343(92)90136-Y}}</ref> * [[Katatoni]]<ref>{{cite journal |author=Muralidharan K |coauthors=Rajkumar RP, Ananthapadmanabha Rao S, Benegal V |journal=Prim Care Companion J Clin Psychiatry |title=Catatonia as a presenting feature of alcohol withdrawal: a case report |year=2007 |volume=9 |issue=6 |pages=465 |pmid=18185829 |pmc=2139932 |doi=10.4088/PCC.v09n0611a}}</ref> * [[Forvirring]]<ref name="eciawap"/> * [[Delirium tremens]]<ref name="eciawap"/> * [[Depresjon]]<ref>{{cite journal |author=Burov YV |coauthors=Treskov VG, Vedernikova NN, Shevelyova OS |journal=Drug Alcohol Depend |title=Types of alcohol withdrawal syndrome and dexamethasone suppression test |url=https://archive.org/details/sim_drug-and-alcohol-dependence_1986-05_17_1/page/81 |year=1986 |month=mai |volume=17 |issue=1 |pages=81–8 |pmid=3720534 |doi=10.1016/0376-8716(86)90039-6}}</ref><ref>{{cite journal |author=Abitan J |coauthors=Sigrist O |journal=Sem Hop |title=[Treatment of alcohol withdrawal symptoms: a clinical study (author's transl)] |besøksdato=8.-15. juni 1979 |volume=55 |issue=21-22 |pages=1105–7 |pmid=225818}}</ref> * [[Diare]]<ref name="aws"/> * [[Eufori]]<ref name="eciawap"/> * [[Frykt]]<ref name="eciawap"/> * [[Gastrointestinal|Gastrointestinale symptomer]]<ref name="aws"/> * [[Hallusinasjoner]]<ref name="aws"/> * [[Hodepine]]<ref name="aws"/> * [[Hypertensjon]]<ref name="aws"/> * [[Hypertermi]]([[feber]]) * [[Insomni]]<ref name="aws"/> * [[Irritabilitet]]<ref name="eciawap"/> * [[Kvalme]] og [[oppkast]]<ref>{{cite journal |author=Peppers MP |journal=Pharmacotherapy |title=Benzodiazepines for alcohol withdrawal in the elderly and in patients with liver disease |year=1996 |month=januar-February |pages=49–57}}</ref> * [[Palpitasjon]]er<ref name="aws"/> * [[Psykose]]<ref name="eciawap"/><ref>{{cite journal |author=Fruensgaard K |title=Withdrawal psychosis: a study of 30 consecutive cases |journal=Acta Psychiatr Scand |volume=53 |issue=2 |pages=105–18 |year=1976 |month=februar |pmid=3091 |doi=10.1111/j.1600-0447.1976.tb00065.x}}</ref> * [[Rebound effekt]] [[REM sleep]]<ref>{{cite journal |author=Gann H |coauthors=Feige B, Hohagen F, van Calker D, Geiss D, Dieter R |journal=Biol Psychiatry |title=Sleep and the cholinergic rapid eye movement sleep induction test in patients with primary alcohol dependence |date=1. september 2001 |pages=383–90 |volume=50 |issue=5 |pmid=11543743 |doi= 10.1016/S0006-3223(01)01172-6}}</ref> * [[Oppspilthet|Rastløshet]]<ref name="eciawap"/> * [[Krampe]]r og [[død]]<ref name="aws"/> * [[Svette]]<ref name="aws"/> * [[Takykardi]]<ref name="aws"/> * [[Tremor]]<ref name="aws"/> * [[Svakhet]]<ref name="aws"/> ===Langvarig abstinens=== En langvarig alkoholabstinens forekommer hos mange alkoholikere der abstinenssymptomer fortsetter utover det akutte abstinensstadiet, men symptomene er vanligvis på et subakutt intensitetsnivå og gradvis avtagende over tid. Dette syndromet er også noen ganger kalt postakutt abstinenssyndrom. Noen abstinenssymptomer kan vedvare i minst ett år etter seponering av alkohol. Symptomer kan inkludere et sug etter alkohol, manglende evne til å føle glede av normalt hyggelige ting (også kjent som anhedoni), uklar persepsjon, språkvansker, forvirring, kvalme og oppkast eller hodepine.