Redigerer Albert Einstein

{{Omdf|Einstein|asteroiden oppkalt etter ham|2001 Einstein}}
{{Infoboks vitenskapsmann}}
'''Albert Einstein''' (født [[14. mars]] [[1879]] i [[Ulm]] i [[kongeriket Württemberg]] i [[det tyske keiserrike]], død [[18. april]] [[1955]] i [[Princeton]] i [[New Jersey]]) var en tyskfødt [[fysikk|teoretisk fysiker]] og [[nobelprisen|nobelprisvinner]] som er mest kjent for å ha formulert [[relativitetsteorien]] og vist at masse og energi er ekvivalente ved [[masseenergiloven]], ''E = mc<sup>2</sup>''. Gjennom [[den spesielle relativitetsteorien]] revolusjonerte han [[mekanikk]]en og presiserte tidsbegrepet. Han var sentral i utviklingen av [[kvantemekanikk]]en og er grunnleggeren av moderne [[kosmologi]]. Han regnes for å være en av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn i det [[20. århundre]].

Einstein bodde de første årene av sin vitenskapelige karrière hovedsakelig i [[Sveits]], hvor han senest var professor ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich]]. I 1913 aksepterte han et tilbud om å bli professor ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Universitetet i Berlin]], medlem av [[det prøyssiske vitenskapsakademiet]] og etterhvert den første direktøren for [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft|Keiser Wilhelm-instituttet for fysikk]]; han ble senere også valgt som president for [[Deutsche Physikalische Gesellschaft]] for perioden 1916–18. Under årene i Berlin fikk han i 1921 [[nobelprisen i fysikk]], blant annet for sin oppdagelse av loven om [[fotoelektrisk effekt]].<ref>{{Kilde www|url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1921/|tittel=The Nobel Prize in Physics 1921|besøksdato=2009-01-29|forfatter=|etternavn=|fornavn=|forfatter_url=|medforfattere=|utgivelsesdato=|år=|måned=|format=|verk=|utgiver=Nobel Foundation|sider=|språk=|doi=|arkiv_url=https://www.webcitation.org/5bLXMl1V0?url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1921/|arkivdato=2008-10-05|sitat=|url-status=død}}</ref> Han publiserte mer enn 300 vitenskapelige verk og 150 verk om andre temaer enn fysikk, blant annet om [[politikk]].<ref>{{Cite book|author=Paul Arthur Schilpp, editor|year=1951|title=Albert Einstein: Philosopher-Scientist, Volume II|publisher=Harper and Brothers Publishers (Harper Torchbook edition)|location=New York|pages=730–746}} Hans ikke-vitenskapelige verker omfatter: ''About Zionism: Speeches and Lectures by Professor Albert Einstein'' (1930), "Why War?" (1933, co-authored by [[Sigmund Freud]]), ''The World As I See It'' (1934), ''Out of My Later Years'' (1950), og en populærvitenskapelig bok om vitenskapsemner, ''[[The Evolution of Physics]]'' (1938, sammen med [[Leopold Infeld]]).</ref> Einstein var på en foredragsturné i USA da nazistene kom til makten i Tyskland, og ble derfor værende i USA, der han ble professor ved [[Princeton University]].

I populærkultur har Einstein blitt synonymt med høy [[intelligens]] og det ypperste [[geni]]et. Hans ansikt er et av de mest kjente i verden, og i [[1999]] ble Einstein utnevnt som «Person of the Century» (Århundrets person) av tidsskriftet ''[[Time (magasin)|Time]]''.

100-årsjubileet for relativitetsteorien ble markert med [[verdens fysikkår 2005]].

== Bakgrunn og ungdomstid ==
Albert Einstein ble født 14. mars [[1879]] i en [[jødedom|jødisk]] familie i [[Ulm]], i [[Kongeriket Württemberg]], som da inngikk i [[Tysklands historie (1871–1918)|Det tyske keiserriket]]. Faren [[Hermann Einstein]] var kjøpmann og ingeniør. I [[1880]] flyttet familien til [[München]], hvor faren og onkelen grunnla produksjon av elektriske apparater basert på [[likestrøm]] – ''Elektrotechnische Fabrik J. Einstein & Cie''. Albert gikk på [[katolisisme|katolsk]] grunnskole, selv om faren var jøde. Gjennom faren ble han interessert i både elektromagnetisme og mekanikk.

En venn av familien, medisinstudenten Max Talmud<ref name="HarvChemAE">Dudley Herschbach, "Einstein as a Student," Department of Chemistry and Chemical Biology, Harvard University, Cambridge, MA, USA, page 3, web: [http://www.chem.harvard.edu/herschbach/Einstein_Student.pdf HarvardChem-Einstein-PDF] {{Wayback|url=http://www.chem.harvard.edu/herschbach/Einstein_Student.pdf |date=20090226002142 }}: about Max Talmud visited on Thursdays for six years.</ref>, introduserte den unge Albert for [[Immanuel Kant|Kant]] og [[Euklid]]s geometri allerede i 10–11-årsalderen. Han ble senere innskrevet ved ''Luitpold Gymnasium'', men han gjorde opprør mot pugge-mentaliteten i undervisningen der. Samtidig gikk farens forretning konkurs i [[1894]], da [[vekselstrøm]]men seiret og gjorde farens likestrømsmaskiner avleggs. Familien prøvde de neste årene lykken i [[Milano]] og [[Pavia]]. Albert søkte seg 16 år gammel inn ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|ETH Zürich]], men strøk på en av opptaksprøvene.<ref>{{Citation| last=Highfield | first=Roger | coauthors=Carter, Paul | title=The Private Lives of Albert Einstein | publisher=Faber & Faber | year=1993 | location=London | isbn=0-571-17170-2 | page=21}}</ref> Likevel gjorde han fotoelektriske eksperimenter og skrev sin første vitenskapelige artikkel, ''«Über die Untersuchung des Ätherzustandes im magnetischen Felde»''.<ref>[http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/phbl.19710270901/epdf Albert Einsteins erste wissenschaftliche Arbeit/„Mein lieber Onkel”/über die Untersuchung des Ätherzustandes im magnetischen Felde], PDF.</ref> som han sendte til sin onkel for vurdering. Den ble ikke senere publisert.

