Redigerer Alberto Otárola

{{Infoboks politiker}}
'''Luis Alberto Otárola Peñaranda''', født 12. februar 1967, er en peruviansk advokat og politiker som var [[Peru]]s statsminister fra 21. september 2022 til 5. mars 2024. Han har tidligere vært forsvarsminister to ganger, i regjeringene til henholdsvis [[Ollanta Humala]] og [[Dina Boluarte]].

I Boluartes regjeringsperiode skjedde to massakrer under Otárolas ledelse, en i Ayacucho mens han var forsvarsminister og en i Juliaca etter at han var foreslått som statsminister. Riksadvokaten i Peru, Patricia Benavides, varslet 10. januar 2023 at det vil bli igangsatt etterforskning mot Boluarte og Otárola for folkemord.<ref name=":48">{{kilde www | dato=11. januar 2023 | tittel=Fiscalía investigará a Dina Boluarte y a Alberto Otárola por genocidio | url=https://larepublica.pe/politica/judiciales/2023/01/11/protestas-en-peru-fiscalia-investigara-a-dina-boluarte-y-a-alberto-otarola-por-genocidio-protestas-en-puno-ministerio-publico/ | utgiver=La República | språk=spansk}}</ref>

== Politisk karriere ==
=== Forsvarsminister 2011-2012 ===
Den 10. desember 2011 ved reorganiseringen av [[Ollanta Humala]]s første regjering ble Otárola utnevnt til forsvarsminister.<ref>{{kilde www | dato=8. mai 2013 | tittel=Peru this Week - News - Meet Peru's new Ministers | url=http://www.peruthisweek.com/news-1164-Meet-Perus-new-Ministers/ | besøksdato=2023-03-04 | arkiv-dato=2013-05-08 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130508000525/http://www.peruthisweek.com/news-1164-Meet-Perus-new-Ministers/ | url-status=yes }}</ref><ref>{{kilde www | tittel=Shining Path – not where Humala wants to spend time | url=https://foreignpolicyblogs.com/2012/05/16/shining-path-humala-spend-time/ | utgiver=Foreign Policy Blogs | dato=16. mai 2012}}</ref> Den 3. mai 2012 ble det fremmet et mistillitsforslag i Kongressen mot Otárola og Lozada for «inhabilitet, mangel på lederskap og strategi». 10. mai valgte begge ministrene å gå av for å unngå å få vedtatt mistillit.<ref name=":0">{{kilde www | dato=10. mai 2012 | tittel=Peru ministers resign over Shining Path rebel clashes | utgiver=BBC News | url=https://www.bbc.com/news/world-latin-america-18027687}}</ref>Avskjedssøknadene ble akseptert av Humala 14. mai 2012.

=== Narkotikabekjempelse ===
Fra 2014 til 2016 var Otárola leder for DEVIDA, regjeringens organ for narkotikabekjempelse.<ref>{{kilde bok | forlag=ECOSOC Secretariat | url=https://www.un.org/en/ecosoc/docs/pdfs/20140711_ecosoc-final-2014-july-event.pdf | tittel=High Level Panel discussion: "Sustainable Development and the World Drug Problem: Challenges and Opportunities" (ECOSOC Chamber, Tuesday, 15 July 2014, 10:00 am - 1:00 pm) | utgivelsesår=2014}}</ref> I april 2016 ble innvalgt i [[FNs økonomiske og sosiale råd]] (ECOSOC) som en av tretten medlemmer i det internasjonale narkotikakontrollrådet.<ref>{{kilde bok | forfatter=ECOSOC | url=https://www.un.org/ecosoc/sites/www.un.org.ecosoc/files/documents/2016/dec.2016.201.d.pdf | tittel=Decision 2016/201 D. Elections, nominations, confirmations and appointments to subsidiary and related bodies of the Economic and Social Council | utgivelsesår=2016 | utgivelsessted=New York}}</ref> Hans femårs periode varte fra 2. mars 2017 til 1. mars 2022.

I 2021 forsøkte Otárola på et politisk comeback ved å stille til kongressvalget som kandidat for Det peruanske nasjonalistpartiet (Partido Nacionalista Peruano; PNP). Han lyktes ikke i å bli valgt.

=== Forsvarsminister ===
Etter at president [[Pedro Castillo]] måtte gå av i desember 2022 ble Otárola utnevnt til forsvarsminister av [[Dina Boluarte]] som var første visepresident og overtok etter Castillo. Fem dager etter at han tiltrådte åpnet de militære ild mot demonstranter i Ayacucho som protesterte mot Boluarte-regjeringen.<ref name=":17">{{kilde www | forfatter=Renzo Gómez Vega | dato=16. desember 2022 | tittel=La represión de las protestas y los bloqueos de carreteras causan 20 muertos en Perú | url=https://elpais.com/internacional/2022-12-16/la-represion-de-las-protestas-y-los-bloqueos-de-carreteras-dejan-18-muertos-en-peru.html | utgiver=El País | språk=spansk}}</ref> 18 demonstranter ble drept, og senere undersøkelser har slått fast at de militære skjøt for å drepe.<ref name=":20">{{kilde www | dato=17. januar 2023 | tittel=Ayacucho: sí hubo un patrón, les dispararon a matar | url=https://larepublica.pe/politica/actualidad/2023/01/17/protestas-en-peru-ayacucho-si-hubo-un-patron-les-dispararon-a-matar-pnp-ejercito-peruano-aprodeh-marchas-en-peru/ | utgiver=La República  | språk=spansk}}</ref>

Mindre enn to uker etter at Boluarte ble president utnevnte hun Otárola til statsminister etter [[Pedro Angulo Arana]]. I januar 2023 skjøt nasjonalgarden mot en demonstrasjon i Juliaca og drepte 18 og såret over 100 personer. Otárola la skylden for massakren på den fengslede tidligere presidenten Pedro Castillo.<ref>{{kilde www | dato=9. januar 2023 | tittel=Alberto Otárola sobre fallecidos en Juliaca: "Estamos viviendo una resaca del golpe de Estado" | url=https://larepublica.pe/politica/actualidad/2023/01/09/alberto-otarola-sobre-fallecidos-en-juliaca-estamos-viviendo-una-resaca-del-golpe-de-estado-pedro-castillo-dina-boluarte-puno/ | utgiver=La República  | språk=spansk}}</ref> Otárola ble i den forbindelse minnet på sin egen reaksjon på et sammenstøt i 2020 da to demonstranter ble drept, og der han uttalte at «vilkårlige arrestasjoner og hard undertrykkelse blir brukt mot legitime protester fra borgerne.»<ref>{{kilde www | dato=11. januar 2023 | tittel=Què tal cambio Otárola! | url=https://twitter.com/waykaperu/status/1613270523521146910 | utgiver=Wayka}}</ref> Perus riksadvokat Patricia Benavides har varslet etterforskning av mulig drap og folkemord etter hendelsene 10. januar mot president Boluarte, statsminister Otárola, inneriksminister Victor Rojas og forsvarsminister Jorge Chávez.<ref name=":48" />

Da nasjonalgarden rykket inn på National University of San Marcos og arresterte 200 mennesker uttalte Otárola at aksjonen kom på bakgrunn av en forespørsel fra universitetet selv.<ref>{{kilde www | dato=21. januar 2023 | tittel=Otárola justifica violenta intervención en San Marcos: “Se hizo a solicitud de la casa de estudios” | url=https://larepublica.pe/politica/gobierno/2023/01/21/alberto-otarola-justifica-violenta-intervencion-en-san-marcos-se-hizo-a-solicitud-de-la-casa-de-estudios-unmsm | utgiver=La República | språk=spansk}}</ref> Rektor ved universitetet benektet at hun var kjent med politiaksjonen.<ref>{{kilde www | tittel=Gustavo Petro critica irrupción de PNP en San Marcos y Otárola responde: “Ocúpese de sus asuntos” | url=https://larepublica.pe/politica/actualidad/2023/01/21/gustavo-petro-critica-irrupcion-de-pnp-a-san-marcos-y-primer-ministro-alberto-otarola-responde-ocupese-de-sus-asuntos-presidente-de-colombia-consejo-permanente-oea-paro-nacional | utgiver=La República | språk=spansk}}</ref>

=== Statsminister (2022–2024) ===
Mindre enn to uker etter at Dina Boluarte tiltrådte som president utnevnte hun Otárola til statsminister. Han etterfulgte da [[Pedro Angulo Arana]].

Den 5. mars 2024 trakk Otárola seg fra statsministerposten etter at fjernsynsprogrammet ''Panorama'' offentliggjorde opptak av hans samtale med en 25 år gammel kvinne ved navn Yazire Pinedo som hadde fått to kontrakter til en verdi av $14 000 for administrativt arbeid for regjeringen. I et av lydopptakene omtalte Otárola Pinedo som «min elskede». Han avviste i sin fratredelsestale at han hadde gjort noe galt. Pinedo hevdet at opptaket stammet fra tiden før Otárola ble statsminister, men hun vedgikk at de hadde et slags forhold.<ref>{{kilde www |tittel=Peru's Prime Minister Otarola resigns over allegations of influence-peddling |url=https://www.france24.com/en/americas/20240306-peru-s-prime-minister-otarola-resigns-over-allegations-of-influence-peddling |utgiver=France 24 }}</ref>

Han ble etterfulgt som statsminister av [[Gustavo Adrianzén]].

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Otárola, Alberto}}

[[Kategori:Peruanske politikere]]