<ref>{{cite journal |author=Martinotti G |coauthors=Nicola MD, Reina D, Andreoli S, Focà F, Cunniff A, Tonioni F, Bria P, Janiri L |journal=Subst Use Misuse |title=Alcohol protracted withdrawal syndrome: the role of anhedonia |year=2008 |volume=43 |issue=3-4 |pages=271–84 |pmid= 18365930 |doi=10.1080/10826080701202429}}</ref> Søvnløshet (insomni) er også et vanlig symptom ved langvarig abstinens som vedvarer etter den akutte fasen. Søvnløshet er også funnet å påvirke tilbakefallsrate. Studier har funnet at [[magnesium]] eller [[trazodon]] kan være nyttig i behandling av søvnløshet ved langvarig alkoholabstinens. Søvnløshet kan være vanskelig å behandle hos alkoholikere fordi mange av de tradisjonelle sovemidlene (for eksempel benzodiazepiner og barbiturater) virker via en GABA<sub>En</sub>reseptormekanisme og er krysstolerant med alkohol. Trazodon er imidlertid ikke krysstolerant med alkohol.<ref>{{cite journal |author=Hornyak M |coauthors= Haas P, Veit J, Gann H, Riemann D |journal=Alcohol Clin Exp Res |title=Magnesium treatment of primary alcohol-dependent patients during subacute withdrawal: an open pilot study with polysomnography |year=2004 |month=november |volume=28 |issue=11 |pages=1702–9 |pmid=15547457 |doi=10.1097/01.ALC.0000145695.52747.BE}}</ref><ref name="dpsoteotiaps">{{cite journal |author=Le Bon O |coauthors=Murphy JR, Staner L, Hoffmann G, Kormoss N, Kentos M, Dupont P, Lion K, Pelc I, Verbanck P |title=Double-blind, placebo-controlled study of the efficacy of trazodone in alcohol post-withdrawal syndrome: polysomnographic and clinical evaluations |journal=J Clin Psychopharmacol |year=2003 |month=august |volume=23 |issue=4 |pages=377–83 |pmid=12920414 |doi=10.1097/01.jcp.0000085411.08426.d3}}</ref><ref name="stoawwt">{{cite journal |author=Borras L |coauthors=de Timary P, Constant EL, Huguelet P, Eytan A |title= Successful treatment of alcohol withdrawal with trazodone |journal=Pharmacopsychiatry |year=2006 |month=november |volume=39 |issue=6 |pages=232 |pmid=17124647 |doi=10.1055/s-2006-951385}}</ref> Den akutte fasen av alkoholabstinens kan også noen ganger være langvarig. Langvarig delirium tremens har blitt rapportert i medisinsk litteratur som et mulig, men uvanlig trekk ved alkoholabstinens.<ref>{{cite journal |author=Miller FT |journal=J Subst Abuse Treat |title=Protracted alcohol withdrawal delirium |year=1994 |month=Mar-April |volume=11 |issue=2 |pages=127–30 |pmid=8040915 |doi=10.1016/0740-5472(94)90029-9}}</ref> ==Patofysiologi== Kronisk bruk av alkohol fører til endringer i hjernens kjemi, spesielt i GABA-systemet. Ulike tilpasninger skjer som for eksempel endringer i genuttrykk og nedregulering av GABA<sub>A-reseptorer.</sub> Under akutt alkoholabstinens oppstår også forandringer som oppregulering av GABA <sub>A-reseptorer</sub> som inneholder alpha4, og nedregulering av GABA <sub>A-reseptorer som inneholder alpha1 og alpha3. </sub> Nevrokjemiske endringer som oppstår under alkoholabstinens, kan minimeres med legemidler som brukes for akutt avrusning. Med avholdenhet fra alkohol og krysstolerante legemidler vender disse nevrokjemiske endringene gradvis tilbake mot normalverdier.