Redigerer Alkaios

{{Infoboks biografi
| navn2 = Ἀλκαῖος
}}
'''Alkaios''' fra [[Mytilene]] ([[Gammelgresk|gresk]] Ἀλκαῖος) (født ca. 620 f.Kr., død 500-tallet f.Kr.) var en [[Lyrikk|lyrisk]] [[poet]] fra øya [[Lesbos]] i [[Egeerhavet]]. Etter sigende skal han oppfunnet [[alkaisk versemål]]. Han ble inkludert i den [[Kanon (kultur)|kanoniske]] liste med [[ni lyriske poeter]] som ble satt sammen av lærde i [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] [[Alexandria]]. Han var en eldre samtidig av poeten [[Sapfo]], som han kan ha utvekslet dikt med. Han ble født inn i [[adel]]en i byen Mytilene, hovedbyen på Lesbos, hvor han var involvert i politiske feider.

Med drikkevisene oppsto den egentlige [[lyrikk]]en i form av ''melos'', sang til musikkinstrumentet [[lyre]]. Med Alkaios og Sapfo, hvor kun fragmenter av deres dikt er bevart, skiftet versemålene, linjene ble kortere og inndelt i strofer, som regel firelinjete. Alkaios' styrke er hans naturfølelse og umiddelbarheten i det direkte uttrykket. Diktene var [[vise]]r, ment for framføring, ofte for lystige lag, og med den faste oppfordringen: «La oss drikke!»
[[Fil:Pittakos.jpg|thumb|Politikeren [[Pittakos av Mytilene|Pittakos]] på en mynt.]]
== Liv og virke ==
Alkaios' liv er i store trekk godt kjent.<ref>Mulroy, David (1992): ''Early Greek Lyric Poetry'', University of Michigan Press, s. 77-78</ref><ref>Campbell, David. A. (1982):''Greek Lyric Poetry'', Bristol Classic Press, s. 285-287</ref><ref>Easby-Smith, James S. (1901): ''The Songs of Alcaeus'', W.H.Lowdermilk and Co., Washington [http://www.archive.org/stream/songsalcaeusmem00englgoog/songsalcaeusmem00englgoog_djvu.txt Digitalisert versjon]</ref> Han ble født inn i den aristokratiske krigerklassen som dominerte Mytilene, den sterke bystaten på øya Lesbos og mot slutten av 600-tallet f.Kr., den mest innflytelsesrike av alle de [[Anatolia|antoliske]] greske bystatene (''[[polis]]'') med en sterk marine og kolonier som sikret dens handelsruter inn i [[Hellespont]] og videre inn i [[Svartehavet]]. Byen hadde lenge blitt styrt av konger som var født i [[dynasti]]et Penthilidene, de påståtte etterkommerne av sagnskikkelsen [[Orestes (mytologi)|Orestes]],<ref>Mulroy, David (1992): [http://www.enotes.com/classical-medieval-criticism/alcaeus/david-mulroy-essay-date-1992 Alcaeus], essay, ''eNotes''</ref> men i løpet av Alkaios' liv var herskerdynastiet svekket, og rivaliserende aristokrater og deres fraksjoner kjempet om makten. Alkaios og hans eldre brødre ble involvert, men oppnådde lite. Deres politiske vågestykker kan bli forstått ved at tre eneveldige [[tyrann]]er kom og gikk etter hverandre:
* '''Melankros''' som ble veltet en gang mellom 612 f.Kr. og 609 f.Kr. av en fraksjon som i tillegg til Alkaios' brødre også omfattet [[Pittakos av Mytilene|Pittakos]]. Alkaios selv var for ung til å bli aktivt involvert.
* '''Myrsilos''': Det er ikke kjent når han kom til makten, men en del vers av Alkaios (''fragment 129'') indikerte at poeten, hans brødre, og Pittakos planla for å velte ham ned fra makten og at Pittakos deretter forrådte dem. Alkaios og hans brødre flyktet utenlands hvor Alkaios senere skrev en drikkevise for å feire tyrannens død (''fragment 332'').
* [[Pittakos av Mytilene|Pittakos]]: Reformerte lovverket og ble regnet blant [[De sju vise|Hellas' syv vise]].

En gang før 600 f.Kr. gikk Mytilene til krig mot [[Athen]] om kontrollen over Mytilenes [[koloni]] Sigeion. Alkaios deltok i kampene. Ifølge [[Herodot]]<ref>Herodotos: ''Historier'' 5.95</ref> skal poeten ha betrodd sin  venn Melanippos i et dikt at han hadde kastet fra seg skjoldet sitt og stukket av fra slaget, på flukt fra de seirende athenerne.

