Redigerer Alice Cooper

{{Infoboks musiker}}
'''Alice Cooper''' (født '''Vincent Damon Furnier'''; 1948) er en amerikansk vokalist og musiker. Alice Cooper var opprinnelig navnet på Furniers gruppe som ble stiftet i 1966, og han tok bandnavnet som sitt eget navn da han fortsatte som soloartist etter at gruppen ble oppløst i 1975. Han omtales ofte som grunnleggeren av den musikalske sjangeren og showtypen «Shock Rock» på grunn av hans horroraktige teatershow på konsertscenen. Alice Cooper er utseendemessig kjent som mannen med langt mørkt hår, påsminkede ringer rundt øynene, boaslange rundt halsen og pisk eller stav i hånda.

14. desember 2010 ble det kjent at han ville bli tatt opp i [[Rock and Roll Hall of Fame]] sammen med blant andre [[Neil Diamond]], [[Darlene Love]], [[Dr. John]] og [[Tom Waits]]. Opptakseremonien var 14. mars 2011 på [[Waldorf-Astoria]] i [[New York City]].

Cooper har tilkjennegjort et [[Kristendom|kristent]] livssyn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagen.no/perspektiv/Alice_Cooper_en_uortodoks_bibell%C3%A6rer-43670|tittel=Alice Cooper, en uortodoks bibellærer|besøksdato=2020-12-17|dato=2008-07-09|språk=no|verk=dagen.no|arkiv-dato=2021-02-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210228040201/https://www.dagen.no/perspektiv/Alice_Cooper_en_uortodoks_bibell%C3%A6rer-43670|url-status=død}}</ref>

== Historie ==
Bandet Alice Cooper ble dannet i [[Phoenix|Phoenix, Arizona]] i USA på midten av [[1960|1960-tallet]]. De bestod av Vincent Damon Furnier som vokalist, [[Glen Buxton]] på ledergitar, [[Michael Bruce]] på gitar og tangent, [[Neal Smith]] på [[perkusjon]] og [[Dennis Dunaway]] på [[bassgitar]]. De kalte seg for ''The Earwigs'' og var alle skolekamerater. Bandet byttet i [[1965]] navn til ''The Spiders'' og senere ''The Nazz''. I [[1968]] gikk de over til å kalle seg Alice Cooper, fordi det viste seg at et annet band allerede hadde kalt seg ''The Nazz''. Navnet var hentet fra en skikkelse de visstnok skulle ha fått kontakt med via spiritisme. (De brukte et [[Ouijabrett]].) Andre grupper har i senere tid tatt etter, som et band ved navn Lizzy Borden. [[Lizzie Borden]] nevnes for øvrig i sangen «We're all Crazy» av Alice Cooper fra 1978, et kjent navn fra en amerikansk vandrehistorie om en kvinne som drepte foreldrene sine.

=== De første årene ===
Bandet startet med å spille såkalt garasjerock og opptrådte på diverse mindre arrangementer rundt om i hjembyen. Det kunne være alt fra bursdagsselskaper til skoleavslutninger. De reiste så til [[Los Angeles]] i [[1968]], hvor de ville prøve lykken. Etter å ha fartet rundt i byen uten penger til verken mat eller klær, traff de til slutt på [[Frank Zappa]] som straks tok dem under vingene sine. Bandet ble gradvis beryktet for sine konserter, men ikke fordi de spilte bra musikk. De fleste mente nemlig at det hele låt svært så grusomt, og det gikk sport i å møte opp på en Alice Cooper-konsert for så bare å gå etter en sang og to. Gjennom Frank Zappa fikk de signere på [[Straight Records]] i [[1969]], og de spilte inn albumet ''[[Pretties for You]]''. Dette var et svært eksperimentelt rockealbum som ikke svarte til datidens musikalske ideologi. Albumet blir i dag av mange fans sett på som en spesiell kuriositet, men det gjorde seg aldri bemerket i musikkhistorien som et sterkt [[debutalbum]]. Rett etter utgivelsen spilte bandet på ''Toronto Peace Festival'' sammen med blant andre [[Yoko Ono]], [[John Lennon]] og [[The Doors]]. Under konserten ble en kylling kastet opp på scenen. Cooper trodde imidlertid at den ikke var ekte og kastet den tilbake med det resultatet at blodet sprutet til alle kanter, og dermed oppsto ryktet om at han bet hodet av kyllinger på scenen. Denne konserten er for øvrig gitt ut i mer enn 50 (!) ulike utgaver, hvorav ingen er godkjent av bandet. Oppfølgerplaten ''[[Easy Action]]'', som ble gitt ut i [[1970]], skapte heller ikke stor suksess. Bandet var på randen av å gå konkurs, og fremtiden så ikke lys ut for gutta fra [[Phoenix]]. De hadde uansett gjort seg bemerket i kultmiljøet med sin ukurrante musikk og sitt spesielle sceneshow.

=== Starten av 70-tallet ===
[[File:Alice Cooper.jpg|thumb|left|Cooper opptrer i 1972]]

Da de flyttet til [[Detroit]] (USAs største scene for [[hardrock]] på den tiden) sent i [[1970]], møtte de [[Bob Ezrin]]. Han ønsket å gi bandet en sjanse og mente de hadde potensial til å bli noe stort. Bandet signerte året etter for [[Warner Bros]], og sammen med [[Jack Richardson]] produserte [[Bob Ezrin]] bandets tredje studioalbum, ''[[Love it to Death]]''. Ezrins arbeid bar frukter, og plata ble fort et av tidenes store hardrockalbum. Alice Cooper fikk sin første hit inn på listene i USA, en låt ved navn «[[I'm Eighteen]]». Nå gikk det bare en vei for bandet, og det var rett mot stjernene. Senere samme år ga de ut ''[[Killer]]'', og for første gang tok de i bruk strykere i musikken sin. Denne rockeoperaen gikk i en tyngre retning med lange instrumentale komposisjoner tett fulgt av små korte hitlåter. Låten «[[Under My Wheels]]» gikk inn på listene både i USA og andre land, og flere andre låter fra albumet har blitt stående som klassiske Alice Cooper-låter.

Alice Cooper opptrådte på Strawberry Fields Festival nære [[Toronto]] i [[Ontario]], i august 1970. Bandets miks av glam og voldsom opptreden på scenen sto i sterk kontrast til skjeggete olabuksekledde hippie-band på den tiden. As Cooper uttalte at: "We were into fun, sex, death and money when everybody was into peace and love. We wanted to see what was next. It turned out we were next, and we drove a stake through the heart of the Love Generation"

===Bandets klimaks og død===
Da bandet gikk i studio igjen i [[1972]], ante de nok lite av hva som ventet. Albumet ''[[School's Out]]'' skulle bli husket av generasjoner og forhatt av datidens foreldre. Bandet hadde laget en bauta som symboliserte akademisk anarki, noe som provoserte svært mange mennesker i de pene kretsene. Tittellåten gikk rett inn på førsteplass på den britiske hitlisten og havnet på #7 på den amerikanske [[Billboard]] listen. Singelen solgte i et førsteopplag på over 1&nbsp;000&nbsp;000. De tjente store penger på den bråttkommende suksessen og markerte hva de syntes om de kapitalistiske samfunnet med påfølgende plate, ''[[Billion Dollar Babies]]'', i [[1973]]. Singelen «[[No More Mr. Nice Guy]]» gjorde det også bra på listene, og selve albumet ble deres aller største i forhold til salgstall. Samme år stilte Vincent selv som kandidat til presidentvalget og kastet rundt seg med dollarsedler i musikkvideoen «[[Elected]]». Suksessen skulle vise seg å være kortvarig, og senere samme året ble albumet ''[[Muscle of Love]]'' tatt mindre i godt mot. Også dette albumet er godt likt av fansen og fremstår på mange måter som en glemt skatt. Allikevel skulle den manglende suksessen bety kroken på døren for bandet, og etter at ''[[Alice Cooper's Greatest Hits]]'' ble gitt ut i [[1974]], ble bandet oppløst. Alice Cooper satset videre på solokarriere, mens de resterende medlemmene startet bandet ''[[Billion Dollar Babies (band)|Billion Dollar Babies]]''. De gjorde imidlertid ingen suksess og gikk etter hvert over i andre yrker og ble glemt. [[Glen Buxton]] døde den 18. oktober [[1997]] av [[lungebetennelse]].

=== Alice går solo ===
Selv om de andre medlemmene ikke gjorde stor suksess da de forsøkte å fortsette, gjorde Vincent selv det bedre. Han tok bandnavnet som sitt eget artistnavn og startet et samarbeid med de to kjente artistene [[Dick Wagner]] og [[Steve Hunter]]. Resultatet ble et strålende debutsoloalbum i [[1974]] som gjorde stor internasjonal suksess. ''[[Welcome to my Nightmare]]'' klatret raskt opp på listene, og låter som «[[Only Women Bleed]]» og «[[Cold Ethyl]]» gjorde seg bemerket. Samtidig slet Alice Cooper med et stort alkoholproblem, og han hevdet selv at han drakk flere bokser [[Budweiser]] daglig. ''[[Goes to Hell]]'' fra [[1976]] gjorde det også bra på listene med hitsanger som «[[Go to Hell]]» og «[[I Never Cry]]», men etter dette bar det bare ein vei, og det var nedover. To album, henholdsvis ''[[Lace and Whiskey]]'' og ''[[From the Inside]]'' fulgte på slutten av 70-tallet, hvor deler av det siste albumet ble skrevet mens Alice Cooper var innlagt på et mentalsykehus på grunn av sine problemer. Der skrev han blant annet en kjærlighetserklærende sang til kona, «[[How You Gonna' See Me Now]]». I [[1978]] spilte han også i nyinnspillingen av ''[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]'' sammen med blant andre [[Bee Gees]] og [[Peter Frampton]].

=== De vanskelige årene ===
Etter å ha kommet seg på bena igjen, gikk Alice Cooper på nytt i studio i [[1980]], denne gangen med en ny profil. Han hadde lagt fra seg sjokkrock-alteregoet og sto frem i ny korthåret, personlig figur. Med albumet ''[[Flush the Fashion]]'' som kom ut samme året, kastet han seg på punkbølgen uten å bli lagt særlig merke til. Verken albumene ''[[Special Forces]]'' fra [[1981]], ''[[Zipper Catches Skin]]'' fra [[1982]] eller ''[[DaDa]]'' fra [[1983]] resulterte i et comeback for Cooper, selv om sistnevnte album faktisk er blant et av de mer anerkjente studioalbumene fra artisten. I nyere intervjuer har Cooper selv sagt at han ikke husker noe som helst fra den perioden. Hvis han hører på sangene i dag, klarer han ikke en gang å kjenne dem igjen. Cooper var nær døden på begynnelsen av åttitallet på grunn av et stadig økende misbruk av alkohol og holdt på å omkomme for andre gang i sitt liv. Første gang var som liten guttunge, da han ble rammet av en mystisk og ukjent sykdom som gjorde ham underernært. Men med god hjelp fra kona og familie, klarte han også denne gangen å komme til hektene igjen. I 1986 gravde han frem alteregoet sitt igjen, men denne gangen i ny profil. Siden albumet ''[[Constrictor]]'' kom ut i [[1986]], har Alice Cooper nemlig fremstått som avholdsmann og lovlydig, kristen, amerikansk statsborger. Han lagde tre sanger for filmen ''[[Fredag den trettende del VI]]'', men to av dem ble endret fordi filmmakeren følte at de var for harde. Den tredje sangen, som ble tatt med i sin fulle og hele versjon, het «[[He's Back (The Man Behind the Mask)]]» og ble Alices største hitsingel på mange år. I [[1987]] fulgte albumet ''[[Raise Your Fist and Yell]]'', og han hadde virkelig lagt seg på [[Heavy Metal|Heavy Metal-bølgen]].

=== Det store «comebacket» ===
I [[1989]] fikk verden et brakende gjensyn med Alice Cooper, da han ga ut albumet ''[[Trash]]'' og hitsingelen «[[Poison (sang)|Poison]]». Sangen «[[Poison (sang)|Poison]]» ble mye spilt på diskoteker og radiokanaler verden over, og Cooper hadde dermed gjort seg bemerket på nytt. Oppturen fortsatte med ''[[Hey Stoopid]]'' i [[1991]] og ''[[The Last Temptation]]'' i [[1994]]. Alkoholproblemene var borte for godt, og han profilerte seg blant annet som aktiv golfspiller på fritiden. En rekke verdensturneer ble gjennomført i samme tidsrom, men så var det stille fra Alice Cooper-kanten helt frem til [[2000]]. Igjen kom det en rekke mer anonyme album ut som manglet listeplasseringer av betydning, men fansen sviktet ham ikke. Siste album ble gitt ut i 2005, og etter dette albumet var han på verdensturné. Den 7. juni 2006 besøkte han Tennishallen i [[Stavanger]].

På 2000-tallet fikk han et eget radioprogram med sendetid fem timer tre kvelder i uken, hvor han intervjuer andre kjente rockeartister. Han har også fått en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].

== Trivia ==
* Alice Cooper opptrådte på [[World Wrestling Entertainment|WWF]]s (WWE) ''[[WrestleMania#WrestleMania III|WrestleMania III]]'', der han fulgte wrestleren [[Jake Roberts|Jake «The Snake» Roberts]] til ringen.
* Alice Cooper er en habil [[golf]]spiller med 4 i [[Handicap (golf)|handicap]].

== Diskografi ==
=== Studioalbum som band ===
* [[Musikkåret 1969|1969]] – ''[[Pretties for You]]'' 
* [[Musikkåret 1970|1970]] – ''[[Easy Action]]''
* [[Musikkåret 1971|1971]] – ''[[Love It to Death]]''
* [[Musikkåret 1971|1971]] – ''Killer''
* [[Musikkåret 1972|1972]] – ''[[School's Out]]''
* [[Musikkåret 1973|1973]] – ''[[Billion Dollar Babies]]''
* [[Musikkåret 1973|1973]] – ''Muscle of Love''

=== Studioalbum som soloartist ===
* [[Musikkåret 1975|1975]] – ''[[Welcome to My Nightmare]]''
* [[Musikkåret 1976|1976]] – ''Alice Cooper Goes to Hell''
* [[Musikkåret 1977|1977]] – ''Lace and Whiskey''
* [[Musikkåret 1978|1978]] – ''From the Inside''
* [[Musikkåret 1980|1980]] – ''Flush the Fashion''
* [[Musikkåret 1981|1981]] – ''[[Special Forces]]''
* [[Musikkåret 1982|1982]] – ''Zipper Catches Skin''
* [[Musikkåret 1983|1983]] – ''[[DaDa]]''
* [[Musikkåret 1986|1986]] – ''Constrictor''
* [[Musikkåret 1987|1987]] – ''Raise Your Fist and Yell''
* [[Musikkåret 1989|1989]] – ''Trash''
* [[Musikkåret 1991|1991]] – ''Hey Stoopid''
* [[Musikkåret 1994|1994]] – ''The Last Temptation''
* [[Musikkåret 2000|2000]] – ''Brutal Planet''
* [[Musikkåret 2001|2001]] – ''Dragontown''
* [[Musikkåret 2003|2003]] – ''The Eyes of Alice Cooper''
* [[Musikkåret 2005|2005]] – ''Dirty Diamonds''
* [[Musikkåret 2008|2008]] – ''Along Came a Spider''
* [[Musikkåret 2011|2011]] – ''Welcome 2 My Nightmare'' 
* [[Musikkåret 2017|2017]] – ''Paranormal''
* [[Musikkåret 2021|2021]] – ''Detroit Stories''
* [[Musikkåret 2023|2023]] – ''Road''

=== Livealbum ===
* [[Musikkåret 1977|1977]] – ''The Alice Cooper Show''
* [[Musikkåret 1982|1982]] – ''Toronto Rock 'n' Roll Revival 1969, Volume IV''
* [[Musikkåret 1991|1991]] – ''Live at the Whiskey a Go-Go, 1969''
* [[Musikkåret 1997|1997]] – ''A Fistful of Alice'' (gjenutgitt i 2005 som ''Live at Cabo Wabo '96'')
* [[Musikkåret 2000|2000]] – ''Brutally Live''
* [[Musikkåret 2006|2006]] – ''Live at Montreux 2005''
* [[Musikkåret 2007|2007]] – ''Extended Versions Live''
* [[Musikkåret 2010|2010]] – ''Theatre of Death: Live at Hammersmith 2009''
* [[Musikkåret 2012|2012]] – ''No More Mr. Nice Guy: Live''
* [[Musikkåret 2014|2014]] – ''Raise the Dead: Live from Wacken''
* [[Musikkåret 2018|2018]] – ''A Paranormal Evening at the Olympia Paris''

=== Singler (med The Spiders og Nazz) ===
* [[Musikkåret 1965|1965]] – The Spiders: "Why Don't You Love Me / "Hitch Hike"
* [[Musikkåret 1966|1966]] – The Spiders: "Don't Blow Your Mind" / "No Price Tag"
* [[Musikkåret 1967|1967]] – Nazz: "Wonder Who's Loving Her Now?" / "Lay Down And Die, Goodbye"