17 år gammel frasa han seg sitt tyske statsborgerskap for å unngå militærtjeneste, og ble endelig tatt opp ved ETH i Zürich, samtidig med sin fremtidige kone, matematikkstudenten [[Mileva Marić]]. I [[1900]] tok Albert avgangseksamen som [[fysikk|fysiker]],<ref>{{Kilde www|url =http://www.ssqq.com/archive/alberteinstein.htm|tittel =A Brief Biography of Albert Einstein|besøksdato =2007-06-11|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =april 2005|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20070901170016/http://www.ssqq.com/archive/alberteinstein.htm|arkivdato =2007-09-01|sitat =|url-status=død}}</ref> oppdaget [[Ernst Mach]]s arbeider, og fant ut at han ville prøve å få antatt en vitenskapelig artikkel på trykk i det ledende, tyske tidsskriftet ''Annalen der Physik''. Artikkelen, som forsøkte å gi en forklaring på [[kapillarkrefter|kapillarkreftenes]] egenskaper basert på en antatt vekselvirkning mellom molekylene, ble godtatt. I det samme nummeret som Einsteins artikkel ble trykt, publiserte [[Max Planck]] sin [[Plancks strålingslov|formel]] for intensiteten til [[varmestråling|sort stråling]], et resultat som representerer begynnelsen på [[kvantefysikk]]en.

== Familieliv ==
Einstein fikk tidlig i [[1902]] en datter, Lieserl Einstein, med Mileva Marić, og ble samme år [[Sveits|sveitsisk]] statsborger. Datterens fulle navn er ikke kjent, og hennes skjebne etter 1903 er uviss.<ref>Albrecht Fölsing (1998). Albert Einstein: A Biography. Penguin Group. ISBN 0-14-023719-4; see section I, II,</ref> I [[1903]] giftet Albert og Mileva seg. De fikk senere sønnene Hans Albert Einstein og Eduard Einstein. I april [[1919]] skilte han seg fra Mileva og giftet seg med søskenbarnet sitt, Elsa Löwenthal (som var født Einstein, men brukte etternavnet til sin første mann, Max Löwenthal). Ekteskapet forble barnløst. 

Hans Albert (1904–73) ble professor i hydraulikk ved et universitet i California. Han hadde lite å gjøre med sin far, men delte flere av hans interesser. 

Eduard (1910–65) interesserte seg for [[psykiatri]]. Han hadde diagnosen [[schizofreni]] og oppholdt seg mye på sykehus. Faren sendte penger til sin forhenværende kone for behandling av sønnen.

== Yrkeskarriere ==
Etter endt matematikk- og fysikkutdanning ved ETH Zürich søkte Albert en rekke jobber, blant annet som ungdomsskolelærer, men fikk avslag. I [[1903]] fikk han fast stilling som patentbehandler innen elektromekanikk ved det sveitsiske patentbyrået i [[Bern]].<ref>Nå kjent som {{Kilde www|url =http://www.ipi.ch/E/institut/i1.shtm|tittel =Swiss Federal Institute of Intellectual Property|besøksdato =2006-10-16|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20060717061438/http://www.ipi.ch/E/institut/i1.shtm|arkivdato =2006-07-17|sitat =|url-status=død}}. Se også deres {{Kilde www|url =http://www.ipi.ch/E/institut/i1094.shtm|tittel =FAQ about Einstein and the Institute|besøksdato =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20070928123835/http://www.ipi.ch/E/institut/i1094.shtm|arkivdato =2007-09-28|sitat =|url-status=død}}</ref> Han likte arbeidet og ble i stillingen i syv år. På fritiden arbeidet han med teoretisk fysikk. Han dannet en lærd diskusjonsforening og studerte særlig Ernst Mach og [[David Hume]] som han ble tydelig filosofisk inspirert av.<ref name="GalisonClocksMaps">{{Cite book
| last = Galison | first = Peter | title = Einstein's Clocks, Poincaré's Maps: Empires of Time | url = https://archive.org/details/einsteinsclocksp00gali | publisher = W.W. Norton | location = New York | year = 2003
| isbn = 0393020010 }}</ref>

I løpet av denne tiden skrev Einstein flere vitenskapelige artikler, til tross for at han ikke hadde tilgang til noe laboratorium og ikke var tilknyttet noe universitet. De handlet om [[termodynamikk]] og [[statistisk fysikk]] og ga resultater som tilsvarte hva [[Josiah Willard Gibbs|J. Willard Gibbs]] ved [[Yale University]] omtrent på samme tid var kommet frem til.

=== Artikler i ''Annalen der Physik'' ===
{{refforbedreavsnitt}}
I [[1905]] publiserte han fire artikler med vidtrekkende innvirkninger: Han introduserte den [[spesiell relativitetsteori|spesielle relativitetsteorien]], forklarte den [[fotoelektrisk effekt|fotoelektriske effekten]], [[brownsk bevegelse|brownske bevegelser]] og utledet dessuten sin berømte [[masseenergiloven|ligning]] {{Nowrap|''E'' {{=}} ''mc''<sup>2</sup>}} som relaterer energi og masse.<ref>{{Citation| last = Hawking | first = S. W. | author-link = Stephen Hawking | year = 2001 | title = The Universe in a Nutshell | publisher = Bantam Books | isbn = 0-55-380202-X}}</ref> Sistnevnte oppdagelse medførte at man skulle kunne utlede store mengder energi av lite masse, og la grunnlag for [[kjernefysikk]]en.
[[Fil:Albert_Einstein_%28Nobel%29.png|thumb|right|Einstein i 1921]]

Tre av de fem artiklene han publiserte det året i ''Annalen der Physik'', blir i ettertid ansett å være blant de viktigste moderne bidrag innen fysikk. For blant annet artikkelen om den [[Fotoelektrisk effekt|fotoelektriske effekten]] fikk han nobelprisen i fysikk, men det skjedde først i [[1921]]. 