Det antas at Alkaios foretok lange reiser i de årene han var i landflyktighet, inkludert minst en reise til [[Egypt]]. Hans eldre bror Antimenidas synes å ha tjenestegjort som [[leiesoldat]] for [[Nebukadnesar II]] av [[Babylon]], og deltok trolig i erobringen av [[Kongedømmet Judea|Judea]] og ødeleggelsen av [[Jerusalem]] i år 587 f.Kr. Alkaios skrev vers som feiret Antimenidas' hjemkomst, hvor han blant annet nevnte hans mot i [[duell|tvekamp]] mot en [[Goliat]]-lignende motstander (''fragment 350''), og han beskrev med stolthet de [[våpen]] som ble hengt opp som pynt i familiens hjem (''fragment 357'').
[[Fil:Sappho_and_Alcaeus.jpg|thumb|350px|''Sapfo og Alkaios av Mytilene'', maleri av [[Lawrence Alma-Tadema]] (1881).]] 
:«Alkaios var i en del henseende ikke ulik en rojalistisk soldat i [[Huset Stuart|Stuartenes]] tidsalder. Han var ærekjær og dumdristig munter, kjærlighet til hjemlandet knyttet opp mot troen i ens stand, tillatelse herdet av sjenerøsitet og tidvis av ømhet, av en kavalér som hadde sett gode og onde dager.» — Richard Claverhouse Jebb<ref>Jebb, R. C. (1878): ''Greek Literature'', MacMillan and Co., s. 59 [http://books.google.com.au/books?id=DbLHNxS6heMC&pg=PA3&dq=alcaeus+%2B+fragments&source=gbs_selected_pages&cad=3#v=onepage&q=alcaeus%20%2B%20fragments&f=false Googles forhåndsvisning]</ref>

Alkaios var en samtidig av [[Sapfo]] som også ble drevet i eksil under borgerkrigene på Lesbos, og siden vendte tilbake. I en av Alkaios' sanger (''fragment 384'') tiltaler han henne som var hun en guddommelig dronning, «du med hårlokker i fiolett, å du hellige med honningsøtt smil, å Sapfo!» [[Epitet]]et ''agna'' (= hellig) benyttes vanligvis om Athene og [[Khariter|kharitene]], mens epitetet ''ioplokos'' (= fiolett hårlokk) var et stående epitet for [[muser|musene]].<Ref>[https://chs.harvard.edu/curated-article/gregory-nagy-lyric-and-greek-myth/ Gregory Nagy: ''Lyric and Greek Myth]</ref> De to dikterne har rimeligvis møttes til ''kallisteia'', den årlige festivalen som feiret Lesbos' samling under Mytilene, holdt ved ''messon'' (kalt ''temenos'' i ''fragmentene 129 og 130'') der Sapfo opptrådte offentlig sammen en med et kvinnekor. Den lesbiske eller aeoliske poesiskolen «nådde i sangene til Sapfo og Alkaios et høydepunkt av åndfullhet som den aldri siden oppnådde»,<ref>Easby-Smith, James S. (1901): ''The Songs of Alcaeus'', W.H.Lowdermilk and Co., Washington</ref> og det ble uten videre antatt av senere greske litteraturkritikere og i de første kristne århundrene at de to dikterne faktisk hadde vært elskere, noe som ble et yndet emne i [[kunst]]en, som i bildet på urnen vist til høyre.
[[Fil:Alkaios Sappho Staatliche Antikensammlungen 2416 n1.jpg|thumb|Alkaios og [[Sapfo]], [[Attika|Attisk]] rødfigur ''kalathos'', ca. 470 f.Kr., ''Staatliche Antikensammlungen'' (Inv. 2416).]]
== Poesi ==
Alkaios' poetiske verker ble samlet i ti bøker med omfattende kommentarer av de [[alexandria]]nske lærde [[Aristofanes]] fra [[Bysants]] og [[Aristarkhos]] fra [[Samothrake]] en gang på 200-tallet f.Kr., og dog eksisterer hans vers i dag utelukkende i fragmentarisk form, varierende i størrelse fra et enkelt strofe, slik som «vin, vinduet til en mann» (''fragment 333'') til komplette grupper av vers, som de sitert nedenfor. De lærde i [[Alexandria]] tok med Alkaios i sin kanoniske [[ni lyriske poeter|liste på ni]], en lyrisk poet per [[muse]]. Blant disse ble [[Pindar]] framholdt av mange litteraturkritikere i [[antikken]] for å være den fremste av dem,<ref>Quintilian: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Quintilian/Institutio_Oratoria/10A*.html#1.61 10.1.61]; cf. Pseudo-Longinus [http://classicpersuasion.org/pw/longinus/desub011.htm#xxxiii 33.5] {{Wayback|url=http://classicpersuasion.org/pw/longinus/desub011.htm#xxxiii |date=20110806092832 }}</ref> men andre ga Alkaios forrangen.<ref>James Easby-Smith, The Songs of Alcaeus (digitalisert uten paginering)</ref> De ni på den kanoniske listen er tradisjonelt inndelt i to grupper hvor Alkaios, Sapfo og [[Anakreon]] er «monodister» eller solosangere, og med følgende trekk:<ref>Andrew M.Miller (overs.) (1996): ''Greek Lyric: an anthology in translation'', Hackett Publishing Co., Intro. xiii</ref>
* De diktet, komponerte og framførte personlig for venner og kolleger om aktuelle emner.
* De skrev på sin lokale dialekt; Alkaios og Sapfo på [[aiolisk gresk|aiolisk]] [[dialekt]], Anakreon på [[jonisk gresk|jonisk]].
* De foretrakk ganske korte, metrisk enkle vers eller ''strophes'' som de gjenbrukte i mange dikt, derav «alkaisk» og «sapfiske» vers, oppkalt etter de to som perfeksjonerte verseformen eller muligens oppfant den.