<ref>{{cite journal |pmid=14684873 |url=http://www.jneurosci.org/cgi/content/full/23/37/11711 |author=Sanna, E; Mostallino, Mc; Busonero, F; Talani, G; Tranquilli, S; Mameli, M; Spiga, S; Follesa, P; Biggio, G |title= Changes in GABA(A) receptor gene expression associated with selective alterations in receptor function and pharmacology after ethanol withdrawal |volume=23 |issue=37 |pages=11711–24 |issn=0270-6474 |journal=The Journal of neuroscience: the official journal of the Society for Neuroscience |date=17. desember 2003}}</ref><ref>{{cite journal |author=Idemudia SO, Bhadra S, Lal H |title=The pentylenetetrazol-like interoceptive stimulus produced by ethanol withdrawal is potentiated by bicuculline and picrotoxinin |journal= Neuropsychopharmacology |volume=2 |issue=2 |pages=115–22 |year=1989 |month=juni |pmid=2742726 |doi=10.1016/0893-133X(89)90014-6}}</ref> Endringer i NMDA-systemet oppstår også som et resultat av gjentatt alkoholrus, og er involvert i hyper-eksitabilitet av det sentrale nervesystemet under alkoholabstinens. Homocystein-nivåer som er forhøyet ved kronisk alkoholinntak øker ytterligere i løpet av abstinenstilstanden og kan føre til "eksito-nevrotoksisitet". Endringer i EKG, spesielt en økning i QT-intervall, og EEG-abnormiteter kan oppstå under tidlig abstinens.<ref name="Hughes-2009">{{Cite journal | last1 = Hughes | first1 = JR. | title = Alcohol withdrawal seizures. | journal = Epilepsy Behav | volume = 15 | issue = 2 | pages = 92–7 | month = Jun | year = 2009 | doi = 10.1016/j.yebeh.2009.02.037 | pmid = 19249388 }}</ref> ===Kindling=== Kindling er fenomenet der gjentatte alkoholavrusninger fører til økt grad av abstinenssymptomer. For eksempel vil kanskje stordrikkere i utgangspunktet ikke oppleve noen abstinenssymptomer, men for hver periode med gjenopptagelse av drikking, etterfulgt av avholdenhet, vil abstinenssymptomer intensiveres, og de kan til slutt føre til delirium tremens med krampeanfall. [[Alkoholiker]]e som opplever krampeanfall under avrusning på sykehus, er funnet å ha mye større sannsynlighet for å ha opplevd flere tidligere avrusninger fra alkohol enn alkoholikere som ikke hadde kramper, og de har større sannsynlighet for ha en mer medisinsk komplisert alkoholabstinens. Kindling kan føre til komplikasjoner og kan øke risikoen for tilbakefall, alkoholrelaterte hjerneskader og kognitiv svikt. Kronisk alkoholmisbruk og "kindling" etter flere avrusninger kan føre til permanente endringer i GABA<sub>A-reseptorer.</sub><ref>{{cite journal |author=Malcolm RJ |title=GABA systems, benzodiazepines, and substance dependence |journal=J Clin Psychiatry |volume=64 Suppl 3 |pages=36–40 |year=2003 |pmid=12662132}}</ref> Mekanismen bak kindling er sensitivisering av noen systemer og desensitivisering av andre systemer, noe som fører til økt nevrokjemisk ubalanse. Dette fører i sin tur til mer dyptgripende abstinenssymptomer som angst, kramper og nevrotoksisitet.<ref name="kiaw"/> Overstadig drikking er assosiert med økt impulsivitet, svekkelser i spatial arbeidshukommelse og svekket emosjonell læring. Gjentatte perioder med akutt rus etterfulgt av akutt avrusning, har dyptgripende virkninger på hjernen og er assosiert med økt risiko for krampeanfall og kognitiv svikt. Dermed synes akutt abstinens å være den viktigste årsaksfaktoren for skade på, eller svekkelse av hjernefunksjonen. De hjerneområdene som er mest følsomme for skade fra overstadig drikking er amygdala og prefrontal cortex.