Det vakte derimot ikke særlig oppmerksomhet i samtiden at Einstein hadde lagt frem sine teoriee, og han fikk ikke noe gjennombrudd på grunn av dette. Han tok [[doktorgrad]]en ved [[Universitetet i Zürich]], men ble ikke ansatt som foreleser ved universitetet. Like etterpå prøvde han å få arbeid som lærer på en ungdomsskole, men fikk igjen avslag. En søknad om forfremmelse til teknisk tester av andre grad ved patentbyrået ble også avslått, og først året etter fikk han det opprykket.

=== Videre karriere ===
I [[1908]] [[habilitasjon|habiliterte]] han seg ved [[Universitetet i Bern]] og ble året etterpå ansatt som professor ved [[Universitetet i Zürich]]<ref>{{Citation| last = Pais | first = Abraham | year = 1982 | title = Subtle is the Lord. The Science and the Life of Albert Einstein | publisher = Oxford University Press | id = ISBN 0-19-520438-7 | page = 522 }}</ref>. På denne tiden arbeidet han hovedsakelig med [[varmestråling]] og dens egenskaper basert på sin teori om at den kunne beskrives som bestående av [[kvant|energikvant]] (senere kalt ''[[foton]]er''). Men allerede da hadde han også begynt å tenke på en utvidelse av sin spesielle relativitetsteori for å inkludere [[tyngdekraft]]en. I tillegg skrev han et viktig og mer fenomenologisk arbeid om [[diffus stråling]] – et fenomen som bidrar til det visuelle inntrykket av at himmelen er blå.<ref>[http://www.pbs.org/wgbh/nova/einstein/genius/ Levenson, Thomas] - «Einstein's Big Idea», ''Public Broadcasting Service'', 2005.</ref> 

I [[1911]] fikk Einstein et fullt professorat ved det tyskspråklige [[Karlsuniversitetet]] i [[Praha]]. Herfra publiserte han de første arbeidene om [[tyngdekraft|gravitasjonens]] effekt på lyset og den resulterende [[rødforskyvning]]{{tr}} og avbøyning. På denne tiden begynte han å bli klar over den fundamentale forbindelsen mellom gravitasjon og rommets geometriske egenskaper som kunne beskrives i samme matematiske språk som benyttes i [[differensialgeometri]]en.

Etter vel ett år i Praha vendte Einstein tilbake til Sveits da han ble tilbudt et professorat ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|ETH]] i [[Zürich]]. Der inngikk han et samarbeid med matematikeren [[Marcel Grossmann]] for å forstå hvordan [[Bernhard Riemann|Riemanns differensialgeometri]] kunne benyttes til å beskrive gravitasjonskrefter. Einstein så for seg hvordan en masse, for eksempel en planet eller [[Solen]], ville krumme rommet omkring seg slik at lys og partikler ville få en annen bevegelse enn i [[Newtons lover|Newtonsk fysikk]]. 

Sommeren [[1913]] kom [[Walther Nernst]] og [[Max Planck]] til Zürich for å tilby Einstein en stilling i [[Berlin]]. Han aksepterte tilbudet som innbefattet et professorat ved [[Universitetet i Berlin]] uten forelesningsplikt, medlemskap i [[det prøyssiske vitenskapsakademiet]] samt lederstillingen for det nye [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft|Kaiser Wilhelm-Instituttet]] for fysikk som skulle bygges.<ref>Kant, Horst, «Albert Einstein and the Kaiser Wilhelm Institute for Physics in Berlin», i Renn, Jürgen (red): ''Albert Einstein&nbsp;— Chief Engineer of the Universe: One Hundred Authors for Einstein'', 2005, s 166–169. ISBN = 3527405747</ref> Om våren [[1914]] flyttet Einstein til Berlin. Sent på sommeren samme år startet [[første verdenskrig]].

== Einstein i Berlin ==
4. oktober 1914 underskrev 4&nbsp;900 tyskere (deriblant [[Max Planck]] og [[Wilhelm Conrad Röntgen|Wilhelm Röntgen]]) oppropet ''An die Kulturwelt'' («Til den dannede verden»), som hevdet at «Det er ikke sant at Tyskland er skyld i denne krigen... Det er ikke sant at vi på formastelig vis har krenket [[Belgia]]s nøytralitet... Det er ikke sant at vår krigføring bryter [[folkerett]]ens bestemmelser... Det er ikke sant at kampen mot vår såkalte militarisme ikke er en kamp mot vår kultur, slik vår hykleriske fiende påstår. Uten tysk militarisme ville tysk kultur for lengst vært utradert fra jordens overflate...» Einstein deltok i utarbeidelsen{{tr}} av et mot-manifest, ''Opprop til europeerne'', basert på at [[Europa]]s vitenskapsfolk måtte samarbeide over landegrensene for å stoppe det pågående massedrapet ved fronten. Dette oppropet fikk ikke mer enn fire underskrifter, og ble i tillegg brukt mot Einstein som et bevis for hans manglende nasjonale sinnelag.{{tr}}

I denne tiden fortsatte Einstein med å utvide sin relativitetsteori til å omfatte gravitasjon ved bruk av [[differensialgeometri]]. Etter flere feilsteg kunne han sent på høsten [[1915]] presentere sine nye [[Einsteins feltligninger|feltligninger]]. Disse ble snart omtalt som [[den generelle relativitetsteorien]], og er sannsynligvis hans viktigste verk. En umiddelbar konsekvens var at den forklarte et lite misforhold i bevegelsen til planeten [[Merkur]] som hadde plaget astronomene i mange tiår. Vel ett år senere brukte han sin nye teori til å formulere en [[kosmologi|kosmologisk]] modell for Universet. Da han mente at det måtte være uforanderlig og derfor statisk, måtte han her innføre sin [[kosmologisk konstant|kosmologiske konstant]], som medførte at det var endelig og med geometrisk krumning.

