Redigerer Aleph (operativsystemkjerne)

{{Infoboks programvare
 | bilde = Computer History Museum (469403548).jpg
 | bildetekst =En [[16-biter]] [[Data General Eclipse]] [[minidatamaskin]] hos [[Computer History Museum]]
 | skaper = [[Richard Rashid|Rashid, Richard Farris]]; Rochester Intelligent Gateway (RIG)
 | utvikler = Rochester Intelligent Gateway (RIG)
 | utgitt = {{Startdato og alder|1975}}<br/>1976 (første brukbare versjon)
 | plattform = [[Data General Eclipse]], [[PDP-10]], [[Xerox Alto]]
 | sjanger = [[Operativsystemkjerne]]
 | familie = [[Distribuert operativsystem]]
 | kjerne_type = [[Monolittisk kjerne]]
 | etterfølger = [[Accent]]
 }}
'''Aleph''' var en [[monolittisk kjerne|monolittisk]] og [[Distribuert operativsystem|distribuert]] [[operativsystemkjerne]] som ble utviklet ved [[University of Rochester]] i byen [[Rochester (New York)|Rochester]] i den [[USAs delstater|amerikanske delstaten]] [[New York (delstat)|New York]]. Arbeidet med Aleph begynte i 1975, og den første brukbare versjonen var ferdig høsten 1976. Aleph inngikk som en del av universitetets prosjekt ''Rochester Intelligent Gateway'' (RIG), og var et tidlig stadium på veien mot skapelsen av [[mikrokjerne]]n [[Mach (operativsystemkjerne)|Mach]] i 1985.

Maskinvaren som Aleph benyttet var heterogen, og ikke ensartet;<ref name="Rashid1986_1128"/><ref name="Schwarzkopf2015_33"/><ref name="Ball1976_321"/><ref name="Lantz1982_54"/> [[Server|nettverkstjenerne]] var [[16-biter]] [[Data General Eclipse]] og [[36-biter]] [[PDP-10]] [[minidatamaskin]]er, mens [[Klient (IKT)|klientmaskinene]] var 16-biter [[Xerox Alto]] [[personlig datamaskin|personlige datamaskiner]]. Disse var koblet sammen i et [[lokalnett]] i form av 3-[[Megabit]] [[Xerox]] [[Ethernet]].<ref name="Lantz1982_54"/> Aleph ga klientene filtjenester over nettverk, tilgang til [[ARPANET]] og lokale [[skriver]]e og [[plotter]]e, lokal fillagring, [[tekstbehandlingsprogram|tekstbehandling]], og mye annet.<ref name="Rashid1986_1128"/><ref name="Lantz1982_54"/> Den aktive utviklingen av Aleph fortsatte utover 1980-tallet, men det forhold at Data General Eclipse og Xerox Alto gikk ut av bruk, satte en effektiv stopper for Aleph våren 1986.<ref name="Rashid1986_1128"/>

[[Carnegie Mellon University]] i [[Pittsburgh]], [[Pennsylvania]], kombinerte lærdommene fra Aleph med sine egne erfaringer med ''SPICE Project'' (1979–1981)<ref name="Carnegie1979"/> for distribuerte personlige [[arbeidsstasjon]]er.<ref name="Rashid1986_1129"/> I april 1981 begynte de utviklingen av den distribuerte operativsystemkjernen [[Accent]], som var en direkte etterfølger til Aleph.<ref name="Rashid1986_1130"/> Accent var i sin tur en direkte forgjenger til Mach.<ref name="Schwarzkopf2015_33"/>

==Historisk sammenheng==
Operativsystemkjernen Aleph ble utviklet ved [[University of Rochester]] i byen Rochester i den amerikanske delstaten New York.<ref name="Rashid1986_1128"/> Arbeidet med Aleph begynte i 1975, og den første brukbare versjonen var ferdig høsten 1976.<ref name="Rashid1986_1128"/> Aleph inngikk som en del av universitetets prosjekt ''Rochester Intelligent Gateway'' (RIG),<ref name="Rashid1986_1128"/><ref name="Schwarzkopf2015_33"/> og var et tidlig stadium på veien mot skapelsen av [[mikrokjerne]]n Mach i 1985.<ref name="Schwarzkopf2015_33"/>

