Redigerer
Albert Hartl
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{infoboks biografi}} '''Albert Hartl''' (1904–1982) var en tysk [[Schutzstaffel|SS]]-[[offiser]] (''[[Sturmbannführer]]'') og sjef for Byrå IV B i ''[[Reichssicherheitshauptamt]]'' (RSHA), [[Det tredje rike]]s sikkerhets- og [[etterretning]]sdepartement. Han var også aktiv i [[Einsatzgruppen|''Einsatzgruppe'' C]], en mobil drapsskvadron som opererte på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]. == Biografi == === Bakgrunn === Albert Hartls far var lærer og sterkt preget av [[fritenker]]ne og særlig liberal [[antiklerikalisme]]; han døde i 1916. Den dypt troende [[katolsk]]e moren hadde imidlertid klart å overtale faren til å sende den ti år gamle sønnen til [[benediktinerordenen|benediktinernes]] [[klosterskole]]. Senere studerte Albert Hartl ved det erkebiskopelige [[seminar]]et i [[Freising]], og ble presteviet i 1929 av [[kardinal]] [[Michael von Faulhaber]]. Hartl var 21 år da han lot seg prestevie, og fortalte etter krigen til journalisten [[Gitta Sereny]] at han hadde vært sterkt i tvil som sitt kall og sin tro på katolske [[dogme]]r. Han oppsøkte en gammel [[jesuitt]]prest som forsikret ham om at «''vi alle har vært i tvil, men det går over''». Hartl var prest i fem år, og underviste på en skole i Freising, men tvilen forlot ham aldri.<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 64), forlaget Pimlico, ISBN 0-7126-7447-0</ref> === Frafall fra katolisismen, inntreden i SS, tjeneste i Berlin === Den 30. januar 1933 ble [[Adolf Hitler]] utnevnt til tysk [[rikskansler]]. Hartl meldte seg inn i NSDAP i samme år, og i januar 1934 forlot han [[den katolske kirke]] og meldte seg inn i ''[[Schutzstaffel]]'' (SS). Hartl ble da offentlig [[Bannlysning|ekskommunisert]]. Hartl spilte en avgjørende rolle da hans venn og [[rektor]] på skolen hans, Josef Rossberger, ble arrestert for å ha uttalt seg kritisk om nazismen. Hartl vitnet mot vennen i retten, som dømte Rossberger til tre måneders [[fengsel]].<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 65)</ref> I november samme år fordømte Hartl en prestekollega for å ha kritisert [[nasjonalsosialisme]]n. En kort tid virket han for SS-''Hilfswerk'' («hjelpearbeid», «reserve») i [[KZ Dachau|Dachau]]. Hartl fikk i oppgave å utvide og pleie SS' nettverk i det kirkelige miljøet, og [[Reinhard Heydrich]] må ha vært fornøyd med resultatet, for han hentet ham til [[Berlin]] som leder for avdeling II/113 ''Politische Kirchen'' («politiske kirker»),der [[Adolf Eichmann]] også var ansatt.<ref>[https://kugelbergverlag.de/my_keywords/albert-hartl «Albert Hartl», ''kugelbergverlag.de]</ref> Deretter ble Hartl utnevnt til sjef for Byrå IV B i ''[[Reichssicherheitshauptamt]]'' (RSHA), [[Det tredje rike]]s sikkerhets- og etterretningsdepartement. Dette kontoret hadde flere [[avhopper]]e fra det katolske presteskap som arbeidet med å underminere kirken, foretok etterretningsanalyser om kirkelige forhold, og overvåket kirken ved hjelp av fortrolige kontaktpersoner. «''Vårt endelige mål er å fullstendig knuse hele kristenheten''», sa Hartl i 1941.<ref>Sitert etter: Michael Grüttner: ''Das Dritte Reich 1933-1939'' (''Handbuch der deutschen Geschichte''], Bd. 19), Stuttgart 2014, s. 426: «''Unser Endziel ist die restlose Zerschlagung des gesamten Christentums''».</ref> Albert Hartl hadde ansvar for mappen på den da nyvalgte paven [[Pius XII]], og satte SS-[[spion]]er i [[Roma]] til å holde øye med [[Vatikanet]]s ledelse.<ref>[https://library.oapen.org/bitstream/handle/20.500.12657/63287/external_content.pdf;jsessionid=F43948DBBCD8C145CBB561FE95548A08?sequence=1 Patrick J. Gallo: ''The Nazis, the Vatican, and the Jews of Rome'', (s. 2)]</ref> Selv var han utsending fra RSSH til jesuittklosteret i [[Krakow]] før [[invasjonen av Polen]] høsten 1939.