I [[1918]] var [[første verdenskrig]] over, og Einstein og hans verker ble kjent over hele verden. Amerikanske astronomer mente å ha tilbakevist teorien om [[rødforskyvning]], men den [[Storbritannia|britiske]] astronomen [[Arthur Stanley Eddington]] bekreftet at solens gravitasjon virket inn på lysstrålene fra stjerner i universet, observert gjennom graden av avbøyning fra deres kjente posisjoner under en solformørkelse i [[1919]]. Det ble dermed offentlig proklamert at klassisk [[Isaac Newton|Newtonsk]] topologi nå var kullkastet, og Einstein ble anerkjent som opphavsmannen til det nye, framvoksende paradigmet med den generelle relativitetsteorien som naturlig midtpunkt.<ref name="Eddington">{{Cite journal| last = Andrzej | first = Stasiak | year = 2003 | title = Myths in science | journal = EMBO reports | volume = 4 | issue = 3 | page = 236| doi =10.1038/sj.embor.embor779 | id = | url = http://www.nature.com/embor/journal/v4/n3/full/embor779.html | accessdate = 2007-03-31 }}</ref>

[[Fil:Einstein-Oslofjord (cropped).jpg|thumb|Einstein (andre fra venstre) på [[piknik]] ved [[Oslofjorden]] i [[1920]] sammen [[Heinrich Jacob Goldschmidt|Heinrich Goldschmidt]] (til venstre).]]
=== Nobelprisen og 1920-årene ===
I juni [[1920]] gjestet Einstein Norge og Danmark, etter at han tidligere på året for første gang hadde truffet [[Niels Bohr]] i Berlin. I [[Oslo]] var han invitert av studentene og holdt offentlige forelesninger om relativitetsteorien.<ref>Nils Voje Johansen: ''Einstein i Norge'', forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24730-6</ref> Han holdt tre foredrag i løpet av sine ti dager i byen, og universitetets nybygde aula var fylt av et begeistret publikum. Initiativtakerne var senere professor [[Harald Schjelderup]] og filologen [[Jonas Schanche Jonasen]], med støtte fra fysikkprofessor [[Lars Vegard]] og [[Ole Colbjørnsen]].<ref name=":0" /> 

I løpet av oppholdet foreslo flere norske forskere å tilby ham et professorat. Einstein var ikke uinteressert. Like etter første verdenskrig ble tyske vitenskapsmenn [[boikott]]et internasjonalt, samtidig som [[antisemittisme|antisemittiske]] holdninger var på fremmarsj i Tyskland. Einstein ble dermed utsatt for angrep fra flere kanter. I tillegg gjorde [[inflasjon]]en i Tyskland det vanskelig for ham å oppfylle sine forpliktelser overfor sin første kone og deres to barn som var bosatt i [[Sveits]].<ref name=":0" /> 

Han og hans nye kone likte seg i Norge, der han hadde mange beundrere. Men da saken ble tatt opp i regjeringen, fantes det ikke penger i statskassen til noe professorat. I så fall kunne UiO blitt et kraftfelt for [[teoretisk fysikk]], på linje med København, der Niels Bohr med sin [[kvantefysikk]] sørget for å sette Danmark på verdenskartet. Einstein ble i det minste valgt til æresmedlem av [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]], og senere malte [[Henrik Lund]] et [[portrett]] av ham som henger Vitenskapsakademiets lokaler.<ref name=":0">[https://www.dagbladet.no/kultur/einstein-i-norge/64522134] [[Gudleiv Forr]]: «Einstein i Norge», ''[[Dagbladet]]'' 22. juni 2010</ref> 

I [[1922]] ble Einstein tildelt nobelprisen i fysikk for 1921, for sin oppdagelse av [[fotoelektrisk effekt]] og andre postulater han hadde formulert særlig i artiklene fra [[1905]]. Den svenske nobelkomiteen presiserte at han vant prisen «''for hans bidrag til teoretisk fysikk, og særlig for hans oppdagelse av loven om fotoelektrisk effekt''», og videre framholdt nobelkomitéen at «''hans relativitetsteori'' [hadde] ''vært gjenstand for livlig debatt i filosofiske kretser'' [og] ''også har astrofysiske implikasjoner som blir grundig studert i vår tid.''»<ref>Korrekt gjengivelse:''«for his services to Theoretical Physics, and especially for his discovery of the law of the photoelectric effect ... his theory of relativity [which had] been the subject of lively debate in philosophical circles [and] also has astrophysical implications which are being rigorously examined at the present time»''.</ref>

I disse årene foreleste Einstein også ved [[Universitetet i Leiden]] i Nederland. I [[1924]] innledet han et samarbeid med den indiske fysiker [[Satyendra Nath Bose]], noe som resulterte i [[Bose-Einstein-kondensat]]et.<ref>[https://www.livescience.com/54667-bose-einstein-condensate.html Jesse Emspak: ''Bose-Einstein condensate'', 4. august 2018]</ref> Han hadde samme året vist at [[varmestråling]]en kunne beskrives ved bruk av [[statistisk fysikk]], slik at [[Plancks strålingslov]] fikk et nytt innhold. Einstein så at dette kunne også benyttes på gasser bestående av frie partikler. Sammen fant de på den måten frem til den nye [[Bose-Einstein-statistikk]]en som beskriver hvordan slike partikler – [[boson]]er – oppfører seg innenfor [[kvantemekanikk]]ens rammer, som man ennå ikke kjente skikkelig til. Først i 1995 bekreftet eksperimenter ved [[University of Colorado]] at disse partiklene oppfører seg som forventet innenfor Bose-Einstein-statistikkens rammer.<ref>[https://www.researchgate.net/publication/11326042_Bose-Einstein_condensation_in_dilute_atomic_gases «Bose-Einstein-kondensatet», forskningsresultater fra 1995]</ref> Eksperimentene ble belønnet med [[nobelprisen i fysikk]] i 2001.<ref>[https://www.nobelprize.org/prizes/physics/2001/summary/ Nobelprisen i fysikk i 2001]</ref>