De andre seks av de kanoniske ni dikterne komponerte vers til offentlige anledninger, framført av [[kor]] og profesjonelle sangere, med typisk komplekse, metriske arrangementer som aldri ble gjentatt i andre vers. Denne antikke inndelingen i to grupper betraktes av moderne litteraturforskere som en forenkling, og det er ofte umulig å vite om en lyrisk komposisjon ble sunget eller resitert, om den ble eller ikke ble akkompagnert av musikk og [[dans]]. Selv Alkaios' private refleksjoner, tilsynelatende sunget ved middagsselskaper, beholdt en offentlig funksjon.<ref name="Nagy">Nagy, Gregory (2007): «Lyric and Greek Myth» i: ''The Cambridge Companion to Greek Mythology'', red. R. D. Woodward, Cambridge University Press, s. 19-51</ref>
[[Fil:Sappho Massimo Inv65167.jpg|thumb|Portrettbyste av Sapfo, [[renessanse]]kopi etter antikk gresk original. Identifisert ved blant annet hårfrisyren.]]
Litteraturforskningen forsøker ofte å sammenligne Alkaios med Sapfo:
:«Om vi sammenligner de to, finner vi ut at Alkaios er allsidig, mens Sapfo er snevrere i emnevalget sitt; at hans vers er mindre polerte og melodiøse enn hennes; og at de følelser han velger å vise fram, er mindre intense.» ''— David Campbell''.<ref name="campbell287">Campbell, David A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Classical Press, s. 287</ref>

:«Den aioliske sang er brått avslørt som et modent kunstverk i Alkaios' åndelige vers. Den løftes opp til en fremragende dyktighet av hans yngre samtidige Sapfo, hvis melodi er uovertruffen, kanskje makeløs, blant all overlevert gresk poesi.» — ''Richard Jebb.<ref>Jebb, Richard (1905): ''Bacchylides: the poems and fragments'', Cambridge University Press, s. 29 ([http://www.archive.org/stream/bacchylidespoem00jebbgoog#page/n9/mode/1up digitalisert av Google Books])</ref>

:«I mangfoldet av hans emner, den utsøkte rytmen i hans metrikk, og den feilfrie perfeksjon i hans stil, alt som framstår, selv i de skamferte fragmentene, overgikk alle andre poeters, selv den mer intense, sartere og mer virkelig inspirerte Sapfo.» ''— James Easby-Smith''.<ref>Easby-Smith, James: ''The Songs of Alcaeus'' (digitalisert uten paginering)</ref>

Den romerske poeten [[Quintus Horatius Flaccus|Horats]] som også sammenlignet de to, beskrev Alkaios som «syngende mer av full hals».<ref>Michie, James (overs.) (1964): ''The Odes of Horace'', Penguin Classics, s. 116</ref> Alkaios selv synes å ha framhevet forskjellen mellom sin «jordnære» stil og Sapfos mer «himmelske» kvaliteter da han beskrev henne som bortimot en gudinne (sitert overfor), og likevel har det vært sagt at begge var opptatt av balansen mellom de himmelske og det profane, hver av dem framhevet ulike elementer i denne balansen.<ref name="Nagy" />