<ref name="Stephens-2008">{{Cite journal | last1 = Stephens | first1 = DN. | last2 = Duka | first2 = T. | title = Review. Cognitive and emotional consequences of binge drinking: role of amygdala and prefrontal cortex. | journal = Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci | volume = 363 | issue = 1507 | pages = 3169–79 | month = Oct | year = 2008 | doi = 10.1098/rstb.2008.0097 | pmid = 18640918 | pmc = 2607328 }}</ref> Folk i ungdomsårene som opplever flere avrusninger etter overstadig drikking, viser svekkelser av langsiktig verbal hukommelse. Alkoholikere som har hatt to eller flere avrusninger, viser mer kognitiv dysfunksjon i frontallappen enn alkoholikere som har opplevd én eller ingen tidligere avrusninger. Kindling av nerveceller er den antatte årsaken til abstinensrelaterte kognitive skader. Kindling fra flere avrusninger fører til opphoping av tilvennings-endringer. Kindling kan også være grunnen til kognitive skader sett hos stordrikkere.<ref name="Courtney-2009">{{Cite journal |last1=Courtney |first1=KE |last2=Polich |first2=J |title=Binge drinking in young adults: Data, definitions, and determinants |url=https://archive.org/details/sim_psychological-bulletin_2009-01_135_1/page/142 |journal=Psychol Bull |volume=135 |issue=1 |pages=142–56 |month=Jan |year=2009 |doi=10.1037/a0014414 |pmid=19210057 |pmc=2748736}}</ref> ==Diagnostikk== Mange sykehus bruker Clinical Institute Withdrawal Assessment for Alcohol (CIWA)-protokollen for å vurdere nivået på abstinensen og derved nødvendig mengde medikamentering.<ref name="aws"/> Når legen har mistanke om overforbruk av alkohol, men drikkehistorien er uklar, kan testing for forhøyede verdier av karbohydratfattig transferrin og/eller gammaglutamyltransferase bidra til å gjøre diagnosen av alkoholoverforbruk og -avhengighet tydeligere. ==Behandling== Behandling av alkoholabstinens kan utføres med ulike farmasøytiske medisiner, deriblant barbiturater og klonidin. Enkelte vitaminer er også en viktig del av håndteringen av alkoholabstinens. ;Benzodiazepiner [[Benzodiazepin]]er, som [[diazepam]] eller lorazepam, er det mest brukte stoffet for behandling av alkoholabstinens, og er generelt trygt og effektivt i å undertrykke alkoholabstinenssymptomer. Klordiazepoksid og diazepam er de benzodiazepiner som er mest brukte ved alkoholavgiftning.<ref name="pmid16623205">{{cite journal |author=Ebell MH |title=Benzodiazepines for alcohol withdrawal |journal=Am Fam Physician |volume=73 |issue=7 |pages=1191 |year=2006 |month=april |pmid=16623205 |url=http://www.aafp.org/afp/20060401/cochrane.html |format={{dead link|date=juni 2010}} |accessdate=2010-09-13 |archivedate=2008-10-15 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081015181721/http://www.aafp.org/afp/20060401/cochrane.html#c2 }}</ref> Benzodiazepiner kan være livreddende spesielt hvis delirium tremens opptrer under alkoholabstinens.<ref>{{cite journal |author=Wolf KM, Shaughnessy AF, Middleton DB |title=Prolonged delirium tremens requiring massive doses of medication |journal=J Am Board Fam Pract |volume=6 |issue=5 |pages=502–4 |year=1993 |pmid=8213241}}</ref> Benzodiazepiner bør kun brukes kortvarig av alkoholikere som ikke allerede er avhengige av benzodiazepiner, siden benzodiazepiner er krysstolerante med etanol, og det er fare for å erstatte alkoholavhengighet med benzodiazepinavhengighet, eller enda verre: legge til en ekstra avhengighet. Videre forstyrret GABA benzodiazepinreseptor-funksjon er en del av alkoholavhengighet, og langvarig benzodiazepintilførsel kan hindre full tilfriskning fra alkoholinduserte psykiske effekter.<ref>{{cite journal |author=Toki S, Saito T, Nabeshima A, Hatta S, Watanabe M, Takahata N |title=Changes in GABAA receptor function and cross-tolerance to ethanol in diazepam-dependent rats |journal=Alcohol. Clin. Exp. Res. |volume=20 |issue=1 Suppl |pages=40A–44A |year=1996 |month=februar |pmid=8659687 |doi=10.1111/j.1530-0277.1996.tb01726.x}}</ref><ref>{{cite journal |author=Rassnick S, Krechman J, Koob GF |title=Chronic ethanol produces a decreased sensitivity to the response-disruptive effects of GABA receptor complex antagonists |url=https://archive.org/details/sim_pharmacology-biochemistry-and-behavior_1993-04_44_4/page/943 |journal=Pharmacol. Biochem. Behav. |volume=44 |issue=4 |pages=943–50 |year=1993 |month=april |pmid=8385785 |doi=10.1016/0091-3057(93)90029-S}}</ref> Benzodiazepiner øker suget etter alkohol hos problemdrikkere, og de øker volumet av alkohol som drikkes.<ref>{{cite journal |author=Poulos CX, Zack M |title=Low-dose diazepam primes motivation for alcohol and alcohol-related semantic networks in problem drinkers |journal=Behav Pharmacol |volume=15 |issue=7 |pages=503–12 |year=2004 |month=november |pmid=15472572 |doi= 10.1097/00008877-200411000-00006}}</ref> Kombinasjonen av benzodiazepiner og alkohol kan forsterke de negative psykologiske virkningene av hverandre, og kan forårsake økt depressiv effekt på humør og øke suicidale handlinger. Bruk av benzodiazepiner er generelt kontraindisert ved alkoholavhengighet bortsett fra ved behandling av alvorlige alkoholabstinenssymptomer.<ref>{{cite journal |author=Ziegler PP |title=Alcohol use and anxiety |journal=Am J Psychiatry |volume=164 |issue=8 |pages=1270; author reply 1270–1 |year=2007 |month=august |pmid=17671296 |doi=10.1176/appi.ajp.2007.07020291 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/164/8/1270 |accessdate=2010-09-13 |archivedate=2011-06-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110612030014/http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/164/8/1270 }}</ref> ;Antipsykotika Antipsykotiske midler, for eksempel haloperidol, brukes noen ganger for alkoholabstinens som et tillegg til førstelinje-tiltak som for eksempel benzodiazepiner for å kontrollere agitasjon eller psykose.<ref name="aws"/> Antipsykotika kan potensielt forverre alkoholabstinenssymptomer (eller andre CNS-beroligende abstinensentilstander) siden de senker terskelen for kramper og kan forverre abstinenseffekter. [[Klozapin]], olanzapin eller fentiaziner i lave konsentrasjoner (f.eks. klorpromazin) er spesielt risikofylt, dersom de brukes, ekstrem forsiktighet er påkrevd<ref>{{cite book |last1=Ebadi |first1=Manuchair |title=Desk Reference for Clinical Pharmacology |url=http://books.google.com/?id=ihxyHbnj3qYC |edition=2nd |date=23. oktober 2007 |publisher=CRC Press |location=USA |isbn=978-1420047431 |page=512 |chapter=Alphabetical presentation of drugs}}</ref> ;Antiepileptika Noen studier indikerer at topiramat,<ref name="Hughes-2009"/> karbamazepin og andre antiepileptika er effektive i behandlingen av alkoholabstinens, men forskningen er begrenset.<ref>{{cite journal |author=Prince V |coauthors= Turpin KR |title=Treatment of alcohol withdrawal syndrome with carbamazepine, gabapentin, and nitrous oxide |journal=Am J Health Syst Pharm |volume=65 |issue=11 |pages=1039–47 |date= 1. juni 2008 |pmid=18499876 |doi=10.2146/ajhp070284}}</ref><ref name="Hughes-2009"/> En Cochrane-oversikt rapporterte likeledes at dokumentasjonen som støtter antiepileptika fremfor benzodiazepiner i behandling av alkoholabstinens, ikke er statistisk signifikant, og bemerket betydelige svakheter i de tilgjengelige studiene og anbefalte videre forskning. Cochrane-oversikten gjorde imidlertid oppmerksom på at paraldehyd kombinert med kloralhydrat viste overlegenhet over klordiazepoksid med hensyn til forekomst av livstruende bivirkninger, og bemerket også at karbamazapin kan ha fordeler for visse symptomer.