Redigerer Alexander Pope

{{Infoboks forfatter
| språk = [[Engelsk]]
| periode = 1700-tallet
| debutarbeid = ''Pastorals'' (1709)
}}
'''Alexander Pope''' (født [[21. mai]] [[1688]], død [[30. mai]] [[1744]] i [[Twickenham]]) var en [[England|engelsk]] forfatter, litterat og oversetter. Han oversatte ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysséen]]'' til [[engelsk]], og var kjent for sine velformede, ofte [[satire|satiriske]] [[vers]].

Hans foreldre var [[Katolisisme|katolske]], noe som hindret ham i å studere ved Englands [[Protestantisme|protestant]]iske [[universitet]]er; følgelig var han i de fleste henseende autodidakt. På grunn av [[tuberkulose]] i [[knoklene]] ble han ikke høyere enn 137&nbsp;cm og led hele livet av [[hodepine]]. Fra tolvårsalderen kunne han verken kle på seg eller reise seg. Det kan være en del av forklaringen på hans overfølsom og ofte irritable gemytt.

Pope ble tidlig bitter, men var allerede som barn meget begavet og vendte seg til bøkenes verden. På hans tid hadde England et velutdannet lesende publikum, og det meste av den greske og romerske diktningen var oversatt. Smak og omdømme – ''taste and judgement'' – var begreper for samtidens [[estetikk]]. Det er bakteppet for Popes lyriske diktning; de fleste har rot i klassisk dannelse og eldre dikting. «Pope blandet suverent og virtuost en ofte ertende samtaletone med litterære ekkoeffekter fra de mest forskjellige hold. I hans ungdoms [[hyrdediktning]] (''Pastorals'', 1709) kan man i en og samme strofe utskille gjenklang fra både [[John Milton|Milton]] og [[Edmund Spenser|Spenser]], som liksom tvinner seg rundt grunntonen fra [[Vergil]]s ekloger.»<ref name="Breitholtz">Breitholtz, Lennart (1979): ''Epoker og diktere. Vestens litteraturhistorie 2'', Oslo, s. 20</ref>

== Tidlige karriere ==
[[Fil:AlexanderPope.jpg|thumb|Alexander Pope (1688-1744)]]
I mai 1709 ble Popes ''Pastorals'' utgitt i den sjette delen av Tonsons ''Poetical Miscellanies''. Det skaffet ham øyeblikkelig berømmelse og ble fulgt av ''An Essay on Criticism'' i mai 1711, som likeledes ble godt mottatt. Det dannede publikum gjenkjente [[Aristoteles]], [[Quintus Horatius Flaccus|Horats]], [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilian]], [[Nicolas Boileau-Despréaux|Boileau]] og andre bak Popes elegante vers. Han gjorde ikke krav på å fremme nye tanker og det ble heller ikke forventet. Pope satte selv ord på dikterens oppgave som ''«What oft was thought, but ne'er so well express'd.»''<ref name="Breitholtz" /> Hans evne til fremme ordknappe setninger i [[aforisme]]ns form ble høyt skattet av engelskmennene, da som senere, og han er den tredje mest hyppige siterte forfatter i ''The Oxford Dictionary of Quotations'', etter [[Shakespeare]] og [[Alfred Tennyson|Tennyson]].<ref>Dictionary of Quotations (1999)</ref>

På omtrent samme tid, 1711, ble han venner med [[Tory (historisk britisk parti)|Tory]]-forfattere som [[John Gay]], [[Jonathan Swift]], [[Thomas Parnell]] og [[John Arbuthnot]], som sammen opprettet en egen klubb, den satiriske [[Scriblerus Club]]. Målet med klubben var å drive [[satire]] med uvitenhet og pedanteri i form av den [[fiktiv]]e lærde Martinus Scriblerus. Pope ble også venner med [[Whig (historisk britisk parti)|Whig]]-forfattere på den motsatte politiske fløyen, som blant annet [[Joseph Addison]] og [[Richard Steele]]. I mars 1713 ble ''Windsor Forest'' utgitt til stor anerkjennelse.<ref name="Alexander Pope' 2000">«Alexander Pope» i: ''Literature Online biography'' (2000)</ref>