Aleph er en historisk operativsystemkjerne, og er ikke lenger i praktisk bruk. Prinsippene for dens konstruksjon,<ref name="Rashid1986_1128"/> og de praktiske lærdommene som dette prosjektet har gitt oss,<ref name="Rashid1986_1128"/> er likevel fortsatt aktuelle i dag, selv om de realiseres på en annen måte.

===En gråsone mellom tredje og fjerde generasjon===
{{utdypende|Operativsystemets historie}}
Fortellingen om Aleph er en del av [[operativsystemets historie]], og i så måte befinner denne kjernen seg i en gråsone. Vi kan skille mellom ''tredje generasjons'' [[operativsystem]]er (som oppstod sammen med fremveksten av [[integrert krets|integrerte kretser]]), og ''fjerde generasjon'' (som sammenfaller med fremveksten av den [[personlig datamaskin|personlige datamaskin]]). Aleph er en mellomform, for kjernen kommuniserte med ''både'' minidatamaskiner og de første personlige datamaskinene (Xerox Alto). Tidsmessig ble Aleph også utviklet i overgangen mellom tredje og fjerde generasjons operativsystemer.

===Distribuert operativsystem===
{{utdypende|Distribuert operativsystem}}
Aleph er også en del av historien til distribuerte operativsystemer. Det finnes to parallelle linjer i utviklingen av operativsystemer, der den ene linjen har fulgt prinsippet om [[tidsdeling]] og ''sentralisering''. [[UNIX]] og [[Linux]] er de mest kjente eksempler på dette, men vi kan også nevne operativsystemer for [[IBM stormaskin]]er: [[OS/360]], [[MVS]], [[OS/390]] og [[z/OS]]. Den andre linjen har fulgt prinsippet om ''desentralisering'' og [[parallellprosessering]]. [[Nettverksoperativsystem]]er hører inn under denne kategorien, og var opprinnelsen til distribuerte operativsystemer.

===Forhistorien til Mach===
{{utdypende|Accent|Mach (operativsystemkjerne){{!}}Mach}}
Mikrokjernen Mach ble utviklet ved Carnegie Mellon University i Pittsburgh, Pennsylvania. Den er kanskje den mest kjente og innflytelsesrike av alle mikrokjerner, men ikke alle avarter av Mach er mikrokjerner. Mach ble utviklet som en erstatning av kjernen i UNIX-avarten [[Berkeley Software Distribution]] (BSD), og den [[Virtuell hukommelse|virtuelle hukommelse]]n til Mach ble adoptert i 4.4BSD og senere også i [[FreeBSD]]. Andre kjente derivater av Mach har blitt adoptert av [[NeXTSTEP]], [[Mac OS X]] og [[iOS]], for å nevne noen. Nevnes bør også [[GNU Mach]], en [[fri og åpen programvare|fri og åpen]] kjerne som er blitt utviklet av [[GNU-prosjektet]] og som blir brukt av [[GNU Hurd]].

Aleph er en del av forhistorien til Mach. Det går en rød tråd fra Aleph, via operativsystemkjernen Accent til Mach. [[Richard Rashid|Rashid, Richard Farris]] (f. 1951), en av ingeniørene ved University of Rochester som ledet utviklingen av Aleph, ledet senere også utviklingen av Accent og deretter Mach.

===Eksperimentelt operativsystem===

==Design==

==Referanser==
<references>
<ref name="Ball1976_321">[[#Ball1976|Ball 1976]], side 321</ref>
<ref name="Carnegie1979">[[#Carnegie1979|Carnegie Mellon University 1979]]</ref>
<ref name="Lantz1982_54">[[#Lantz1982|Lantz 1982]], side 54</ref>
<ref name="Rashid1986_1128">[[#Rashid1986|Rashid 1986]], side 1128</ref>
<ref name="Rashid1986_1129">[[#Rashid1986|Rashid 1986]], side 1129</ref>
<ref name="Rashid1986_1130">[[#Rashid1986|Rashid 1986]], side 1130</ref>
<ref name="Schwarzkopf2015_33">[[#Schwarzkopf2015|Schwarzkopf 2015]], side 33</ref>
</references>

==Kilder==
*{{Kilde bok|ref=Ball1976|forfatter=Ball, J. Eugene; Feldman, Jerome A.; Low, James R.; [[Richard Rashid|Rashid, Richard Farris]]; Rovner, Paul D.|utgivelsesår=1976
  | tittel=RIG, Rochester's Intelligent Gateway: System Overview
  | forlag=IEEE Transactions on Software Engineering, Volume SE-2, Issue 4, desember 1976, s. 321-328
  | id=ISSN 0098-5589, eISSN 1939-3520, CD-ROM ISSN 2326-3881, 10.1109/TSE.1976.229890
  | url=https://ieeexplore.ieee.org/document/1702389
}}
*{{Kilde bok|ref=Carnegie1979|forfatter=[[Carnegie Mellon University]]|utgivelsesår=1979
  | tittel=Proposal for a Joint Effort In Personal Scientific Computing
  | forlag=Carnegie-Mellon University Department of Computer Science, 23. august 1979
  | id=
  | url=http://www.bitsavers.org/pdf/cmu/spice/A_Proposal_For_A_Joint_Effort_In_Personal_Scientific_Computing_Aug1979.pdf
}}
*{{Kilde bok|ref=Lantz1982|forfatter=Lantz, Keith A.; Gradischnig, Klaus D.; Feldman, Jerome A.; Rashid, Richard Farris|utgivelsesår=1982
  | tittel=Rochester's intelligent gateway
  | forlag= Computer, Volume 15, Issue 10, oktober 1982, side 54-68
  | id=ISSN 0018-9162, eISSN 1558-0814, 10.1109/MC.1982.1653859
  | url=https://ieeexplore.ieee.org/document/1653859/authors#authors
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Rashid1986
  | forfatter=Rashid, Richard Farris
  | utgivelsesår=1986
  | redaktør=[[Harold S. Stone|Stone, Harold Stuart]]; Winkler, Stanley
  | artikkel=From RIG to Accent to Mach: the evolution of a network operating system
  | tittel=1986 proceedings
  | forlag=Proceedings of 1986 ACM Fall joint computer conference, ACM Order Departement, 1. januar 1986, s. 1128–1137
  | isbn=978-08186-0743-1
  | id=ISBN 0-8186-4743-4
  | url=https://pdfs.semanticscholar.org/93e0/f5fa2e9b3b13d411d68e6585553a80aea2d3.pdf
  | besøksdato=2019-09-14
  | arkiv-dato=2018-08-21
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180821160413/https://pdfs.semanticscholar.org/93e0/f5fa2e9b3b13d411d68e6585553a80aea2d3.pdf
  | url-status=død
  }}
*{{Kilde bok|ref=Schwarzkopf2015|forfatter=Schwarzkopf, Malte|utgivelsesår=2015
  | tittel=Operating system support for warehouse-scale computing
  | forlag=University of Cambridge Computer Laboratory St John’s College (doktoravhandling i filosofi), oktober 2015
  | isbn=
  | id=
  | url=http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.722.1768&rep=rep1&type=pdf
}}

{{stubb}}

{{distribuerte operativsystemer}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Monolittiske kjerner]]
[[Kategori:Prosessbaserte distribuerte operativsystemer]]
[[Kategori:Mach (kjerne)]]
[[Kategori:Historiske operativsystemer]]
[[Kategori:University of Rochester]]
[[Kategori:Programvare fra 1975]]
[[Kategori:Produktavviklinger i 1986]]
[[Kategori:1975 i New York (delstat)]]
[[Kategori:1986 i New York (delstat)]]