<ref>[https://dokumen.pub/occupation-and-insurgency-a-selective-examination-of-the-hague-and-geneva-conventions-on-the-eastern-front-1939-1945-1nbsped-9780875866116-9780875866093.html ''Occupation and Insurgency: A Selective Examination of the Hague and Geneva Conventions on the Eastern Front, 1939-1945; dokumen.pub]</ref> ==== Forarbeid til T4 ==== [[Nazi-Tyskland]]s aktive «dødshjelp» til ulike grupper ble senere kjent som [[Aktion T4]]. Hartl fortalte i 1971 Gitta Sereny at Heydrich mot slutten av 1938 hadde beordret ham til [[Viktor Brack]] i rikskanselliet for å diskutere en statshemmelighet. Brack forklarte at det var mottatt en del anmodninger fra nære pårørende av uhelbredelig sinnslidende personer. De pårørende ba om lov til å få foretatt «eutanasi», utlagt som «barmhjertighetsdrap». Hitler var betenkt, for han hadde nylig fått mye støtte fra [[Østerrike]]s katolske kirke i saken med ''[[Anschluss]]''. Da ville han ikke legge seg ut med [[den hellige stol|pavestolen]] nå. Brack fikk i oppdrag å finne ut hvordan kirken ville stille seg til eutanasi. Hartl sa i 1971 at Brack ham om å skrive en slik rapport, men det mente han selv han ikke hadde kompetanse til.<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 65)</ref> Hartl henvendte seg i stedet til [[Heinrich Himmler|Himmlers]] fetter, August Wilhelm Patin (1879-ukjent dødsdato i alliert interneringsleir etter krigen) som selv forlot den katolske kirke i 1938 for å gifte seg.<ref>[https://www.historisches-lexikon-bayerns.de/Lexikon/Schutzstaffel_(SS),_1925-1945 «Wilhelm Patin», ''historisches-lexikon-bayerns.de]</ref> Patin tok lett på saken og mente at eutanasi ikke skulle bli noe problem. Da besluttet Hartl seg for å kontakte Joseph Mayer<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 66)</ref> (1886-1967) som var professor i [[moralteologi]] og underviste ved det katolske [[universitet]]et i [[Paderborn]]. Mayer hadde alt før 1933 tatt til orde for legalisering av [[tvangssterilisering]], inntil erkebiskopen i Paderborn forbød ham å beskjeftige seg ytterligere med steriliseringsspørsmålet.<ref>[https://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/index.asp?id=922&view=pdf&pn=rezensionen&type=rezbuecher Ingrid Richter: ''Katholizismus und Eugenik]</ref> Saken var så hemmelig at Hartl måtte hente rapporten personlig i Paderborn. Da skal Mayer ha arbeidet på den i over et halvt år. Hartl husket i 1971 at den var i fem kopier; og at professor Mayer mente hele problemet med de sinnslidende skyldtes at [[Kristus]] hadde misforstått det dithen at de var besatt av [[djevel]]en. Av den grunn ble de i [[middelalderen]] pisket og brent - tenkt som [[eksorsisme|djevleutdrivelse]]. I [[opplysningstiden]] bedret dette seg, men ifølge professor Mayer var det først i nyere tid at teologer avviste eutanasi for mentalt syke. Professor Mayer grep deretter til jesuittenes moralsystem ''probabilismus'',<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/12441a.htm «Probabilismus», ''newadvent.org]</ref> der det heter at få moralske avgjørelser i utgangspunktet er bare gode eller bare dårlige. Angivelig kan de fleste moralske avgjørelser trekkes i tvil. Mayer henviste også til [[Thomas Aquinas]] og konkluderte med at eutanasi lot seg tillate. Hartl leverte rapporten i førerkanselliet den følgende dag. Fire uker senere fikk han vite at Hitler hadde iverksatt eutanasi-programmet med [[psykiater]]en [[Werner Heyde]] som ansvarshavende.<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 67-68)</ref> === ''Einsatzgruppe'' C === På grunn av påstått [[seksuell trakassering]] av en kvinnelig bokhandler ble det åpnet disiplinærsak mot Hartl. Sjefen for RSHAs personalavdeling, [[Bruno Streckenbach]], overførte ham i 1941 til [[Einsatzgruppen|''Einsatzgruppe'' C]] i [[Ukraina]],<ref>[https://kugelbergverlag.de/my_keywords/albert-hartl «Albert Hartl», ''kugelbergverlag.de]</ref> en mobil dødsskvadron som myrdet jøder, [[Politisk kommissær|politiske kommissærer]] og andre som var uønsket i Det tredje riket. Hartl ble stabssjef under Max Thomas.<ref>{{Harvnb|Rhodes|2002|p=163|Ref=none}}</ref> Etter eget utsagn var Hartl til stede ved to [[massemord|massehenrettelser]].<ref>{{Harvnb|Klee|2007|p=228–229|Ref=none}}</ref> Etter noen måneder i ''Einsatzgruppe'' C fikk Hartl et ekte eller simulert nervøst sammenbrudd og ble innlagt på sykehus i [[Kiev]]. Etter flere måneders rekonvalesens kom han tilbake til RSHA i Berlin som beskikket til den nye Gruppe I «Kult» i ''Amtsgruppe'' VI (SD-''Ausland'', «utlandet»). === Etter andre verdenskrig === Kort etter krigens slutt ble Hartl tatt til fange av britiske styrker i [[Kärnten]], senere av amerikanerne i [[Tirol]]; fra 1947 var han stevnet som vitne i ulike saker om [[krigsforbrytelse]]r, og ble i 1948 selv dømt til fire års fengsel.