Redigerer Alfred Tennyson

{{Infoboks forfatter
| navn           = Alfred Tennyson
| navn2          = Alfred Tennyson, 1. baron Tennyson
| bilde          = Alfred Lord Tennyson 1869.jpg
| bildetekst     = Karbontrykk av Julia Margaret Cameron, 1869
| byline         =
| ektefelle      = Emily Sellwood (g. 1850)
| samboer        =
| pseudonym      = 
| fsted          = [[Somersby (Lincolnshire)|Somersby]], [[Lincolnshire]]
| barn = Hallam Tennyson<br> Lionel Tennyson
| beskjeftigelse           = 
| nasjonalitet   = 
| språk          =
| periode        = 
| sjangre        = 
| emne           = 
| bevegelse      = 
| debutarbeid    = 
| notable verk   =
| påvirkninger   = 
| påvirket       = 
| url            = 
| WK             =
| fotnoter       =
}}
'''Alfred Tennyson''', 1. baron Tennyson (født [[6. august]] [[1809]], død [[6. oktober]] [[1892]]) var en [[Storbritannia|britisk]] [[lyriker]] og en av de mest populære engelske [[poet]]er noensinne. Han betraktes som hovedrepresentant for lyrikken i [[viktoriansk tid]].

Han etterfulgte [[William Wordsworth]] i 1850 som britisk hoffdikter (''[[poet laureate]]''), hvilket var medvirkende til Tennysons store popularitet, dengang som i dag. Tennysons spesiale var korte tekster, noe dikt som «In the Valley of Cauteretz», «[[The Charge of the Light Brigade]]», «Crossing Bar» og «Tears, Idle Tears» og andre vitner om.

== Innledning ==
Mesteparten av Tennysons poesi var basert på klassiske eller [[mytologi]]ske tema, skjønt ''In Memoriam'' var skrevet for å minnes hans beste venn [[Arthur Hallam]], også lyriker og klassekamerat fra [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]] i [[University of Cambridge|Cambridge]] og som var forlovet med Tennysons søster, men døde av slag. Ett av Tennysons mest berømte verk er ''Idylls of the King'' ([[1885]]), en rekke fortellende dikt basert utelukkende på [[kong Arthur]] og arthurianske fortellinger. Verket var dedisert til [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha|prins Albert]], [[dronning Victoria av Storbritannia|Victorias]] ektemann. I løpet av sin karriere forsøkte lord Tennyson seg også som dramatiker, men hans skuespill hadde liten suksess selv i hans egen levetid.

Et antall fraser fra Tennysons poesi har gått inn og blitt vanlige i det engelske språk, blant annet «nature, red in tooth and claw», «better to have loved and lost», «Theirs not to reason why,/Theirs but to do and die», og «My strength is as the strength of ten,/Because my heart is pure».

Tennyson var en briljant versemaker i [[William Wordsworth|Wordsworth]]-tradisjonen som visste å spille på [[viktoriatiden]]s konvensjoner, preget av konservativ nasjonalisme og preferanser. I samtiden var det forventninger til at Tennyson skulle bli den nye [[Lord Byron]], men ettertiden har dog minsket hans betydning.

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
[[Fil:Alfred Tennyson 2.jpg|thumb|left|Tennyson.]]Alfred Tennyson ble født i [[Somersby]] i [[Lincolnshire]] som sønn av en rektor i en barneflokk på 12. Han er en av etterkommerne til kong [[Edvard III av England]].<ref>[https://web.archive.org/web/20070211104343/http://www.cbsnews.com/stories/2006/07/01/ap/tech/mainD8IJA9H80.shtml Genealogists Discover Royal Roots for All]</ref> Hans far, [[George Clayton Tennyson]], var den eldste av to sønner, men ble gjort arveløs i ung alder av sin far, godseieren [[George Tennyson]], til fordel for sin yngre bror Charles som senere tok navnet [[Charles Tennyson d'Eyncourt]]. George Clayton Tennyson oppdro en stor familie, men var konstant i mangel på penger, han drakk mye og ble mentalt ustabil. Tennyson og to av hans eldre brødre skrev poesi allerede i tenårene, og en diktsamling av dem alle tre ble utgitt lokalt da Alfred var kun 17 år gammel. En av disse brødrene, [[Charles Tennyson Turner]], giftet seg senere med [[Louisa Sellwood]], den yngre søsteren av Alfreds framtidige hustru. Den andre broren var [[Frederick Tennyson]].

=== Utdannelse og første utgivelse ===
Tennyson gikk på skole i [[Louth (Lincolnshire)|Louth]], King Edward VI Grammar School, og deretter i [[1828]] på Trinity College i Cambridge, hvor han ble medlem av et hemmelig selskap kalt «Cambridge Apostles». På Cambridge møtte han Arthur Henry Hallam som ble hans beste venn.

I 1829 vant han en pris for et av sine første stykker, på ''Timbuctoo''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.pathguy.com/timbuc.htm |tittel=Enjoying «Timbuctoo» by Alfred Tennyson |besøksdato=2007-03-18 |arkiv-dato=2017-11-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171119084114/http://www.pathguy.com/timbuc.htm |url-status=yes }}</ref>

I [[1830]] utga han sitt første samling med dikt på egen hånd, ''Poems Chiefly Lyrical'' ([[1830]]+). ''Claribel'' og ''Mariana'', som senere fant sin plass blant Tennysons mest feirete lyrikk, var også inkludert i denne samlingen. Selv om kritikere mente at samlingen var oversentimental viste diktene seg hurtig å bli populære og ga Tennyson en oppmerksomhet som andre kjente forfattere i samtiden merket seg, blant annet [[Samuel Taylor Coleridge]].

=== Tilbake til Lincolnshire og andre utgivelse ===
[[Fil:John William Waterhouse The Lady of Shalott.jpg|thumb|Romantisk og samtidig realistisk middelaldermotiv, ''The Lady of Shallot'', av [[John William Waterhouse]], 1888, basert på et dikt av Alfred Tennyson.]]I løpet av våren [[1831]] døde Tennysons far og tvang ham til forlate Cambridge før han kunne ta en grad. Han dro tilbake til prestegården hvor han fikk lov til å bo i de neste seks årene og delte der ansvaret for sin mor og hennes store barneflokk. Hans venn Arthur Hallam kom på besøk i løpet av sommeren og ble forlovet med Tennysons søster [[Emilia Tennyson]].

I [[1833]] utga Tennyson sin andre diktsamling som også har noen av hans mest kjente dikt, ''The Lady of Shalott'', en fortelling om en prinsesse som ikke kan se på verden unntatt via refleksjonene i et speil. Når [[Lancelot]] rir forbi hennes tårn hvor hun bor kan hun ikke la være å feste øynene på ham, men da blir forbannelsen satt i kraft. Hun dør etter at hun har satt seg i en liten båt og flyter nedover elven til [[Camelot]] med navnet sitt skrevet på båtens akterende.

Diktsamlingen ble sterkt kritisert og det forhindret Tennyson til å utgi nye diktsamlinger i de neste ti årene, men han fortsatte å skrive.

I [[1833]], det samme året, fikk Hallam et slag (cerebral hæmorrhage) mens han ferierte i [[Wien]] og døde. Tapet av vennen var oppskakende på Tennyson, men inspirerte ham også til å skrive et utall vers som skulle komme til blant den vakreste poesien skrevet i England, skjønt bortimot et tiår av poetisk stillhet fulgte Hallams død.

Tennyson og hans familie fikk tillatelse til å bli boende på gården for en enda en tid, men senere flyttet de til [[Essex]]. En svært uheldig investering i et selskap for treskjæring for kirkedekor betydde at familien tapte mye av sine gjenværende økonomi.

=== Den tredje utgivelsen og anerkjennelse ===
I [[1842]] mens han levde sparsommelig i London fikk Tennyson utgitt to bind med poesi, den første hadde kun tidligere publisert dikt, men den andre besto utelukkende av nye dikt. Disse ble møtt med øyeblikkelig suksess. ''The Princess'', som kom ut i [[1847]], var tilsvarende suksessfull, og hvor han i tidens ånd går positivt inn for [[feminisme]].

== De gylne årene ==
Det var i [[1850]] at Tennyson nådde høyden av sin karriere hvor han ble utpekt som nasjonalskald eller ''[[poet laureate]]'' (en offentlig utnevnelse av myndighetene og hvor dikt for høytidelige anledninger var forventet) da han etterfulgte [[William Wordsworth]] i stillingen, og i det samme året skrev han sitt mesterverk, ''In Memoriam A.H.H.'', dedisert til Hallam. I det samme året giftet han seg med [[Emily Sellwood]], som han hadde kjent siden barndommen, i landsbyen [[Shiplake]]. De fikk to sønner, [[Hallam Tennyson|Hallam]] — navngitt etter hans beste venn — og [[Lionel Tennyson|Lionel]].

=== Poet laureate ===
[[Fil:Lord-tennyson.jpg|thumb|right|I hold it true, whate'er befall;<br />I feel it, when I sorrow most;<br />'Tis better to have loved and lost<br />Than never to have loved at all.]]Han holdt sin statlige stilling som nasjonalpoet fra 1850 og til sin død og ga ut roste dikt, men stort sett middelmådige, slik som et dikt for å ønske [[Alexandra av Storbritannia|Alexandra av Denmark]] velkommen da hun kom til [[Storbritannia]] for å bli gift med kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]]. I [[1855]] skrev Tennyson et av sine mest kjente dikt, ''The Charge of the Light Brigade'', en dramatisk hyllest til britiske [[kavaleri]]ster som i løpet av [[Krimkrigen]] ([[1853]]–[[1856]]) var gått til grunne i et dårlig ledet angrep den [[25. oktober]] [[1854]] ved [[Balaklava]]. Andre verker var skrevet som poet laureate, eksempelvis ''Ode on the Death of the Duke of Wellington'' og ''Ode Sung at the Opening of the International Exhibition''.

Dronning Viktoria var en brennende beundrer av Tennysons poesi, og i [[1884]] utnevnte hun ham til baron, Tennyson av Aldworth, hans hjem i [[Sussex]], og av Freshwater, hans hjem på øya [[Wight]]. Han var den første engelske forfatter som ble opphøyet i adelsstanden. Tennyson har blitt beskrevet som en lidenskapelig mann med en del merkverdigheter i sin natur: han ble aldri komfortabel som adelig, og det var vidt anerkjent at han kun mottok tittelen for å sikre framtiden for sin sønn Hallam.

[[Fil:Farringford - Lord Tennyson's residence - c1910 - Project Gutenberg eText 17296.jpg|thumb|left|«Farringford» - Lord Tennysons bolig på Isle of Wight.]]Det finnes innspillinger av Tennyson som deklamerer sin poesi som ble gjort tilgjengelig av [[Thomas Edison]], men disse er av relativ dårlig kvalitet. Mot slutten av sitt liv avslørte Tennyson at hans religiøse overbevisning motsatte seg konvensjonene, og lente seg isteden mot [[Agnostisisme|agnostiske]] tanker og [[panteisme]].<ref>[http://www.cambridgeprints.com/newacquisitionsbooks.htm Cambridge Book and Print Gallery]   {{Wayback|url=http://www.cambridgeprints.com/newacquisitionsbooks.htm |date=20060714052447 }}</ref>

Som berømt skrev han i ''In Memoriam'': «Det lever mer tro i den ærlige tvil, tro meg, enn i halve trosbekjennelsen». I ''Maud'' (1855) skrev han «Kirkene har drept deres Kristus.» I ''Locksley Hall Sixty Years After'' skrev Tennyson: «Kristen kjærlighet blant kirkene er tvillingen til hedenskapens hat». I sin ''Dagbok'' (side 127) skrev han «Jeg tror på en form for panteisme.» Hans sønn biografi bekrefter at Tennyson ikke var [[Kristendom|kristen]], og noterer at Tennyson priset [[Giordano Bruno]] og [[Baruch de Spinoza|Spinoza]] da han var døende, og sa om Bruno at hans syn på «Gud er på mange måter mine egne».<ref>[https://archive.today/20121203013326/http://ffrf.org/day/?day=6&month=8 Freethought of the Day, August 6, 2006, Alfred Tennyson]</ref>

Tennyson fortsatte å skrive til langt over 80 år før han døde den [[6. oktober]] [[1892]], 83 år gammel. Han ble gravlagt i [[Westminster Abbey]]. Han ble etterfulgt som den 2. baron Tennyson av sin sønn Hallam, som skrev den autoriserte biografien over sin far i [[1897]], og ble senere den andre generalguvernør av [[Australia]].

== Referanser ==
<references />

== Utvalgte verker ==

;Engelsk
* ''[[The Kraken]]'' (1830)
* ''[[Harold]]'' (1876) – startet en fornyet interesse for [[Harald II av England|kong Harald Godwinsson]]
* ''[[The Charge of the Light Brigade (dikt)|The Charge of the Light Brigade]]'' (det finnes en tidlig innspilling av Tennyson som leser dette diktet)
* ''[[The Lady of Shalott]]''
* ''[[In Memoriam A.H.H.]]'' (1849)
* ''[[Ulysses (dikt)|Ulysses]]''
* ''Locksley Hall''
* ''Locksley Hall Sixty Years After''
* ''[[Crossing the Bar]]''
* ''[[Tithonus]]''
* ''[[Enoch Arden]]''
* ''[[The Lotos-Eaters]]'' 
* ''[[Idylls of the King]]''
* ''[[Maud (dikt)|Maud]]''
* ''The Epic''
* ''Mariana''
* ''Ring Out, Wild Bells''
* ''Flower in the crannied wall''
* ''Lady Clara Vere de Vere'' (1832)
* ''The Eagle

;Norsk

I antologien ''Ring, ville klokker'' (Bokklubben Lyrikkvenner, 2000)
* «Fra In Memoriam», ved Knut Johansen
* «Den innviede» (The Mystic), ved Knut Johansen
* «Ørn» (The Eagle), ved Hartvig Kiran
* «Slø! Slø! Slø!» (Break! Break! Break!), ved Olav H. Hauge
* «Gjennom fallgarden» (Crossing the Bar), ved Olav H. Hauge
* «Ring, ville klokkor» (Ring out wild bells), ved  Olav H. Hauge
* «Poetens sang» (The Poet’s song), ved André Bjerke
* «Geraint og Enid» (Geraint and Enid), ved  Karen Sofie Hanssen
* «Odyssevs» (Ulysses), ved Sigmund Skard
* «[[Den lette brigades angrep]]» (the Charge of the Light Brigade), ved  Geir Uthaug
* «Ved Wellingtons død» (On the death of Wellington), ved  Geir Uthaug
* «Damen av Shalott» (The Lady of Shalott), ved  Geir Uthaug

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* [http://www.poetsgraves.co.uk/tennyson.htm Tennyson's Grave, Westminster Abbey]
* [http://www.online-literature.com/tennyson/ Biography & Works] (public domain)
* [https://web.archive.org/web/20060105221509/http://eir.library.utoronto.ca/rpo/display/poem2161.html Online copy of 'Locksley Hall']
* [http://www.poetseers.org/the_great_poets/british_poets/alfred_tennyson/library/ Selected Poems of A.Tennyson ]
* [http://www.twickenham-museum.org.uk/detail.asp?ContentID=38 The Twickenham Museum - Alfred Lord Tennyson in Twickenham] {{Wayback|url=http://www.twickenham-museum.org.uk/detail.asp?ContentID=38 |date=20110316000117 }}
* [http://www.tellingtrails.co.uk/pages/twickenham.html#tennyson Tennyson in Twickenham]
* [http://www.gutenberg.org/author/Alfred+Lord+Tennyson Works by Alfred Tennyson, 1st Baron Tennyson] hos [[Project Gutenberg]]
* [https://web.archive.org/web/20081219084114/http://tennysonpoetry.home.att.net/index.htm Complete Biography & Works]
* [https://web.archive.org/web/20070112205309/http://poetry.lastpromise.com/content/tennyson_alfredlord/ Selected Works of Tennyson at Inspired Poetry]
* {{Wikisource|Author:Alfred Tennyson|Alfred Tennyson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tennyson, Alfred}}
[[Kategori:Engelske lyrikere]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra distriktet East Lindsey]]