Redigerer Alette Engelhart

{{Infoboks biografi}}
'''Alette Marie Engelhart''' (født Nicolaysen [[7. mai]] [[1896]], død [[13. august]] [[1984]]) var en norsk lærer og organisasjonskvinne. Hun var leder i [[Norges husmorforbund]] 1946–59, leder i det Nordiske husmorforbundet 1956-60, formann i [[FN-sambandet]] 1948–52 og aktiv i flere andre organisasjoner.
<ref name="snl-nbl">{{Kilde artikkel|forfatter=Espen Haavardsholm|tittel=''Alette Engelhart'' – utdypning|publikasjon=Norsk biografisk leksikon, i Store norske leksikon på nett|dato=2009-02-13|url=http://nbl.snl.no/Alette_Engelhart|besøksdato=2012-10-06}}</ref>

Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs orden]] 1955.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080301087|tittel=Ordener|forfatter=Torgersen, Rolf Normann|forlag=Nye Atheneum|isbn=8273341488|side=|utgivelsesår=1987}}</ref> Hun var også aktiv i arbeidet mot [[atomvåpen]] og medlem av komitéen «[[De 13]]», som i 1961 arrangerte en påskemarsj mot atomvåpen.

== Bakgrunn og første 50 år, 1896-1946 ==
Hun var utdannet lærer og var datter av kaptein og ingeniør Anton Martin Schweigaard Nicolaysen (1870–1907) og Dorothea Jeanette Horn (1870–1943). Hun giftet seg i 1920 med distriktsveterinær Bernt Engelhart (1889–1961), som var sønn av amtmann, statsråd [[Thomas von Westen Engelhart]] (1850–1905) og Elisabeth Mathea Sophie Nielsen (1855–1944).<ref name="N-biogr-2">{{Kilde artikkel|forfatter=Revisjon av Marte Ericsson|tittel=''Alette Engelhart'' – utdypning|publikasjon=Norsk biografisk leksikon på nett|dato=2013-04-03|url=http://nbl.snl.no/Alette_Engelhart|besøksdato=2013-04-20}}</ref>

Alette Nicolaysen tok examen artium på [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] i Kristiania 1915 og lærerinneeksamen ved [[Hartvig Nissens skole]] 1916. Hun arbeidet som lærerinne på Frogner skole i fire år til hun i 1920 giftet seg. I de neste 20 år var hun veterinærfrue og etterhvert også organisasjonskvinne. Hun fulgte mannen til hans ulike tjenestesteder rundt om i landet.<ref name="snl-nbl" />

Før den annen verdenskrig var hun aktiv bl.a. i Harstad husmorlag og Kvinnenes Arbeidshjelp på Eidsvoll.<ref name="snl-nbl" />

Under annen verdenskrig var Alette Engelhart og ektemannen aktive i arbeidet med å hjelpe flyktninger til Sverige for organisasjonen [[XU]].  Deres hjem «Breidablikk» like ved [[Eidsvoll kirke]] var mellomstasjon for flyktninger som kom med toget til Eidsvoll.  Alette Engelharts ektemann, Bernt Engelhart hadde tilgang på bensin og kjøretillatelse på grunn av  sitt arbeide som distriktsveterinær, og kjørte flyktninger fra Eidsvoll inn mot svenskegrensen, der de ble overtatt av neste etappe grenseloser.<ref>[[Kåre Syltevik]]. ''Krigsveteraner fra Nannestad forteller om motstandsarbeid rundt Gardermoen 1940-1945''. ISBN 82-995789-0-6 , Side 61-62.</ref><ref>Neri Ljødal, ''Fra Eidsvoll i krigsåra. Opplevelser og minner '', Eidsvoll 2009, ISBN 978-82-997204-4-1 s. 272</ref> For sitt arbeide under okkupasjonen fikk Alette Engelhart XUs diplom og [[Deltagermedaljen]].

== Formannskap i Norges Husmorforbund, 1946-1959 ==

Etter krigen var Alette Engelhart formann i [[Norges husmorforbund]] i perioden 1946–59. Husmorforbundet som hadde hatt omkring 30 000 medlemmer i 1940 lå helt nede under andre verdenskrig. Allerede i 1948 var medlemstallet tilbake på omkring 30 000. Da hun gikk av 11 år senere, hadde forbundet 65 000 medlemmer og var blitt en maktfaktor i samfunnet.<ref name="snl-nbl" />

Husmorforbundet og [[kvinnesaken]] var en utfordrende kombinasjon. Alette Engelhart hadde selv kvinnesaksbakgrunn, og forsøkte å bygge bro over motsetningene, bl.a. gjennom å ta [[Margarete Bonnevie]]s bok ''Fra mannssamfunn til menneskesamfunn''«» opp i studiesirkler i Husmorforbundet. Husmorforbundet samarbeidet med Kvinnesaksforeningen om barnehagesaken, forsørgerlønn og enslige forsørgere, men organisasjonene var uenige i spørsmålet om samskatt mellom ektefeller og i skilsmissespørsmålet. Samarbeidet med det store Husmorforbundet var viktig for Kvinnesaksforeningen. Alette Engelhart fremholdt alltid at Husmorforbundet var en upolitisk organisasjon som arbeidet for alle kvinner, både i bygd og by.<ref name="snl-nbl" />

Alette Engelhart satt også en tid i styret for [[Norske Kvinners Nasjonalråd]].<ref name="snl-nbl" />

== Senere engasjement og tverrpolitisk arbeid etter 1959 ==
1959 overtok [[Else Germeten]] formannskapet i Norges Husmorforbund, men Alette Engelhart fortsatte som leder av det nordiske forbundet, et verv hun hadde 1956–60. Hun var også aktiv i [[FN-sambandet]] (formann 1948–52), [[Foreningen Norden]], Landsforeningen Norsk Arbeide, Koefoedskolen, Landsforeningen for Mentalhygiene m.m.<ref name="snl-nbl" />

Alette Engelhart var også aktiv i arbeidet mot atomvåpen og medlem av komitéen [[De 13]] i 1960-61<ref>[[Yngvar Ustvedt]]. ''Det skjedde i Norge, Bind 2: Velstand - og nye farer 1952-1961''. Gyldendal, 1979. Side 548-552.</ref>.

Alette Engelhart ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs orden]] 1955.<ref name="snl-nbl" />

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{NBL}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Engelhart, Alette}}
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Norske foreningspersoner]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Grenseloser]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]