<ref name="Minozzi-2010">{{Cite journal | last1 = Minozzi | first1 = S. | last2 = Amato | first2 = L. | last3 = Vecchi | first3 = S. | last4 = Davoli | first4 = M. | title = Anticonvulsants for alcohol withdrawal. | url = http://mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD005064/pdf_fs.html | format = PDF | journal = Cochrane Database Syst Rev | volume = 3 | issue = | pages = CD005064 | month = | year = 2010 | doi = 10.1002/14651858.CD005064.pub3 | pmid = 20238337 | last5 = Minozzi | first5 = Silvia | accessdate = 2010-09-13 | archiveurl = https://www.webcitation.org/5uFSvGjiZ?url=http://mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD005064/pdf_fs.html | url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD005064/pdf_fs.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-13 |arkiv-dato=2013-01-05 |arkiv-url=https://archive.today/20130105061522/http://mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD005064/pdf_fs.html |url-status=yes }}</ref> Fordelene med karbamazapin demonstrert i en studie er mindre tilbakevendende abstinenssymptomer, og karbazapin synes å ha en høyere suksessrate for avholdenhet fra alkohol etter avrusning sammenlignet med benzodiazepiner.<ref>{{cite journal |author=Malcolm R |coauthors=Myrick H, Roberts J, Wang W, Anton RF, Ballenger JC |year=2002 |month=mai |title=The effects of carbamazepine and lorazepam on single versus multiple previous alcohol withdrawals in an outpatient randomized trial |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-general-internal-medicine_2002-05_17_5/page/349 |journal=J Gen Intern Med |volume=17 |issue=5 |pages=349–55 |pmid=12047731 |pmc=1495040 |doi= 10.1046/j.1525-1497.2002.10201.x}}</ref> ;Baklofen [[Baklofen]] har vist seg å være like effektiv som diazepam ved ukomplisert alkoholabstinens.<ref>{{cite journal |author=Addolorato G |coauthors=Leggio L, Abenavoli L, Agabio R, Caputo F, Capristo E, Colombo G, Gessa GL, Gasbarrini G |year=2006 |month=mars |title=Baclofen in the treatment of alcohol withdrawal syndrome: a comparative study vs diazepam |journal=Am J Med |volume=119 |issue=3 |pages=276.e13–8 |pmid=16490478 |doi=10.1016/j.amjmed.2005.08.042}}</ref> ;Barbiturater Barbiturater er mer effektive enn diazepam i behandlingen av alvorlige alkoholabstinenssymptomer som delirium tremens, og like effektive ved mildere tilfeller av alkoholabstinens.<ref>{{cite journal |author=Kramp P |coauthors=Rafaelsen OJ |title=Delirium tremens: a double-blind comparison of diazepam and barbital treatment |journal=Acta Psychiatr Scand |volume=58 |issue=2 |pages=174–90 |year=1978 |month=august |pmid=358756 |doi=10.1111/j.1600-0447.1978.tb06930.x}}</ref> ;Klonidin Klonidin har vist overlegne kliniske effekter på undertrykkelse av alkoholabstinenssymptomer i en sammenligningsstudie med benzodiazepinet klordiazepoksid.