I løpet av den tiden Pope omgikkes Joseph Addison, bidro han til Addisons tragedie ''Cato'' foruten at han også skrev for avisene ''The Guardian'' og ''The Spectator''. På omtrent denne tiden begynte han å arbeide med oversettelsen av ''[[Iliaden]]'', noe som var en langvarig og smertefull prosess — utgivelsen begynte i 1715 og varte fram til 1720.<ref name="Alexander Pope' 2000" />

I 1714 forverret den politiske situasjonen seg i England ved [[Anne av Storbritannia|dronning Annes]] død og den påfølgende omdiskuterte etterfølgelsen mellom [[Huset Hannover]] og [[jakobittene]], noe som førte til et forsøk på [[Jakobittopprørene|jakobittisk opprør]] i 1715. Selv om Pope var katolikk og det kunne ha vært forventet at han støttet jakobittene utfra sine religiøse og politiske tilknytning, er det i henhold til Maynard Mack, «hvor Pope selv sto i disse sakene kan antagelig aldri bli sikkert kjent». Disse hendelsene førte til et tilbakeslag for torienes framgang og Popes venn, [[Henry St John|Henry St John, 1. vicomte Bolingbroke]], flyktet til [[Frankrike]].

Pope levde i sine foreldres hus i Mawson Row, [[Chiswick]], mellom 1716 og 1719; den røde mursteinsbygningen er i dag Mawson Arms, og han er minnet med en [[blå plakett]].<ref>Clegg, Gillian: [http://chiswickhistory.org.uk/html/110-people.html «Chiswick History»] {{Wayback|url=http://chiswickhistory.org.uk/html/110-people.html |date=20110920224652 }}. ''People: Alexander Pope''. chiswickhistory.org.uk.</ref>

Inntektene fra hans oversettelser av Homer gjorde det mulig for Pope å flytte til en villa i Twickenham i 1719 hvor han opprettet sin nå berømte [[grotte]] og hageanlegg. Han dekorerte sin hule med [[alabast]], [[marmor]], [[pyritt]] og krystaller, foruten også [[stalaktitt]]er, slangesteiner og lignende. Dessuten installerte han [[speil]] her og der, kostbare prydgjenstander i hans tid. Et [[camera obscura]] ble også opprettet til stor fornøyelse for hans gjester. Selv om huset forlengst er blitt revet, har mye av grotten blitt bevart. Den ligger i dag under skolen Radnor House Independent Co-ed School, og er tidvis åpent for offentligheten.<ref>Gordon, Ian (2002): «An Epistle to a Lady (Moral Essay II)»</ref><ref>''London Evening Standard'', 2. november 2010</ref>

== Bibliografi ==
* [[1711]] –  ''An Essay on Criticism''
* [[1712]] – ''[[The Rape of the Lock]]''
* 1713 – ''Windsor Forest'' 
* 1717 – ''Eloisa to Abelard'' 
* 1717 – ''Elegy to the Memory of an Unfortunate Lady'' 
* 1728 – ''The Dunciad'' 
* 1734 – ''Essay on Man'' 
* 1735 – ''The Prologue to the Satires''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikiquote}}
* {{Gutenberg author| id=Pope,_Alexander| name=Alexander Pope}}
* [https://web.archive.org/web/20050310185244/http://eserver.org/Poetry/essay-on-criticism.html An Essay on Criticism]
* [https://web.archive.org/web/20061010113614/http://rpo.library.utoronto.ca/poet/263.html «Representative Poetry Onlin»e om Pope] hos Universitetet i Toronto
* [http://www.poetsgraves.co.uk/pope.htm Popes grav]
* [http://www.twickenham-museum.org.uk/detail.asp?ContentID=19 The Twickenham Museum] {{Wayback|url=http://www.twickenham-museum.org.uk/detail.asp?ContentID=19 |date=20110514003003 }}
* [http://www.popesgrotto.org.uk/ Pope's Grotto Preservation Trust]
* [https://web.archive.org/web/20040803072727/http://www.kalliope.org/vaerktoc.pl?fhandle=pope&vhandle=1714 ''The Rape of the Lock''] i Kalliope

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pope, Alexander}}
[[Kategori:Shakespeare-forskere]]
[[Kategori:Engelske forfattere]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra London]]