== Einstein, Bohr og kvantemekanikken ==
Med utviklingen av [[kvantemekanikk]]en på [[1920-årene|1920-tallet]] kom Einstein i diskusjon med tidens ledende fagmiljø i [[København]], hvor [[Niels Bohr]] og [[Werner Heisenberg]] framholdt at kvantemekanikkens og -fysikkens fenomener er grunnleggende probabilistiske og ikke lar seg forklare ved hjelp av begrepene og teoriene i [[klassisk fysikk]]. Einstein syntes de stokastiske (tilfeldige) elementene i Bohrs fortolkning av kvantemekanikken var upresise og dermed utilfredsstillende. Diskusjonen skjerpet begge parter og førte til nye og viktige oppdagelser, ikke minst for den senere kjernefysikken.

Einstein avviste omkring 1927 enhver henvisning til at kvantemekanikken ikke skulle være [[determinisme|determinert]], altså bestå av tilsynelatende uforenlige teoretiske komponenter (for eksempel posisjon og hastighet) som ikke syntes å passe sammen kvantitativt. Gjennom tankeeksperimenter og utledninger om [[bølgemekanikk]] forsøkte Einstein å vise at kvantemekanikkens elementer måtte være determinerte.

Bohr bevegde seg i større grad på mikroplanet i fysikken, og utfordret gang på gang den determinering Einstein mente å ha funnet i kvantefysikken, blant annet ved å vise til [[måleproblemer]]. Etter hvert innså Einstein at determinering ikke lot seg fastslå i praksis, men han fastholdt at det skulle eksistere kvantemekaniske krefter eller prosesser som ikke har presise verdier.

I [[1930]] videreutviklet Einstein sin kritikk, og drev blant annet Bohr til å utvikle stadig bedre måleapparater for eksperimenter med bølgemekanikk og andre kvantemekaniske områder. Ofte stod forholdet mellom energi og tid i fokus – nettopp de to fysiske kreftene som er gjenstand for Einsteins spesielle relativitetsteori. Mens Bohr vektla måleproblemene og ufullstendigheten i konkret måling på mikronivået, pekte Einstein på ufullstendigheten i de fysiske makrolovene.

== Einstein i USA ==
I desember [[1932]] dro Albert Einstein på en studiereise til [[Amerikas forente stater|USA]]. Han var [[jøder|jøde]], og reiste derfor ikke tilbake da [[Adolf Hitler]] kom til makten. I [[1933]] slo han seg ned i [[Princeton]] i [[New Jersey]]. Han kom aldri mer til å dra til Tyskland.

I USA utviklet Einstein samarbeid med [[Boris Podolsky]] og [[Nathan Rosen]], hvor de stilte spørsmål ved hvorvidt tidens kvantemekanikk maktet å gi en tilfredsstillende forklaring av kvantemefysikkens krefter og prosesser. Bohr svarte igjen, uten at partene kom nærmere hverandre denne gangen. Først langt senere erkjente forskningsverdenen at Einsteins nye arbeider la grunnlaget for den senere forståelsen av [[ikke-lokasjon]] ''(nonlocality)'' – hvor fysisk påvirkning mellom to legemer på avstand, uavhengig av den klassiske fysikkens lokasjon av legemene, stred mot relativitetsteorien. Einstein, Podolsky og Rosen fant at to legemer kan være i samme [[Kvantemekanikk|kvantetilstand]] og påvirke hverandre tilsynelatende utenfor forklaringsrammene i tidens fysikk. Ellers uavhengige legemer kan slik sett opptre parvis hva angår fysisk prosess eller tilstand, hevdet det postulerte [[EPR-paradokset]].

Etter dette brukte Einstein mye av resten av sin forskerkarriere på å forsøke å forene ulike fysiske teorier og lover, ikke minst relativitetsteorien og lovene om elektromagnetisme. [[Enhetlig feltteori]] var et forsøk på å nå en slik høyere, generalisert teori for energi, masse og elektromagnetisme. Dette førte derimot ikke fram, og bidro til å isolere Einstein fra hovedretningen innen den videre fysiske utforskning og studier som nå fant sted ved flere læresteder.

Einstein døde i Princeton i 1955. Han donerte [[hjerne]]n sin til forskning. Patologen [[Thomas Stoltz Harvey|Thomas Harvey]] obduserte ham, og oppbevarte i førti år Einsteins hjerne hjemme hos seg selv i en [[plast]]beholder med [[sprit]]. Iblant sendte han prøver av hjernen til andre forskere, og [[Marian Diamond]] ved universitetet i [[California]] i [[Berkeley]] påviste en uvanlig høy forekomst av [[gliacelle]]r i hjernebarken hos Einstein. Jo mer kompleks en art er, jo flere glia-celler rommer hjernen i forhold til [[nevron|nerveceller]]. Diamonds funn tyder på at Einsteins hjerne utviste forsterket [[synapse]]-dannelse, men det er ikke kjent om dette var grunnen til hans genialitet.<ref>''Illustrert vitenskap'', nr 3/2006</ref>

== Einstein og atombomben ==

Einsteins største bidrag i utviklingen av atomvåpen var hans [[grunnforskning]] og at han bidro til og signerte to brev til president [[Roosevelt]] om behovet for å lage [[kjernefysiske våpen|atomvåpen]].

Tyske forskere hadde i desember 1938 splittet [[uran]]-atomer og visste hvilke krefter som kunne ligge i kjernefysiske våpen. Einsteins berømte ligning [[Masseenergiloven|''E''=''mc''<sup>2</sup>]], som sier at store mengder energi kan komme fra små mengder stoff, hadde forutsett dette mange år tidligere. Dette, sammen med nazistenes aggresjon, fikk noen fysikere til å frykte at Tyskland jobbet med atomvåpen. Blant disse bekymrede var [[Leó Szilárd|Leo Szilard]] og [[Eugene Wigner]]. Disse to hadde ingen politisk innflytelse, men mente Einstein hadde både en berømmelse og ekspertise som kunne fremme saken.