[[Dionysios fra Halikarnassos]] formanet leseren eller tilhøreren til å «observere hos Alkaios det opphøyde, kortfattetheten og sødmen koblet med barsk makt, hans framstående skikkelser og klarhet, usvekket av hans [[dialekt]]; og over alt hans uttrykksmåte som markerte hans opptatthet av samfunnsforhold,»<ref>''Imit. 422'', sitert fra Easby-Smith i ''Songs of Alcaeus''</ref> mens den romerske [[Retorikk|retorikeren]] [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilian]] etter å ha rost Alkaios for hans utmerkede egenskaper «i de delene av sine verker hvor han gjør narr av tyranner og bidrar til den gode moral; i sitt språk er han konsis, oppstemt, omtenksom og ofte retorisk,» skjønt han legger til: «men han synker ofte ned i hensynsløshet og kjærlighetsaffærer, selv om høyere ting var mer passende.»<ref>Quintilian: 10.1.63, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Quintilian/Institutio_Oratoria/10A*.html#1.61%2010.1.63] sitert av David Campbell i ''Greek Lyric Poetry'', s. 288</ref>

== Poetiske sjangrer ==
[[Fil:Alcaeus (poet) - Project Gutenberg eText 12369.png|thumb|right|Alkaios <br /> En antagelig autentisk mynt fra Lesbos. På ene siden Alkaios' profil, på den andre profilen til [[Pittakos av Mytilene|Pittakos]]. Mynten skal ha tilhørt Fulvius Ursinus til den endte på det kongelige museum i Paris, og ble gravert av Chevalier Visconti, ifølge J. Easby-Smith<ref>Easby-Smith, J. (1901): ''The Songs of Alcaeus'', W.H.Lowdermilk and Co.</ref>]] 
Verkene til Alkaios er konvensjonelt inndelt i fem [[Sjanger|sjangre]]:
* ''Politiske sanger:'' Alkaios skrev ofte om et [[Politikk|politiske]] emne, omtalte maktkampene på Lesbos med lidenskapen og kraften til en [[partisan]], forbannet sine motstandere (''fragment 129''), gledet seg over deres død (som i drikkesangen i ''fragment 332''), kom med fryktinngytende kommentarer om konsekvensene av manglende politisk handling (''fragment S262 side''), og formante sine kamerater til å vise [[Helt|heroisk]] trass (som i en av hans [[allegori]]er «skipet-som-samfunnet», ''fragment 6''). I sin kommentar om Alkaios som en politisk poet observerte den lærde [[Dionysios fra Halikarnassos]] at «...hvis du fjernet versemålet, ville du finne politisk retorikk.»<ref>''Imit. 422'', sitert av David Campbell i ''Greek Lyric Poetry'', side 286</ref>
* ''Drikkeviser:'' I henhold til grammatikeren [[Athenaios]] benyttet Alkaios enhver anledning som unnskyldning for å drikke og han har gitt flere sitater for å vise det.<ref>Athenaues ''10.430c''</ref> Alkaios formanet sine venner til å drikke i feiringen av en tyranns død (''fragment 332''), «å drikke bort sine sorger» (''fragmentene 335, 346''), «å drikke fordi livet er kort» (''fragment 38A''), og [[ordtak]]et «i vinen er sannheten» (latin: ''in vino veritas'') som Alkaios er den eldste kjente kilde til (''fragment 333''), «å drikke seg gjennom vinterstormene» (''fragment 338'') og «drikke seg gjennom varme sommerdager» (''fragment 347''). Det sistnevnte diktet er en [[parafrase (lingvistikk)|parafrase]] av et vers fra [[Hesiod]],<ref>Hesiod ''Op.'' 582-588</ref> omstøpt i [[askepiadisk versemål]] og på [[Aiolisk gresk|aiolisk dialekt]].
* ''Hymner:'' Alkaios sang om gudene i de [[homer]]iske hymners ånd, men tilsynelatende mer som underholdning for sine venner enn for å ære gudene, og i samme versemål som han benyttet i «verdslig» lyrikk.<ref>Campbell, David A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Clasical Press, s. 286</ref> Det finnes for eksempel fragmenter i [[sapfisk versemål]] som lovpriser [[dioskurene]] (''fragment 34a''), elven [[Maritsa|Evros]] (''fragment 45''), den lengste elven som bare renner innenfor [[Balkan]]s grenser, men betydningsfull i Lesbos' mytologi, ettersom det skal ha vært nedover denne elven at hodet til [[Orfeus]] fløt, fortsatt syngende, før det i noen versjoner fløt videre til Lesbos<ref>Campbell, David A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Clasical Press, s. 292-293</ref> der havstrømmene drev dem i land, hvor hodet tjente som [[orakel]] og etter hvert ble mer berømt end [[oraklet i Delfi]], så [[Apollon]] angivelig ba sin sønn og rival om å slutte å profetere.<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC666MH_spelios-cave-of-antissa-the-oracle-of-orpheus GC666MH Hulen og helligdommen ved Antissa, ''geocache]</ref> [[Hermes]] skal ha stått for musikken. (''fragment 308b'') Ifølge Pomponius Porphyrion ble den siste hymnen etterlignet av [[Horatius]] i en av hans sapfiske [[ode]]r (C.1.10: ''Mercuri, facunde nepos Atlantis'').<ref>Campbell, David A. (1985): «Monody» i: ''The Cambridge History of Classical Literature: Greek Literature'', P. Easterling & E. Kenney (red.), Cambridge University Press, s. 213</ref>
* ''Kjærlighetssanger:'' Bortimot alle Alkaios' [[Erotikk|erotiske]] dikt som ble omtalt med misbilligelse av [[Quintilian]], er sporløst forsvunnet. Det finnes en kort referanse til hans kjærlighetsdikt hos [[Cicero]].<ref>Cicero: ''Tusc.Disp.'' 4.71</ref> Horats som ofte etterlignet Alkaios, tok i et vers opp ett av dennes favorittemner – Lykos med det sorte hår og øyne (C.1.32.11-12: ''nigris oculis nigroque/crine decorum''). Alkaios kan ha skrevet mer amorøst om Sapfo, slik et sitat (''fragment 384'') tyder på, men at dette har gått tapt.
* ''Forskjellige emner:'' Alkaios skrev om en rekke ulike emner på måter iblant fremstår selvmotsigende for dem som ønsker å lese hans karakter ut av diktene. Grammatikeren [[Athenaios]] siterte en del vers om [[parfyme]]rte salver for å vise hvor lite soldataktig dikteren kunne være (''fragment 362''),<ref>Athenaeus ''15.687d''</ref> og han siterte Alkaios' beskrivelser av hvordan veggene i huset var dekorert med våpen (''fragment 357'') som tegn på hvor uvanlig soldataktig han kunne være for en lyrisk poet.<ref>Athenaeus ''14.627a''</ref> Han hyllet sin brors dåder som babylonsk [[leiesoldat]] (''fragment 350'') og lyrikk på et sjeldent versemål, nemlig sapfisk versemål på [[jonere|jonisk]], presentert som ytret av en ulykkelig pike (''fragment 10B''), «''Ulykkelige meg, som deler all denne ulykke!''» Dette etterlignes muligens av Horats i samme versemål (C.3.12: ''Miserarum est neque amori dare ludum neque dulci'').<ref>Campbell, David (1985): «Monody» i: ''The Cambridge History of Classical Literature: Greek Literature'', P. Easterling & E. Kenney (red.), Cambridge University Press, s. 214</ref> Han skrev også sapfiske vers om homeriske temaer, men i en uhomerisk stil hvor han sammenlignet [[Helena|den skjønne Helene]] ufordelaktig med [[Thetis]] som var mor til [[Akilles]] (''fragment 42'').