<ref>[https://kugelbergverlag.de/my_keywords/albert-hartl «Albert Hartl», ''kugelbergverlag.de]</ref> I [[etterkrigstiden]] virket han som publisist og tilhørte ''Deutsche Unitarier Religionsgemeinschaft'', en [[unitarisme|unitarisk]] organisasjon som blant annet går inn for [[panteisme]] og [[filosofi]]sk [[humanisme]]. I 1971 intervjuet [[journalist]]en [[Gitta Sereny]] Hartl i småbyen ved [[Bodensjøen]], der han underviste i [[kunsthistorie]] på en pikeskole og bodde med sin kone, som også var lærer.<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 64)</ref> == Bibliografi == * ''Das Gesetz Gottes'' (1939), under [[pseudonym]]et Anton Holzner. * ''Ewige Front'' (1940), under pseudonymet Anton Holzner. * ''Priestermacht'' (1941), under pseudonymet Anton Holzner. * ''Zwinge das Leben'' (1941), under pseudonymet Anton Holzner. * ''Wege glücklicher Lebensgestaltung'' (1953). * ''Teppich-Kunst'' (1957). * ''Fridtjof Nansen. Aus seinem Leben und seiner Gedankenwelt.'' (ca. 1960). * ''Einheit in Vielfalt'' (1961). * ''Fridtjof Nansen'' (1962) [Serie: ''Leitbilder. Gestalten und Ideen''. Hrsg. v. Albert Hartl und Helmut Soltsien, Bd. 1]. * ''Unitarische Religion'' (1965). * ''Das nichtchristliche Europa und seine religiöse Tradition'' (1963) [Serie: ''Die Begegnung. Vorträge und Betrachtungen''. Hrsg. v. Albert Hartl und Helmut Soltsien, Bd. 1]. * ''Der Einzelne und die Gemeinschaft'' (1964) [Serie: ''Die Begegnung. Vorträge und Betrachtungen''. Hrsg. v. Albert Hartl und Helmut Soltsien, Bd. 3]. * med Helmut Soltsien: ''Albert Schweitzer.'' ''Leitbilder. Gestalten und Ideen'', Band 2 (1968). * ''M. E. von Uderwangen. Leben und Werk'' (1979). == Referanser == <references /> == Litteratur == * Ernst Klee (2007): ''Das Personenlexikon zum Dritten Reich (2)''. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. s. 228–229. ISBN 978-3-596-16048-8 * Richard Rhodes (2002): ''Masters of Death: The SS-Einsatzgruppen and the Invention of the Holocaust (1)''. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 0-375-40900-9 * Helmut Krausnick/Hans-Heinrich Wilhelm: ''Die Truppe des Weltanschauungskrieges. Die Einsatzgruppen der Sicherheitspolizei und des SD 1938–1942.'' Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1981, ISBN 3-421-01987-8. * Gitta Sereny: ''Am Abgrund. Gespräche mit dem Henker.'' Piper-Verlag, München 1995, ISBN 3-492-11867-4, insb. S. 72–88 und 110f. * Roman Bleistein: ''Überläufer im Sold der Kirchenfeinde. Joseph Roth und Albert Hartl, Priesterkarrieren im Dritten Reich.'' In: ''Beiträge zur altbayerischen Kirchengeschichte.'' Bd. 42, 1996, S. 71–111. * David J. Alvarez/Robert A. Graham: ''Nothing sacred: Nazi espionage against the Vatican 1939–1945.'' Frank Cass Publishers, London 1997, ISBN 0-7146-4302-5 (englisch). * Michael Wildt: ''Generation des Unbedingten. Das Führungskorps des Reichssicherheitshauptamtes.'' [[Hamburg]]-utgaven, 2002, ISBN 3-930908-75-1. * Wolfgang Dierker: ''Hitlers Glaubenskrieger. Der Sicherheitsdienst der SS und seine Religionspolitik 1933–1941.'' Schöningh Verlag, Paderborn 2002, ISBN 3-506-79997-5. Mit Kurzbiographie, S. 554. * Thomas Forstner: ''Priester in Zeiten des Umbruchs: Identität und Lebenswelt des katholischen Pfarrklerus in Oberbayern 1918 bis 1945.'' Vandenhoeck & Ruprecht, 2013, ISBN 3525550405. == Kilder == * Oversatt fra tyskspråklig wikipedia pr 31. mai 2014 {{Autoritetsdata}} {{Portal|Tyskland}} {{STANDARDSORTERING:Hartl, Albert}} [[Kategori:Personer fra Landkreis Konstanz]] [[Kategori:Tyske katolske prester]] [[Kategori:SS-offiserer]] [[Kategori:SD-personell]] [[Kategori:Gestapo-personell]] [[Kategori:Einsatzgruppe-personell]] [[Kategori:Panteister]] [[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]] [[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]] [[Kategori:Personer tilknyttet Aktion T4]] [[Kategori:Medvirkende til Holocaust]] [[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]] [[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]] [[Kategori:Personer bannlyst av pavekirken]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Albert Hartl
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Harvnb
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon