Redigerer Alfred Redl

{{infoboks biografi}}
'''Alfred Redl''' (født [[14. mars]] [[1864]] i [[Lemberg]] i [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]] i [[Østerrike-Ungarn]], død [[25. mai]] [[1913]] i [[Wien]]) var en østerriksk arméoffiser og [[spion]] for [[Russland]]. Han valgte å begå [[selvmord]] etter at han hadde blitt oppdaget.

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Alfred Redl kom fra en fattig familie og faren hans, Franz Redl, var kontorist. Moren var Mathilde Redl. Faren hadde vært offiser, men forlot arméen ved 31 års alder, ettersom han ikke hadde råd til den ''Heiratskaution'' (en slags livsforsikring til fordel for hustruen) som offiserer var skyldige å skyte inn når de giftet seg.{{tr}} Han klarte å få en passende ansettelse ved  den keiserlige og kongelige jernbanen Carl Ludwig-Bahn, om enn bare i Lemberg, der han i egenskap av tyskspråklig statstjenestemann tilhørte en tolerert minoritet.{{tr}} Der ble det mulig for ham å forfremmes til jernbaneoverinspektør. 

=== Offiser===
En særlig intelligens gjorde det mulig for sønnen Alfred Redl å stige raskt i gradene i den østerrikske hæren, en posisjon som ellers var forbeholdt de rike og privilegerte.{{tr}} 

Redl begynte etterhvert å spionere for andre lands etterretningstjenester, i første rekke for Russland.{{tr}} Rykter om at Redl også skal ha arbeidet for hemmelige tjenester i [[Frankrike]] og [[Italia]] har dukket opp senere, men disse ryktene har verken blitt bekreftet eller avkreftet av pålitelige kilder.{{tr}}  

Redls motiver for [[landssvik]] er fremdeles uklart. Han kan ha blitt oppdaget i en kompromitterende situasjon av russiske agenter, siden han var [[homoseksuell]] og dersom dette hadde kommet frem, ville det vært fatalt for hans videre karrieremuligheter i militæret.{{tr}} Ifølge noen kilder skal russiske agenter skal ha oppdaget at Redls homoseksualitet så tidlig som i [[1901]] og brukt denne informasjonen til å presse ham til å avsløre gradert informasjon.{{tr}} Redl ble godt betalt for sine tjenester for den russiske etterretningstjenesten, og han hadde en livsstil langt over hva hans offisielle lønn kunne dekke.{{tr}} 

Fra [[1903]] til [[1913]] var Redl Russlands ledende spion.{{tr}} Han ble omtalt som en av historiens største forrædere fordi hans handlinger var ansvarlig for [[drap]] på minst en halv million av hans egne landsmenn.{{tr}}

Redl begikk [[selvmord]] ved å skyte seg da det ble oppdaget at han hadde blitt avslørt som dobbeltagent og det ble derfor ingen rettssak og dom for spionasje.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ÖBL|9|7|8|Redl, Alfred|Peter Broucek}}
* Verena Moritz, Hannes Leidinger: ''Oberst Redl. Der Spionagefall, der Skandal, die Fakten.'' Residenz, Wien 2012, ISBN 978-3-7017-3169-5.
* Georg Markus: ''Der Fall Redl.'' Amalthea, Wien/München 1984, ISBN 3-85002-191-2.
* Janusz Piekałkiewicz: ''Weltgeschichte der Spionage.'' Kapitel: ''Das k.u.k Evidenzbureau.'' Südwest Verlag, München 1988, ISBN 3-517-00849-4, S.&nbsp;255–265.
* Egon Erwin Kisch schrieb im Jahr 1924 den Bericht ''Der Fall des Generalstabschefs Redl'', der heute unter dem Titel ''Wie ich erfuhr, dass Redl ein Spion war'' publiziert ist (''Der Fall des Generalstabschefs Redl'', Klett-Cotta, Stuttgart 1988, ISBN 3-608-95569-0 = ''Cottas Bibliothek der Moderne'', Band 68).
* Egon Erwin Kisch: ''Der Fall des Generalstabschefs Redl''. In: ''Prager Pitaval-Späte Reportagen.'' (Gesammelte Werke in Einzelausgaben II/2, Hrsg. v. Bodo Uhse u. Gisela Kisch) Berlin/Weimar 1969, S. 132–184.
* Maximilian Ronge: ''Kriegs- und Industrie-Spionage. Zwölf Jahre Kundschaftsdienst.'' Amalthea, Zürich 1930.
* {{NDB|21|244|245|Redl, Alfred|Manfried Rauchensteiner|118743716}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Redl, Alfred}}
[[Kategori:Personer fra Lviv]]
[[Kategori:Østerrikske offiserer]]
[[Kategori:Arméoffiserer]]
[[Kategori:Spioner]]
[[Kategori:Spioner for Russland]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Okhrana]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Deuxième Bureau]]
[[Kategori:Østerriksk-ungarsk militærpersonell]]