== Aspekter fra Alkaios' diktning ==
=== Vinens pris ===
[[Fil:Kylix euerdiges.jpg|thumb|''[[Kylix|Kyliks]]'', drikkeskåltype som ble brukt i finere selskaper i antikkens Hellas, ca. [[500 f.Kr.]], fra [[British Museum]]]]
Drikkevisene har karakterisert Alkaios for ettertiden. Som eldste kjente kilde til den latinske frasen ''In vino veritas'', «i vinen ligger sannheten», er vinen med, nesten uansett hvilken anledning. «Fukt [[lunge]]n med vin!» er Alkaios' forvirrende oppfordring, av Horats omformulert til ''Nunc est bibendum'', «Nå må det drikkes!»<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 268)</ref>
:''Og lag så til i kruset en styrkedrikk,
:''en honningsøt, og la din tinning
:''mykt mot den dunmyke puten hvile.''<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 267)</ref>

Et annet drikkedikt (''fragment 346'') demonstrerer en del nøkkeltrekk i hans diktning (klammeparentesene indikerer usikkerheter i oldtidsteksten):
{{Polytonic|div=ja|
:πώνωμεν· τί τὰ λύχν' ὀμμένομεν; δάκτυλος ἀμέρα·
:κὰδ δ'ἄερρε κυλίχναις μεγάλαις [αιτα]ποικίλαισ·
:οἶνον γὰρ Σεμέλας καὶ Δίος υἶος λαθικάδεον
:ἀνθρώποισιν ἔδωκ'. ἔγχεε κέρναις ἔνα καὶ δύο
:πλήαις κὰκ κεφάλας, [ἀ] δ' ἀτέρα τὰν ἀτέραν κύλιξ
:ὠθήτω...<ref>Campbell, David A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Clasical Press, s. 60</ref>}}

:''La oss drikke! Hvorfor venter vi på lampene? Kun en strime dagslys igjen.''
:''Løft ned de store begre, mine venner, de malte;''
:''for vinen var gitt til menn av sønnen til [[Semele]] og [[Zevs]]''
:''til hjelp mot deres plager. Bland en del med vann til to deler vin,''
:''hell det opp til kanten, og la den ene koppen skubbe den andre avsted...''<ref>Oversatt fra Miller, Andrew M. (overs.) (1996): ''Greek Lyric: an anthology in translation, Hackett Publishing Co., s. 48</ref>

Det greske versemål er her ganske enkelt, bestående av askepiadisk versemål, smidig benyttet for å befordre eksempelvis rytmen av klirrende kopper ({{Polytonic|ἀ δ' ἀτέρα τὰν ἀτέραν}}). Diktets språk er karakteristisk direkte og kortfattet, og består av korte setninger. Den første linjen er et mønster for konsentrert mening, bestående av et utbrudd: «La oss drikke!», et [[Retorikk|retorisk]] spørsmål: «Hvorfor venter vi på lampene?» og et forklarende utsagn: «Kun en strime dagslys igjen». Meningen er klar og ukomplisert, emnet er selvopplevd, med et fravær av poetisk utsmykning. Som mange av Alkaios' dikt (jf. ''fragmentene 38, 326, 338, 347, 350'') begynner det med et [[verb]], i dette tilfellet «La oss drikke!» og inkluderer et stående uttrykk, «Kun en strime dagslys igjen», og det er mulig at denne aller først ble uttrykt av ham.<ref name="campbell287" />

=== Skipet som allegori ===
[[Fil:NaveGreca.jpg|thumb|Avbildning av greske skip på [[keramikk]] fra antikken.]]
I et diktfragment på sitt eget versemål synger Alkaios om et skip i havsnød. Stormen raser, seilene rives opp og bølgene velter over skipskanten. I [[Sigmund Skard]]s oversettelse:
:''I fælske ser eg vindane rase vilt''
:''Storbåra velter, no på mi eine led,''
::''no på mi andre. Midt i ròket''
:::''driv vi omkring i vår svarte [[farkost]].''<ref name="Beyer">Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdens litteraturhistorie''. Bind 1. Cappelen, Oslo. Side 267</ref>

Dette er en [[allegori]] om de heftige stormkastene i Mytilenes politikk, den første med et skip som bilde på samfunnet, herskeren som skipsfører, og skipets mannskap som befolkningen. Denne allegorien benyttes av [[Aiskylos]] i ''De syv mot Theben'', [[Sofokles]] i ''Antigone'', og gjenfinnes i en av Horats' oder. I moderne tid gjenspeiles den i [[Paris]]' [[byvåpen]],<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 267), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9</ref> og den er benyttet i romanene ''Ulf Larsen'' (1906) av [[Jack London]], og i ''Haiene'' (1974) av [[Jens Bjørneboe]], og den fant også sin mørke lignelse i [[Adolf Hitler]]s slagord «''Ein Volk, ein Reich, ein Führer''».

Et diktfragment fra en annen skildring av et skip i storm er muligens også ment allegorisk, avsluttes slik:
:''Så driver skipet styrløst. Men jeg vil nå''
:''ei tenke på det, nei, med dere vil jeg''
:''o venner, nyte og med Bycchis...''<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 268)</ref>

=== Horats' hyllest ===
Få andre diktere var mer begeistret for den greske dikteren enn den romerske poeten [[Quintus Horatius Flaccus|Horats]] som baserte sine egne lyriske komposisjoner på Alkaios, både i emnevalg, variasjoner over Alkaios' egne vers, og i Alkaios' og Sapfos versemål. Dette kom til uttrykk i Horats' presise [[latin]] i hans tredje bok med oder (sanger).<ref>Horace ''Od. 3.30''</ref> I Horats' andre bok, i en ode komponert i alkaisk versemål om en nesten fatal ulykke på gården hans, gjenga han en visjon om et møte med Alkaios og Sapfo i [[Hades]]. I sin jubelode over [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatras]] død (1,37) etterlignet han sitt greske forbilde, og avsluttet diktet med sin oversettelse av Alkaios' oppfordring: «Nå må det drikkes!»<ref>Gerhard Bendz: «Gresk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 268)</ref>