<ref>{{cite journal |author=Baumgartner GR |title=Clonidine versus chlordiazepoxide in acute alcohol withdrawal: a preliminary report |url=https://archive.org/details/sim_southern-medical-journal_1988-01_81_1/page/56 |journal=South Med J |volume=81 |issue=1 |pages=56–60 |year=1988 |month=januar |pmid=3276009 |doi=10.1097/00007611-198801000-00012}}</ref><ref>{{cite journal |author=Baumgartner GR |coauthors=Rowen RC |title=Clonidine vs chlordiazepoxide in the management of acute alcohol withdrawal syndrome |journal=Arch Intern Med |volume=147 |issue=7 |pages=1223–6 |year=1987 |month=juli |pmid= 3300587 |doi=10.1001/archinte.147.7.1223}}</ref><ref>{{cite journal |author=Björkqvist SE |title=Clonidine in alcohol withdrawal |journal=Acta Psychiatr Scand |volume=52 |issue=4 |pages=256–63 |year=1975 |month=oktober |pmid=1103576 |doi=10.1111/j.1600-0447.1975.tb00041.x}}</ref> ;Etanol Alkohol (etanol) i seg selv i lave doser har vist seg å være overlegen klordiazepoksid i avrusning av alkoholavhengige pasienter. Lav dose etanol som et middel til avvenning av alkoholikere fra alkohol ble funnet å gi mindre alvorlige søvnforstyrrelser ved abstinens.<ref>{{cite journal |author=Funderburk FR |coauthors=Allen RP, Wagman AM |title=Residual effects of ethanol and chlordiazepoxide treatments for alcohol withdrawal |journal=J Nerv Ment Dis |volume=166 |issue=3 |pages=195–203 |year=1978 |month=mars |pmid= 205633 |doi=10.1097/00005053-197803000-00005}}</ref> Lavdose etanol er funnet å redusere behandlingstiden, forbedre frafallet fra 20 % ned til 7 % og øke retensjon i behandlingssentre med en økt rate av alkoholikere som møter opp på rusklinikker etter avrusning.<ref>{{cite journal |author=Dissanaike S |coauthors=Halldorsson A, Frezza EE, Griswold J |title=An ethanol protocol to prevent alcohol withdrawal syndrome |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-the-american-college-of-surgeons_2006-08_203_2/page/186 |journal=J Am Coll Surg |volume=203 |issue=2 |pages=186–91 |year=2006 |month=august |pmid=16864031 |doi= 10.1016/j.jamcollsurg.2006.04.025}}</ref> ;Flumazenil Flumazenil, som har vist seg lovende i behandlingen av benzodiazepinabstinens, har også i en forskningsstudie vist effekt i å redusere angstrelaterte symptomer ved alkoholabstinens.<ref>{{cite journal |author=Little HJ |title=The benzodiazepines: anxiolytic and withdrawal effects |journal=Neuropeptides |volume=19 Suppl |pages=11–4 |year=1991 |month=juli |pmid=1679209 |doi=10.1016/0143-4179(91)90077-V|url=}}</ref> ;Trazodon Trazodon har vist effekt i behandling av alkoholabstinens. Det kan ha spesiell nytte ved abstinenssymptomer, spesielt søvnløshet som vedvarer utover den akutte fasen av abstinens.<ref name="dpsoteotiaps"/><ref name="stoawwt"/><ref>{{cite journal |author=Roccatagliata G |coauthors=Albano C, Maffini M, Farelli S |title=Alcohol withdrawal syndrome: treatment with trazodone |journal=Int Pharmacopsychiatry |year=1980 |volume=15 |issue=2 |pages=105–10 |pmid=6108298}}</ref> ;Magnesium Magnesium synes å være effektivt i behandlingen av alkoholabstinensrelaterte hjertearytmier. Det er ineffektivt i å kontrollere andre symptomer av alkoholabstinens.<ref>{{cite journal |author=Wilson A, Vulcano B |title=A double-blind, placebo-controlled trial of magnesium sulfate in the ethanol withdrawal syndrome |journal=Alcohol. Clin. Exp. Res. |volume=8 |issue=6 |pages=542–5 |year=1984 |pmid=6393805 |doi=10.1111/j.1530-0277.1984.tb05726.x|url=}}</ref> ;Vitaminer Den profylaktiske administrasjonen av tiamin intravenøst anbefales før man starter med karbohydratholdige væsker eller mat. Alkoholikere mangler ofte ulike næringsstoffer, og dette kan forårsake alvorlige komplikasjoner under alkoholabstinens, slik som utvikling av [[Wernickes syndrom]]. De viktigste vitaminene ved alkoholabstinens er tiamin og folsyre. For å forhindre Wernickes syndrom bør alkoholikere gis et multivitaminpreparat med tilstrekkelige mengder tiamin og folsyre. Vitaminer bør alltid gis før glukose administreres, ellers kan Wernickes syndrom bli fremskyndet.<ref>{{cite journal |author=Hugh Myrick |coauthors=Raymond F Anton |title=Treatment of Alcohol Withdrawal |journal=Alcohol Health & Research World |year=1998 |volume=22 |issue=1 |publisher=niaaa |url=http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh22-1/38-43.pdf |format=PDF |accessdate=2010-09-13 |archivedate=2010-12-24 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101224044306/http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh22-1/38-43.pdf }}</ref> ===Forebygging av hjerneskade=== Det har blitt foreslått at hjerneskader som følge av alkoholabstinens kan forebygges ved administrering av NMDA-antagonister, kalsium-antagonister og glukokortikoid antagonister.<ref name="Hunt-">{{Cite journal | last1 = Hunt | first1 = WA. | title = Are binge drinkers more at risk of developing brain damage? | journal = Alcohol | volume = 10 | issue = 6 | pages = 559–61 | month = november-December | year = 1993 | pmid = 8123218 | doi = 10.1016/0741-8329(93)90083-Z }}</ref> ===Stoffer som svekker tilfriskning=== Fortsatt bruk av benzodiazepiner kan svekke tilfriskning fra psykomotorisk og kognitiv svekkelse forårsaket av alkoholbruk.<ref>{{cite book |last1=Gitlow |first1=Stuart |title=Substance Use Disorders: A Practical Guide |url=http://books.google.com/?id=rbrSdWVerBUC |edition=2nd |date=1. oktober 2006 |publisher=Lippincott Williams and Wilkins |location=USA |isbn= 978-0781769983 |pages=95–96}}</ref> Røyking kan forsinke eller forstyrre tilfriskning av nervebaner i hjernen til alkoholikere under avvenning.<ref>{{cite journal |author=Durazzo TC, Meyerhoff DJ |title=Neurobiological and neurocognitive effects of chronic cigarette smoking and alcoholism |journal=Front. Biosci. |volume=12 |pages=4079–100 |year=2007 |pmid=17485360 |doi= 10.2741/2373 |url=http://www.bioscience.org/2007/v12/af/2373/fulltext.htm}}</ref> ==Se også== * [[Alkoholisme]] * Alkoholdemens * Benzodiazepinavhengighet * Benzodiazepinabstinens * Delirium tremens * [[Langtidseffekter av alkohol]] * Fysisk avhengighet * Postakutt abstinenssyndrom * [[Rusavhengighet|Stoffavhengighet]] * Wernickes encefalopati * Wernicke-Korsakoffs syndrom ==Referanser== <references/> == Eksterne lenker == * [http://bestpractice.bmj.com/best-practice/search.html?aliasHandle=&searchableText=alcohol+withdrawal&x=0&y=0 Alkoholabstinens i oppslagsverket BMJ Best Practice]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }} * [http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=alcohol+withdrawal&submitType=Go&source=USER_INPUT&searchOffset=&_NEXTITEM=submitType&_EVENTNAME=Go&_EVENTARG=undefined&_POSTBACK=true&_DESTINATION=&_xCoordHolder=0&_yCoordHolder=0 Alkoholabstinens i oppslagsverket UpToDate] * [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk-helse/Rus-og-avhengighet Helsebibliotekets sider om rus og avhengighet] {{Helsenotis}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Risikopreget alkoholbruk]] [[Kategori:Nevrologi]] [[Kategori:Farmakologi]] [[Kategori:Psykiatri]] [[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Dead link
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:ICD10
(
rediger
)
Mal:ICD9
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks sykdom
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kolonner
(
rediger
)
Mal:Kolonner/stil.css
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon