Redigerer Alkman

{{Infoboks biografi
| navn = Alkman
| bilde = Mosaic Portrait of the Poet Alcman.jpg
| bildetekst = '''Alkman''' i et tenkt portrett i [[mosaikk]] fra [[Romerriket|romersk tid]] (sent på [[200-tallet]] e.Kr.), [[Jerash]] i [[Jordan]]
| byline =
| navn2 = Ἀλκμάν
| født = 600-tallet f.Kr.
| fsted = [[Sardis]], [[Lydia]]?
| død = 600-tallet f.Kr.
| dsted = [[Sparta]]?
| dødsårsak = Infeksjon?
| ektefelle = 
| samboer = 
| foreldre = 
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = Korlyriker
| parti = 
| nasjonalitet = [[Antikkens Hellas|Gresk]]
| signatur =  
}}
'''Alkman''' ([[gammelgresk|gresk]]: Ἀλκμάν) var en [[sparta]]nsk [[Korlyrikk|korlyriker]] fra det [[7. århundre f.Kr.|600-tallet f.Kr.]] Han er den tidligeste av de [[ni lyriske poeter]] i [[Kanon (kultur)|lyrikerkanonen]] som ble etablert i det [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] [[Alexandria]].

Sammenlignet med senere korlyrikk er Alkmans diktning skrevet på et relativt folkelig [[dorisk gresk]] og har et ganske provinsielt preg med referanser til lokale guddommer og personer. Tekstene gir et malende bilde av Sparta på 600-tallet f.Kr., som den gang var en betydelig mer kulturell by enn under [[klassisk tid]]. Alkmans korlyrikk synes å ha vært skrevet for framføring av et kor bestående av ti dansende og syngende unge kvinner som del av en kor-tevling. I diktene beskriver kvinnene seg selv og sine konkurrenter.

== Liv og virke ==
Lite er sikkert om Alkmans liv og opphav. Både fødselsår og dødsår er ukjent og navnet på moren er ukjent.  Farens navn er enten Damas eller Titaros.<ref name="suda">''[[Suda]]'', oppslagsord Ἀλκμάν.</ref> Alkmans nasjonalitet var omdiskutert selv i antikken. Beklageligvis var nedtegnelsene til antikke forfattere ofte dedusert og avledet fra biografisk lesning av deres poesi og slike detaljer er ofte lite pålitelige. [[Antipatros fra Thessalonike]] skrev at poeter har «mange mødre» og at kontinentene Europa og Asia har begge krevd Alkman som deres sønn.<ref>''Anthologia Graeca'', 7.18.</ref> Den greske verden ble etter hvert utstrakt, fra kysten av Anatolia (Asia), til kysten av [[Svartehavet]] i nord til [[Nord-Afrika]] i sør. Det har jevnlig antatt at han ble født i [[Sardis]], hovedstaden i antikkens [[Lydia]]. ''Suda'' hevdet at Alkman faktisk var fastlandsgreker fra Messoa i [[Lakonia]].<ref name="suda"/>

Sammensetningen av hans dialekt kan ha bidratt til å opprettholde usikkerheten om hans opphav, men det er mange referanser til lydiske og [[Anatolia|anatoliske]] i Alkmans poesi som må ha spilt en betydelig rolle i tradisjonen om hans opphav i Lydia. Således hevdet Alkman at han lærte sin kunnskap fra «skingrende åkerhøner» (''kakkabides''),<ref>Alkman, fr. 39 hos [[Athenaios]] 9, 389f.</ref> en fugl som er innfødt i Anatolia og ikke naturlig funnet på det greske fastlandet. Antikke lærde synes å ha referert til en særskilt sang hvor koret sier: «Han var ingen landsens mann, ikke klossete (selv ikke i synet til ulærte menn?), ikke [[thessalia]]nsk av ætt, heller en erysikisk gjeter; han var fra opphøyde Sardis.» Gitt at det var en diskusjon i antikken, kan det ikke vites med sikkerhet hvem tredjepersonen i dette fragmentet er.

En del moderne forskere har forsvart hans lydiske opphav på grunnlag av språket i en del fragmenter<ref>Ruijgh, C.J. (1980): ''Lampas'' 13, 429 (i henhold til forfatteren, fr. 89 er helt og holdent jonisk og muligens skrevet i Anatolia).</ref> eller innhold.<ref>Ivantchik, A.I. (2002): ''Ktema'' 27, 257-264 (bestemte referanser til [[Skytia|skytisk]] kultur kommer fra et skytisk epos, hvilket ville være mer lettere tilgjengelig i Anatolia).</ref> Imidlertid var Sardis på 600-tallet f.Kr. som dagens Paris eller New York, en kosmopolitisk by. De direkte og indirekte referansene til lydisk kultur kan være virkemidler i beskrivelsen av korpikene som fasjonable.

En tradisjon, som går tilbake til [[Aristotles]],<ref>Aristotles, fr. 372 (Valentin Rose), i [[Heraklides Lembos]], ''Excerpt. polit.'' (s. 16 Dilts).</ref> skal Alkman ha kommet til Sparta som [[slave]] til familien Agesidas (= Hagesidamos?)<ref>Huxley, George (1974): [http://grbs.library.duke.edu/article/viewFile/8921/4637 «Aristotle’s Interest in Biography»] (PDF) i: ''Greek, Roman, and Byzantine Studies'' '''15''', s. 210-211, note 19</ref> og som han til sist ble gjort fri grunnet sin store kunnskap. Aristoteles forteller at det ble trodd at Alkman døde fra en infeksjon i sår grunnet [[Pels- og fjærlus|lus]] (''phthiriasis''),<ref>Aristoteles: Περὶ τὰ Ζῷα Ἱστορίαι («Opplysninger om dyr»), 556b-557a.</ref> men det er mulig at han tok feil av filosofen [[Alkmaion]] fra [[Crotone|Kroton]].<ref>Musso, O. (1975): ''Prometheus'' 1, 183-184.</ref> Ifølge [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] ligger han begravet i Sparta ved siden av graven til [[Helena]].<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 3.15.2-3.</ref>

== Tekster ==
[[Fil:P. Oxy. 8.jpg|thumb|''Papyrus Oxyrhynchus 8'' med et fragment av Alkmans poesi, funnet i Egypt.]]
=== Overføring ===
I [[antikken]] kjente man til seks bøker (bokruller) med Alkmans korlyrikk, med omtrent 50 hymner, men disse gikk tapt i [[middelalderen]], slik Alkman var bare kjent gjennom sitater hos andre greske forfattere inntil man i [[1855]] fant et [[papyrus]] i en grav nær den andre pyramiden i [[Saqqâra]] i [[Egypt]]. På papyrusfragmentene, som nå oppbevares i [[Louvre]] i [[Paris]], kan man lese omtrent 100 vers av såkalte ''partheneion'', det vil si en sang sunget av et [[Korsang|kor]] av unge, ugifte kvinner (gresk: παρθένος; «jomfru»/«ugift kvinne»). Selve ordet kor kommer fra greske ''choros'' som betyr dans.<ref name="beyer279">Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdenslitteraturhistorie'', bind I, ''Oldtiden inntil år 500'', Oslo, s. 279</ref> På [[1960-tallet]] ble det funnet flere fragmenter på en antikk søppelhaug i [[Oxyrhynchus]], med både ''partheneia''<ref>Calame, Claude (2001): ''Choruses of Young Women in Ancient Greece: Their Morphology, Religious Role, and Social Functions'', Rowman & Littlefield, s. 3</ref> og andre diktformer.

===Dialekt ===
[[Pausanias (geograf)|Pausanias]] skriver at selv om Alkman benyttet [[Dorisk gresk|dorisk]] [[dialekt]], som ikke vanligvis høres vakkert ut, men det har ikke ødelagt skjønnheten i hans sanger.<ref>Pausanias 3.15.2 {{lang|grc|Ἀλκμᾶνι ποιήσαντι ἄισματα οὐδὲν ἐς ἡδονὴν αὐτῶν ἐλυμήνατο τῶν Λακῶνων ἡ γλῶσσα ἥκιστα παρεχομένη τὸ εὔφωνον}}.</ref>

Alkmans sanger var komponert på dorisk gresk, dialekten i Sparta (såkalt [[Lakonia|lakonisk]] dialekt). Dette er særlig sett i [[Rettskriving|ortografiske]] særegenheter i fragmentene som α = η, ω = ου, η = ει, σ = θ og bruken av dorisk aksentuering (betoning), skjønt det er usikkert om disse trekkene var faktisk tilstede i Alkmans opprinnelige komposisjoner eller om de ble lagt til senere av lakoniske framførere i påfølgende generasjoner (se Hinges mening nedenfor) eller selv av lærde i hellenistiske Alexandria som i nedskrivningen og kopieringen av tekstene, ga innholdet en dorisk følelse ved å benytte trekk fra deres samtidige doriske dialekt, og ikke den antikke fra 600-tallet f.Kr.

[[Apollonios Dyskolos]] beskrev Alkman som {{lang|grc|συνεχῶς αἰολίζων}} «stadig brukte [[Aiolisk gresk|aiolisk]] dialekt».<ref>Apollonios Dyskolos: ''Pron''. 1, s. 107.</ref> Imidlertid er troverdigheten av denne bedømmelsen begrenset av det faktum at det er om bruken av [[digamma]] i tredje persons pronomen {{lang|grc|ϝός}} «hans/hennes»; det er også perfekt dorisk. Dag viser mange eksisterende fragmenter [[prosodi]]ske, [[Morfologi (lingvistikk)|morfologisk]] og [[fraseologi]]ske trekk vanlig for [[homerisk gresk|homerisk]] språk i gresk [[Epos|episk poesi]], og selv markert aiolisk og ikke-doriske trekk (σδ = ζ, -οισα = -ουσα) som ikke finnes hos Homer, men som ble videreformidlet til alle senere lyriske poeter. Denne blandingen av trekk øker kompleksiteten til analysen av Alkmans verker.

Den britiske filologen [[Denys Page]] kom med følgende konklusjon om Alkmans dialekt i hans innflytelsesrike monografi (1951):

{{sitat|(i) at dialekten i de bevarte fragmentene til Alkman er hovedsakelig og overveiende lakoniansk folkelig dialekt; (ii) at det er ingen tilstrekkelig grunn til å tro at dette folkespråket hos Alkman ble forurenset av trekk fra noen fremmed dialekt, unntatt den episke; (iii) at trekkene til episk dialekt er observert (a) sporadisk gjennom alle de bevarte fragmentene, men særlig (b) i avsnitt hvor versemål eller tema eller begge deler er tatt epikken, og (c) i fraser som i helhet er lånt eller etterlignet fra epikken...}}

=== Metrisk form ===
Om man bedømmer hans større fragmenter er Alkmans poesi vanligvis [[Strofisk form|strofisk]]: ulike [[Metrikk|versemål]] er kombinert til lengre strofer (9-14 linjer) som er gjentatt flere ganger.

Et populært versemål er [[daktyl]]sk tetrameter (i kontrast til daktylsk heksameter til [[Homer]] og [[Hesiod]], også kjent som «heroisk heksameter»).

== Innhold ==
=== ''Første partheneion'' ===
De typer av sanger som Alkman komponerte som oftest opptrer er hymner (ofte sunget for gudinner), ''partheneia'' (''parthenier'', "jomfrusanger", gresk: παρθένος; «jomfru»/«ugift kvinne»), og ''prooimia'', innledninger (preluder) til fremsigelser av episk poesi. Mye av det lille som er bevart består av rester og fragmenter som er vanskelig å kategorisere. Det viktigste fragmenter er et papyrusblad kalt ''Første partheneion'' (eller ''Louvre-Partheneion''), funnet en grav i [[1855]] i [[Saqqara]] i [[Egypt]] av den franske forskeren [[Auguste Mariette]]. Dette partheneion består av 101 linjer, hvor mer enn 30 er meget ødelagt. Den venstre spalten er helt ødelagt, den midterste sterkt skadet på venstre side, den høyre godt bevart, unntatt slutten.<ref name="beyer279"/> Det er meget vanskelig å si mye om dette fragmentet, og forskere har diskutert det siden det ble oppdaget. Det synes å begynne med et par myter som viser farene ved ''[[hybris]]'' (overmot) og sammenfattes i en [[formaning]] om ''[[sofrosyne]]'' (måtehold, sindighet), den greske kardinaldyden.<ref name="beyer279"/>

Korlyrikkens framvekst ligger skjult i den førlitterære tidens mørke, men hadde antagelig både profane og religiøse røtter. Mens visediktningen blomstret i de [[De eoliske øyer|eoliske]] og [[De joniske øyer|joniske øyene]], var det korlyrikken som vokste fram i doriske områdene i [[Sparta]] og på [[Sicilia]]. På 600-tallet f.Kr. var ikke Sparta så innestengt i sin egen militære strenghet som senere.<ref>Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdenslitteraturhistorie'', bind I, ''Oldtiden inntil år 500'', Oslo, s. 278-279</ref>

Korlyrikken til Alkman hadde til hensikt å bli framført innenfor den sosiale, politiske og religiøse sammenheng i Sparta. De fleste bevarte fragmenter er linjer fra ''partheneia''. Disse hymnene er sunget av korene til ugifte kvinner, men det er uklart hvordan ''partheneia'' ble framført. Den sveitsiske forskeren Claude Calame (1977) forsto dem som en type drama framført av kvinnekor og knyttet dem til initieringsritualer.<ref>Calame, Claude (1977): ''Les Chœurs de jeunes filles en Grèce archaïque'' («Korene til antikkens kvinner i Hellas»), 2 bind. Roma: L'Ateneo and Bizzarri. I Spartas feminine liturgier, sporet Calame initieringsritualer i avsnitt tolket som bevarte arkaiske stammeinnvielser.</ref> Kvinnene uttrykte en dyp hengivenhet for deres korleder (''coryphaevs''):

{{sitat|For overfloden av purpur er ikke tilstrekkelig som beskyttelse, heller flokete slanger av solid gull, nei, heller ikke lydiske pannebånd, stolte mørkøyde piker, heller ikke håret til Nanno, heller ikke en gang guddommelig Areta eller Thylakis eller kleësithera, heller ikke ville du gå til Aenesimbrotas og si, «Om kun Astafis var min, om kun Filylla så mot meg og Damareta og elskelige Ianthemis»; nei, Hagesikhora vokter meg.<ref>Satt til norsk fra David Campbells rekonstruksjon, fragment 1, vv. 64-77; jf. Alkman: [http://www.loebclassics.com/view/alcman-testimonia/1988/pb_LCL143.367.xml Testimonia], LCL 143: 366-367</ref>}}

Og:

{{sitat|Jeg kom til å se om kanskje hun kom til å elske meg. Om kun hun kom nærmere og tok min myke hånd, umiddelbart ville jeg bli hennes.<ref>fragment 3, vv. 79-81; jf. Alkman: [http://www.loebclassics.com/view/alcman-fragments/1988/pb_LCL143.381.xml?result=31&rskey=BV885g Fragments], LCL 143: 380-381</ref><ref>Zhou, Yiqun (2010): [https://books.google.no/books?id=5kA9h6Ec_30C&pg=PA165&lpg=PA165&dq=I+were+to+see+whether+perchance+she+were+to+love+me.+If+only+she+came+nearer+and+took+my+soft+hand,+immediately+I+would+become+her+suppliant&source=bl&ots=vOJY7gmT1U&sig=8AMlI-n6NOWZrPCLJhIQZLM7HeQ&hl=no&sa=X&ei=cC-pVJDFJIfkyAPAg4GADA&ved=0CBkQ6AEwAQ#v=onepage&q=I%20were%20to%20see%20whether%20perchance%20she%20were%20to%20love%20me.%20If%20only%20she%20came%20nearer%20and%20took%20my%20soft%20hand%2C%20immediately%20I%20would%20become%20her%20suppliant&f=false ''Festivals, Feasts, and Gender Relations in Ancient China and Greece''], Cambridge University Press, s. 165</ref>}}

Tidligere forskning tenderte å overse de [[Erotikk|erotiske]] aspektet i kjærligheten til ''partheneions''; således istedenfor verbet oversatt som "vokter", τηρεῖ, mot slutten av første sitat, har papyrusen faktisk det mer likeframme τείρει som kan oversettes som «sliter meg ut (med kjærlighet)». Calame hevder at dette er [[Lesbisk|lesbisk kjærlighet]] som er tilsvarende til den funnet i lyrikken til den samtidige kvinnelige poeten [[Sapfo]], tilpasset menns [[pederasti]] og var en integrert del av initieringsritualer.<ref>Calame (1977), bind. 2, s. 86-97.</ref> Ved en langt senere periode, men antagelig hvilende på eldre kilder, bekreftet Plutark at kvinner i Sparta var engasjert i forhold med samme kjønn.<ref>Plutark: ''Lycurgus'' 18.4.</ref> I hvilken grad det var et følelsesmessig eller fysisk forhold er et åpent spørsmål.

Andre forskere, blant dem Hutchinson og Stehle, tolker ''Første partheneion'' som en sang, komponert for et høstritual og ikke som en stammeinitiering. Stehle argumenterer at kvinnene i ''Partheneion'' bærer en [[plog]] (eller i de fleste oversettelser, en kappe) for gryningens gudinne. Denne gudinnen er æret grunnet de kvaliteter hun har, særlig for høstingen da grekerne høstet om morgenen. I henhold til Hesiod: «Gryninge gir en tredjedel av arbeidet [høstingen]».<ref>Hesiod: ''[[Arbeid og dager]]'', ll. 575-580; Stehle (1997), s.80.</ref> Varmen, legemliggjort av [[Sirius]]stjernen, er trusselen for daggryet slik at koret forsøker å beseire ham.<ref>Stehle (1997), s. 71-90</ref> I mellomtiden framstiller kormedlemmene seg selv som kvinner klare fore ekteskap. Stehle er ikke enig med Calame om initieringsritualene, men kan heller ikke overse det «erotiske» språket som diktet synes å uttrykke.

En del forskere synes å forstå koret som delt i to halvdeler som hver av dem hadde sin egen leder; ved begynnelsen og avslutningen av deres framføring. De to halvdelene framførte som en samlet gruppe, men i løpet av det meste av framføringen tevlet de to gruppene mot hverandre og hevdet at deres leder eller favoritt var den beste av alle unge kvinner i Sparta. Det er imidlertid få spor på at koret faktisk var delt. Rollen til den andre kvinnen i Alkmans ''Første partheneion'', Aenesimbrota, er bestridt; en del betrakter henne som en konkurrerende korleder,<ref>Kukula, R.C.: ''Philologus'' 66, 202-230.</ref> og andre igjen mener at hun kan ha vært en form for [[heks]] som ville gi de forelskede kvinnene kjærlighetseliksirer, som eksempelvis ''farmakeutria'' i [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]]' ''Andre idyll'',<ref>West, M.L. (1977): ''Classical Quarterly'' 15, s. 199-200; Puelma, M. (1977): ''Museum Helveticum'' 43, s. 40-41</ref> og andre igjen argumenterte for at hun var korets trener/lærer, som eksempelvis Andaesistrota i Pindaros' ''Andre partheneion''.<ref>Calame (1977), bind 2, s. 95-97; Hinge, G.: [http://alkman.glossa.dk/chorus.html ''Cultic persona''] and the Transmission of the Partheneions</ref>

=== Andre sanger ===
Alkman kan ha komponert sanger for spartanske gutter også. Det er imidlertid kun et utsagn som støtter dette og kommer fra Sosibios, en spartansk historiker fra 100-tallet f.Kr. Han sier at sangene til Alkman ble framført i løpet av festivalen ''Gymnopaedia'', en årlig feiring hvor nakne ynglinger viste fram deres atletiske og militære dyktighet via krigsdans. I henhold til [[Athenaios]]:<ref>Athenaios: ''Deipnosophists'' 678b.</ref>

{{sitat|Korlederne bar [thyreatiske kroner]<ref>Eksempel: [http://odysseus.culture.gr/h/4/eh430.jsp?obj_id=11181 Figurine of a young man], Odysseus.culture.gr</ref> i feiringen av seieren ved Thyrea ved festivalen, da de også feiret Gymnopaedia. Det er tre kor, foran et kor av gutter, til høyre et kor av eldre menn, og til venstre et kor av menn; de danser nakne og synger sangene til Thaletas og Alkman og [[paean]]en [seiershymnen] til Dionysodotos lakonieren.}}

== Prisning av guder, kvinner og den naturlige verden ==
[[Fil:Anemone nemorosa0.jpg|thumb|Alkman lot seg fascinere av naturen og beskrev villig blomstenes farger, som [[hvitveis]]ens «klartskinnende» skjær.]]
Uansett emne har Alkmans poesi en klar, lys, behagelig tone som kommentarer i [[antikken]] bemerket. Detaljer fra ritualer og festivaler er beskrevet omsorg, selv om konteksten til en del detaljer ikke lenger kan bli forstått helt ut.

Hans språk er rikt med visuelle beskrivelser. Han beskriver den gule fargen til en kvinnes hår og den gullkjeden hun bærer om halsen, kronbladets purpurfarge på en blomst, og den blåfiolette fargen på havets dybde, den «klartskinnende» fargen på [[hvitveis]]en og de mange farger på en fugls fjær mens den tygger grønne knopper fra vinrankene.

Mye oppmerksomhet er gitt til naturen; dalsøkk, fjell, blomstrende skoger om natten, den stille lyden av vann som plasker over tang. Dyr og andre vesener fyller hans linjer: fugler, hester, bier, løver, reptiler, og selv kravlende insekter.

I ettertid er Alkman, foruten hans korlyrikk, mest beundret for sin lille «nachlied» som synes å ha inspirert [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethes]] ''Über allen Gipfeln ist Ruh'' (i [[Sigmund Skard]]s gjendiktning):<ref>Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdenslitteraturhistorie'', bind I, ''Oldtiden inntil år 500'', Oslo, s. 280</ref>

:''No blondar tind og gjel,''
:''aksler og djupe klufter,''
:''alt som kryp og økslast or svarte jorda,''
:''villdyr som kviler i bratte lier, biene i sin svarm,''
:''og hav-ubeist i skummande purpurdjupet.''
:''Alt ligg i svevn, og søv gjer''
:''det vrengde fuglefolket.''

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
=== Tekster og oversettelser ===
*''Greek Lyric II: Anacreon, Anacreontea, Choral Lyric from Olympis to Alcman'' (Loeb Classical Library) oversatt av David A. Campbell (Juni 1989) Harvard University Press ISBN 0-674-99158-3  (Original gresk med engelske oversettelser. Nær en tredjedel av teksten er viet Alkman).
*''Sappho and the Greek Lyric Poets'', oversatt av Willis Barnstone, Schoken Books Inc., New York (paperback 1988) ISBN 0-8052-0831-3  (En samling moderne engelske oversettelser, egnet for et vanlig publikum, inkluderer hele Alkmans ''parthenion'' og ytterligere 16 poetiske fragmenter av ham sammen med en kort biografisk skisse).
*''Alcman. Introduction, texte critique, témoignages, traduction et commentaire''. Edidit Claudius Calame. Romae in Aedibus Athenaei 1983. (Original gresk med fransk oversettelser og kommentarer; det har det mest omfattende kritiske apparatus.)
*''Poetarum melicorum Graecorum fragmenta''. Bind 1. ''Alcman, Stesichorus, Ibycus''. Edidit Malcolm Davies. Oxonii: e typographeo Clarendoniano 1991.
*''Greek lyric poetry: a commentary on selected larger pieces''. G.O. Hutchinson. Oxford University Press 2001.

=== Forskningslitteratur ===
* Calame, Claude (1977): ''Les chœurs des jeunes filles en Grèce archaïque'', bind 1–2 (Filologia e critica 20–21). Roma: Edizioni dell'Ateneo. Engelsk oversettelse (kun bind 1): ''Choruses of Young Women in Ancient Greece''. Lanham: Rowman & Littlefield 1997, rev. utg. 2001. ISBN 0-7425-1524-9 .
* Hinge, George (2006): ''Die Sprache Alkmans: Textgeschichte und Sprachgeschichte'' (Serta Graeca 24). Wiesbaden: Dr. Ludwig Reichert Verlag. ISBN 3-89500-492-8.
* Page, Denys L. (1951): ''Alcman. The Partheneion''. Oxford: The Clarendon Press.
* Pavese, Carlo Odo (1992): ''Il grande partenio di Alcmane'' (Lexis, Supplemento 1). Amsterdam: Adolf M. Hakkert. ISBN 90-256-1033-1.
* Priestley, J.M. (2007): «The ϕαρoς of Alcman's Partheneion 1» i: ''Mnemosyne'' 60.2, s. 175-195.
* Puelma, Mario (1977): «Die Selbstbeschreibung des Chores in Alkmans grossem Partheneion-Fragment» i: ''Museum Helveticum'' 34, s. 1-55.
* Risch, Ernst (1954): «Die Sprache Alkmans» i: ''Museum Helveticum'' 11, s. 20-37 (= Kleine Schriften 1981, 314-331).
* Stehle, Eva (1997): ''Performance and gender in Ancient Greece'', Princeton.
* Zaikov, Andrey (2004): [http://www.academia.edu/3302624/Alcman_and_the_Image_of_Scythian_Steed «Alcman and the Image of Scythian Steed»] i: ''Pontus and the Outside World: Studies in Black Sea History, Historiography, and Archaeology ''(= ''Colloquia Pontica''. 9). Brill, Leiden and Boston, s. 69–84. ISBN 90-04-12154-4.

{{Wikisource-språk|el|Αλκμάν|Alkman}}
<!--- [https://web.archive.org/web/20140304091827/http://www.rhapsodes.fll.vt.edu/alkman58.htm Sorgll:  Alkman 58]; lest av Stephen Daitz--->

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra Lakonia regionalenhet]] 
[[Kategori:Personer fra Manisa]]
[[Kategori:De ni lyriske poeter]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
[[Kategori:Fødsler på 500-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall på 500-tallet f.Kr.]]