== Fragmenter og kilder ==
[[Fil:P. Oxy. VI 932 private letter on papyrus from Oxyrhynchus, written in a Greek hand of the second century AD.jpg|thumb|right|En papyrus fra Oxyrhynchus, skrevet på gresk fra 100-tallet e.Kr. av «Thais» til «Tigrius», rådet ham (blant andre ting) å ikke selge grisene uten først å rådføre seg med henne. Det var midt i søppel at verdifulle fragmenter av arkaisk poesi har blitt funnet, inkludert vers av Alkaios.]]
Historien om Alkaios er delvis også historien om de forskere som reddet hans verk fra glemsel.<ref>Campbell, David. A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Classic Press, s. 285-305</ref><ref>Easby-Smith, James S. (1901): ''The Songs of Alcaeus'', W.H.Lowdermilk and Co., Washington, [http://www.archive.org/stream/songsalcaeusmem00englgoog/songsalcaeusmem00englgoog_djvu.txt Digitalisert versjon]</ref> Hans poesi har ikke blitt videreført til ettertiden via tradisjonen med [[manuskript]] hvor generasjoner av skrivere har kopiert en forfatters samlede verker og ledes videreført dem intakt til den moderne verden slik tilfellet var med [[Pindar]]os' oder. Alkaios' lyrikk er videreført tilfeldig og fragmentarisk, samlet blant sitater fra lærdes skrifter i antkken og kommentatorer, der verkene var bevart, og i frynsete rester av [[papyrus]] funnet på en søppelfylling ved [[Oxyrhynchus]], et område rundt 160&nbsp;km sør for [[Kairo]]. Ved å legge samme de ulike kildene har moderne forskere grundig studert og foretatt rettelser.

Antikkens lærde siterte Alkaios som støtte for ulike argumenter. [[Heraklit]] siterte «allegoristen» (fra 100-tallet e.Kr.)<ref>Russell, Donald. A. & Konstan, David (red., overs.) (2005): ''Heraclitus: Homeric Problems'', Society of Biblical Literature, «Introduction», [http://books.google.com.au/books?id=pLf2PNEy53AC&pg=PP14&lpg=PP14&dq=Heraclitus+%2B+allegory&source=bl&ots=Pk8wrY0YN7&sig=1d-uqwqNmJGdZKjcpb9qGhqrhtM&hl=en&ei=E8oiS7PyLo2AswOo1tX8Cw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&ved=0CB4Q6AEwBQ#v=onepage&q=Alcaeus&f=false Googles forhåndsvisning]</ref> ''fragment 326'' og deler av ''fragment 6'' om skipene i storm i sin studie av [[Homer]]s bruk av [[allegori]]er.<ref>Heraklit ''All.5''</ref> Hymnen til Hermes, ''fragment 308(b)'', ble sitert av grammatikeren Hephaestion,<ref>Hephaestion ''Ench.'' xiv.1</ref> og både han og [[Libanios|Libanios retorikeren]] gjenga de to første linjene av ''fragment 350'',<ref>Hephaestion ''Ench.'' x 3; Libanus ''Or.'' 13.5</ref> feiringen av Alkaios' bror da han kom hjem fra Babylon. Resten av ''fragment 350'' ble parafrasert i prosa av [[Strabo]].<ref>Strabo 13.617</ref> Mange av fragmentene ble sitert av [[Athenaios]], retoriker og grammatiker fra Egypt, hovedsakelig når det gjaldt vindrikking, mens ''fragment 333'', «vin, vinduet inn i en mann», ble sitert langt senere av en [[Østromerriket|bysantinsk]] grammatiker, [[Johannes Tzetzes]].<ref>Tzetzes ''Alex.'' 212</ref>

Den første tidlig moderne utgivelse av Alkaios' poesi var en utgave på gresk og latin av fragmenter sammen med de kanoniske lyriske poetene ved Michael Neander, utgitt i [[Basel]] i [[Sveits]] i [[1556]]. Denne ble fulgt av nok en utgave av de ni poetene, samlet av Henricus Stephanus (Henri Estienne) og utgitt i [[Paris]] i [[1560]]. Fulvius Ursinus satte sammen en fyldigere utgave med de ni poetene og fragmenter av Alkaios' poesi, inkludert en kommentar, utgitt i [[Antwerpen]] i [[1568]]. Den første særskilte utgaven av Alkaios ble gjort av Christian David Jani, og utgitt i [[Halle]] i 1780. Den neste separate utgivelsen ble utgitt av August Matthiae i [[Leipzig]] i [[1827]].

En del av fragmentene sitert av antikkens lærde ble tolket av forskere på [[1800-tallet]]. Således er to adskilte sitater fra [[Athenaios]]<ref>Athenaeus 15.674cd, 15.687d</ref> samlet av Theodor Bergk til ''fragment 362''. Tre adskilte kilder ble samlet til ''fragment 350'', som nevnt over, inkludert en parafrase på prosa fra [[Strabo]] som først trengte å omskrives tilbake til sitt opprinnelige versemål, noe som lyktes ved felles anstrengelser av Otto Hoffmann, Karl Otfried Muller og Franz Heinrich Ludolf Ahrens.

Oppdagelsen av Oxyrhynchus-papyrusene på slutten av 1800-tallet bidro til en kraftig utvidelse av stoffet. Det ble samlet åtte viktige fragmenter fra papyrusene, ''fragmentene 9, 38A, 42, 45, 34(a), 129, 130'' og aller senest også ''S262'' som har fylt lakuner (= tomrom) som forskerne tidligere måtte fylle med kvalifisert gjetting, slik som en briljant utvidelse av Maurice Bowra i ''fragment 34(a)'', en hymne til dioskurene med en beskrivelse av [[Sankt Elms ild]] i skipets rigg.<ref>Campbell, David.A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Classic Press, s. 290</ref> Med kun åtte bokstaver (''pro...tr...ntes'') som utgangspunkt, manet Bowra fram en frase som genialt utfylte diktets mening og velklang (''proton' ontrechontes''), beskrev det selvlysende som «gikk langs fokkestagene». Bowras evne til å trekke ut betydningsfull informasjon er legendarisk og kjennes fra en [[anekdote]] fra hans dager ved [[Oxford University|Oxford]]. Sammen med en del kolleger svømte han naken i elven da de ble overrasket av en gruppe spaserende kvinner. Bowras kollegaer dekket seg raskt til, mens Bowra bare dekket ansiktet. Etterpå forklarte han: «Jeg vet ikke hvordan det er med dere, mine herrer, men i Oxford blir jeg i det minste gjenkjent på ansiktet mitt.»<ref>Doniger, Wendy (2000): ''The Bedtrick: Tales of Sex and Masquerade'', University of Chicago Press, s. 193</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Barnstone, Willis (overs.) (1988): ''Sappho and the Greek Lyric Poets''. Schoken Books Inc., New York. ISBN 0-8052-0831-3
* Bremer, Jan Maarten; Kip, Anna Maria van Erp Taalman; Slings, Simon R. (1987): «Some Recently Found Greek Poems: Text and Commentary» i: ''Mnemosyne. Supplementum''. Bd. 99, Brill, Leiden; New York , ISBN 90-04-08319-7
* Campbell, David A. (red.) (1982): ''Greek Lyric Poetry''.  Bristol Classical Press, London. ISBN 0-86292-008-6
* Campbell, David A. (red.) (1982):''Greek Lyric 1: Sappho and Alcaeus''. Harvard University Press, Cambridge, Mass., 1982. ISBN 0-674-99157-5
* Liberman, Gauthier (red.) (1999): ''Alcée. Fragments''. Collection Budé, Paris. ISBN 2-251-00476-9

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikisource|1=1911_Encyclopædia_Britannica/Alcaeus|2=1911 Encyclopædia Britannica/Alcaeus}} 
* {{Wikisource|1=Αλκαίος Αλκαίος|2=Αλκαίος Αλκαίος}} 
* {{Språkikon|en}} [https://blackcatpoems.com/a/alcaeus.html Poems by Alcaeus]
* {{Språkikon|en}} [http://mkatz.web.wesleyan.edu/Images2/cciv243.Alcaeus.html A. M. Miller, ''Greek Lyric'':] {{Wayback|url=http://mkatz.web.wesleyan.edu/Images2/cciv243.Alcaeus.html |date=20020314200130 }} Alcaeus, mange fragmenter
* {{Språkikon|en}} [http://www.ellopos.net/elpenor/greek-texts/ancient-greece/alcaeus.asp Alcaeus Bilingual Anthology], tospråklige antologi, engelsk og gresk side for side
* {{Språkikon|en}} [http://www.archive.org/stream/songsalcaeusmem00englgoog/songsalcaeusmem00englgoog_djvu.txt James S.Easby-Smith ''The Songs of Alcaeus''] (1901) W. H. Lowdermilk and Co., Washington – digitalisert av Google: biografi, litteraturhistorie, utgivelsehistorie, oversettelser, kommentarer og videre

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Litteratur|Antikkens Hellas}}

[[Kategori:Personer fra Lesbos]]
[[Kategori:Personer fra Mytilini]]
[[Kategori:De ni lyriske poeter]]