=== Singler (med The Alice Cooper Group) ===
* [[Musikkåret 1968|1968]] – "Reflected" / 	"Living"
* [[Musikkåret 1970|1970]] – "Shoe Salesman" / "Return of the Spiders"
* [[Musikkåret 1970|1970]] – "I'm Eighteen" / "Body (Is It My Body?)"
* [[Musikkåret 1971|1971]] – "Caught in a Dream" / "Hallowed Be My Name"
* [[Musikkåret 1971|1971]] – "Under My Wheels" / "Desperado"

=== EP'er ===
* [[Musikkåret 1977|1977]] – ''Four Tracks from Alice Cooper''
* [[Musikkåret 2010|2010]] – ''Alice Does Alice''
* [[Musikkåret 2019|2019]] – ''Breadcrumbs''

=== Offisielle samlingsalbum ===
Det er utgitt en rekke samlealbum gjennom årene, men svært mange av disse er forkledde [[bootleg]]s. Her er kun en oversikt over de albumene som er garantert originale utgivelser

* [[Musikkåret 1969|1969]] – ''Live at the Whisky A Go Go'' (Konsertalbum)
* [[Musikkåret 1974|1974]] – ''Alice Cooper's Greatest Hits''
* 1974 – ''Prince of Darkness''
* 1974 – ''Classicks''
* [[Musikkåret 1977|1977]] – ''Alice Cooper Show'' (Konsertalbum)
* [[Musikkåret 1989|1989]] – ''The Beast of Alice Cooper''
* [[Musikkåret 1997|1997]] – ''Fistful of Alice'' (Konsertalbum)
* [[Musikkåret 1999|1999]] – ''The Life and Crimes of Alice Cooper'' (4&nbsp;cd-boks)
* [[Musikkåret 2001|2001]] – ''Billion Dollar Babies (Deluxe Edition)'' (2&nbsp;cd hvor disk to er Billion Dollar Babies-albumet i konsertversjon)
* [[Musikkåret 2003|2003]] – ''Hell is''

=== Filmografi ===
* 1970 – ''Diary of a Mad Housewife'' (som seg selv)
* 1971 – ''We Have Come for Your Daughters'' (som seg selv)
* 1974 – ''Good to See You Again, Alice Cooper'' (konsertfilm)
* 1976 – ''Welcome to My Nightmare'' (konsertfilm)
* 1978 – ''Sextette'' (som Father Sun)
* 1979 – ''The Strange Case of Alice Cooper'' (som seg selv)
* 1980 – ''Roadie'' (som seg selv)
* 1986 – ''Monster Dog'' (som Vincent Raven, spansk skrekkfilm)
* 1987 – ''The Nightmare Returns'' (konsertvideo)
* 1987 – ''[[Prince of Darkness]]'' (som Street schizo)
* 1988 – ''The Decline of Western Civilization Part II: The Metal Years'' (som seg selv)
* 1988 – ''The Freddy Krueger Special'' (som seg selv)
* 1988 – ''Trashes the World'' (konsertfilm)
* 1991 – ''Alice Cooper: Prime Cuts'' (som seg selv)
* 1991 – ''Freddy's Dead: The Final Nightmare'' (som Freddy's fosterfar) (ukreditert)
* 1992 – ''[[Wayne’s World]]'' (som seg selv) 
* 1996 – ''Fairway to Heaven'' (som seg selv)
* 1999 – ''Sofia Eriksson möter Alice Cooper Alice Cooper'' (som seg selv, svensk film)
* 1999 – ''British Rock Symphony'' (konsertfilm)
* 2000 – ''Alice Cooper: Brutally Live'' (konsertfilm)
* 2000 – ''Dario Argento: An Eye for Horror'' (som seg selv)
* 2001 – ''The Attic Expeditions'' (som seg selv)
* 2001 – ''25 Years of Punk'' (som seg selv)
* 2002 – ''Adventures in Rock'' (Kanadisk dokumentar)
* 2003 – ''Mayor of the Sunset Strip'' (som seg selv)
* 2004 – ''John Carpenter: Fear Is Just the Beginning... The Man and His Movies'' (som seg selv)
* 2004 – ''Spooks & Creeps'' (som seg selv, en samling av skrekkfilmer) 
* 2005 – ''[[Metal: A Headbanger's Journey]]'' (som seg selv)
* 2005 – ''Unauthorized and Proud of It: The Story of Todd Loren's Rock 'N' Roll Comics'' (som seg selv)
* 2006 – ''Live at Montreux'' (konsertfilm)
* 2006 – ''I Did Not Know That'' (som seg selv)
* 2009 – ''Suck'' (som Vampire bartender)
* 2010 – ''Lemmy'' (som seg selv)
* 2010 – ''Mother of Rock: The Life and Times of Lillian Roxon'' (som seg selv)
* 2010 – ''Horrorween'' (som seg selv)
* 2011 – ''Rock 'N' Roll Exposed: The Photography of Bob Gruen'' (som seg selv)
* 2012 – ''Sunset Strip'' (som seg selv)
* 2012 – ''Louder Than Love: The Grande Ballroom Story'' (som seg selv)
* 2012 – ''[[Dark Shadows]]'' (som seg selv)
* 2012 – ''A Band Called Death'' (som seg selv)
* 2012 – ''Bigfoot'' (som seg selv)
* 2013 – ''Who Shot Rock & Roll: The Film'' (som seg selv)
* 2013 – ''Drew: The Man Behind the Poster'' (som seg selv)
* 2013 – ''Supermensch: The Legend of Shep Gordon'' (som seg selv)
* 2013 – ''Crystal Lake Memories: The Complete History of Friday the 13th'' (som seg selv)
* 2013 – ''Skum Rocks!'' (som forteller)
* 2014 – ''Super Duper Alice Cooper'' (som Vincent Furnier)
* 2014 – ''An Honest Liar'' (som seg selv, rockestjerne)
* 2014 – ''Wacken 3D'' (som seg selv)
* 2015 – ''Danny Says'' (som seg selv, dokumentarfilm)
* 2015 – ''Smoke and Mirrors: The Story of Tom Savini'' (som seg selv)
* 2015 - ''To Be Frank: Sinatra at 100'' (som seg selv)
* 2016 – ''Hired Gun'' (som seg selv)
* 2017 – ''Here's to Life: The Story of The Refreshments'' (som seg selv)
* 2017 – ''Cum on Feel the Noize: The Story of How Rock Became Metal'' (som seg selv)
* 2018 – ''Detroit: Comeback City'' (som seg selv)
* 2018 – ''Hellfest'' (som seg selv, konsertfilm)
* 2018 – ''Udo Lindenberg - MTV Unplugged - Live vom Atlantik'' (som seg selv, tysk film)
* 2018 – ''Chuck Berry'' (dokumenterfilm, som seg selv)
* 2019 – ''Boy Howdy: The Story of Creem Magazine'' (dokumenterfilm, som seg selv)
* 2019 – ''Live from the Astroturf, Alice Cooper'' (dokumentar og konsertfilm, som seg selv)
* 2019 – ''Suzi Q'' (Australsk dokumentarfilm. som seg selv)
* 2019 – ''House of Cardin'' (Amerikansk dokumentarfilm om Pierre Cardin, som seg selv)
* 2019 – ''You Wanted the Best... You Got the Best: The Official KISS Movie'' (som seg selv)
* 2020 – ''Rock Camp: The Movie'' (Dokumentarfilm om seg selv)

=== Soundtrack ===
* 1971 – ''Medicine Ball Caravan''
* 1975 – ''Flash Fearless Vs. the Zorg Women, Pts. 5 & 6''
* 1978 – ''Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band''
* 1979 – ''Rock 'n' Roll High School''
* 1980 – ''Roadie''
* 1982 – ''[[Class of 1984]]''
* 1986 – ''[[Friday the 13th Part VI: Jason Lives]]''
* 1986 – ''Monster Dog''
* 1988 – ''Iron Eagle II''
* 1988 – ''The Decline of Western Civilization Part II: The Metal Years''
* 1982 – ''Wayne's World: Music from the Motion Picture''
* 1993 –  [[Dazed and Confused (film)|Dazed and Confused]]''
* 2007 – ''Halloween''
* 2012 – ''[[Dark Shadows]]''
*