I juli 1939 framla de saken for Albert Einstein og ifølge Szilard sa da Einstein at han aldri hadde tenkt på en slik kjedereaksjon (som atomvåpen benytter), men at han raskt forstod konseptet. Etter konsultasjon med Einstein skrev Szilard i august 1939 det første brevet til Roosevelt som anbefalte å starte arbeidet med atomvåpen. Blant annet med Einsteins signatur. I september 1939 ble Polen invadert og okkupert av Tyskland og Sovjet slik at Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland. Tiden var inne for å gjøre noe. I oktober ble brevet levert til Roosevelt av hans venn [[Alexander Sachs]] og en komité ble opprettet for å øke forskningen på uran-atomet. Dette gikk sakte så i mars og april 1940 skrev Einstein, Szilard og Sachs et nytt brev til Roosevelt og komiteen. Atombomber syntes den gang å være mer science fiction som ville ta mange år. Ikke før en britisk rapport i oktober 1941 og Japans angrep på Pearl Harbor og Tysklands krigserklæring mot USA i desember 1941 tok arbeidet virkelig fart. Rapporten konkluderte optimistisk med at atombomben kunne lages innen to år gitt tilstrekkelige ressurser.

Einstein selv deltok ikke i det sterkt hemmelige atomvåpenprogrammet ([[Manhattanprosjektet]]), bortsett fra et rådgivende teknisk oppdrag som tok ham to dager. Ledere i programmet ekskluderte Einstein fordi de ikke stolte på at han ville klare å la være å røpe at USA jobbet med atomvåpen.

En Einstein-biograf mente at brevene gjorde at atombombene ble klare tidsnok til bruk mot Japan, innen krigen ville ha tatt slutt uansett, men at de nok ville blitt bygget senere likevel uten disse brevene. Etter krigen ble det klart at Tyskland ikke hadde kommet så langt som man hadde fryktet, delvis fordi noen av de ledende tyske og italienske fysikerne var jøder og således enten hadde flyktet eller blitt drept av nazistene.

Einstein skrev senere at "jeg har alltid fordømt bruken av atombombene mot Japan" og at han "var sikker på at Roosevelt ikke ville tillatt bruken om han hadde levd". I november 1954, fem måneder før sin død, skrev han at "jeg har gjort én stor feil i mitt liv... da jeg signerte brevene til president Roosevelt som foreslo at atombomber burde lages, men det var noe rettferdiggjørelse – faren for at tyskerne skulle lage dem".

== Filosofi, politikk og livssyn ==
Sin bok ''Out of my later Years'' innleder Einstein med kapitlet «Tro og overbevisning», etterfulgt av «Samfunnsspørsmål». Deretter hyller han noen vitenskapelige og politiske størrelser – [[Isaac Newton|Newton]], [[Johannes Kepler|Kepler]], [[Marie Curie|Curie]], [[Max Planck|Planck]], [[Paul Langevin]], [[Walther Nernst]], [[Paul Ehrenfest]], [[Mahatma Gandhi]] og [[Carl von Ossietzky]], som «visste at voldsmentaliteten og krigstradisjonen ikke hadde mistet sin makt over hans landsmenn.»<ref>Einstein, Oslo 1950, side 146 – «Personligheter», «Carl von Ossietzky» (1946).</ref> Einsteins galleri av naturvitenskapelige «personligheter» inkluderer derimot ikke Niels Bohr. Til sist følger et kapitel om [[jødedom|jødene]] («Mitt folk»), og til slutt «Vitenskap», med en oppsummering av Einsteins hovedteorier og [[vitenskapsteori|vitenskapsfilosofi]].<ref>Albert Einstein, ''Tanker og meninger fra mine senere år'' (norsk overs.), Tanum forlag, Oslo 1950.</ref>

Einstein tok til orde for et klart skille mellom vitenskap på den ene siden, og politikk, samfunnsspørsmål og religion på den andre. Her hadde han et grunnsyn som ble vanlig på [[1930-årene|1930-tallet]] – et skille den norske, personlig kristne sosialøkonomen [[Ragnar Frisch]] i samtiden kalte skillet mellom «sak og vurdering», eller «følelser» som med Einsteins ord.<ref>Einstein, Oslo 1950, side 245 – «Vitenskapens lover og etikkens lover» (1950).</ref> Tidens raske framskritt i vitenskapen motiverte enkelte til å ta avstand fra religion og personlig spekulasjon, og Einstein var blant dem som tidlig advarte mot dette. I [[1939]] oppsummerte han det slik:
:«En konflikt oppstår for eksempel når et religiøst samfunn insisterer på at alle beretningene i Bibelen er absolutt sanne. Dette betyr en innblanding fra religionens side i det som er vitenskapens område: det er på denne bakgrunn en må se kirkens strid mot Galilei og Darwins doktriner. På den andre siden har vitenskapens representanter ofte gjort forsøk på å komme fram til et fundamentalt bedømmelsesgrunnlag for livsverdier og -mål på en metodisk vitenskapelig bakgrunn, og har på denne måten satt seg selv i opposisjon til religionen. Disse konflikter er alle oppstått av skjebnesvangre feiltagelser.»<ref name="foo">Einstein, Oslo 1950, side 26 - «Vitenskap og religion» (1941).</ref> 