== Medlemsoppsett ==
* 1963–1972
** Alice Cooper (vokal)
** [[Glen Buxton]] (gitar)
** [[Michael Bruce]] (gitar, tangent)
** [[Dennis Dunaway]] (bass)
** [[Neal Smith]] (perkusjon)
* 1973
** Alice Cooper (vokal)
** [[Glen Buxton]] (gitar)
** [[Michael Bruce]] (gitar, tangent)
** [[Dennis Dunaway]] (bass)
** [[Neal Smith]] (perkusjon)
** [[Mick Mashbir]] (gitar)
** Bob Dolin (tangent)
* 1974–1976
** Alice Cooper (vokal)
** Steve Hunter (gitar)
** Dick Wagner (gitar)
** Josef Chirowski (tangent)
** Penti Glan (perskusjon)
** Prakash John (bass)
** [[Tony Levin]] (bass)
** Allan Schwartzberg (perskusjon)
* 1977–1979
** Alice Cooper (vokal)
** Steve Hunter (gitar)
** Dick Wagner (gitar)
** Allan Schwartzberg (perskusjon)
** Dennis Conway (perskusjon)
** Pentti Glan (perskusjon)
** Prakash John (bass)
** [[Davey Johnstone]] (gitar)
** Jefferson Kewley (gitar)
** [[Bob Kulick]] (guitar)
** [[Tony Levin]] (bass)
** Fred Mandel (tangent)
** [[Dee Murray]] (bass)
** [[Mark Stein]] (tangent)
* 1980–1983
** Alice Cooper (vokal)
** Duane Hitchings (bass)
** Prakash John (bass)
** Davey Johnstone (gitar)
** Craig Kampf (perkusjon)
** Richard Kolinka (perkusjon)
** Mike Pinera (gitar)
** Erik Scott (bass)
** Jan Uvena (perkusjon)
** [[Dick Wagner]] (gitar)
* 1984–1988
** Alice Cooper (vokal)
** [[Desmond Child]] (gitar, vokal og låtskriving)
** [[Kane Roberts]] (gitar)
** [[Kip Winger]] (bass)
** [[Paul Taylor]] (tangent)
** Johnny Dime (gitar)
** Donnie Kisselbach (bass)
** Ken Mary (perkusjon)
** Steve Steele (bass)
* 1989–1993
** Alice Cooper (vokal)
** Tommy Carradonna (bass)
** Pete Friesen (gitar)
** [[Vinnie Moore]] (gitar)
** Jonathon Mover (perkusjon)
** [[Al Pitrelli]] (gitar)
** [[Derek Sherinian]] (tangent)
** [[Eric Singer]] (perkusjon)
* 1994–2002
** Alice Cooper (vokal)
** Teddy Andreadis (tangent)
** [[Reb Beach]] (gitar)
** Stef Burns (gitar)
** [[Jimmy DeGrasso]] (perkusjon)
** Eric Dover (gitar)
** Todd Jensen (bass)
** [[Ryan Roxie]] (gitar)
** Derek Sherinian (tangent)
** Eric Singer (perkusjon)
** Greg Smith (bass)
** Paul Taylor (tangent)
** David Uosikkinen (perkusjon)
** Chuck Wright (bass)
** Pete Freezin' (gitar)
* 2003–2006
** Alice Cooper (vokal)
** [[Eric Singer]] (perkusjon)
** Chuck Garric (bass)
** Damon Johnson (gitar)
** [[Keri Kelli]] (gitar)
** [http://www.roxie77.com/Ryan Roxie] {{Wayback|url=http://www.roxie77.com/Ryan |date=20111123235000 }} (gitar)
** Tommy Clufetos (perkusjon)
** Eric Dover (gitar)
* Nåværende medlemmer
** Alice Cooper (vokal, munnspill, gitar, rytmeinstrument, synthesizer) (1974– )
** [[Ryan Roxie]] (gitar)  (1996–2006, 2012– )
** Chuck Garric (bassgitar, bakgrunnsang (2002– )
** Tommy Henriksen (gitar, bakgrunnsang) (2011 – )
** Glen Sobel (trommer, rytmeinstrumenter) (2011 – )
** Nita Strauss (gitar, korsang) (2014 – 2022, 2023 – )

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* [http://www.nightswithalicecooper.com Alice Coopers internasjonale radioshow] {{Wayback|url=http://www.nightswithalicecooper.com/ |date=20110716134403 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cooper, Alice}}
[[Kategori:Alice Cooper| ]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Detroit]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]