Da Einstein i [[1938]] søkte svar på kontrasten mellom de mange gode oppfinnelser og framskritt på den ene side, og menneskenes grådighet, frykt og krigslyst på den annen side, noterte han følgene: «Dette skyldes det faktum at massenes intelligens og karakter uten sammenlikning er lavere enn intelligensen og karakteren hos de få som gjør noe verdifullt for samfunnet.»<ref>Einstein, Oslo 1950, side 14 – «Budskap til etterslekten» (1938).</ref> I [[1947]] og [[1948]] oppfordret han særlig verdens «åndsarbeidere» til å kjenne sin moralske plikt og motsette seg rustningskappløpet. I [[1949]] skrev han: «Derfor bør vi vokte oss for å overvurdere vitenskapen og de vitenskapelige metoder når det dreier seg om menneskelige problemer. Og vi bør ikke gå ut fra at eksperten er de eneste som har rett til å uttale seg om spørsmål som angår organisasjonen av samfunnet.»<ref>Einstein, Oslo 1950, side 42 – «Hvorfor sosialisme» (1949).</ref>
 
=== Religion ===
«I do not believe in a personal God and I have never denied this but have expressed it clearly. If something is in me which can be called religious then it is the unbounded admiration for the structure of the world so far as our science can reveal it.»<ref>Dukas, Helen (1981). ''Albert Einstein the Human Side''. Princeton: Princeton University Press, [http://books.google.com/books?id=T5R7JsRRtoIC&pg=PA43 s. 43.] Einstein Archives [http://alberteinstein.info/vufind1/Record/EAR000030228 59-454] {{Wayback|url=http://alberteinstein.info/vufind1/Record/EAR000030228 |date=20130212031544 }} og [http://alberteinstein.info/vufind1/Record/EAR000030229 59-495] {{Wayback|url=http://alberteinstein.info/vufind1/Record/EAR000030229 |date=20150105122512 }}</ref> Han gav uttrykk for sin mangel på religion, han valgte å kalle seg agnostisk fordi å være en ateist i det samfunnet han var i ble sett ned på{{Tr}}. Senere i livet sitt kom han frem med sin uttalelse «I have never talked to a Jesuit priest in my life. I am astonished by the audacity to tell such lies about me. From the viewpoint of a Jesuit priest I am, of course, and have always been an atheist.»<ref>Brian, Denis (1996). ''Einstein: A Life''. New York: J. Wiley, s. 344. [http://www.shapell.org/manuscript.aspx?170863 Einstein's Letter of 2 July 1945] {{Wayback|url=http://www.shapell.org/manuscript.aspx?170863 |date=20150105141223 }}</ref> «I have repeatedly said that in my opinion the idea of a personal God is a childlike one. You may call me an agnostic, but I do not share the crusading spirit of the professional atheist whose fervor is mostly due to a painful act of liberation from religious indoctrination received in youth.»

=== Sosialisten Einstein ===
I [[1939]] advarte Einstein mot [[nasjonalsosialismen]]s metoder og ambisjoner: «I Europa øst for Rhinen eksisterer ikke lenger noen intellektuell frihet, befolkningen terroriseres av gangstere som har tatt makten, og ungdommen forgiftes av systematiske løgner [...] Tanken på denne situasjonen kaster skygge over hver eneste time av mitt liv i dag».<ref>Einstein, Oslo 1950, side 11-12 - «Ti skjebnesvangre år» (1939).</ref> Kapitlet om samfunnsspørsmål innleder Einstein med en epistel skrevet i [[1949]], med tittelen ''«Hvorfor sosialisme?»''. I tråd med sitt eget vitenskapssyn klargjør han først at han ikke kan besvare spørsmålet siden han mener at [[økonomi]]ske spørsmål ikke kan avgjøres vitenskapelig. Med hensyn til økonomi går han inn for en sosialistisk planlegningspolitikk.
:''Ikke på noe område er vi virkelig kommet over det Thorstein Veblen kalte «rodyrstadiet» av menneskehetens utvikling. De observerbare økonomiske fakta tilhører dette stadiet, og de lover vi kan utlede av dem kan heller ikke anvendes på andre stadier. Siden sosialismens egentlige mål nettopp er å overvinne og legge dette rovdyrstadiet i vår utvikling bak oss, kan den økonomiske vitenskap på sitt nåværende trinn ikke kaste lys over fremtidens sosialistiske samfunn. For det annet er sosialismen rettet mot et sosialt-etisk mål. Vitenskapen kan imidlertid ikke skape mål, og enda mindre innpode menneskene dem. Men målene i seg selv blir unnfanget av personligheter med høytstrebende etiske idealer. [...] Det økonomiske anarki i det kapitalistiske samfunn, slik det eksisterer i dag, er etter min mening ondets virkelige rot. Vi ser for oss et enormt antall produsenter som uavbrutt streber etter å berøve hverandre fruktene av sitt kollektive arbeid – ikke ved makt, men i det store og hele i full overensstemmelse med lovlige fastsatte regler.»<ref>Einstein, Oslo 1950, side 42 og 46 – «Hvorfor sosialisme» (1949).</ref>

=== USA og Sovjetunionen ===
Einstein ivret på denne tiden for en overnasjonal «verdensregjering» og fikk ''Én verden-prisen'' i [[1948]], med et filantropisk budskap som materialistiske, sovjetiske vitenskapsmenn hånte ham for.<ref>Einstein, Oslo 1950, side 75-91 - «Dr. Einsteins vrangforestillinger. Et åpent brev fra Sergei Vasiloff, A. N. Frumkin, A. F. Joffe og N. N. Semjonoff» (1947). De fire vitenskapsmennene var henholdsvis direktør ved Sovjetunionens vitenskapsakademi, direktør for Elektrokjemisk institutt i Moskva, direktør ved Fysikalsk-kjemisk institutt i Leningrad, og direktør ved Fysikalsk-kjemisk institutt i Moskva.</ref> Einsteins skrifter har trekk av utopisk sosialisme, og viser til den norsk-amerikanske økonomen [[Thorstein Veblen]]s kritikk av amerikansk [[kapitalisme]]. Bedriftslederne fremstilles som å være på kollisjonskurs med samfunnets interesser. Han angrep lobbyisme og finansiering av partiene, og mente tekniske framskritt oftere resulterte i «større arbeidsløshet enn i lettelse av arbeidsbyrden for alle».<ref>Einstein, Oslo 1950, side 47 og 48 - «Hvorfor sosialisme» (1949).</ref> Pessimismen og systemforakten hadde også sterk grobunn i hans vurdering av «negerspørsmålet». Etter å ha framhevet det idealistiske og på mange måter positive ved de mellommenneskelige forhold amerikanere imellom, iakttar Einstein i [[1946]]: «Det er imidlertid et mørkt punkt i amerikanernes sosiale syn. Deres følelse av likhet og menneskeverd er hovedsakelig begrenset til mennesker med hvit hud. Og selv når det gjelder dem, hersker det fordommer som jeg som jøde er fullt klar over. De er likevel ubetydelige i sammenlikning med de «hvites» holdning overfor [...] negrene. Jo mer jeg føler meg som amerikaner, jo mer plager denne situasjonen meg. Bare ved å snakke ut kan jeg fri meg fra følelsen av å være medskyldig.»<ref>Einstein, Oslo 1950, side 50 - «Negerspørsmålet» (1946).</ref>

Samtidig angrep Einstein Sovjetunionen og landets [[planøkonomi]] som kapitalismens reelt eksisterende alternativ:
:''«Ikke desto mindre er det nødvendig å huske at planøkonomi fremdeles ikke er sosialisme. Planøkonomi som sådan kan medføre at individet blir fullstendig slavebundet. For å nå fram til sosialisme kreves det at en løser disse uhyre vanskelige sosialpolitiske problemer: Hvordan er det mulig, med den omfattende sentralisering av økonomisk makt for øyet, å forhindre byråkratiet fra å bli allmektig og overmodig? Hvordan kan individets rettigheter beskyttes, slik at en dermed også sikrer en demokratisk motvekt mot byråkratiets makt?»''<ref>Einstein, Oslo 1950, side 49.</ref>

== Statsborgerskap ==
* [[14. mars]] [[1879]] ble han født som [[tyskland|tysk]] statsborger.
* [[28. januar]] [[1896]] ga han avkall på sitt statsborgerskap og ble statsløs.
* [[21. februar]] [[1901]] fikk han borgerrett i [[Zürich]], og ble dermed [[sveits]]isk statsborger.
* [[1. oktober]] [[1940]] avla han en ed på den [[Amerikas forente stater|amerikanske]] forfatningen og ble borger av USA.
* [[18. april]] [[1955]] døde han som sveitsisk og amerikansk statsborger.

== Einsteins ettermæle ==
I [[1999]] ble Einstein kåret til den viktigste personen på [[20. århundre|1900-tallet]] av tidsskriftet ''[[Time (magasin)|Time Magazine]]''.

== Publikasjoner ==
* ''Eine neue Bestimmung der Moleküldimensionen''. Zürich, [[1905]]. Avhandling
* «''Zur Elektrodynamik bewegter Körper''», i ''Annalen der Physik'', bind 17, [[1905]], s. 891-921. 
* «''Ist die Trägheit eines Körpers von seinem Energieinhalt abhängig?''», i ''Annalen der Physik'', bind 18, [[1905]], s. 639-641.
* ''Über die spezielle und allgemeine Relativitätstheorie'', [[1916]]. Populærvitenskapelig fremstilling. Norsk utgave: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100804059 Relativitetsteorien : en populærfremstilling]''. Bokklubben, 2006. ISBN 978-82-525-6177-7. I samme bind: ''Selvbiografiske notater'' (''Autobiographisches''). Første norske utgave av Relativitetsteorien: Gyldendal, 1968
* Albert Einstein og [[Sigmund Freud]]. ''Warum Krieg?'' [[1933]]. Brevveksling. Norsk utgave: ''Hvorfor krig?''. Bazar forlag, 2003. ISBN 82-8087-008-3
* Albert Einstein og Carl Seelig. ''Mein Weltbild''. [[1934]]. 
* Albert Einstein og Leopold Infeld. ''The Evolution of Physics'' [[1938]]. Norsk utgave: ''Fysikken som virkelighetens eventyr''. Aschehoug, 1938. 
* «''Why Socialism''», et essay, I: første utgave av ''Monthly Review'', [[1949]].
* ''Out of my later Years''. [[1950]]. Norsk utgave: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204110 Tanker og meninger fra mine senere år]''. Tanum forlag, 1950
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071801076 Albert Einstein, Max Born: brevveksling 1916-1955] norsk utgave 1971

== Se også ==
* [[2001 Einstein]]
* [[Den generelle relativitetsteorien]]
* [[Den spesielle relativitetsteorien]]
* [[Fotoelektrisk effekt]]
* [[Kvantemekanikk]]
* [[Masseenergiloven]] (E=mc²)
* [[Teorien om alt]]

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* [[Vitenskapsåret 1926|1926]] – [[Royal Astronomical Societys gullmedalje]]
* [[Vitenskapsåret 1925|1925]] – [[Copleymedaljen]]
* [[Vitenskapsåret 1921|1921]] – [[Nobelprisen i fysikk]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Politiker}}
* {{Nobeltildeling|fysikk|1921|einstein}}
* {{Forskerlenker}}

{{Nobelprisvinnere i fysikk 1901-1925}}
{{Copleymedaljen 1901–1950}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Einstein, Albert}}
[[Kategori:Tyske fysikere]]
[[Kategori:Tyske forskere]]
[[Kategori:Tyske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Polyhistorer]]
[[Kategori:Geometere]]
[[Kategori:Personer fra Ulm]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Professorer ved Humboldt-Universität zu Berlin]]
[[Kategori:Professorer ved Princeton]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Mottakere av Royal Astronomical Societys gullmedalje]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Sveitsiske professorer]]
[[Kategori:Tyske migranter til USA]]
[[Kategori:Fysikere fra USA]]
[[Kategori:Tyske humanister]]
{{Portal|Vitenskap}}
{{Anbefalt}}